Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder - 3 år etter


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Når en rase ikke kan parre seg naturlig eller føde naturlig sier det sitt.... Desverre ikke alle som ser alvorligheten av det. Så en dokumentar en gang der en amerikaner syntes det var fint at de ikke kunne parres naturlig, for da var de jo ekstra ønsket og ekstra velkomne.... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

. Det har jo blitt en ny trend med å ikke røntge lengre..

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det provoserer meg voldsomt at gjeterhundfolket som har sett dokumentaren stolte kan si at border collie omtrent er den eneste rasen med egenskapene i behold. Det stemmer forståvidt det, men innavl (og dermed faren for dobling av ressive sykdommer) er da likevel like farlig! De beste gjeterhundene, som f.eks. Bobby Dazels Wisp, finnes i så og si ALLE stamstavler idag. Heldigvis ser det ikke ut til at noen av disse "store" har båret sykdommer, men faren er jo alltid der ved linjeavl/innavl. Det at kravet om kjent HD-status på BC er fjernet, er heller ikke oppløftende...

ISDS gjeterhunders alternativ til den engelske kennelklubben. Jeg skjønner jo nå hvorfor folk har såpass mye mer tillitt til ISDS når The Kennel Club er alternativet... ISDS har mye fornuftig i forhold, men gjeterhundfolk i Norge skal liksom ha så mye i mot NKK fordi gjeterhundfolk i england misliker sin kenneklubb. Det blir litt dumt, siden NKK faktisk har noen fornuftige krav. ISDS krever ikke kjent HD-status og det har ikke vært noe problem med høy forekomst av HD ved stikkprøver, men det er jo likevel unødvendig å la være...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Det vil jeg tro du har hørt, uten å si noe mer om det :lol: Man kan vel komme ganske høyt hvis man linjeavler i flere generasjoner, veit om ei import tispe som har 31.2%, det syns jeg er en smule for mye :P % på Staffen i England ligger på 6.7%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er skummelt er at folk NEKTER å føre inn gener som "ikke tilhører selve rasen" eller "Ikka har noe der å gjøre". Slik som eksempelet med dalmatineren og pointeren langt bak i linjene. Det MÅ jo være sunt å tilføre noe helt "nytt" når rasene avles på det samme, gamle hele tiden? Satt på spissen... Det gagner jo rasen, selv om kanskje hundene blir seende ut litt annerledes i noen generasjoner..

JA TIL BLANDINGSHUNDER.. Neida.. Men joda.. Neida.. Dere skjønner hva jeg mener..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars stakkars mops! Lurer på hva norske mopseoppdrettere synes jeg. Har de fokus mot å få nese/luftveier bedre? :)

Sikkert veldig dømmende av meg, men når jeg ser en mops/bulldog ol. så blir jeg bare kvalm. Det er fælt å se på! Noen er helt sikkert bedre enn andre, men jeg har til gode å se en slik "flattrynet" hund som ser ut som om den har det ok. Ja, heng meg! :PSynes bulldoggen er veldig fin jeg, sånn ellers. Hadde bare ikke klart å levd med en hund som muligens hadde pusteproblemer.

Nå kan det hende det bare er meg, men jeg blir like uvel av å se mops og bulldog som å se en hund som har et brukket bein eller noe. For meg er det helt uforståelig å drive slik avl, altså, ikke bare noe jeg sier, men fundamentalt 100% uforståelig. Like uforståelig som ... ja, uforståelige ting folk gjør med dyr. Det er ikke en ting som er fint med en bulldog*, den er så brei i fronten at den nesten ser ut som en kvadratisk eske, hjulbeint, tette ører, dårlig hud, dårlig hjerte, rennende øyne - sånn "i tillegg" til å mangle nese.

* Vel, de har jo en trivelig personlighet da. Men jeg tør påstå at den personligheten også kan eksistere i en hund som IKKE er (mer eller mindre) en stor fysisk skavank.

EDIT: Redigerte inn et viktig IKKE :P

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er skummelt er at folk NEKTER å føre inn gener som "ikke tilhører selve rasen" eller "Ikka har noe der å gjøre". Slik som eksempelet med dalmatineren og pointeren langt bak i linjene. Det MÅ jo være sunt å tilføre noe helt "nytt" når rasene avles på det samme, gamle hele tiden? Satt på spissen... Det gagner jo rasen, selv om kanskje hundene blir seende ut litt annerledes i noen generasjoner..

JA TIL BLANDINGSHUNDER.. Neida.. Men joda.. Neida.. Dere skjønner hva jeg mener..

Det som irriterer meg med den er det litt ensidige synet. Det blir ikke presantert hvorfor de ikke liker akkurat den blandingen inn i rasen. Feks sliter den rasen med annen sykdom som det er lite av hos dalmatineren og dermed innfører mer av det i rasen?

Jeg har ikke peiling på hva/hvor e.l. den blandingen var, men det var bare en tanke som falt meg inn.

Eks:

På min rase har det siste årene "lovlig" blitt blandet inn WK fra østeuropa og registrert som AK. De linjene kjenner man ikke mer enn 4 generasjoner. Det har brått begynnt å dukke opp PRA (som ikke er registret på rasen før) og spondliose på kombinasjoner gjort etter de hundene. Selv har jeg ikke bestemt meg for om det er en god eller dårlig ting, men det gjør meg tilbakeholden og at jeg venter noen generasjoner og ser videre resultater av dette.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

?

Det vil jeg tro du har hørt, uten å si noe mer om det :lol: Man kan vel komme ganske høyt hvis man linjeavler i flere generasjoner, veit om ei import tispe som har 31.2%, det syns jeg er en smule for mye :P % på Staffen i England ligger på 6.7%.

Og jeg skjønner hva du sikter til, uten å si noe mer om det :lol:

31,2%, såppass ja! Inne i hodet mitt greide jeg ikke komme frem til noe høyere enn 25% mtp en parring, men ved linjeavl er det jo selvsagt mulig å komme høyere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det hende det bare er meg, men jeg blir like uvel av å se mops og bulldog som å se en hund som har et brukket bein eller noe. For meg er det helt uforståelig å drive slik avl, altså, ikke bare noe jeg sier, men fundamentalt 100% uforståelig. Like uforståelig som ... ja, uforståelige ting folk gjør med dyr. Det er ikke en ting som er fint med en bulldog*, den er så brei i fronten at den nesten ser ut som en kvadratisk eske, hjulbeint, tette ører, dårlig hud, dårlig hjerte, rennende øyne - sånn "i tillegg" til å mangle nese.

* Vel, de har jo en trivelig personlighet da. Men jeg tør påstå at den personligheten også kan eksistere i en hund som IKKE er (mer eller mindre) en stor fysisk skavank.

EDIT: Redigerte inn et viktig IKKE :P

Ser det ble skrevet feil. Jeg mener jeg synes bulldoggen var fin, ikke slik den er nå. Jeg synes ikke en hund er fin når den er så full i problemer som noen raser er. Så vi er nok veldig enige, hvertfall i det du skriver! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Søster og bror-parringer tror jeg ikke er lov selv i England...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk begrenset hva som kan skje på 3 år, det er knapt en generasjone.

Mange oppdrettere tar dette seriøst og jobber mot nye rasestandaren. Så har du idiotene som er ekstremt transynte som den bulldog folkene...

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil?

pringham%2527s+eclair+glace1.jpg

Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å LA VÆRE å premiere en slik hund.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil?

pringham%2527s+eclair+glace1.jpg

Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å LA VÆRE å premiere en slik hund.

På lik linje som det vi finnes idiotiske oppdrettere så vil det vel også finnes idiotiske dommere? osv osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lik linje som det vi finnes idiotiske oppdrettere så vil det vel også finnes idiotiske dommere? osv osv osv

Helt klart, men poenget mitt var at akkurat en slik ting, som det å premiere sunne individer, er ikke noe som trenger å gå over så fryktelig lang tid. Tvert i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart, men poenget mitt var at akkurat en slik ting, som det å premiere sunne individer, er ikke noe som trenger å gå over så fryktelig lang tid. Tvert i mot.

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt. De etablerte dommerne vil, i de aller fleste tilfellene fortsette som før. Det er ikke enkelt å snu om på forestillinger som er godt innarbeidet. Jeg tror ikke det vil snu før nye generasjoner får komme til, generasjoner med andre tanker om hundeavl, og selv det er ingen garanti, for de yngre generasjonene går igjennom sin læringstid mens den gamle garden fortsatt styrer, i et miljø hvor den gamle garden styrer. Mange vil hive seg på, mange helt ubevisst om at de har hivd seg på. Snart kommer bortforklaringene... pride and glory vinner, og pride and glory er basert nesten utelukkende på status quo. Vil du vinne, må du gjøre det under dagens spilleregler. Dagens spilleregler er det den gamle garden som bestemmer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt. De etablerte dommerne vil, i de aller fleste tilfellene fortsette som før. Det er ikke enkelt å snu om på forestillinger som er godt innarbeidet. Jeg tror ikke det vil snu før nye generasjoner får komme til, generasjoner med andre tanker om hundeavl, og selv det er ingen garanti, for de yngre generasjonene går igjennom sin læringstid mens den gamle garden fortsatt styrer, i et miljø hvor den gamle garden styrer. Mange vil hive seg på, mange helt ubevisst om at de har hivd seg på. Snart kommer bortforklaringene... pride and glory vinner, og pride and glory er basert nesten utelukkende på status quo. Vil du vinne, må du gjøre det under dagens spilleregler. Dagens spilleregler er det den gamle garden som bestemmer.

Har jeg sagt at dette kommer til å skje raskt og enkelt? Eller er det noe jeg sier som får det til å fremstå på den måten?

Edit: å premiere er en ting, å avle er en annen. Men synes nå virkelig at det å plassere denne hunden som gruppevinner er et tilbakesteg, og har ikke noe med at "ting tar tid" å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg siterte deg på tilsier at du mener noe av dette er en quick fix.

DET var dine ord, ikke mine. Hvis du tror at jeg mener dette er en slags quik fix, så har du misforstått kraftig. MEN - er det noe man KAN gjøre umiddelbart, så er det så enkelt som å ikke dele ut cert og andre herligheter til hunder som ser verre ut enn NOEN SINNE.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET var dine ord, ikke mine. Hvis du tror at jeg mener dette er en slags quik fix, så har du misforstått kraftig. MEN - er det noe man KAN gjøre umiddelbart, så er det så enkelt som å ikke dele ut cert og andre herligheter til hunder som ser verre ut enn NOEN SINNE.

Og dette er ikke en quick fix? Hva er det da?

Det er holdninger som må endres, og det tar tid. Dommere med gale holdninger vil knapt se problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette er ikke en quick fix? Hva er det da?

Det er holdninger som må endres, og det tar tid. Dommere med gale holdninger vil knapt se problemet.

Nei, det er ikke en hurtigløsning, for det å premiere sunne hunder, løser ingen ting ALENE. Og derfor blir det feil å bruke begrepet "quik fix", og det er også med på at jeg misforstår deg, eventuelt omvendt. Bedømmingen er en del av en større helhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sitere meg selv:

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt.

Klart det er en del av en større helhet, men jeg tror selv ikke denne delen er noe som raskt vil la seg endre, for det er holdninger og kunnskap om hund som må endres. Dommere som har brukt store deler av sitt liv på å bygge opp sin kunnskap og sine forestillinger om hund, vil ikke lett la seg påvirke. De aller fleste vil fortsette som før. Slik er mennesket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som irriterer meg med den er det litt ensidige synet. Det blir ikke presantert hvorfor de ikke liker akkurat den blandingen inn i rasen. Feks sliter den rasen med annen sykdom som det er lite av hos dalmatineren og dermed innfører mer av det i rasen?

Jeg har ikke peiling på hva/hvor e.l. den blandingen var, men det var bare en tanke som falt meg inn.

Nå er det 30 generasjoner siden den ene pointeren ble innblandet, og det har ikke kommet nye sykdommer fra den, kun fordelen med LUA frie hunder. Joda, nye sykdommer KAN komme inn ved kryssavl, det er jo derfor det skal gjøres under kontrollerte former med et og et individ av gangen. Det er strutsementalitet å gjemme seg bak "nye sykdommer unnskyldninga" når man kan fikse et potensielt livstruende problem i egen rase ved å ta inn et eller to individer av annen rase.

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Besteforeldre mot barnebarn er en helt vanlig linjeavlsmåte, og det skal ikke mange generasjoner til før innavlsprosenten er skyhøy. Helsøsken er det sjeldent noen avler på i flere ganger på rappen, men at det har skjedd nå og da stemmer nok.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig greit med min hunderase og andre trekkhunder. så lenge de trekker, så er de jo friske (mener folk) :sint_01: Ok, så er min rase kjent for å ha god helse, og kan ikke direkte sammenlignes med disse rasene som tas opp i dokumentaren, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i flere år tenkt tanken at EGENTLIG burde jo alle hunder være skåret over samme lest - og den lesten burde jo være nærmest mulig opp mot hundedyrene som finnes vilt i naturen. DEN konstruksjonen er selvsagt den mest naturlige og funksjonelle - også kunne variasjonene vært mht egenskaper, pelslag, farger ører og haler - liksom :). Altså burde man ikke få lov til å avle på kortbeinthet, korte eller ikke-eksisterende snuter, neser uten luftgjennomstrømning etc etc.

.... og sånn apropos neser og pusting: gjør et lite eksperiment: Knip lett over den nedre delen av nesa di (over nesevingene). Kjenn hvor lite som skal til før det blir tyngre å puste... Hvordan har egentlig hunder med "tette" nesebor det i hverdagen?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...