Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så utrolig det enn er, jeg har fått en Labrador som ikke bryr seg om fremmede. Vanligvis må man vel jobbe ned hilsegleden hos labbene, men han her er ikke opptatt av andre i det hele tatt.

Møter vi noen, så passerer han rett forbi. Stopper vi og snakker med dem, setter han seg bare ned og venter. Evt driver med å legge seg i dekk eller setter seg i utgangsstilling hvis det tar litt tid. Han er rar :) Men superlett å trene, fordi han er så fokusert på meg.

Han blir først interessert i fremmede hvis vi er sammen med dem en stund. Da er han vennlig og interessert, men ikke sånn hyperglad som jeg har inntrykk av at mange er. Opplever han ikke som redd, han er bare ikke så interessert.

Synes også han er en ganske myk hannhund, som hittil har vært veldig enkel og grei, og lett å forme. Han har MYE energi, er selvsikker og tøff i lek med andre hunder, men altså veldig lett å oppdra.

(Tenker også at Maja, som er hilseglad vakthund har påvirket han litt. Hun varsler jo når det passerer noen ute, eller om det kommer noen. Kanskje han tar til seg det hun sier som advarsler? Når vi treffer noen på veien, så passerer hun fint uten å reagere på noen, men hvis vi stopper for å snakke med noen, er HUN som en hilseglad Labrador, og tar over showet, så han har ikke fått hovedrollen der. Henne har jeg måttet trene NED på hilsegleden, men hun tar av litt likevel innimellom. )

Nå er jeg stort sett ute med han alene uten Maja når han skal miljøtrenes, så han har ikke hennes påvirkning så ofte der.

Vil gjerne høre om andres erfaringer med Labradorer generelt, og om det er flere som har opplevd å ha reserverte labber.

Skrevet

Det er godt mulig at den andre hunden diin har påvirket oppførselen hans litt, labbisen har jo en tendens til å være oveersosiale. Noen av mine har vokst dette av seg i voksen alder, andre har vært like barnslig begeistret for folk hele livet. reserverte labbiser har jeg aldri hatt, men som sagt- ikke alle har beholdt all hilsegleden som voksne. En utst.dommer sa engang til meg at h*n orket ikke disse logrende idiotene, en lab. skal være opptatt av sin eier/fører, vente på neste oppgave og gi blaffen i fremmede. Noe å reflektere ove, kanskje ?

Skrevet

Du må huske at det er en vesentlig forskjell på uinteressert i fremmede, reservert overfor fremmede og sky.

Din hund virker ut fra din beskrivelse som en trygg herremann uten nevneverdig behov for bekreftelse fra andre enn deg, og det må da være perfekt i en treningskompis. :)

Skrevet

Ja, han er veldig grei å trene, og kan jo trene overalt :)

Det er jo ikke noe problem dette, men jeg syntes det var litt rart i forhold til man ellers hører om hvordan Labradorer er.

Har forresten valp fra Bare-bra.

Skrevet

Barbro-hund, jo :) Du har jo vært heldig og fått en super hund! Oversosial labrador kan bli litt too much, så din høres jo knall ut. Husker Barbro var hjelpeleder på NKKU-leir for mange år siden. Hehe. Hun hadde med seg en hund som het Dora. Litt OT, men litt gøy, for jeg husker det så godt ennå!

  • Like 1
Skrevet
Barbro-hund, jo :) Du har jo vært heldig og fått en super hund! Oversosial labrador kan bli litt too much, så din høres jo knall ut. Husker Barbro var hjelpeleder på NKKU-leir for mange år siden. Hehe. Hun hadde med seg en hund som het Dora. Litt OT, men litt gøy, for jeg husker det så godt ennå!

Ja, Dora er mormor til min :) Artig at du husker det :)

Jeg tenkte jo jeg måtte jobbe ned det oversosiale med en labrador, men det slipper jeg jo nå. Er veldig godt fornøyd med han!

Skrevet

Hvem er pappaen til din?

Min labrador er lik i beskrivelsen som din, viste seg at han hadde skjevvekst i ulna(AD), hans mor er Bare-Bra, og hennes søster er parret med samme far som min valp kommer fra. Nevner det bare, min ble operert før han ble 5 månder, og nå 7 månder er han plutselig ikke så rolig i hilsningen lenger. (håper ikke det er det, men syntes jeg burde nevne det)

Ellers har jeg og gått fra vokter til Labrador, ett godt valg når det gjelder trening av hunder, og generelt enkelthet i forhold til miljøsituasjoner, veldig fornøyd :)

Skrevet
Hvem er pappaen til din?

Min labrador er lik i beskrivelsen som din, viste seg at han hadde skjevvekst i ulna(AD), hans mor er Bare-Bra, og hennes søster er parret med samme far som min valp kommer fra. Nevner det bare, min ble operert før han ble 5 månder, og nå 7 månder er han plutselig ikke så rolig i hilsningen lenger. (håper ikke det er det, men syntes jeg burde nevne det)

Ellers har jeg og gått fra vokter til Labrador, ett godt valg når det gjelder trening av hunder, og generelt enkelthet i forhold til miljøsituasjoner, veldig fornøyd :)

Samme pappa som din ja. Så de er både halvsøsken og søskenbarn.

Kan du si noe om hvordan du merket det på din? Er et flere i det kullet som har fått det?

Sender deg pm :)

Skrevet

Det er 4 i kullet som har diagnose AD, nøyaktig hvilken type AD de andre har vet jeg ikke. 2 er avlivet, en skulle avlives men lever enda da han ikke halter lenger, min Ravn ble operert i venstre albue 21.11.12, den 05.01.13 skulle vi operere høyre albue, men utrulig nok hadde denne vokst seg helt til av seg selv og vi slapp operasjon.

De tre søskene til Ravn haltet og det var slik det ble oppdaget på de. Ravn hadde haltet ved en annledning, men det var de små tegn i hverdagen som fikk meg til å virkelig innse at noe var galt, først bortforklarte jeg symptonene med at jeg var paranoid da de siste 3 hundene mine aller har vært syke.

Konkret så ble han mer og mer rolig, han var unormalt rolig fra dag en, gjorde aldri noen galt, hoppet ikke, raste aldri tulling inne osv. Så oppdaget jeg at intensiteten i drakampen avtok litt, noen øvelser i LP fikk ikke fradrift men vi stangnerte i treningen. Han sluttet å komme i møte med oss når vi kom hjem. Mange små tegn. Ravn hadde ingen forkalkninger så hans prognoser er litt bedre enn de var på hans avlivde søsken, dog har det vært en enorm påkjenning disse siste 8 ukene.

Skrevet

Å, hjelpe meg, så tragisk! Føler virkelig med deg og valpen, og de andre som ble rammet! Samt oppdretter som var så uheldig med kullet! Og så leit å få en sånn start for valpen din og deg.

Etter det du beskriver, så tror jeg Laffen er frisk. Han har mye energi, det er mye fart, hopp og sprett og raptuser her. Mye løping og lek i skogen osv. Så han er ikke rolig i den forstand, han er bare enklere å oppdra enn mine forrige valper :)

Men skal følge med dette. Ta en tlf til min oppdretter og høre hvordan det ligger an i dette kullet.

Håper virkelig det går bra med Ravn videre nå!

  • Like 1
Skrevet

Takk for det, håper også at dette ordner seg, men sannsynligheten for forklarkninger senere i livet hans er jo veldig store, men han har ett slikt fantastisk gemytt så jeg håper vi får beholde han lengst mulig.

Dette AD resultatet har jo kommet veldig uventet på alle, ingen kunne forutse dette.

Ett annet viktig tegn jeg glemte da er at Ravns tær peker utover og ikke framover, det er visstnok ett tegn på AD, men dette kom ikke for seinere.

Skjevhet i ulma må opereres FØR vekstperioden hos valpen er over, er vekstperioden over er det for seint. Ved røngten 05.01.13 på Ravn hadde han enda litt mer og vekse men ikke mye. Det betyr om det skulle skje forandringer i den ikke opererte albuen nå, så vil ikke en oprasjon kunne rette opp skaden.

Håper virkelig at kullet til din hund ikke ender opp med AD hunder, det er forferdig trist å vite at disse hærlige hundene bare fikk noen månder med liv.

Og siden jeg vet at mange dømmer og slikt, ønsker jeg bare å poengtere at jeg gjerne hadde kjøpt hund av min oppdretter igjen(selvsagt ikke samme kombinasjon, mor til min hund er forøvrig tatt ut av avl), jeg har full tillitt til min oppdretter, og jeg er en ekstremt kravstor valpekjøper generelt sett :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for at du forteller om symptomer og behandling. Viktig for både meg og andre å vite om det.

Er enig med deg, jeg har også full tillit til oppdretteren av dette kullet. Kjenner til henne, i og med at jeg ikke bor så langt unna.

Har også full tillit til min oppdretter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...