Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder - 3 år etter


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Når en rase ikke kan parre seg naturlig eller føde naturlig sier det sitt.... Desverre ikke alle som ser alvorligheten av det. Så en dokumentar en gang der en amerikaner syntes det var fint at de ikke kunne parres naturlig, for da var de jo ekstra ønsket og ekstra velkomne.... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

. Det har jo blitt en ny trend med å ikke røntge lengre..

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det provoserer meg voldsomt at gjeterhundfolket som har sett dokumentaren stolte kan si at border collie omtrent er den eneste rasen med egenskapene i behold. Det stemmer forståvidt det, men innavl (og dermed faren for dobling av ressive sykdommer) er da likevel like farlig! De beste gjeterhundene, som f.eks. Bobby Dazels Wisp, finnes i så og si ALLE stamstavler idag. Heldigvis ser det ikke ut til at noen av disse "store" har båret sykdommer, men faren er jo alltid der ved linjeavl/innavl. Det at kravet om kjent HD-status på BC er fjernet, er heller ikke oppløftende...

ISDS gjeterhunders alternativ til den engelske kennelklubben. Jeg skjønner jo nå hvorfor folk har såpass mye mer tillitt til ISDS når The Kennel Club er alternativet... ISDS har mye fornuftig i forhold, men gjeterhundfolk i Norge skal liksom ha så mye i mot NKK fordi gjeterhundfolk i england misliker sin kenneklubb. Det blir litt dumt, siden NKK faktisk har noen fornuftige krav. ISDS krever ikke kjent HD-status og det har ikke vært noe problem med høy forekomst av HD ved stikkprøver, men det er jo likevel unødvendig å la være...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Det vil jeg tro du har hørt, uten å si noe mer om det :lol: Man kan vel komme ganske høyt hvis man linjeavler i flere generasjoner, veit om ei import tispe som har 31.2%, det syns jeg er en smule for mye :P % på Staffen i England ligger på 6.7%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er skummelt er at folk NEKTER å føre inn gener som "ikke tilhører selve rasen" eller "Ikka har noe der å gjøre". Slik som eksempelet med dalmatineren og pointeren langt bak i linjene. Det MÅ jo være sunt å tilføre noe helt "nytt" når rasene avles på det samme, gamle hele tiden? Satt på spissen... Det gagner jo rasen, selv om kanskje hundene blir seende ut litt annerledes i noen generasjoner..

JA TIL BLANDINGSHUNDER.. Neida.. Men joda.. Neida.. Dere skjønner hva jeg mener..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars stakkars mops! Lurer på hva norske mopseoppdrettere synes jeg. Har de fokus mot å få nese/luftveier bedre? :)

Sikkert veldig dømmende av meg, men når jeg ser en mops/bulldog ol. så blir jeg bare kvalm. Det er fælt å se på! Noen er helt sikkert bedre enn andre, men jeg har til gode å se en slik "flattrynet" hund som ser ut som om den har det ok. Ja, heng meg! :PSynes bulldoggen er veldig fin jeg, sånn ellers. Hadde bare ikke klart å levd med en hund som muligens hadde pusteproblemer.

Nå kan det hende det bare er meg, men jeg blir like uvel av å se mops og bulldog som å se en hund som har et brukket bein eller noe. For meg er det helt uforståelig å drive slik avl, altså, ikke bare noe jeg sier, men fundamentalt 100% uforståelig. Like uforståelig som ... ja, uforståelige ting folk gjør med dyr. Det er ikke en ting som er fint med en bulldog*, den er så brei i fronten at den nesten ser ut som en kvadratisk eske, hjulbeint, tette ører, dårlig hud, dårlig hjerte, rennende øyne - sånn "i tillegg" til å mangle nese.

* Vel, de har jo en trivelig personlighet da. Men jeg tør påstå at den personligheten også kan eksistere i en hund som IKKE er (mer eller mindre) en stor fysisk skavank.

EDIT: Redigerte inn et viktig IKKE :P

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er skummelt er at folk NEKTER å føre inn gener som "ikke tilhører selve rasen" eller "Ikka har noe der å gjøre". Slik som eksempelet med dalmatineren og pointeren langt bak i linjene. Det MÅ jo være sunt å tilføre noe helt "nytt" når rasene avles på det samme, gamle hele tiden? Satt på spissen... Det gagner jo rasen, selv om kanskje hundene blir seende ut litt annerledes i noen generasjoner..

JA TIL BLANDINGSHUNDER.. Neida.. Men joda.. Neida.. Dere skjønner hva jeg mener..

Det som irriterer meg med den er det litt ensidige synet. Det blir ikke presantert hvorfor de ikke liker akkurat den blandingen inn i rasen. Feks sliter den rasen med annen sykdom som det er lite av hos dalmatineren og dermed innfører mer av det i rasen?

Jeg har ikke peiling på hva/hvor e.l. den blandingen var, men det var bare en tanke som falt meg inn.

Eks:

På min rase har det siste årene "lovlig" blitt blandet inn WK fra østeuropa og registrert som AK. De linjene kjenner man ikke mer enn 4 generasjoner. Det har brått begynnt å dukke opp PRA (som ikke er registret på rasen før) og spondliose på kombinasjoner gjort etter de hundene. Selv har jeg ikke bestemt meg for om det er en god eller dårlig ting, men det gjør meg tilbakeholden og at jeg venter noen generasjoner og ser videre resultater av dette.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

?

Det vil jeg tro du har hørt, uten å si noe mer om det :lol: Man kan vel komme ganske høyt hvis man linjeavler i flere generasjoner, veit om ei import tispe som har 31.2%, det syns jeg er en smule for mye :P % på Staffen i England ligger på 6.7%.

Og jeg skjønner hva du sikter til, uten å si noe mer om det :lol:

31,2%, såppass ja! Inne i hodet mitt greide jeg ikke komme frem til noe høyere enn 25% mtp en parring, men ved linjeavl er det jo selvsagt mulig å komme høyere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det hende det bare er meg, men jeg blir like uvel av å se mops og bulldog som å se en hund som har et brukket bein eller noe. For meg er det helt uforståelig å drive slik avl, altså, ikke bare noe jeg sier, men fundamentalt 100% uforståelig. Like uforståelig som ... ja, uforståelige ting folk gjør med dyr. Det er ikke en ting som er fint med en bulldog*, den er så brei i fronten at den nesten ser ut som en kvadratisk eske, hjulbeint, tette ører, dårlig hud, dårlig hjerte, rennende øyne - sånn "i tillegg" til å mangle nese.

* Vel, de har jo en trivelig personlighet da. Men jeg tør påstå at den personligheten også kan eksistere i en hund som IKKE er (mer eller mindre) en stor fysisk skavank.

EDIT: Redigerte inn et viktig IKKE :P

Ser det ble skrevet feil. Jeg mener jeg synes bulldoggen var fin, ikke slik den er nå. Jeg synes ikke en hund er fin når den er så full i problemer som noen raser er. Så vi er nok veldig enige, hvertfall i det du skriver! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Søster og bror-parringer tror jeg ikke er lov selv i England...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk begrenset hva som kan skje på 3 år, det er knapt en generasjone.

Mange oppdrettere tar dette seriøst og jobber mot nye rasestandaren. Så har du idiotene som er ekstremt transynte som den bulldog folkene...

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil?

pringham%2527s+eclair+glace1.jpg

Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å LA VÆRE å premiere en slik hund.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil?

pringham%2527s+eclair+glace1.jpg

Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å LA VÆRE å premiere en slik hund.

På lik linje som det vi finnes idiotiske oppdrettere så vil det vel også finnes idiotiske dommere? osv osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lik linje som det vi finnes idiotiske oppdrettere så vil det vel også finnes idiotiske dommere? osv osv osv

Helt klart, men poenget mitt var at akkurat en slik ting, som det å premiere sunne individer, er ikke noe som trenger å gå over så fryktelig lang tid. Tvert i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart, men poenget mitt var at akkurat en slik ting, som det å premiere sunne individer, er ikke noe som trenger å gå over så fryktelig lang tid. Tvert i mot.

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt. De etablerte dommerne vil, i de aller fleste tilfellene fortsette som før. Det er ikke enkelt å snu om på forestillinger som er godt innarbeidet. Jeg tror ikke det vil snu før nye generasjoner får komme til, generasjoner med andre tanker om hundeavl, og selv det er ingen garanti, for de yngre generasjonene går igjennom sin læringstid mens den gamle garden fortsatt styrer, i et miljø hvor den gamle garden styrer. Mange vil hive seg på, mange helt ubevisst om at de har hivd seg på. Snart kommer bortforklaringene... pride and glory vinner, og pride and glory er basert nesten utelukkende på status quo. Vil du vinne, må du gjøre det under dagens spilleregler. Dagens spilleregler er det den gamle garden som bestemmer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt. De etablerte dommerne vil, i de aller fleste tilfellene fortsette som før. Det er ikke enkelt å snu om på forestillinger som er godt innarbeidet. Jeg tror ikke det vil snu før nye generasjoner får komme til, generasjoner med andre tanker om hundeavl, og selv det er ingen garanti, for de yngre generasjonene går igjennom sin læringstid mens den gamle garden fortsatt styrer, i et miljø hvor den gamle garden styrer. Mange vil hive seg på, mange helt ubevisst om at de har hivd seg på. Snart kommer bortforklaringene... pride and glory vinner, og pride and glory er basert nesten utelukkende på status quo. Vil du vinne, må du gjøre det under dagens spilleregler. Dagens spilleregler er det den gamle garden som bestemmer.

Har jeg sagt at dette kommer til å skje raskt og enkelt? Eller er det noe jeg sier som får det til å fremstå på den måten?

Edit: å premiere er en ting, å avle er en annen. Men synes nå virkelig at det å plassere denne hunden som gruppevinner er et tilbakesteg, og har ikke noe med at "ting tar tid" å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg siterte deg på tilsier at du mener noe av dette er en quick fix.

DET var dine ord, ikke mine. Hvis du tror at jeg mener dette er en slags quik fix, så har du misforstått kraftig. MEN - er det noe man KAN gjøre umiddelbart, så er det så enkelt som å ikke dele ut cert og andre herligheter til hunder som ser verre ut enn NOEN SINNE.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET var dine ord, ikke mine. Hvis du tror at jeg mener dette er en slags quik fix, så har du misforstått kraftig. MEN - er det noe man KAN gjøre umiddelbart, så er det så enkelt som å ikke dele ut cert og andre herligheter til hunder som ser verre ut enn NOEN SINNE.

Og dette er ikke en quick fix? Hva er det da?

Det er holdninger som må endres, og det tar tid. Dommere med gale holdninger vil knapt se problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette er ikke en quick fix? Hva er det da?

Det er holdninger som må endres, og det tar tid. Dommere med gale holdninger vil knapt se problemet.

Nei, det er ikke en hurtigløsning, for det å premiere sunne hunder, løser ingen ting ALENE. Og derfor blir det feil å bruke begrepet "quik fix", og det er også med på at jeg misforstår deg, eventuelt omvendt. Bedømmingen er en del av en større helhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sitere meg selv:

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt.

Klart det er en del av en større helhet, men jeg tror selv ikke denne delen er noe som raskt vil la seg endre, for det er holdninger og kunnskap om hund som må endres. Dommere som har brukt store deler av sitt liv på å bygge opp sin kunnskap og sine forestillinger om hund, vil ikke lett la seg påvirke. De aller fleste vil fortsette som før. Slik er mennesket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som irriterer meg med den er det litt ensidige synet. Det blir ikke presantert hvorfor de ikke liker akkurat den blandingen inn i rasen. Feks sliter den rasen med annen sykdom som det er lite av hos dalmatineren og dermed innfører mer av det i rasen?

Jeg har ikke peiling på hva/hvor e.l. den blandingen var, men det var bare en tanke som falt meg inn.

Nå er det 30 generasjoner siden den ene pointeren ble innblandet, og det har ikke kommet nye sykdommer fra den, kun fordelen med LUA frie hunder. Joda, nye sykdommer KAN komme inn ved kryssavl, det er jo derfor det skal gjøres under kontrollerte former med et og et individ av gangen. Det er strutsementalitet å gjemme seg bak "nye sykdommer unnskyldninga" når man kan fikse et potensielt livstruende problem i egen rase ved å ta inn et eller to individer av annen rase.

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Besteforeldre mot barnebarn er en helt vanlig linjeavlsmåte, og det skal ikke mange generasjoner til før innavlsprosenten er skyhøy. Helsøsken er det sjeldent noen avler på i flere ganger på rappen, men at det har skjedd nå og da stemmer nok.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig greit med min hunderase og andre trekkhunder. så lenge de trekker, så er de jo friske (mener folk) :sint_01: Ok, så er min rase kjent for å ha god helse, og kan ikke direkte sammenlignes med disse rasene som tas opp i dokumentaren, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i flere år tenkt tanken at EGENTLIG burde jo alle hunder være skåret over samme lest - og den lesten burde jo være nærmest mulig opp mot hundedyrene som finnes vilt i naturen. DEN konstruksjonen er selvsagt den mest naturlige og funksjonelle - også kunne variasjonene vært mht egenskaper, pelslag, farger ører og haler - liksom :). Altså burde man ikke få lov til å avle på kortbeinthet, korte eller ikke-eksisterende snuter, neser uten luftgjennomstrømning etc etc.

.... og sånn apropos neser og pusting: gjør et lite eksperiment: Knip lett over den nedre delen av nesa di (over nesevingene). Kjenn hvor lite som skal til før det blir tyngre å puste... Hvordan har egentlig hunder med "tette" nesebor det i hverdagen?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...