Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på schæfer med hengende øre ?


presa
 Share

Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan man koke det ned til dette spørsmålet? Er det mulig for en schäfer å være bedre enn 50% av rasen på tross av at den har et hengeøre? I så fall så tenker jeg at ja, da kan (evt bør) man vurdere å

Nei, hvorfor skal vi beholde rasestadarden? Det er jo nesten ikke arvelig, så skitt au. Bikkja er jo god i skogen og er drivende god brukshund, så da kan vi drite i rasestandard. Jepp da! Kjør på!

Avlsbegrunnelsen "den er god i skogen" setter jeg i akkurat samme bås som de som ønsker å parre bikkja si' for at den så snill og god! Schäfer er ikke utrydningstruet såvidt jeg vet, så at akkur

Nei, hvorfor skal vi beholde rasestadarden? Det er jo nesten ikke arvelig, så skitt au. Bikkja er jo god i skogen og er drivende god brukshund, så da kan vi drite i rasestandard. Jepp da! Kjør på!

TS: Mitt svar på spørsmålet: Idioti. Det finnes en mengde gode brukshunder med ett rasetypisk utseende :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det noe å si hvordan hunden ser ut?! Selv om noen en gang skrev en beskrivelse av hvordan rasen skal se ut, så burde ikke det sette noen begrensninger for å avle på hunder som avviker det utseeende så lenge det er en bra hund som har noe fint å tilføre i avl.

Syns vel det var litt enkelt da. Er en grunn til at vi har en rasestandard. Det er litt mer enn at "noen en gang skrev en beskrivelse". Mener du virkelig at det ikke burde være noen begrensninger for å avle på en hund som avviker fra standarden?

Ett hengeøre er antagelig en bagatell uten at jeg kan schæfer, det er bare holdningen til raseavl jeg stusser over. Hvis du helt ærlig mener dette så kan vi jo bare kaste alle standarder i søpla og kun avle på hunder som gjør det bra i en eller annen gren.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Margrete - det finnes vel nok av schäfere med både gode bruksegenskaper OG ståører, så det er vel ikke noen grunn til at akkurat denne skal gå i avl? Hvor bra ER denne hunden? Hva kan den vise til liksom? Hvordan er søsken av denne hunden - er de like bra mht helse, bruksegenskaper etc etc?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns vel det var litt enkelt da. Er en grunn til at vi har en rasestandard. Det er litt mer enn at "noen en gang skrev en beskrivelse". Mener du virkelig at det ikke burde være noen begrensninger for å avle på en hund som avviker fra standarden?

Ett hengeøre er antagelig en bagatell uten at jeg kan schæfer, det er bare holdningen til raseavl jeg stusser over. Hvis du helt ærlig mener dette så kan vi jo bare kaste alle standarder i søpla og kun avle på hunder som gjør det bra i en eller annen gren.

Ja. Men jeg ser poenget med å ha visse størrelsesrammer og unngå farger som kan øke sannsynligheten for å få døve/binde valper.

Jeg ser ikke poenget med rasebeskrivelser så lenge de ikke utelukkende er basert på beskrivelse av egenskaper. Om det er slik at utseende er slik det er pga bruksegenskaper så kommer det jo av seg selv. Jeg synes forøvrig det er viktig å opprettholde forskjellen mellom raser fordi det gjør det mulig for valpekjøpere å velge hva slags egenskaper (og størrelse) en hund skal ha.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må jo se på hunden som helhet :) Har den så mange gode kvaliteter som bør gå videre så er det definitivt en mulighet? Samt bør man tenke på hannhunden og linjene bak begge for å prøve å motvirke hengeøret videre til valpene. Men da bør hunden være sååå rågod at den ikke kan gå tapt i avl :) Og det er vell kanskje ikke tilfellet her? Synes man bør tenke på standaren og avle rasetypiske hunder selv om de skal i brukslinjer...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Men jeg ser poenget med å ha visse størrelsesrammer og unngå farger som kan øke sannsynligheten for å få døve/binde valper.

Jeg ser ikke poenget med rasebeskrivelser så lenge de ikke utelukkende er basert på beskrivelse av egenskaper. Om det er slik at utseende er slik det er pga bruksegenskaper så kommer det jo av seg selv. Jeg synes forøvrig det er viktig å opprettholde forskjellen mellom raser fordi det gjør det mulig for valpekjøpere å velge hva slags egenskaper (og størrelse) en hund skal ha.

Erfaringsmessig så utgjør feks hengeører en forsjell på å lokaliserer lydmarkering i patruljegang. Så ubetydelig på en sch som skal brukes i feks patruljesammenheng: Nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaringsmessig så utgjør feks hengeører en forsjell på å lokaliserer lydmarkering i patruljegang. Så ubetydelig på en sch som skal brukes i feks patruljesammenheng: Nei..

Ja, det er en argumentasjon jeg absolutt kan godta. Men at den skal utelukkes fordi den avviker fra standard synes jeg er kvalmt. Det er mitt personlige synspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlsbegrunnelsen "den er god i skogen" setter jeg i akkurat samme bås som de som ønsker å parre bikkja si' for at den så snill og god!

Schäfer er ikke utrydningstruet såvidt jeg vet, så at akkurat den hunden med hengeøre skal være så genetisk unik og verdifull at den bør brukes i avl, anser jeg som svært usannsynlig. Idioti i mine øyne m.a.o.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har foreldrene og alle søsknene ståører?

Om den er god og frisk ellers, så hvorfor ikke? Eller er det faktisk uendelig med gode og friske bruksschæfere der ute?

Dette er vel uansett ikke en enten-eller-greie, men en pitteliten del av et større bilde. Hvor mange (totalt sett) bedre hunder finnes det som kan tilføre rasen enda mer positive faktorer enn denne hunden? Eller har den "alt", bare ikke øret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja si det.. Jeg har en hannhund med mykt øre som kommer til å bli brukt i avl fordi han har god helse, særdeles gode bruksegenskaper og er i besittelse av egenskaper jeg syns er viktig å videreføre. Sånn er det vel for denne kommende oppdretteren også, at det er visse ting som gjør at man syns det er verd å avle på en hund med en feil ift rasestandarden. Akkurat som mange andre både bruks og eksteriøroppdrettere avler på hunder med andre feil ift standarden.

Jeg syns forøvrig det er litt heftig at folk skal idioterklære en oppdretter som man ikke engang har hørt vedkommendes argumenter, kun hear-say..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ingen idioterklæring jeg, ser vel bare den evinnelige "kan den jobbe, kan den avles på"-argumentasjonen.

Så vidt jeg husker, så har ikke hannhunden du har i hus hengeører, Gråtass, selv om de er myke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ikke sheltier og kinesere avlet på hele tiden, selvom de har ører som er feil ifh. til rasestandard (eller, rettere sagt; HADDE vært feil om ikke mengder med teip hadde blitt brukt)? Disse er jo også rene selskapshunder.

Border collier kan forresten høre en fløyte på lang, lang avstand selvom mange av de har hengeører.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collier kan forresten høre en fløyte på lang, lang avstand selvom mange av de har hengeører.

OT:

Det er STOR forsjell på en lydmarkering og en kommando ;) Ikke minst lokalisering av lyden, en lyd som blir prøvd å unngå at hunden skal høre.

De fleste hunder hører (med mindre hørselen er dårlig), men lokalisering er noe helt-helt annet.

Men tilbake til diskusjonen: en hund som er over gjennomsnitte god og som viser & beviser egenskaper som bør taes vare på som er rasetypisk, mener jeg helt klart kan avvike på enkelte områder så lenge det ikke har med en ren fysisk egeneskap som vil hindre den i å være funksjonell.

Men store & klare avvikelser mener jeg hunden skal være over gjennomsnitte på andre viktige områder for å gå videre i avl. Og den skal ikke være ett "unikum" som dukket opp som troll i eske når alle andre i slekten ikke er noe gode. Men det er min mening.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:

Det er STOR forsjell på en lydmarkering og en kommando ;) Ikke minst lokalisering av lyden, en lyd som blir prøvd å unngå at hunden skal høre.

De fleste hunder hører (med mindre hørselen er dårlig), men lokalisering er noe helt-helt annet.

Men tilbake til diskusjonen: en hund som er over gjennomsnitte god og som viser & beviser egenskaper som bør taes vare på som er rasetypisk, mener jeg helt klart kan avvike på enkelte områder så lenge det ikke har med en ren fysisk egeneskap som vil hindre den i å være funksjonell.

Men store & klare avvikelser mener jeg hunden skal være over gjennomsnitte på andre viktige områder for å gå videre i avl. Og den skal ikke være ett "unikum" som dukket opp som troll i eske når alle andre i slekten ikke er noe gode. Men det er min mening.

Ok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ikke sheltier og kinesere avlet på hele tiden, selvom de har ører som er feil ifh. til rasestandard (eller, rettere sagt; HADDE vært feil om ikke mengder med teip hadde blitt brukt)? Disse er jo også rene selskapshunder.

Border collier kan forresten høre en fløyte på lang, lang avstand selvom mange av de har hengeører.

Minner meg på øreteipediskusjonen for litt siden der maaaaange sa at om ørene ikke var korrekte kom det langt, langt bak i lista over hva de prioriterte i avl, og det stoppet dem ikke i å avle på den hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det noe å si hvordan hunden ser ut?! Selv om noen en gang skrev en beskrivelse av hvordan rasen skal se ut, så burde ikke det sette noen begrensninger for å avle på hunder som avviker det utseeende så lenge det er en bra hund som har noe fint å tilføre i avl.

Vertfall når det kommer til noe som har så lite og si for helse og bruksegenskaper som ører.

Hva denne hunden har og tilføre rasen kan ingen her bedømme, ører har jo fint lite og si for funksjonaliteten til hunden så det er ingen alvorlig feil, men jeg ville iallefall vært nøye med valg av hannhund da og vært sikker på at man velger en hannhund som ikke har den samme svakheten. Forøvrig så er jo sch en så stor rase at det skulle ikke være nødvendig og avle på hunder med utstillings feil, men det er opp til eier og avgjøre hvor mye bra denne hunden har og tilføye og om h*n synes det er viktigere enn korrekte ører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten mer opplysninger enn at hunden har et hengeøre og brukes og at en ønsker den i avl, så er det helt umulig for meg å si hvorvidt dette individet er egnet for avl eller ikke.

Som flere andre her så reagerer jeg på svaret til borderen ang. rasestandarder. Men det betyr ikke at jeg mener at kun de hundene med et eksteriør nærmest opp til standarden skal gå i avl. Det kan være en haug av andre grunner for at nettopp det enkeltindividet er verd å avle på.

Helst vil vel de fleste av oss ha hunder som både fungerer og er rasetypiske.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Har det noe å si hvordan hunden ser ut?! Selv om noen en gang skrev en beskrivelse av hvordan rasen skal se ut, så burde ikke det sette noen begrensninger for å avle på hunder som avviker det utseeende så lenge det er en bra hund som har noe fint å tilføre i avl.

What?

...og kvalmt??

Det er jo ikke sånn at schæferen er en uttdøende rase på noen måte, man må ikke bruke hunder med åpenbare feil i avlen for å redde rasen.

Og nei, jeg er ikke kategorisk enig i at man skal utelukke alle hunder med lyter fra avl, men det skal etter min mening være tungveiende grunner for å bruke en hund med åpenbare feil i avlen. Og med tungtveiende så mener jeg at hunden på andre områder skal være rimelig eksepsjonell og kunne tilføre noe som man mangler på rasen og streber etter å få.

Nei, hvorfor skal vi beholde rasestadarden? Det er jo nesten ikke arvelig, så skitt au. Bikkja er jo god i skogen og er drivende god brukshund, så da kan vi drite i rasestandard. Jepp da! Kjør på!

TS: Mitt svar på spørsmålet: Idioti. Det finnes en mengde gode brukshunder med ett rasetypisk utseende :)

Igjen - med mindre hunden er helt eksepsjoenlt god så er jeg dønn enig med deg. Man avler ikke på en gjennomsnittlig hund med åpenbare defekter.

Ja, det er en argumentasjon jeg absolutt kan godta. Men at den skal utelukkes fordi den avviker fra standard synes jeg er kvalmt. Det er mitt personlige synspunkt.

Hvorfor er det kvalmt?

Om hunden ellers ikke har noe eksepsjonelt å tilføre avlen, hvorfor er det da kvalmt å ekskludere den pga. avvik fra rasestandarden?

Det er en grunnt til at man har rasestandarder - og eksteriør er viktig, spesielt på brukshunder - og schæfer skal ha ståører, hvorfor i all verden skal man avle på en hund med defekter (som antagelig ikke er særlig bedre enn den gjennomsnittlige schæfer uansett) når det finnes tusenvis av gode nok hunder med ståører?

Så igjen - skal man avle på hunder med defekter, det være seg fysiske lyter så som hengeører og feil farger eller fysiske defekter som HD/AA - så skal hunden ellers være så eksepsjonell at det er langt mellom hunder med slike kvaliteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes rasestandard er et kvalmt konsept og ser ikke noen grunn til at vi skal selektere raser etter detaljer i utseende. Særlig på raser der rasestandarden er utformet slik at dyrene får åpenbare lidelser (eg lav bakpart på schäfer, flatt tryne på mops osv). Funksjonell kropp er bra, men en rasestandard er absolutt ikke alltid slik at den fremmer funksjonell kropp. Et litt slapt øre, feil farge o.l. er ikke defekte feil i mine øyne. I en rasedommeres øyne, ja, men jeg har som nevnt noe prinsipielt i mot rasestandarder som beskriver nøyaktig hvordan rasens kropp skal være designet.

Jeg har ikke noe i mot at en schäfer ser ut som en schäfer, så å finne en hannhund med stå-øre er sikkert ikke feil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes rasestandard er et kvalmt konsept og ser ikke noen grunn til at vi skal selektere raser etter detaljer i utseende. Særlig på raser der rasestandarden er utformet slik at dyrene får åpenbare lidelser (eg lav bakpart på schäfer, flatt tryne på mops osv). Funksjonell kropp er bra, men en rasestandard er absolutt ikke alltid slik at den fremmer funksjonell kropp. Et litt slapt øre, feil farge o.l. er ikke defekte feil i mine øyne. I en rasedommeres øyne, ja, men jeg har som nevnt noe prinsipielt i mot rasestandarder som beskriver nøyaktig hvordan rasens kropp skal være designet.

Jeg har ikke noe i mot at en schäfer ser ut som en schäfer, så å finne en hannhund med stå-øre er sikkert ikke feil.

Jeg ser veldig hva du skriver jeg, og jeg er både enig og ikke enig! :) Jeg er enig i hva du skriver om at du ikke ser noen grunn til å selektere i raser etter detaljer i utseende, men samtidig så vil jeg ha rasene, og ikke bare selektere etter funksjon, tror jeg. Vanskelig egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser veldig hva du skriver jeg, og jeg er både enig og ikke enig! :) Jeg er enig i hva du skriver om at du ikke ser noen grunn til å selektere i raser etter detaljer i utseende, men samtidig så vil jeg ha rasene, og ikke bare selektere etter funksjon, tror jeg. Vanskelig egentlig.

Ja, jeg og. Ellers... de mest usunne rasene skulle jeg gjerne sett at forduftet (selv om det er herlige individer de som lever!). Men det er jo spennende med alle rasen og alle de ulike utseende.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...