Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder - 3 år etter


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Bones, det er ikke nødvendigvis sånn at blandingshunder er sykere eller like syke som rasehunder, men jeg har liten tro på at en hund er frisk bare fordi at den er en blandingshund.

En sykdom jeg har sjekket litt rundt, er pannus/keratitt. Denne finnes både på belger og schäfer. Hvis jeg parer en belger og en schäfer, kan jeg like gjerne få pannus som når jeg parer belgerXbelger eller schäferXschäfer. Det samme med HD. Parer du en labrador med en golden, så vil den ikke nødvendigvis bli noe friskere enn om du parer en labradorXlabrador, eller goldenXgolden. Eller, som du selv nevnte, parer du en mops med en fransk bulldog, så blir du neppe kvitt problemet med bløte ganer.

Ang denne dokumentaren, så lurer jeg på hva eksakt man mener at man burde ha gjort på 3 år, utover det å premiere kortnesa hunder på utstilling, liksom. Om man så hadde gjort bare såkalte sunne og fornuftige paringer for 3 år siden, så ville ikke de valpene vært eldre enn akkurat gamle nok til å avle nå, liksom. Man kunne selvsagt kjørt litt hardt på og hatt et kull på 1 åringer eller 18 mnd gamle hunder, da hadde vi kanskje rukket å komme til generasjon 2 nå, men hvor sunt hadde det vært da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

Det å parre inn en annen rase høres jo så kjekt og enkelt ut. Men det er ikke så enkelt at alle og enhver parrer inn en setter - vips er hele collierasen sunn og frisk, men bare litt "skranten" å se på.

En slik parring blir da gjort, etter myye planlegging på kennelklubbnivå. I samråd med veterinærer, genetikere og alle mulige "kjennere".

Noen få avkom fra prosjektet plukkes ut etter egenskap (både utseende og da selvsagt "årsaken til forsøket"), disse avles igjen tilbake på den opprinnelige rasen, gang på gang på gang - etter en haug generasjoner og en stor populasjon "vanlige" blandingshunder, så får man kanskje fram en stamme som er enhetlig nok i utseende (og helse) at den kan godkjennes.

Det boxereksperimentet i England, der de blandet inn corgi for å få stumphale - der gitt det vel faktisk ikke mer enn 3 generasjoner før hundene igjen så ut som fullkomne boxere? Så tilbakekryssingene og "gjenoppretting" av en rase etter en innblanding trenger vel ikke nødvendigvis å ta så lang tid.

Nei, man må få fram tester for de sykdommene man forsøker å unngå - kreve testing før avl og sørge for at oppdrettere er nødt til å forholde seg til slikt. Ergo må også raseklubber og kennelklubben faktisk på banen og KREVE testing, og selvsagt ikke etterpå godta avl på syke dyr..

Så enkelt, men likevel så kjempevanskelig.

Det er jo der det egentlig har stoppet opp, siden NKK i mange mange år har prosedert på at man IKKE skal gå inn med tvang, men at man gjennom informasjon og opplysning skal få oppdrettere til å skjønne hva som er riktig vei til målet... Så langt ser det ikke ut til at den strategien har virket veldig bra... :(

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Okey, men DET løser jo ikke raseproblemet sett internasjonalt. Det er jo kun et fåtall ganger man kan parre disse friske "blandingene" - man vil jo ikke innavle på dem heller...

Ergo er det jo ikke på noen måte noen løsning for noesomhelst sett på en rase som helhet.

F.eks. dalmatineren nevnt i programmet - hvor mye skal hun og hennes avkom gå i avl i England, liksom? Skal hennes stamtavle parres inn med alle andre eksisterende linjer? Kan noen garantere at selv om hun er frisk for det ene genet som gir akkurad DEN sykdommen - at hun også er fri for alt mulig annet som kan komme hvis man innavler på hennes linjer om noen generasjoner...?

Det er et poeng, kryssningen burde mulighens vært gjentatt flere ganger. Så lenge man kun utavler vil man ikke se det om tispa bærer på recessive mutasjoner, og alle hunder (og mennesker) bærer på mutasjoner. Det er derfor man også begrenser hvor mange avkom en (menneske) sæddonor kan få (itillegg å minske sannsynligheten for at uvitende halvsøsken utvikler romanser...). Sånn sett er det i alle fall lurt å bruke tisper, som har en tydeligere begrenset fruktbarhet, enn hannhunder hvor matatoravl fort kan skje. Det er langt bedre å bruke flere slektninger enn et individ.

Nei, man må få fram tester for de sykdommene man forsøker å unngå - kreve testing før avl og sørge for at oppdrettere er nødt til å forholde seg til slikt. Ergo må også raseklubber og kennelklubben faktisk på banen og KREVE testing, og selvsagt ikke etterpå godta avl på syke dyr..

Så enkelt, men likevel så kjempevanskelig.

Susanne

Mjo, men det er fremdeles bare brannslukning, og forandrer ikke det faktum at det er moderne rasehundavl i seg selv som gir opphopningen av ulike sykdommer i ulike raser. Og hvis det er gått for langt, og en stor del av populasjonen er bærere av ettellerannet, vil det minske den genetiske variasjonen drastisk ved å fjerne alle bærere, som igjen kan føre til forhøyet forekomst av nye sykdommer (ved genetisk drift).

"The diversification of dog breeds has led to the development of breeds enriched for particular genetic disorders"

Dog star rising: the canine genetic system

NB Sutter, EA Ostrander - Nature Reviews Genetics, 2004 - nature.com
Lenke til kommentar
Del på andre sider

695789666_26d705b23f.jpg

Innen antropologien liker vi å trekke fram akkurat dette eksemplet med fotbinding fra Kina når vi diskuterer mulige tiltak for å forhindre andre kulturelle fenomener som gir seg utslag i fysisk betvingelse av kvinnekroppen, som feks kjønnslemlestelse i Øst-Afrika. Det tok nemlig bare ca 3 generasjoner før fotbinding, en svært veletablert og langvarig skikk, opphørte å eksistere, fordi visse grep blei tatt overfor de som besatt den kulturelle og økonomiske kapitalen i landet og dermed bidro til opprettholdelsen av denne barbariske og passifiserende skikken. Når de slutta å fotbinde, slutta "alle" de andre også.

Tenk om store oppdrettere kunne ta grep og gå foran som gode eksempler, slik at den gemene hop også kunne følge etter... *Sukk*

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Denne syns jeg er litt "vi sparker ekstra imens man ligger nede".

De ligger jo tydeligvis ikke nede, tvertimot. Derfor er det naturlig å sparke litt mer, litt ekstra og hardere før man går på med balltre og ev. til slutt skyter dem. Jeg så den ferdig nå og sovnet fra på sofaen av alle de trøtte gjentagende benektelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir både flau over meg selv og får dårlig samvittighet over egen uvitenhet nå etter å ha sett dette programmet. Først det siste året er det jeg har blitt ordentlig interessert i hund og ser litt mere på hvilke egenskaper jeg er ute etter osv. Men tidligere har jeg jo vært helt blind. Har utsendemessig syns at alle disse rynkehundene som er omtalt i programmet har vært sååå søøøte. Mops, bulldog og shar-pei. Har jo hørt om at luftveiene blir trangere, men har vel aldri forstått - eller tenkt videre over hva det vil innebære. Tror også, dessverre, det finnes alt for mange som har tenkt samme tanker som meg.

Dette er problemer som er ALT for dårlig opplyst om, også i Norge. Nå har riktignok ikke norske oppdrettere fullt like store problemer som de engelske, men det er jo åpenbart at typer som mops og bulldog ikke har "klare luftveier". Uvitende førstegangseiere synes at de er nusselige og søte og er villig til å betale myye penger, noe som igjen kanskje fører til masseproduksjon for å tjene penger. Ikke vet jeg, altså... Men kjenner til flere mops-eiere, som etter noen år er fra seg og angrer for hunden er så syk.

Det må virkelig bli gjennomført drastiske tiltak her altså... Slik går det ikke an å ha det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Hærregud da! Hva er det som feiler de dommerne i utstillingene? Er de kjøpt og betalt alle sammen? Man trenger da fa** ikke ha så særlig høy iq for å skjønne at dette er sinnsykt! Jeg er ikke 100% motstander av utstilling, MEN hundeutstillinger har gjort mye vondt med mange flotte raser. Jeg blir sint, lei meg og fortvila. Idioter som avler slike hunder, idioter som kjøper valper fra de, idioter som stiller de ut, idioter som er blinde dommere som er kjøpt og betalt og ikke ser at dette er dyremishandling!

Verden vil bedras!

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...