Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig (dybde)syn?


ToneS
 Share

Recommended Posts

Milla er ikke alltid like god i å hoppe opp i møbler som sofaer og senger. Noen ganger virker det ikke som om det er noe problem og hun hopper rett opp uten å tenke seg om. Mens andre ganger stopper hun opp og det virker som om hun prøver å måle avstanden til f.eks. sofaen. Rygger og tar sats, men hopper ikke. I blandt angrer hun seg og går vekk mens andre ganger prøver hun hoppet. Flere ganger har hun hoppet rett i gjenstanden, ved en anlednig traff hun senga rett på og datt ned på ryggen. Hun har ikke vist noe tegn til smerte, men virker fortumlet i noen sekunder.

Hva kan dette komme av? Har hun dårlig syn? Jeg merker i såfall ikke noe til det dårlige synet ved andre anledninger. Er hun blitt redd for å hoppe opp i møbler etter å ha fallt? Noen som har vært borti noe lignende og er det en fiks for dette? Må jeg begynne å løte henne opp i alt av møbler - i tilfelle hun faller og skader seg? Eller skal jeg bare ignorere det?

Jeg vet at hun klarer hoppet, men det virker ikke som om hun tror det selv.

Hun var ganske nylig til veterinær der hun fikk en fullstendig sjekk (ang. noe annet) og det var ikke noe galt da..

(Ja, jeg er dårlig til å forklare.. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjompen min er slik, men han har vært gulvredd og er det litt enda. Han tør f.eks ikke hoppe opp i senga på parketten, selv om han fint klarer hoppet. Han har falt og slått seg mye pga han feiger ut når han er på vei til å hoppe, og blitt litt mer pysete også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodil er litt sånn, vurderer lenge om hun skal hoppe opp i sofaen for så å ta kjempesats. Det har faktisk hendt at hun har hoppa opp på sofa ryggen uten å mene det. Andre ganger bare hopper hun i riktig høyde uten å tenke seg om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minner om min gamle hund. Men det var kun i sterkt lys det skjedde. Ho hadde rett og slett dårlig lukkemuskle på pupillen.

Milla er ikke gammel (4) og det hender like ofte i dårlig lys som i sterkt lys...

Fjompen min er slik, men han har vært gulvredd og er det litt enda. Han tør f.eks ikke hoppe opp i senga på parketten, selv om han fint klarer hoppet. Han har falt og slått seg mye pga han feiger ut når han er på vei til å hoppe, og blitt litt mer pysete også.

Kan være at det er slik Milla er også.. Hun er veldig forsiktig og slikt, men har jo f.eks. ikke noe problem med å hoppe ned fra ting og jeg merker ikke forskjell fra gulv til gulv. Senest i går prøvde hun seg i stua, der er det dårlig lys og fliser på gulvet. Det er også et teppe rett ved, så det burde ikke være glatt.

Bodil er litt sånn, vurderer lenge om hun skal hoppe opp i sofaen for så å ta kjempesats. Det har faktisk hendt at hun har hoppa opp på sofa ryggen uten å mene det. Andre ganger bare hopper hun i riktig høyde uten å tenke seg om...

Hva gjør dere da, bare lar de hoppe/ikke hoppe i vei? Jeg er litt redd for at hun skal falle feil og skade seg, men det er kanskje dumt? Jeg kan jo ikke passe på henne 24/7 og løfte henne opp i alt av møbler. Og jeg vil helst ikke nekte hundene adgang til sofaen heller. Er jeg egentlig bare helt teit som bekymrer meg? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar hu bare hoppe og styre som hun vil, hu har enda ikke skada seg så :P Blir jo øyelysing snart, så får vi se hva dem finner der :)
Min gamle hund ble avlivet som treåring, så hun var ikke så gammel hun heller :P

Jeg ville kanskje vurdert en øyelysning.

Haha, da så, jeg trodde du mente at hunden var gammel jeg slik som 10+ eller noe slikt.

Men da blir det vel kanskje øyenlysning her også da, for å få sjekket litt sikkelig. Vet dere hva de koster sånn ca (før jeg gidder å google :P ) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ikke være at hun har mye pels under potene, da? Sånn at av og til når hun tar tatt sats, så har hun stått på sin egen pels, og dermed sklidd? Det trenger jo ikke skje hver gang, men jeg ser det på hunden hjemme hos mamma og pappa iblant, at hun av og til sklir på sin egen pels, men det skjer slett ikke hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke rundt 800 kr, hvis jeg ikke husker helt feil :)

Takk :)

Det kan ikke være at hun har mye pels under potene, da? Sånn at av og til når hun tar tatt sats, så har hun stått på sin egen pels, og dermed sklidd? Det trenger jo ikke skje hver gang, men jeg ser det på hunden hjemme hos mamma og pappa iblant, at hun av og til sklir på sin egen pels, men det skjer slett ikke hver gang.

Nei, egentlig ikke. Hun har mer pels under potene nå enn hun f.eks. hadde i sommer. Jeg har innbilt meg at det hjelper på å holde varmen om vinteren siden hun fryser sånn :P Men det er ikke mye, for det vokser ikke ut. Jeg kan jo klippe litt og se om det forbedrer seg. Takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :)

Nei, egentlig ikke. Hun har mer pels under potene nå enn hun f.eks. hadde i sommer. Jeg har innbilt meg at det hjelper på å holde varmen om vinteren siden hun fryser sånn :P Men det er ikke mye, for det vokser ikke ut. Jeg kan jo klippe litt og se om det forbedrer seg. Takk for tips!

Det virker jo mer sannsynlig, sånn du forklarer det, at det er noe med synet, siden det bare er av og til. Men det var i hvert fall verdt å nevne, tenkte jeg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...