Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseres pga "allergi"?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg går egentlig på allergimedisiner året rundt pga kattene mine, nå kan jeg ikke ta allergimedisiner (ok - vil ikke) så jeg nyser og klør ekstra, men jeg er langt i fra hyperallergisk. Har sett folk som er veldig allergiske, og det er virkelig ikke pent. Spør Loke her inne om hvordan det var da hun fikk en allergisk sønn. Tidligere eier til Supra her inne måtte også omplassere henne pga allergi hos et barn.

Så kan man jo lure på om mange reagerer mer på hanhunder enn tisper?

Og ja, det er nok en mye brukt unskyldning for å kvitte seg med hunden, men langt i fra alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Det er da et ganske kjent fenomen at man kan vokse av seg allergier. På samme måte som man vokser på seg andre.

Og ang reagering er det definitivt forskjeller. Om jeg stapper hodet i husstøv kan jeg gå og legge meg etterpå, for jeg blir FULLSTENDIG slått ut. Som en influensa som slår ned i deg. Helt ekstremt. Så blir det bedre etter noen timer, men det sitter godt i flere døgn etterpå. Og allergitabletter har ikke sjans en gang. Katten reagerer jeg på med kløe i venstre øye og eksem på høyre langefinger ( :lol: tuller ikke).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer faktisk nå på den eldste hunden min. Om det er jeg som har fortrengt det før, eller bare vært vant med det, eller utviklet vet jeg ikke.

Jeg tuppet bikkjene ut av sengen for ca 2 år siden pga pollen allergi, før de har de i alle år lagt i sengen. Av samme årsak har jeg også vasket det ganske hyppig vår/sommer/høst. Samtidig som jeg tuppet de ut av sengen så ble Blaze kastrert og har nå mer pels samtidig som hun mer eller mindre smårøyter hele tiden.

Siste tiden har jeg lagt merke til at når jeg gnukker nesen godt nedi og hun ikke er badet på noen uker så nyser jeg litt og nesen tetter seg. Men ikke noe mer enn noe plager enn en nesespray fikser.

Som mild allergiker så lever jeg dermed med å bade hundene oftere og ikke ha de i sengen rett og slett.

Men jeg tror nok at hadde jeg vært mer allergisk så hadde jeg begrenset hundene mer i hjemmet på hvor de oppholder seg o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brodern har vokst opp med katt, alltid hatt katt og hadde et opphold på et år hvor han bodde i et hus uten katt. Skaffet seg en liten pelsball og brått etter 4-5 måneder reagerte han noe voldsomt, kunne omtrent ikke være i samme rom som katten i mer enn et par timer før det slo ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At så voldsomme allergier kunne komme så plutselig visste jeg faktisk ikke. Når det går utover hunden og ens egen evne til å fungere normalt i hverdagen sier det seg jo egentlig selv at man ikke har noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er interessant å se mengden hunder som omplasseres, akkurat i 1-2 års alderen...ja, det kan være overgang til voksenpels, men det er også sannsynlig at hundene gjerne et litt heftige i denne perioden, og da er allergi en fin unnskyldning for å fjerne problemet...

også er det graden av allergi da! jeg har venner som har omplassert hundene fordi de klør litt på hånda, er ikke engang interessert i å prøve tiltak...neida! men det er jo selvfølgelig de som blir skikkelig dårlig.

Jeg utviklet selv allergi for mine hunder for et par mnd siden...nå begynner det å utvikle seg til Astma. Det er likevel totalt uaktuelt å kvitte seg med mine kjæreste venner, det er haugevis av tiltak...jeg er villig til å innrede huset slik at det er minst mulig tekstiler, kjøpe luftrensere, ta homeopati, akupunktur, smøre hundene med pet cleanse, ta medisiner, ta kortison! osv....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer er ekstremt allergisk mot hund. Hvis han får hundespytt på seg så hovner det stedet opp og blir vablete, og han får litt pustevansker. I tillegg går han rundt med hodepine og rennende øyne konstant. Men det driter han i, som han selv sier, hunder er livet hans, og en dum allergi skal ikke stoppe han i å gjøre det han elsker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot katt og pollen, støv og diverse. Heldigvis ikke hund. Men når jeg blir skikkelig allergisk så føles det ut som at jeg har svak influensa sammen med kraftig forkjølelse. Hoven i øyne, nese, klør over hele kroppen, hodet er "tett", osv.

Når det gjelder utvikling av allergi, så kan man bli allergisk nesten med en gang, men det kan også gå noe tid.

Hadde en rotte da jeg var 16, og så lenge jeg var hjemme var den ute av buret, sammen med meg. Etter 8-9 mnd ble jeg kraftig allergisk med astma-symptomer i tillegg. Slo ut omtrent på dagen. Medisiner hjalp minimalt. Valgte å omplassere rotten en stund etter, fordi hun var vant til å være sosial hele dagen, og plutselig kunne jeg ikke ha henne i nærheten av meg. Et av de beste kjæledyrene jeg har hatt, og det var en utrolig trist avgørelse å ta.

I følge legen var det også direkte farlig å ha rotten i samme hus som meg, når jeg reagerte så kraftig (det er når man får astmasymptomer allergien blir direkte farlig).

Så det jeg vil si er at jeg godt forstår folk som velger å omplassere pga allergi. Kanskje er det et barn som er allergisk, og da velger kanskje ikke foreldre å satse på at helsen til barnet ikke forverrer seg.

Når det er sakt, så er det ingen tvil om at "allergi" er en god unnskyldning for å kunne omplassere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er skikkelig skremmende. Det er også grunnen til at jeg er så avventende i forhold til katt. Samboer er skikkelig kattemenneske, og har veldig lyst til at vi skal prøve en av rasene som er allergivennlige + smøre med petal cleanse.
Men jeg syns det er fryktelig skummelt å satse på at det kanskje går bra. Litt allergi tåler jeg, men om jeg får like sterk reaksjon som jeg hadde på rotten min, så hadde jeg faktisk ikke klart å bo i samme hus som katten. Utrolig trist å måtte omplassere et dyr, spesielt når det bare er pga allergi.

Snakket en del med allergilege etter det med rotten, ble jo livredd for at det samme skulle skje med hund.

Og han sa at rotte, etterfulgt av katt, var de dyrene med kraftigst allergener, og de flest reagete på. Jeg hadde jo levd hele livet med hamster, så jeg antok jo på forhånd at jeg selvsagt også ville tåler rotte. Menmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er skikkelig skremmende. Det er også grunnen til at jeg er så avventende i forhold til katt. Samboer er skikkelig kattemenneske, og har veldig lyst til at vi skal prøve en av rasene som er allergivennlige + smøre med petal cleanse.

Men jeg syns det er fryktelig skummelt å satse på at det kanskje går bra. Litt allergi tåler jeg, men om jeg får like sterk reaksjon som jeg hadde på rotten min, så hadde jeg faktisk ikke klart å bo i samme hus som katten. Utrolig trist å måtte omplassere et dyr, spesielt når det bare er pga allergi.

Snakket en del med allergilege etter det med rotten, ble jo livredd for at det samme skulle skje med hund.

Og han sa at rotte, etterfulgt av katt, var de dyrene med kraftigst allergener, og de flest reagete på. Jeg hadde jo levd hele livet med hamster, så jeg antok jo på forhånd at jeg selvsagt også ville tåler rotte. Menmen.

Ja :/ jeg og samboeren min er også skikkelig allergisk for katt, og vi har kjempe lyst på katt. Skulle gjerne ha adoptert 3-4 stakkarer fra dyrebeskyttelsen. Vi kommer nok til å prøve en sånn sibir katt etterhvert, dra på besøks hjem og se om vi reagerer først

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sibirkatt og devon rex vi har sett på. Foreløpig ikke møtt noen av dem.

Fordelen med devon rex er at jeg tenker det er lettere å smøre den med petal cleanse.. Huff, hadde vært lettere om jeg på forhånd visste at katteallergien kom til å være stabil sånn som den er nå. Da kunne jeg taklet det med noen forhåndsregler (petal cleanse, bading, ofte støvsuging, allergmedisiner), men det er den vissheten om at allergien plutselig kan bli skikkelig mye verre som er så skummel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At så voldsomme allergier kunne komme så plutselig visste jeg faktisk ikke. Når det går utover hunden og ens egen evne til å fungere normalt i hverdagen sier det seg jo egentlig selv at man ikke har noe valg.

Joda, de kan det. Kanskje ikke over natten, men det kan komme fort. Å bli utsatt for allergien kan også styrke den. I løpet av 2-3 år når jeg drev med hest ble pappa like allergisk som mamma. Mamma var så allergisk at når vi hadde vært i stallen (om vi så bare møkket en boks) så ble klærne tatt av i ytterste gang og vi gikk RETT i dusjen, hvis ikke ble hun rød i øynene og hostet som bare det med en gang. Hun reagerte altså til og med på håret vårt selv om det ikke hadde vært i noen direkte kontakt. Og så allergisk ble pappa på kort tid. Hadde det skjedd med hund så er det i alle fall ganske klart her, det hadde ikke gått. Da hjelper det ikke å begrense tiden de er i huset eller noe sånt heller, når man knapt kan se på de uten å nyse ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Som soelvd sa, det er ganske vanlig. Jeg har både vokst på meg og av meg flere forskjellige allergier opp igjennom.

Som nevnt så er det ingen som kan si hvordan det er og leve med hund og være alergisk, nettopp fordi det ikke er noen fasit. Noen er symptomfrie så lenge de tar medisiner, noen har bare litt symptomer, mens andre får livstruende plager og kan ikke være i nerheten enten de vil eller ikke. Jeg er allergisk mot katt, men har hatt katt i flere år allikevell. Noe irritasjon blir det innimellom, men det er ikke værre enn at det er levelig, og får min del så er litt kløe og nysing innimellom en liten pris og betale for og kunne ha dyr i huset.

Allergi er, i mange tilfeller, en mer enn god nok grunn til og omplassere, jeg er bare ikke så sikker på at så mange har allergi, men det er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går selv på medisiner daglig pga allergi. Jeg har heldigvis ikke reagert mer enn nysing, kløe i øyne, litt hosting pg kan hovne opp og klø som en gal ved spyttkontakt. Er heholdsvis allergisk mot hund, katt med kryssallergi til hest, bjørk, timotei og husstøv. Min søster går også på medisiner, hun har generell pelsdyr allergi samt pollen. Første gang hun reagerte på hund endte hun opp på legevakten slik jeg har blitt fortalt det. Hilste på en hund utenfor et kjøpesenter på vei hjem, når hun kom hjem var hun blitt pottetett og fikk såvidt puste. Vi tror også at min mor er allergisk mot katt. I alle år vi har hatt katter i huset har hun vært hostete og hatt mye slim i halsen. Med en gang vi har vært på lange ferier uten katt, samt etter kattane ble avlivet i fjor høst har slim og hoste så godt som forsvunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo dessverre endel erfaring med allergier og jeg har ikke den samme skepsisen som mange andre har til slike annonser. Allergi kan komme brått, jeg har en mor som etter flere år med hund plutselig ble voldsomt allergisk not collie-tispa vår. Hun ble omplassert når hun var litt over året. Mamma reagerte ikke på valpepelsen, og det tar faktisk litt tid før man virkelig innser at bikkja må ut. De fleste hundeeiere er heldigvis glad i hunden sin , og de fleste prøver seg på manisk støvtørking etc før man går til et så drastisk skritt.

Selv har jeg mått lagt hundeholdet på hylla siden A ikke tåler allergivennlige hunder en gang om sommeren. Hund skal vi ha igjen (jeg klarer ikke tenke annerledes) , men uansett hvor frisk han blir tør jeg ikke gå for en røyterase. Det gjør for vondt å ta farvel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...