Gå til innhold
Hundesonen.no

Blå øyne og arvelighet?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Ofte skjules jo døvhet av oppdrettere, de drepes i det stille. Da er det vanskligere å vite hva som ligger på linjene- for de har jo aldri hatt døve valper i noen av sine kull..

Også blåøyde og patch har blitt avlivet over lav sko også her i Norge.

Jeg føler dette var mer skjult før, selv om noen sikkert skjuler det nå også! Men føler det er blitt bedre :) Om valpen får blå øyne får de jo faktisk ikke se når valpene er nyfødte heller.

Men jeg vil rose de oppdretterne som er ærlige i det minste! Jeg synes ikke at det er greit å avlive patch og annen eksteriørfeil, men de bør hvertfall stå for det de gjør selv. For om DE synes det er greit selv så er det vell ingen grunn til å skjule det? :hmm: Men døvhet blir en helsemessig feil i hodet mitt!

Patchsøsken av min hund lever hvertfall og har det finfint :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den casen der er jo noe helt annet enn den som diskuteres her, ettersom det vel bare var på et øre? At noen ikke funker med hørsel bare på et øre synes jeg ikke kan sammenlignes med å være døv på begg

Men når det er tre blåøyde i tispas kull er det jo stor sannsynlighet for at hun og resten av søsknene er bærere av piebald/ekstrem pigmentmangel, og man skal da være ytterst forsiktig når man parrer

Ofte skjules jo døvhet av oppdrettere, de drepes i det stille. Da er det vanskligere å vite hva som ligger på linjene- for de har jo aldri hatt døve valper i noen av sine kull.. Også blåøyde og patch

må en valp med døv hund virkelig avlives med en gang? er det ikke mulig å ihvertfall prøve? jeg kjenner to hunder som er døve som fungerer helt fint i hverdagen...de er lykklige hunder som aldri har opplevd noe annet..

Må man anta at det går til H..uten engang ha prøvd?

Det samme kan du jo si om valper med misdannelse, for det KAN jo gå bra! Men jeg vil si at man som oppdretter har et ansvar og det er å tenke nøye gjennom det og ta et valg. Jeg ville avlivet en døv valp, og nei jeg ville ikke prøvd. Jeg har snakket med andre dalmisoppdrettere, NOEN har faktisk prøvd å selge døve valper og de kommer ALLTID i retur etter en stund fordi de blir for mye for eierne...

Om jeg hadde vært oppdretter så ville jeg ikke solgt en døv valp, jeg ville rett og slett avlivet den. På lik linje som blind, misdannelser (mangler øyne f.eks o.l). Nå er ikke jeg noen oppdretter enda, ikke sikkert jeg skal ha noen kull heller. Men jeg ville nok garantert ha avlivet en valp, selv om det er tungt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger vel ikke være feil i stamtavlen? Alle 8 generasjoner i stamtavlen kan vel bare være bærere, tilfeldigheter kan gjøre at deres avkom også kun blir bærere. Det er jo det som gjør det så vanskelig å avle vekk ressesive gen. Man trenger gentest for å vite 100% sikkert om en er bærer eller ei.

Du vet at på 8 generasjoner er det 256 direkte forfedre? Og om alle de har 4 søsken hver blir det totalt 1280 valper (om alle parringer har vært utavl, har det vært linjeavl er antallet selvsagt lavere), der liksom ingen har hatt blå øyne? Om man tar klubbens egne tall skal 2% av disse være døve, dvs minst 25 hunder. I tillegg vil det da komme de som er blåøyde men hører helt fint... Så ja, min påstand at om det i hannens linjer ikke finnes en eneste blåøyd hund på 8 gen, er det feil far i stamtavla en plass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet at på 8 generasjoner er det 256 direkte forfedre? Og om alle de har 4 søsken hver blir det totalt 1280 valper (om alle parringer har vært utavl, har det vært linjeavl er antallet selvsagt lavere), der liksom ingen har hatt blå øyne? Om man tar klubbens egne tall skal 2% av disse være døve, dvs minst 25 hunder. I tillegg vil det da komme de som er blåøyde men hører helt fint... Så ja, min påstand at om det i hannens linjer ikke finnes en eneste blåøyd hund på 8 gen, er det feil far i stamtavla en plass...

Det er helt greit, men når personen som har tispen undersøker dette for å ikke doble og man får til svar at det ikke er blå øyne på linjene til hanhunden, må man jo stole på de man snakker med og gå ut i fra at de forteller sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt greit, men når personen som har tispen undersøker dette for å ikke doble og man får til svar at det ikke er blå øyne på linjene til hanhunden, må man jo stole på de man snakker med og gå ut i fra at de forteller sannheten.

Må man? I alle rasemiljøer lyves det og feil skjules. Man må lete dypere og lengre bakover enn de nærmeste generasjonene. Det er nettopp det som gjør avl så innmari vanskelig, man kan rett og slett ikke stole (blindt) på folk... Jeg har vært gjennom mølja sjøl, og jeg fant rusk på alle hannene jeg så på. Noe mer alvorlig, og noe mindre alvorlig, men rusk lell.

I våre raser VET man mat valper avlives pga feil, og vi VET at ikke alle forteller sannheten om det. Så bare utsagnet om at det ikke finnes blå øyne på linjene er et rødt flagg, for det er omtrent umulig. Det man må grave fram er hvor mange det er snakk om, for å kunne beregne sjansen for dobling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, gjort er gjort og valpene er her! Jeg får bare gjøre det beste ut av det. Blå øyne eller ikke, håper jeg nå bare at alle valpene mine får gode hjem. Jeg kommer ikke til å selge en døv valp, da jeg som skrevet tidligere i tråden her, har hatt en selv. Valpen som IKKE er døv som har to blå øyne, vil IKKE bli avlivet da han tilsynelatende er en frisk hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ikke alt man kan få tak i, selv om man prøver hardt så er man faktisk avhengig av å snakke med folk og da kan man få vite feil også. Men generelt utifra det jeg har undersøkt er det lite blå øyne bakover. men man kan jo nesten anta at et sted bakover hos alle dalmiser ligger det blå øyne eller døvhet, hvor langt bak vet man ikke og man kan sikkert aldri sikre seg 100%.

men nå tenkte jeg å diskutere mer rundt blå øyne og arvelighet, hvordan arvegangen et? og det samme med døvhet, generellt arvegangen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hunde som var døv som nylig ble avlivet pga dette. Hun ble rett over året og det var ikke en LETT avgjørelse å ta, men når jeg så på hunden og hvor store problemer hun hadde i forhold til døvheten sin, vet jeg at det var det rette valget å ta!

Den casen der er jo noe helt annet enn den som diskuteres her, ettersom det vel bare var på et øre? At noen ikke funker med hørsel bare på et øre synes jeg ikke kan sammenlignes med å være døv på begge. Skal man avlive alle som BAER-tester +/- i tilfelle de skulle bli usikre og nervøse som voksen, er det MANGE som hadde mistet gode hunder - bl.a. to her på sonen som har/har hatt helt velfungerende +\- hunder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men nå tenkte jeg å diskutere mer rundt blå øyne og arvelighet, hvordan arvegangen et? og det samme med døvhet, generellt arvegangen :-)

Når folk ikke er ærlige med tilfellene er det umulig å si noe sikkert om arvegangen, man kan bare sammenligne med lignende problemer i andre raser som har hatt mer åpenhet/det det er forsket på.

Men generelt er blå øyne et tegn på pigmentmangel ( ikke på huskyer av en eller annen grunn), det er ressesivt og hunder får da genet fra både mor og far. Døvhet i forbindelse med pigmentmangel er random, det eneste som må til er manglende pigment i det indre øret. Men dess mindre pigment hunden har, dess større sjans er det for døvhet i forhold til en som er fullpigmentert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, i USA har de MYE mer blå øyne enn oss (ettersom de er helt godkjent der), og også mer døvhet. Men det skal visst ikke være noen sammenheng mellom blå øyne og døvhet. Det som derimot er en sammenheng, er at jo helt lyse hunder (lite prikker) kan ha lett for å få både blå øyne og bli døv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere med blå øyne trenger ikke være døve :) Noen er det og noen er ikke det, men det er også brunøyde som kan være døve.

Jeg vet ikke, er ikke oppdretter. Men absolutt interessant, hadde jo vært greit å vite liksom, hvordan man skulle unngå døvhet eller blå øyne. Men av det jeg vet så er ikke noen av Nico's søsken døve eller med blå øyne, ingen i mors kull og ingen i fars kull hos Nico. Og han selv har ikke blå øyne eller er døv. Så det er jo tenkt på fra oppdretter side å se på hannhundens bakgrunn med tanke på både blå øyne og døvhet ;) Og det ble tenkt på pigmentering også såvidt meg bekjent, hannhund er ikke dårlig pigmentert. Så det er grundig sjekket bakover der jeg hvertfall ikke vet av noe blå øyde eller døve, og oppdretter selv har nok diskutert dette med oppdretter av min hund. Det er vell det man kan gjøre for å prøve å unngå å doble på blå ;) Og vet vi nå egentlig om begge MÅ bære blå for å få blåøyde valper? og hvor mange steg kan blågenet hoppe over når det ikke er bakover?

Nå bærer vell alle dalmiser piebald så det blir jo parret mot piebald uansett? (si ifra om jeg tenker feil).

Men jeg vet ikke arvgangen på blå øyne! Om begge må være bærer vet jeg heller ikke? Det trenger de vell nødvendigvis ikke å være.

Det står ikke noe om at blåøyde eller feilfargede bør bli avlivet, kun døve. Men jeg synes jo døve valper bør bli avlivet så slik er jeg, hehe! Dette fordi døvhet ikke er en eksteriørmessig feil, jeg støtter ikke avliving av patcher, ridgeback uten ridge eller hvite boxere. Men døvhet er trossalt noe mer helsemessig... Som vil ha stor betydning både for valpen og kommende eiere, om man i det hele tatt finner eier. Samme med om man får en blind valp? eller misdannelse? Da synes jeg at man bør avlive den valpen. Men en valp som mangler patch f.eks har ikke noen helsemessige begrensninger av dette, den har en skjønnhetsfeil bare :)

Nå hadde jo noen valper i mors kull blå øyne, og da vet man jo at mor muligens kan ha noe, som oppdretter da har tatt høyde for.

Nei, jeg lurer virkelig på hvorfor ingen har funnet ut arvegangen i dette jeg da?

Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde fått 1-3 valper i et kull som var døve, og jeg orker ikke ta stilling til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, i USA har de MYE mer blå øyne enn oss (ettersom de er helt godkjent der), og også mer døvhet. Men det skal visst ikke være noen sammenheng mellom blå øyne og døvhet. Det som derimot er en sammenheng, er at jo helt lyse hunder (lite prikker) kan ha lett for å få både blå øyne og bli døv.

Hvis det ikke er sammenheng mellom blå øyne og døvhet, hvordan kan du da forklare at økt antall døve øker med økt antall blåøyde??? Pigmentmangel viser seg først i lyse (amber/gule), deretter blå øyne, og døvhet følger på der igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er sammenheng mellom blå øyne og døvhet, hvordan kan du da forklare at økt antall døve øker med økt antall blåøyde??? Pigmentmangel viser seg først i lyse (amber/gule), deretter blå øyne, og døvhet følger på der igjen.

Beklager, ordla meg dårlig der.

Jeg har jo skrevet at jeg personlig synes det har vært mye døvt med et eller to blå øyne, men ifølge de jeg har spurt som skal kunne rasen skikkelig, trekkes ikke koblingen mellom blå øyne og døvhet, men mellom veldig lyse hunder (lite pigment) og døvhet. At mange veldig lyse hunder har blå øyne, lager bare enda mer forvirring i mitt hode :P

Jeg kan veldig lite om dette altså, det var derfor jeg spurte og var nysgjerrig på om noen kanskje kan noe mer :)

Men med tanke på at min venninne som har en fantastisk flott og god hannhund valgte å ta denne ut av avl etter bare et kull der det ble 3 med blå øyne, så tror jeg ikke bare det er meg som trekker en kobling der altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blå øyne og dårlig pigment hører sammen? Er det mange med brune øyne som er døve og som har dårlig pigment? Spennende tema!

Tar man hunder som har gitt døve valper ut av avl?

Jeg må si jeg er sjeldeglad for at vi ikke har noe sånt noe innen min rase (selv om det forekommer døve valper her og) for jeg hadde ikke klart å avlive en ellers frisk og fin valp på 8 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hører ikke nødvendigvis sammen det heller Stine, men det forekommer ganske ofte lyse valper som har et eller to blå øyne - og disse igjen viser seg av og til døv.

...men for å komplisere det ytterligere, finnes det superlyse hunder nesten uten prikker med fine, mørke øyne og hørsel på begge ører. Det finnes også tungt tegnede hunder med blå øyne, og det finnes også tungt tegnede hunder som er døv. Det sies at jo mørkere ører de har, jo større sjanse er det for at de hører. Ganske logisk egentlig, ettersom mye pigment da har gått til ørene :)

Av den infoen jeg selv vet, så kan man egentlig oppsummere med at lyse valper har en litt større sjanse for døvhet og/eller blå øyne/blått øye, men at det forekommer hos tungt tegnede/pigmenterte hunder også. Logikken er at det er lite logikk :lol:

...og nei, man tar sjeldent ut hunder som har gitt litt døvt av avl. Noen med veldig fokus på helse gjør det, men ikke så alt for mange nei. Til deres forsvar vet man jo ikke så mye om nedarvingen av dette, men jeg synes det var kult av hun venninnen min med den virkelig veldig, veldig gode hannen (han er skikkelig bra både inni og utenpå!) å ta ham ut av avl fordi det var litt blått og litt annet i Era sitt kull (hans første).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet at på 8 generasjoner er det 256 direkte forfedre? Og om alle de har 4 søsken hver blir det totalt 1280 valper (om alle parringer har vært utavl, har det vært linjeavl er antallet selvsagt lavere), der liksom ingen har hatt blå øyne? Om man tar klubbens egne tall skal 2% av disse være døve, dvs minst 25 hunder. I tillegg vil det da komme de som er blåøyde men hører helt fint... Så ja, min påstand at om det i hannens linjer ikke finnes en eneste blåøyd hund på 8 gen, er det feil far i stamtavla en plass...

At det er 2% sjans for noe, betyr ikke at 2% av valper født i hvert kull er døve. På lik linje med at dersom det er 1/4 sjans for dvergvekst, og man får 4 unger, så vet man ikke hvordan resultatet blir. Man kan få 0 med dvergvekst, og man kan få 4 med dvergvekst.

Det er meget liten sannsynlighet ja, men det er mulig. Det var poenget mitt.

Men selvfølgelig ser jeg også poenget ditt, og jeg skrev på ingen måte for å angripe deg (virker som du gikk litt i forsvar). Det logiske og mest sannsynlige er jo selvsagt at det har vært både blåøyde og døve hunder i stamtavlen, et eller annet sted.

Når noe er så utbredt på en rase så kan jeg ikke helt se for meg at man skal finne en stamtavle uten noe som helst av det, så lenge man leter lenge nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...men for å komplisere det ytterligere, finnes det superlyse hunder nesten uten prikker med fine, mørke øyne og hørsel på begge ører. Det finnes også tungt tegnede hunder med blå øyne, og det finnes også tungt tegnede hunder som er døv. Det sies at jo mørkere ører de har, jo større sjanse er det for at de hører. Ganske logisk egentlig, ettersom mye pigment da har gått til ørene :)

Dette er ikke komplisert i det hele tatt, antall prikker forteller jo at de er dårlig pigmentert, akkurat som blå øyne gjør. Men de har nok pigment i øyne og ører til å høre/se normalt, akkurat som blåøyde ser normalt. Og ja, godt tegnede hunder kan være døve, så lenge de ikke har pigment i det indre øret. Det er derfor man må se på slekta som helhet for å kunne si mest mulig om pigmentfordelinga, noen viser tydelig at de er dårlig pigmentert, andre ikke.

Av den infoen jeg selv vet, så kan man egentlig oppsummere med at lyse valper har en litt større sjanse for døvhet og/eller blå øyne/blått øye, men at det forekommer hos tungt tegnede/pigmenterte hunder også. Logikken er at det er lite logikk :lol:

Alt er veldig logisk, når man ser på flere i slekta. Oabba har som sagt meget godt pigmentert kropp, men et blått øye. Hun er ergo genotypisk dårlig pigmentert, selv om hun feotypisk regnes som en tungt tegnet harl. Og når man ser på slekta hennes, er det en overvekt av lyse harl og endel blå øyne.

Nei, slett ikke, men når man kommer opp i et større antall hunder vil statistikk % vise seg. Og på godt over 1000 hunder er det garantert blåøyde hunder, selv om det teoretisk er mulig at de har dukket opp i overflpd i andres linjer istedet. Teori og praksis henger sjeldent 100% sammen.

Akkurat. Og når det da sies at det ikke finnes blå øyne på hannhundens side, veeeeeeeeeeeeeeeeel... For de finnes garantert, selv om de ikke levde opp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke komplisert i det hele tatt, antall prikker forteller jo at de er dårlig pigmentert, akkurat som blå øyne gjør. Men de har nok pigment i øyne og ører til å høre/se normalt, akkurat som blåøyde ser normalt. Og ja, godt tegnede hunder kan være døve, så lenge de ikke har pigment i det indre øret. Det er derfor man må se på slekta som helhet for å kunne si mest mulig om pigmentfordelinga, noen viser tydelig at de er dårlig pigmentert, andre ikke.

Alt er veldig logisk, når man ser på flere i slekta. Oabba har som sagt meget godt pigmentert k

Akkurat. Og når det da sies at det ikke finnes blå øyne på hannhundens side, veeeeeeeeeeeeeeeeel... For de finnes garantert, selv om de ikke levde opp.

Takk for et veldig godt og informativt svar. Kaoset i hodet mitt kom litt på plass nå :lol:

Men med f.eks Doffen da, som har to blå øyne, litt brunt i det ene, men ellers knallblå. På en rase der døvhet er sjeldent men blå øyne forekommer veldig ofte. Blir de samme greien? At det er arvet ned en mulighet for lite pigment til øynene, men det er stort sett gjennom mange generasjoner vært "nok" i ørene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men med tanke på at min venninne som har en fantastisk flott og god hannhund valgte å ta denne ut av avl etter bare et kull der det ble 3 med blå øyne, så tror jeg ikke bare det er meg som trekker en kobling der altså.

Men nå var det vel ikke bare derfor heller, var vel noen hudproblemer osv også som spilte inn. Regner med det er samme vi snakker om :-) Men ser poenget ditt altså.

Jeg synes jo det er litt rart at noen mener blå øyne og døvhet ikke har noen sammenheng, jf. statistikken Norge vs usa...prosentandelen sier jo sitt.

Forøvrig har bestisen til Casper ett blått øye, men relativt tung tegnet ellers, men hun er ikke døv. Forsåvidt litt urelevant i forhold til dette, men godt tegnede hunder kan og ha blå øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men med f.eks Doffen da, som har to blå øyne, litt brunt i det ene, men ellers knallblå. På en rase der døvhet er sjeldent men blå øyne forekommer veldig ofte. Blir de samme greien? At det er arvet ned en mulighet for lite pigment til øynene, men det er stort sett gjennom mange generasjoner vært "nok" i ørene?

Aussie har en hel del døvhet pga merlen, men som regel kun på ett øre. Og merl ER lite pigmentert, merle gjør jo nettopp det, det "visker vekk" pigmentet flekkvis. Derfor får de blå øyne, de er genetisk dårlig pigmentert.

Derfor parrer man heller ikke to merle sammen, da de får nesten hvite avkom (dvs uten pigment) med både syns og hørselsfeil.

På GD er det nesten likt, en merle er lite pigmentert, mens en harl er veldig lite pigmentert i forhold til merle (kun harl kan få blå øyne). Det er ikke dokumentert døvhet pga pigmentmangel på merle GD, men det er rundt 30% på harl m /piebaldgen, og rundt 15% på harl med to blå øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie har en hel del døvhet pga merlen, men som regel kun på ett øre. Og merl ER lite pigmentert, merle gjør jo nettopp det, det "visker vekk" pigmentet flekkvis. Derfor får de blå øyne, de er genetisk dårlig pigmentert.

Derfor parrer man heller ikke to merle sammen, da de får nesten hvite avkom (dvs uten pigment) med både syns og hørselsfeil.

På GD er det nesten likt, en merle er lite pigmentert, mens en harl er veldig lite pigmentert i forhold til merle (kun harl kan få blå øyne). Det er ikke dokumentert døvhet pga pigmentmangel på merle GD, men det er rundt 30% på harl m /piebaldgen, og rundt 15% på harl med to blå øyne.

Hvordan forklarer du blå øyne på solid fargede aussies? Er det ikke to forskjellige gen som gir blå øyne hos hunder?

IndyBody.jpg

Dårlig pigmentert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan forklarer du blå øyne på solid fargede aussies? Er det ikke to forskjellige gen som gir blå øyne hos hunder?

IndyBody.jpg

Dårlig pigmentert?

Hvis denne har blå øyne er den ikke solidfarget, den er en merle med lite bleking. Hvilke farger har foreldrene?

Og nei, det er kun på Husky at blå øyne ikke er forbundet med merle/for lite pigment.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis denne har blå øyne er den ikke solidfarget, den er en merle med lite bleking. Hvilke farger har foreldrene?

Og nei, det er kun på Husky at blå øyne ikke er forbundet med merle/for lite pigment.

Er ikke sikker på fargen til foreldrene, vanskelig å finne ut av da dette er gamle linjer. Men det er sikkert noen her inne som har på på arbeids linjer som kan finne det ut. Men, hvorfor er det da lov å parre blåøyd solid farget aussie med en merle? Om merle er det ''samme'' som en blå øyd solid? I aussie miljøet er ikke blå øyne synonymt med merle. Har litt problemer med å få det du sier til å stemme, kan du linke til en eller flere kilder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...