Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseres pga "allergi"?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg ble litt inspirert av "diskusjonen" som utartet seg i tråden her inne om Dalmatineren som omplasseres, så jeg starter en egen tråd istedet.

Når jeg ser hunder på finn.no rundt året som omplasseres pga allergi skal jeg innrømme at jeg ofte tenker "Ja særlig!". Men selvfølgelig kan det jo være tilfelle, og det er det jo også sikkert ofte.

Hvor ille er det egentlig å bo med en hund når man er allergisk? Jeg ser for meg at jeg aldri i verden kunne omplassert Melvin nå om jeg skulle blitt allergisk, da hadde jeg heller levd på medisiner resten av livet hans. At så mange kan gi slipp på hunden sin sånn stiller jeg meg ganske uforstående til. Men så vet jeg heller ikke hva det dreier seg om å være allergisk mot hund :P

Må legge til at jeg forstår situasjonen om det er barn i huset som blir allergiske da, det blir jo litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ikke allergitestet minstemor her før jeg dro en hund i hus.. Det smarte ville jo være å gjøre det først, og så få hund etterpå om hun tålte den.. Ingen problemer her altså, men jeg kunne da altså ikke vite før jeg hentet hunden..
Hadde hun reagert, hadde jeg jo ikke hatt noe valg, og det kan godt være flere av finn.no annonsene har denne grunnen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mennesker er veldig allergisk mot hund. Har hatt venner som jeg ikke har kunnet besøke uten å dusje og skifte innerst til ytterst og sitte på ren håndduk i bilen for å kunne dra på besøk. Ellers reagerte de. Nå er jo de smarte nok til å ikke skaffe seg en hund, men dersom de hadde oppdaget eller utviklet en slik allergi etter å ha skaffet seg hund, hadde det vært toppen av idioti å beholde den synes jeg...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Omplasseres grunnet allergi vil si mange forskjellige ting som gjør at hundeholdet ikke har blitt som dem drømte om. Menallergi er alt fra litt reaksjon hvor medisiner fungerer godt til å være hyperallergisk og ikke kunne være i nærheten av hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble litt inspirert av "diskusjonen" som utartet seg i tråden her inne om Dalmatineren som omplasseres, så jeg starter en egen tråd istedet.

Når jeg ser hunder på finn.no rundt året som omplasseres pga allergi skal jeg innrømme at jeg ofte tenker "Ja særlig!". Men selvfølgelig kan det jo være tilfelle, og det er det jo også sikkert ofte.

Hvor ille er det egentlig å bo med en hund når man er allergisk? Jeg ser for meg at jeg aldri i verden kunne omplassert Melvin nå om jeg skulle blitt allergisk, da hadde jeg heller levd på medisiner resten av livet hans. At så mange kan gi slipp på hunden sin sånn stiller jeg meg ganske uforstående til. Men så vet jeg heller ikke hva det dreier seg om å være allergisk mot hund :P

Må legge til at jeg forstår situasjonen om det er barn i huset som blir allergiske da, det blir jo litt annerledes.

Tja, det kommer helt an på. Det er ikke nødvendigvis så ille, noen er mer allergiske enn andre. I mitt tilfelle er jeg allergisk mot katt. Merker det ikke så veldig godt i hverdagen men må ligge unna henne. MEN, jeg har økt sjans for astma, og å utsette meg selv for allergi vil øke sjansen for astma. For meg er det ikke noe alternativ å kvitte seg med katten med mindre vi finner det rette hjemmet, men jeg forstår at andre prioriterer annerledes. Spesielt om man har barn som er allergiske.

Om man utsettes for en allergi kan det dessuten føre til kryssallergier. Jeg tåler for eksempel enkelte matvarer dårlig når det er pollensesong.

Altså, det er ikke så enkelt som "hvor ille" det er, det er mange andre faktorer som spiller inn. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far som er veldig, veldig allergisk svarte meg på dette da jeg spurte ham nå;

"Ja.. Prøv å putte glava under øyelokkene og sandpapir i kjeften og ha det der hele dagen. Sånn føles det for meg, medisiner eller ei".

Så jeg tror man skal være forsiktig med å dømme dem som omplasserer grunnet allergi, gitt.. Det er antakelig ganske ******, spesielt om man er kraftig rammet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot hund. Dog er jeg så og si immun mot mine egne. Men det skal ikke mer til enn i romjula da jeg besøkte en bekjent golden oppdretter. Da klødde det godt i nesa og jeg nøs som en idiot. Så ja, i det daglige kan det nok være ganske ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min beste venn er ganske veldig allergisk mot hund, og kan få skikkelige hostebyger og rennende nese bare av å ta på Em. Men når vi reiser på hytteturer og sånt propper han seg såpass full av piller og ting at han overlever, selv om jeg ser det sliter litt på ham. I hans situasjon forstår jeg at det er vanskelig å leve med hund 24/7. Men så har man sånne andre, som hoster en gang i lysåret, ikke prøver å gjøre noe med det, men sitter med problematiske unghunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Leste gjennom, men fant ikke noe om hvordan det er å leve med hund når man har allergi i denne? Det var det jeg egentlig lurte på ;)

Kan svare deg såpas unøyaktig som det er folk som fungerer godt på medisiner og andre yttergraden så er det folk som blir akutt syke og må legges inn på sykehus hvis dem klør på hund. Her har du alle varianter av alleri inni der. HVordan det er å leve med hund og ha allergi tja vilel tro hodepine 24 timer i døgnet altid trøtt altid tett sår hals tungt å puste klør altid altid uopplagt er noen av de tingene som folk vil reagere med

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sammenligning;

Jeg har hatt kaniner siden jeg var 5 år gammel uten å reagere det gram. Helt plutselig, i 13-14 års alderen ble jeg kjempeallergisk (omtrent på samme periode som jeg ble allergisk mot pollen) og kunne ikke ha kaninene inne engang. Husker en av gangene jeg var på landsutstillingen og da sov i en annen del av hallen og brukte hele helgen der. Jeg så ikke ut, huden min flassa av i store, blodige flak og allt var bare fælt) Fellinga deres var et mareritt, men ville ikke kvitte meg med de, de kan jo fint bo ute :) Sånn varte det i noen år, før det gradvis ble bedre og nå kan jeg ha de inne å kosemose på de uten å reagere. :) Høy reagerer jeg fortsatt på da, men ikke i like stor grad.

Så jo, det går FINT ann å vokse på seg allergi (- og vokse den av igjen. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett mange individuelle forskjeller på utslag av hundeallergi. Alt fra rennende øyne (og ofte også rennende nese), rødkantede øyne, pustevansker, eksem og nysing. Noen reagerer lite, andre reagerer mye. Det er jo et helt spekter mellom der av reaksjoner.

Reagerer du veldig på dyret, og tiltak/medisiner ikke hjelper - da kan du være så dårlig at du faktisk ikke har et valg lenger. Dyret må vekk for å kunne fungere selv.

De jeg har sett med kraftige allergiske reaksjoner, de klarer jeg ikke å se for meg som dyreeiere når de er så syke. Viljen for dyrenærhet er der sikkert, men de kan jo ikke. De har blitt så dårlige at de må få kjemikalier for å få til å puste. Stakkars de dyrene som måtte lide fordi de har en så syk eier da. Lite turer, ingen kos, utestengt... ja.. det sier seg selv. Det hadde vært galskap at de hadde beholdt dyrene både ovenfor sin egen helse og ovenfor dyrenes beste.

At mange misbruker "allergi" for å liksom rettferdiggjøre det å omplassere dyr er ikke greit. Å ikke ha ork eller nok interesse for å ha dyret lenger, det er faktisk en ærlig sak. Skylder de på andre ting for å unnskylde valget sitt, da står ikke folkene opp for sine egne valg, og slikt er pysete og uærlig i mine øyne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel individuelt hvordan en reagerer, vil jeg tro.

Uansett henger jeg meg ikke så mye opp i lengre hvorfor en hund skal omplasseres som hvordan den er fulgt opp hos veterinær samt at en får vite alt om hundens eventuelle "særegenheter" så en vet om man er den riktige til å gi den et godt hjem, resten kan man ikke forandre på, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Til sammenligning;

Jeg har hatt kaniner siden jeg var 5 år gammel uten å reagere det gram. Helt plutselig, i 13-14 års alderen ble jeg kjempeallergisk (omtrent på samme periode som jeg ble allergisk mot pollen) og kunne ikke ha kaninene inne engang. Husker en av gangene jeg var på landsutstillingen og da sov i en annen del av hallen og brukte hele helgen der. Jeg så ikke ut, huden min flassa av i store, blodige flak og allt var bare fælt) Fellinga deres var et mareritt, men ville ikke kvitte meg med de, de kan jo fint bo ute :) Sånn varte det i noen år, før det gradvis ble bedre og nå kan jeg ha de inne å kosemose på de uten å reagere. :) Høy reagerer jeg fortsatt på da, men ikke i like stor grad.

Så jo, det går FINT ann å vokse på seg allergi (- og vokse den av igjen. :) )

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var etter det jeg vet om allergi en av de få heldige for jeg ahr ikke hørt om at en vokser av seg allergi før i hvertfall

Vel, her er jeg, et levende eksempel :D Hihi. Kan jo ha noe med at immunforsvaret tuller litt i den perioden man kommer i puberteten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste gjennom, men fant ikke noe om hvordan det er å leve med hund når man har allergi i denne? Det var det jeg egentlig lurte på ;)

Uh, sorry. Ordene stablet seg litt for meg, og jeg trodde egentlig at du var inne på ymse dårlige "unnskyldninger" for omplassering. My bad. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder allergi. Dette er litt off-topic, men likevel. Jeg har lagt merke til en tendens som irriterer vettet av meg. På forskjellige annonser rundt om på nett der hundevalper selges, hender det at hunderaser som ikke er klassifisert som allergivennlige blir beskrevet som "allergivennlig" eller "allergifri". - For noe tull! For det første er det ingen hunder som er allergifrie. Allergivennlige er det noen som hunder som er, men ikke alle. Og man kan ikke bare hevde at en rase er allergivennlig fordi man selv ikke har allergi og dermed ikke merker noen ting på sine egne valper. Å LYVE om noe så viktig som allergivennlighet, er skummelt og uetisk.

Hadde jeg vært den som hadde blitt lurt til å kjøpe en ikke-allergivennlig hund, hadde jeg nok måtte omplassere. Dog må jeg påpeke at jeg aldri ville kjøpt en hunderase uten å teste ut allergien først. At en hund er allergivennlig betyr jo ikke at man ikke reagerer, uansett. Poenget er uansett at noen blir lurt, når de skal kjøpe valp.

Etter hva jeg forstår er det noen som er hyperallergiske mot hunder, og får store plager å være i et rom med en hund. Det er litt av grunnen til at jeg har Havanais også. Har familiemedlemmer med denne typen "hyperallergi", men de reagerer ikke på tispa mi, heldigvis. Hadde jeg hatt en allergihund, kunne jeg aldri livet tatt med hunden på besøk o.l. Og det er jo trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer ikke mye på mine egne. Har luftrenser som hjelper mye. Men andres reagerer jeg ofte kraftig på, nesa renner og jeg hostet og nyser osv.

Såvidt gresset spirer blir jo jeg kjempe dårlig uansett og lever på medisiner. Blir da også mye verre Mtp hundene i de periodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og stusser på mengden hunder som omplasseres pga. dette, for det er jo særlig unge hannhunder. Men så er det jo og dette med skiftet fra valpepels til voksen, og at allergien kanskje bruker nesten ett år på å slå ut. Men uansett, tror det er mange "uskyldige" hunder som blir lagt ut jeg altså.

Jeg har venner som er veldig allergiske mot hund, men likevel så har de hund, og velger å gå på medisiner i stedet. Med det så mener jeg selvfølgelig ikke at alle bare skal bite det i seg og leve med allergien, men jeg tenker og at mange sikkert bare får litt allergi, også tenker de at da MÅ de bare kvitte seg med hunden superfort, istedenfor å se om det er noe man kan gjøre med det. Kan umulig tro at alle som legges ut har eiere som har fått ekstremt kraftig allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har testet positivt på pelsdyrallergi, men reagerer minimalt på hunder, heldigvis. Blir det mye løshår kan jeg begynne å nyse, men tror ikke det er allergirelatert :)

Katter kan jeg reagere endel på da, og der merket jeg at jeg ikke reagerte på kattene jeg bodde med, men reagerte tidvis kraftig på fremmede katter. Er godt mulig det er noe lignende på hundepels :)

Tar kortisonsprøyte og piller på vårhalvåret, så holder det i sjakk på den måten. Får nemlig mer reaksjoner på sommeren når det er flere allergener jeg reagerer på i lufta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har testet positivt på pelsdyrallergi, men reagerer minimalt på hunder, heldigvis. Blir det mye løshår kan jeg begynne å nyse, men tror ikke det er allergirelatert :)

Katter kan jeg reagere endel på da, og der merket jeg at jeg ikke reagerte på kattene jeg bodde med, men reagerte tidvis kraftig på fremmede katter. Er godt mulig det er noe lignende på hundepels :)

Etter det jeg vet er ikke pelsdyrallergi bare pelsdyrallergi, du kan reagere helt ulikt på forskjellige dyrearter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Når det står hunden må omplasseres fordi det har komemt allergi i heimen så kan det så klart være allergi men flere av annonsene er fordi hunden er for mye for eier også videre Det er mer legetimt å bruke allergi enn å si vi klarer ikke dennne hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...