Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder - 3 år etter


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Når en rase ikke kan parre seg naturlig eller føde naturlig sier det sitt.... Desverre ikke alle som ser alvorligheten av det. Så en dokumentar en gang der en amerikaner syntes det var fint at de ikke kunne parres naturlig, for da var de jo ekstra ønsket og ekstra velkomne.... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

. Det har jo blitt en ny trend med å ikke røntge lengre..

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det provoserer meg voldsomt at gjeterhundfolket som har sett dokumentaren stolte kan si at border collie omtrent er den eneste rasen med egenskapene i behold. Det stemmer forståvidt det, men innavl (og dermed faren for dobling av ressive sykdommer) er da likevel like farlig! De beste gjeterhundene, som f.eks. Bobby Dazels Wisp, finnes i så og si ALLE stamstavler idag. Heldigvis ser det ikke ut til at noen av disse "store" har båret sykdommer, men faren er jo alltid der ved linjeavl/innavl. Det at kravet om kjent HD-status på BC er fjernet, er heller ikke oppløftende...

ISDS gjeterhunders alternativ til den engelske kennelklubben. Jeg skjønner jo nå hvorfor folk har såpass mye mer tillitt til ISDS når The Kennel Club er alternativet... ISDS har mye fornuftig i forhold, men gjeterhundfolk i Norge skal liksom ha så mye i mot NKK fordi gjeterhundfolk i england misliker sin kenneklubb. Det blir litt dumt, siden NKK faktisk har noen fornuftige krav. ISDS krever ikke kjent HD-status og det har ikke vært noe problem med høy forekomst av HD ved stikkprøver, men det er jo likevel unødvendig å la være...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Det vil jeg tro du har hørt, uten å si noe mer om det :lol: Man kan vel komme ganske høyt hvis man linjeavler i flere generasjoner, veit om ei import tispe som har 31.2%, det syns jeg er en smule for mye :P % på Staffen i England ligger på 6.7%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er skummelt er at folk NEKTER å føre inn gener som "ikke tilhører selve rasen" eller "Ikka har noe der å gjøre". Slik som eksempelet med dalmatineren og pointeren langt bak i linjene. Det MÅ jo være sunt å tilføre noe helt "nytt" når rasene avles på det samme, gamle hele tiden? Satt på spissen... Det gagner jo rasen, selv om kanskje hundene blir seende ut litt annerledes i noen generasjoner..

JA TIL BLANDINGSHUNDER.. Neida.. Men joda.. Neida.. Dere skjønner hva jeg mener..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars stakkars mops! Lurer på hva norske mopseoppdrettere synes jeg. Har de fokus mot å få nese/luftveier bedre? :)

Sikkert veldig dømmende av meg, men når jeg ser en mops/bulldog ol. så blir jeg bare kvalm. Det er fælt å se på! Noen er helt sikkert bedre enn andre, men jeg har til gode å se en slik "flattrynet" hund som ser ut som om den har det ok. Ja, heng meg! :PSynes bulldoggen er veldig fin jeg, sånn ellers. Hadde bare ikke klart å levd med en hund som muligens hadde pusteproblemer.

Nå kan det hende det bare er meg, men jeg blir like uvel av å se mops og bulldog som å se en hund som har et brukket bein eller noe. For meg er det helt uforståelig å drive slik avl, altså, ikke bare noe jeg sier, men fundamentalt 100% uforståelig. Like uforståelig som ... ja, uforståelige ting folk gjør med dyr. Det er ikke en ting som er fint med en bulldog*, den er så brei i fronten at den nesten ser ut som en kvadratisk eske, hjulbeint, tette ører, dårlig hud, dårlig hjerte, rennende øyne - sånn "i tillegg" til å mangle nese.

* Vel, de har jo en trivelig personlighet da. Men jeg tør påstå at den personligheten også kan eksistere i en hund som IKKE er (mer eller mindre) en stor fysisk skavank.

EDIT: Redigerte inn et viktig IKKE :P

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er skummelt er at folk NEKTER å føre inn gener som "ikke tilhører selve rasen" eller "Ikka har noe der å gjøre". Slik som eksempelet med dalmatineren og pointeren langt bak i linjene. Det MÅ jo være sunt å tilføre noe helt "nytt" når rasene avles på det samme, gamle hele tiden? Satt på spissen... Det gagner jo rasen, selv om kanskje hundene blir seende ut litt annerledes i noen generasjoner..

JA TIL BLANDINGSHUNDER.. Neida.. Men joda.. Neida.. Dere skjønner hva jeg mener..

Det som irriterer meg med den er det litt ensidige synet. Det blir ikke presantert hvorfor de ikke liker akkurat den blandingen inn i rasen. Feks sliter den rasen med annen sykdom som det er lite av hos dalmatineren og dermed innfører mer av det i rasen?

Jeg har ikke peiling på hva/hvor e.l. den blandingen var, men det var bare en tanke som falt meg inn.

Eks:

På min rase har det siste årene "lovlig" blitt blandet inn WK fra østeuropa og registrert som AK. De linjene kjenner man ikke mer enn 4 generasjoner. Det har brått begynnt å dukke opp PRA (som ikke er registret på rasen før) og spondliose på kombinasjoner gjort etter de hundene. Selv har jeg ikke bestemt meg for om det er en god eller dårlig ting, men det gjør meg tilbakeholden og at jeg venter noen generasjoner og ser videre resultater av dette.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

?

Det vil jeg tro du har hørt, uten å si noe mer om det :lol: Man kan vel komme ganske høyt hvis man linjeavler i flere generasjoner, veit om ei import tispe som har 31.2%, det syns jeg er en smule for mye :P % på Staffen i England ligger på 6.7%.

Og jeg skjønner hva du sikter til, uten å si noe mer om det :lol:

31,2%, såppass ja! Inne i hodet mitt greide jeg ikke komme frem til noe høyere enn 25% mtp en parring, men ved linjeavl er det jo selvsagt mulig å komme høyere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det hende det bare er meg, men jeg blir like uvel av å se mops og bulldog som å se en hund som har et brukket bein eller noe. For meg er det helt uforståelig å drive slik avl, altså, ikke bare noe jeg sier, men fundamentalt 100% uforståelig. Like uforståelig som ... ja, uforståelige ting folk gjør med dyr. Det er ikke en ting som er fint med en bulldog*, den er så brei i fronten at den nesten ser ut som en kvadratisk eske, hjulbeint, tette ører, dårlig hud, dårlig hjerte, rennende øyne - sånn "i tillegg" til å mangle nese.

* Vel, de har jo en trivelig personlighet da. Men jeg tør påstå at den personligheten også kan eksistere i en hund som IKKE er (mer eller mindre) en stor fysisk skavank.

EDIT: Redigerte inn et viktig IKKE :P

Ser det ble skrevet feil. Jeg mener jeg synes bulldoggen var fin, ikke slik den er nå. Jeg synes ikke en hund er fin når den er så full i problemer som noen raser er. Så vi er nok veldig enige, hvertfall i det du skriver! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Søster og bror-parringer tror jeg ikke er lov selv i England...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk begrenset hva som kan skje på 3 år, det er knapt en generasjone.

Mange oppdrettere tar dette seriøst og jobber mot nye rasestandaren. Så har du idiotene som er ekstremt transynte som den bulldog folkene...

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil?

pringham%2527s+eclair+glace1.jpg

Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å LA VÆRE å premiere en slik hund.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil?

pringham%2527s+eclair+glace1.jpg

Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å LA VÆRE å premiere en slik hund.

På lik linje som det vi finnes idiotiske oppdrettere så vil det vel også finnes idiotiske dommere? osv osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lik linje som det vi finnes idiotiske oppdrettere så vil det vel også finnes idiotiske dommere? osv osv osv

Helt klart, men poenget mitt var at akkurat en slik ting, som det å premiere sunne individer, er ikke noe som trenger å gå over så fryktelig lang tid. Tvert i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart, men poenget mitt var at akkurat en slik ting, som det å premiere sunne individer, er ikke noe som trenger å gå over så fryktelig lang tid. Tvert i mot.

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt. De etablerte dommerne vil, i de aller fleste tilfellene fortsette som før. Det er ikke enkelt å snu om på forestillinger som er godt innarbeidet. Jeg tror ikke det vil snu før nye generasjoner får komme til, generasjoner med andre tanker om hundeavl, og selv det er ingen garanti, for de yngre generasjonene går igjennom sin læringstid mens den gamle garden fortsatt styrer, i et miljø hvor den gamle garden styrer. Mange vil hive seg på, mange helt ubevisst om at de har hivd seg på. Snart kommer bortforklaringene... pride and glory vinner, og pride and glory er basert nesten utelukkende på status quo. Vil du vinne, må du gjøre det under dagens spilleregler. Dagens spilleregler er det den gamle garden som bestemmer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt. De etablerte dommerne vil, i de aller fleste tilfellene fortsette som før. Det er ikke enkelt å snu om på forestillinger som er godt innarbeidet. Jeg tror ikke det vil snu før nye generasjoner får komme til, generasjoner med andre tanker om hundeavl, og selv det er ingen garanti, for de yngre generasjonene går igjennom sin læringstid mens den gamle garden fortsatt styrer, i et miljø hvor den gamle garden styrer. Mange vil hive seg på, mange helt ubevisst om at de har hivd seg på. Snart kommer bortforklaringene... pride and glory vinner, og pride and glory er basert nesten utelukkende på status quo. Vil du vinne, må du gjøre det under dagens spilleregler. Dagens spilleregler er det den gamle garden som bestemmer.

Har jeg sagt at dette kommer til å skje raskt og enkelt? Eller er det noe jeg sier som får det til å fremstå på den måten?

Edit: å premiere er en ting, å avle er en annen. Men synes nå virkelig at det å plassere denne hunden som gruppevinner er et tilbakesteg, og har ikke noe med at "ting tar tid" å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg siterte deg på tilsier at du mener noe av dette er en quick fix.

DET var dine ord, ikke mine. Hvis du tror at jeg mener dette er en slags quik fix, så har du misforstått kraftig. MEN - er det noe man KAN gjøre umiddelbart, så er det så enkelt som å ikke dele ut cert og andre herligheter til hunder som ser verre ut enn NOEN SINNE.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET var dine ord, ikke mine. Hvis du tror at jeg mener dette er en slags quik fix, så har du misforstått kraftig. MEN - er det noe man KAN gjøre umiddelbart, så er det så enkelt som å ikke dele ut cert og andre herligheter til hunder som ser verre ut enn NOEN SINNE.

Og dette er ikke en quick fix? Hva er det da?

Det er holdninger som må endres, og det tar tid. Dommere med gale holdninger vil knapt se problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette er ikke en quick fix? Hva er det da?

Det er holdninger som må endres, og det tar tid. Dommere med gale holdninger vil knapt se problemet.

Nei, det er ikke en hurtigløsning, for det å premiere sunne hunder, løser ingen ting ALENE. Og derfor blir det feil å bruke begrepet "quik fix", og det er også med på at jeg misforstår deg, eventuelt omvendt. Bedømmingen er en del av en større helhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sitere meg selv:

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt.

Klart det er en del av en større helhet, men jeg tror selv ikke denne delen er noe som raskt vil la seg endre, for det er holdninger og kunnskap om hund som må endres. Dommere som har brukt store deler av sitt liv på å bygge opp sin kunnskap og sine forestillinger om hund, vil ikke lett la seg påvirke. De aller fleste vil fortsette som før. Slik er mennesket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som irriterer meg med den er det litt ensidige synet. Det blir ikke presantert hvorfor de ikke liker akkurat den blandingen inn i rasen. Feks sliter den rasen med annen sykdom som det er lite av hos dalmatineren og dermed innfører mer av det i rasen?

Jeg har ikke peiling på hva/hvor e.l. den blandingen var, men det var bare en tanke som falt meg inn.

Nå er det 30 generasjoner siden den ene pointeren ble innblandet, og det har ikke kommet nye sykdommer fra den, kun fordelen med LUA frie hunder. Joda, nye sykdommer KAN komme inn ved kryssavl, det er jo derfor det skal gjøres under kontrollerte former med et og et individ av gangen. Det er strutsementalitet å gjemme seg bak "nye sykdommer unnskyldninga" når man kan fikse et potensielt livstruende problem i egen rase ved å ta inn et eller to individer av annen rase.

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Besteforeldre mot barnebarn er en helt vanlig linjeavlsmåte, og det skal ikke mange generasjoner til før innavlsprosenten er skyhøy. Helsøsken er det sjeldent noen avler på i flere ganger på rappen, men at det har skjedd nå og da stemmer nok.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig greit med min hunderase og andre trekkhunder. så lenge de trekker, så er de jo friske (mener folk) :sint_01: Ok, så er min rase kjent for å ha god helse, og kan ikke direkte sammenlignes med disse rasene som tas opp i dokumentaren, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i flere år tenkt tanken at EGENTLIG burde jo alle hunder være skåret over samme lest - og den lesten burde jo være nærmest mulig opp mot hundedyrene som finnes vilt i naturen. DEN konstruksjonen er selvsagt den mest naturlige og funksjonelle - også kunne variasjonene vært mht egenskaper, pelslag, farger ører og haler - liksom :). Altså burde man ikke få lov til å avle på kortbeinthet, korte eller ikke-eksisterende snuter, neser uten luftgjennomstrømning etc etc.

.... og sånn apropos neser og pusting: gjør et lite eksperiment: Knip lett over den nedre delen av nesa di (over nesevingene). Kjenn hvor lite som skal til før det blir tyngre å puste... Hvordan har egentlig hunder med "tette" nesebor det i hverdagen?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...