Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bones, det er ikke nødvendigvis sånn at blandingshunder er sykere eller like syke som rasehunder, men jeg har liten tro på at en hund er frisk bare fordi at den er en blandingshund.

En sykdom jeg har sjekket litt rundt, er pannus/keratitt. Denne finnes både på belger og schäfer. Hvis jeg parer en belger og en schäfer, kan jeg like gjerne få pannus som når jeg parer belgerXbelger eller schäferXschäfer. Det samme med HD. Parer du en labrador med en golden, så vil den ikke nødvendigvis bli noe friskere enn om du parer en labradorXlabrador, eller goldenXgolden. Eller, som du selv nevnte, parer du en mops med en fransk bulldog, så blir du neppe kvitt problemet med bløte ganer.

Ang denne dokumentaren, så lurer jeg på hva eksakt man mener at man burde ha gjort på 3 år, utover det å premiere kortnesa hunder på utstilling, liksom. Om man så hadde gjort bare såkalte sunne og fornuftige paringer for 3 år siden, så ville ikke de valpene vært eldre enn akkurat gamle nok til å avle nå, liksom. Man kunne selvsagt kjørt litt hardt på og hatt et kull på 1 åringer eller 18 mnd gamle hunder, da hadde vi kanskje rukket å komme til generasjon 2 nå, men hvor sunt hadde det vært da?

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

Skrevet
Det å parre inn en annen rase høres jo så kjekt og enkelt ut. Men det er ikke så enkelt at alle og enhver parrer inn en setter - vips er hele collierasen sunn og frisk, men bare litt "skranten" å se på.

En slik parring blir da gjort, etter myye planlegging på kennelklubbnivå. I samråd med veterinærer, genetikere og alle mulige "kjennere".

Noen få avkom fra prosjektet plukkes ut etter egenskap (både utseende og da selvsagt "årsaken til forsøket"), disse avles igjen tilbake på den opprinnelige rasen, gang på gang på gang - etter en haug generasjoner og en stor populasjon "vanlige" blandingshunder, så får man kanskje fram en stamme som er enhetlig nok i utseende (og helse) at den kan godkjennes.

Det boxereksperimentet i England, der de blandet inn corgi for å få stumphale - der gitt det vel faktisk ikke mer enn 3 generasjoner før hundene igjen så ut som fullkomne boxere? Så tilbakekryssingene og "gjenoppretting" av en rase etter en innblanding trenger vel ikke nødvendigvis å ta så lang tid.

Nei, man må få fram tester for de sykdommene man forsøker å unngå - kreve testing før avl og sørge for at oppdrettere er nødt til å forholde seg til slikt. Ergo må også raseklubber og kennelklubben faktisk på banen og KREVE testing, og selvsagt ikke etterpå godta avl på syke dyr..

Så enkelt, men likevel så kjempevanskelig.

Det er jo der det egentlig har stoppet opp, siden NKK i mange mange år har prosedert på at man IKKE skal gå inn med tvang, men at man gjennom informasjon og opplysning skal få oppdrettere til å skjønne hva som er riktig vei til målet... Så langt ser det ikke ut til at den strategien har virket veldig bra... :(

  • Like 4
Skrevet
...

Okey, men DET løser jo ikke raseproblemet sett internasjonalt. Det er jo kun et fåtall ganger man kan parre disse friske "blandingene" - man vil jo ikke innavle på dem heller...

Ergo er det jo ikke på noen måte noen løsning for noesomhelst sett på en rase som helhet.

F.eks. dalmatineren nevnt i programmet - hvor mye skal hun og hennes avkom gå i avl i England, liksom? Skal hennes stamtavle parres inn med alle andre eksisterende linjer? Kan noen garantere at selv om hun er frisk for det ene genet som gir akkurad DEN sykdommen - at hun også er fri for alt mulig annet som kan komme hvis man innavler på hennes linjer om noen generasjoner...?

Det er et poeng, kryssningen burde mulighens vært gjentatt flere ganger. Så lenge man kun utavler vil man ikke se det om tispa bærer på recessive mutasjoner, og alle hunder (og mennesker) bærer på mutasjoner. Det er derfor man også begrenser hvor mange avkom en (menneske) sæddonor kan få (itillegg å minske sannsynligheten for at uvitende halvsøsken utvikler romanser...). Sånn sett er det i alle fall lurt å bruke tisper, som har en tydeligere begrenset fruktbarhet, enn hannhunder hvor matatoravl fort kan skje. Det er langt bedre å bruke flere slektninger enn et individ.

Nei, man må få fram tester for de sykdommene man forsøker å unngå - kreve testing før avl og sørge for at oppdrettere er nødt til å forholde seg til slikt. Ergo må også raseklubber og kennelklubben faktisk på banen og KREVE testing, og selvsagt ikke etterpå godta avl på syke dyr..

Så enkelt, men likevel så kjempevanskelig.

Susanne

Mjo, men det er fremdeles bare brannslukning, og forandrer ikke det faktum at det er moderne rasehundavl i seg selv som gir opphopningen av ulike sykdommer i ulike raser. Og hvis det er gått for langt, og en stor del av populasjonen er bærere av ettellerannet, vil det minske den genetiske variasjonen drastisk ved å fjerne alle bærere, som igjen kan føre til forhøyet forekomst av nye sykdommer (ved genetisk drift).

"The diversification of dog breeds has led to the development of breeds enriched for particular genetic disorders"

Dog star rising: the canine genetic system

NB Sutter, EA Ostrander - Nature Reviews Genetics, 2004 - nature.com
Skrevet

695789666_26d705b23f.jpg

Innen antropologien liker vi å trekke fram akkurat dette eksemplet med fotbinding fra Kina når vi diskuterer mulige tiltak for å forhindre andre kulturelle fenomener som gir seg utslag i fysisk betvingelse av kvinnekroppen, som feks kjønnslemlestelse i Øst-Afrika. Det tok nemlig bare ca 3 generasjoner før fotbinding, en svært veletablert og langvarig skikk, opphørte å eksistere, fordi visse grep blei tatt overfor de som besatt den kulturelle og økonomiske kapitalen i landet og dermed bidro til opprettholdelsen av denne barbariske og passifiserende skikken. Når de slutta å fotbinde, slutta "alle" de andre også.

Tenk om store oppdrettere kunne ta grep og gå foran som gode eksempler, slik at den gemene hop også kunne følge etter... *Sukk*

  • Like 6
Guest Kåre Lise
Skrevet
Denne syns jeg er litt "vi sparker ekstra imens man ligger nede".

De ligger jo tydeligvis ikke nede, tvertimot. Derfor er det naturlig å sparke litt mer, litt ekstra og hardere før man går på med balltre og ev. til slutt skyter dem. Jeg så den ferdig nå og sovnet fra på sofaen av alle de trøtte gjentagende benektelsene.

Skrevet

Kjenner jeg blir både flau over meg selv og får dårlig samvittighet over egen uvitenhet nå etter å ha sett dette programmet. Først det siste året er det jeg har blitt ordentlig interessert i hund og ser litt mere på hvilke egenskaper jeg er ute etter osv. Men tidligere har jeg jo vært helt blind. Har utsendemessig syns at alle disse rynkehundene som er omtalt i programmet har vært sååå søøøte. Mops, bulldog og shar-pei. Har jo hørt om at luftveiene blir trangere, men har vel aldri forstått - eller tenkt videre over hva det vil innebære. Tror også, dessverre, det finnes alt for mange som har tenkt samme tanker som meg.

Dette er problemer som er ALT for dårlig opplyst om, også i Norge. Nå har riktignok ikke norske oppdrettere fullt like store problemer som de engelske, men det er jo åpenbart at typer som mops og bulldog ikke har "klare luftveier". Uvitende førstegangseiere synes at de er nusselige og søte og er villig til å betale myye penger, noe som igjen kanskje fører til masseproduksjon for å tjene penger. Ikke vet jeg, altså... Men kjenner til flere mops-eiere, som etter noen år er fra seg og angrer for hunden er så syk.

Det må virkelig bli gjennomført drastiske tiltak her altså... Slik går det ikke an å ha det.

  • 2 years later...
Skrevet
30 minutter siden, Joachim skrev:

USA dette. Alt er mye likar her på berget. :-) 

Samme hvor det er, ille er der uansett. 

Skrevet

Hærregud da! Hva er det som feiler de dommerne i utstillingene? Er de kjøpt og betalt alle sammen? Man trenger da fa** ikke ha så særlig høy iq for å skjønne at dette er sinnsykt! Jeg er ikke 100% motstander av utstilling, MEN hundeutstillinger har gjort mye vondt med mange flotte raser. Jeg blir sint, lei meg og fortvila. Idioter som avler slike hunder, idioter som kjøper valper fra de, idioter som stiller de ut, idioter som er blinde dommere som er kjøpt og betalt og ikke ser at dette er dyremishandling!

Verden vil bedras!

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
    • Hovawart er vel en vokterhund mer enn en gjeterhund, altså type hunder som går sammen med flokken og passer på dem. Det vil si at de er noe mindre førerorienterte og mer selvstendige, blant annet. Det er ikke fryktelig mange av dem i Norge, og de få jeg har møtt har hatt varierende gemytt, men det er lenge siden nå.
    • Ben snakk med jegere til høsten, og få legger av elg, hjort eller rådyr.  Til godbiter er det ofte billigere å kjøpe vanlig mat (ost, rent kjøtt osv.) og dele opp selv. Ellers er det en del oppskrifter på forumet her hvis du vil prøve å lage.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...