Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder - 3 år etter


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Når en rase ikke kan parre seg naturlig eller føde naturlig sier det sitt.... Desverre ikke alle som ser alvorligheten av det. Så en dokumentar en gang der en amerikaner syntes det var fint at de ikke kunne parres naturlig, for da var de jo ekstra ønsket og ekstra velkomne.... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

. Det har jo blitt en ny trend med å ikke røntge lengre..

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det provoserer meg voldsomt at gjeterhundfolket som har sett dokumentaren stolte kan si at border collie omtrent er den eneste rasen med egenskapene i behold. Det stemmer forståvidt det, men innavl (og dermed faren for dobling av ressive sykdommer) er da likevel like farlig! De beste gjeterhundene, som f.eks. Bobby Dazels Wisp, finnes i så og si ALLE stamstavler idag. Heldigvis ser det ikke ut til at noen av disse "store" har båret sykdommer, men faren er jo alltid der ved linjeavl/innavl. Det at kravet om kjent HD-status på BC er fjernet, er heller ikke oppløftende...

ISDS gjeterhunders alternativ til den engelske kennelklubben. Jeg skjønner jo nå hvorfor folk har såpass mye mer tillitt til ISDS når The Kennel Club er alternativet... ISDS har mye fornuftig i forhold, men gjeterhundfolk i Norge skal liksom ha så mye i mot NKK fordi gjeterhundfolk i england misliker sin kenneklubb. Det blir litt dumt, siden NKK faktisk har noen fornuftige krav. ISDS krever ikke kjent HD-status og det har ikke vært noe problem med høy forekomst av HD ved stikkprøver, men det er jo likevel unødvendig å la være...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Det vil jeg tro du har hørt, uten å si noe mer om det :lol: Man kan vel komme ganske høyt hvis man linjeavler i flere generasjoner, veit om ei import tispe som har 31.2%, det syns jeg er en smule for mye :P % på Staffen i England ligger på 6.7%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er skummelt er at folk NEKTER å føre inn gener som "ikke tilhører selve rasen" eller "Ikka har noe der å gjøre". Slik som eksempelet med dalmatineren og pointeren langt bak i linjene. Det MÅ jo være sunt å tilføre noe helt "nytt" når rasene avles på det samme, gamle hele tiden? Satt på spissen... Det gagner jo rasen, selv om kanskje hundene blir seende ut litt annerledes i noen generasjoner..

JA TIL BLANDINGSHUNDER.. Neida.. Men joda.. Neida.. Dere skjønner hva jeg mener..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars stakkars mops! Lurer på hva norske mopseoppdrettere synes jeg. Har de fokus mot å få nese/luftveier bedre? :)

Sikkert veldig dømmende av meg, men når jeg ser en mops/bulldog ol. så blir jeg bare kvalm. Det er fælt å se på! Noen er helt sikkert bedre enn andre, men jeg har til gode å se en slik "flattrynet" hund som ser ut som om den har det ok. Ja, heng meg! :PSynes bulldoggen er veldig fin jeg, sånn ellers. Hadde bare ikke klart å levd med en hund som muligens hadde pusteproblemer.

Nå kan det hende det bare er meg, men jeg blir like uvel av å se mops og bulldog som å se en hund som har et brukket bein eller noe. For meg er det helt uforståelig å drive slik avl, altså, ikke bare noe jeg sier, men fundamentalt 100% uforståelig. Like uforståelig som ... ja, uforståelige ting folk gjør med dyr. Det er ikke en ting som er fint med en bulldog*, den er så brei i fronten at den nesten ser ut som en kvadratisk eske, hjulbeint, tette ører, dårlig hud, dårlig hjerte, rennende øyne - sånn "i tillegg" til å mangle nese.

* Vel, de har jo en trivelig personlighet da. Men jeg tør påstå at den personligheten også kan eksistere i en hund som IKKE er (mer eller mindre) en stor fysisk skavank.

EDIT: Redigerte inn et viktig IKKE :P

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er skummelt er at folk NEKTER å føre inn gener som "ikke tilhører selve rasen" eller "Ikka har noe der å gjøre". Slik som eksempelet med dalmatineren og pointeren langt bak i linjene. Det MÅ jo være sunt å tilføre noe helt "nytt" når rasene avles på det samme, gamle hele tiden? Satt på spissen... Det gagner jo rasen, selv om kanskje hundene blir seende ut litt annerledes i noen generasjoner..

JA TIL BLANDINGSHUNDER.. Neida.. Men joda.. Neida.. Dere skjønner hva jeg mener..

Det som irriterer meg med den er det litt ensidige synet. Det blir ikke presantert hvorfor de ikke liker akkurat den blandingen inn i rasen. Feks sliter den rasen med annen sykdom som det er lite av hos dalmatineren og dermed innfører mer av det i rasen?

Jeg har ikke peiling på hva/hvor e.l. den blandingen var, men det var bare en tanke som falt meg inn.

Eks:

På min rase har det siste årene "lovlig" blitt blandet inn WK fra østeuropa og registrert som AK. De linjene kjenner man ikke mer enn 4 generasjoner. Det har brått begynnt å dukke opp PRA (som ikke er registret på rasen før) og spondliose på kombinasjoner gjort etter de hundene. Selv har jeg ikke bestemt meg for om det er en god eller dårlig ting, men det gjør meg tilbakeholden og at jeg venter noen generasjoner og ser videre resultater av dette.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

?

Det vil jeg tro du har hørt, uten å si noe mer om det :lol: Man kan vel komme ganske høyt hvis man linjeavler i flere generasjoner, veit om ei import tispe som har 31.2%, det syns jeg er en smule for mye :P % på Staffen i England ligger på 6.7%.

Og jeg skjønner hva du sikter til, uten å si noe mer om det :lol:

31,2%, såppass ja! Inne i hodet mitt greide jeg ikke komme frem til noe høyere enn 25% mtp en parring, men ved linjeavl er det jo selvsagt mulig å komme høyere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det hende det bare er meg, men jeg blir like uvel av å se mops og bulldog som å se en hund som har et brukket bein eller noe. For meg er det helt uforståelig å drive slik avl, altså, ikke bare noe jeg sier, men fundamentalt 100% uforståelig. Like uforståelig som ... ja, uforståelige ting folk gjør med dyr. Det er ikke en ting som er fint med en bulldog*, den er så brei i fronten at den nesten ser ut som en kvadratisk eske, hjulbeint, tette ører, dårlig hud, dårlig hjerte, rennende øyne - sånn "i tillegg" til å mangle nese.

* Vel, de har jo en trivelig personlighet da. Men jeg tør påstå at den personligheten også kan eksistere i en hund som IKKE er (mer eller mindre) en stor fysisk skavank.

EDIT: Redigerte inn et viktig IKKE :P

Ser det ble skrevet feil. Jeg mener jeg synes bulldoggen var fin, ikke slik den er nå. Jeg synes ikke en hund er fin når den er så full i problemer som noen raser er. Så vi er nok veldig enige, hvertfall i det du skriver! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Søster og bror-parringer tror jeg ikke er lov selv i England...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk begrenset hva som kan skje på 3 år, det er knapt en generasjone.

Mange oppdrettere tar dette seriøst og jobber mot nye rasestandaren. Så har du idiotene som er ekstremt transynte som den bulldog folkene...

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil?

pringham%2527s+eclair+glace1.jpg

Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å LA VÆRE å premiere en slik hund.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil?

pringham%2527s+eclair+glace1.jpg

Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å LA VÆRE å premiere en slik hund.

På lik linje som det vi finnes idiotiske oppdrettere så vil det vel også finnes idiotiske dommere? osv osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lik linje som det vi finnes idiotiske oppdrettere så vil det vel også finnes idiotiske dommere? osv osv osv

Helt klart, men poenget mitt var at akkurat en slik ting, som det å premiere sunne individer, er ikke noe som trenger å gå over så fryktelig lang tid. Tvert i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart, men poenget mitt var at akkurat en slik ting, som det å premiere sunne individer, er ikke noe som trenger å gå over så fryktelig lang tid. Tvert i mot.

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt. De etablerte dommerne vil, i de aller fleste tilfellene fortsette som før. Det er ikke enkelt å snu om på forestillinger som er godt innarbeidet. Jeg tror ikke det vil snu før nye generasjoner får komme til, generasjoner med andre tanker om hundeavl, og selv det er ingen garanti, for de yngre generasjonene går igjennom sin læringstid mens den gamle garden fortsatt styrer, i et miljø hvor den gamle garden styrer. Mange vil hive seg på, mange helt ubevisst om at de har hivd seg på. Snart kommer bortforklaringene... pride and glory vinner, og pride and glory er basert nesten utelukkende på status quo. Vil du vinne, må du gjøre det under dagens spilleregler. Dagens spilleregler er det den gamle garden som bestemmer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt. De etablerte dommerne vil, i de aller fleste tilfellene fortsette som før. Det er ikke enkelt å snu om på forestillinger som er godt innarbeidet. Jeg tror ikke det vil snu før nye generasjoner får komme til, generasjoner med andre tanker om hundeavl, og selv det er ingen garanti, for de yngre generasjonene går igjennom sin læringstid mens den gamle garden fortsatt styrer, i et miljø hvor den gamle garden styrer. Mange vil hive seg på, mange helt ubevisst om at de har hivd seg på. Snart kommer bortforklaringene... pride and glory vinner, og pride and glory er basert nesten utelukkende på status quo. Vil du vinne, må du gjøre det under dagens spilleregler. Dagens spilleregler er det den gamle garden som bestemmer.

Har jeg sagt at dette kommer til å skje raskt og enkelt? Eller er det noe jeg sier som får det til å fremstå på den måten?

Edit: å premiere er en ting, å avle er en annen. Men synes nå virkelig at det å plassere denne hunden som gruppevinner er et tilbakesteg, og har ikke noe med at "ting tar tid" å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg siterte deg på tilsier at du mener noe av dette er en quick fix.

DET var dine ord, ikke mine. Hvis du tror at jeg mener dette er en slags quik fix, så har du misforstått kraftig. MEN - er det noe man KAN gjøre umiddelbart, så er det så enkelt som å ikke dele ut cert og andre herligheter til hunder som ser verre ut enn NOEN SINNE.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET var dine ord, ikke mine. Hvis du tror at jeg mener dette er en slags quik fix, så har du misforstått kraftig. MEN - er det noe man KAN gjøre umiddelbart, så er det så enkelt som å ikke dele ut cert og andre herligheter til hunder som ser verre ut enn NOEN SINNE.

Og dette er ikke en quick fix? Hva er det da?

Det er holdninger som må endres, og det tar tid. Dommere med gale holdninger vil knapt se problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dette er ikke en quick fix? Hva er det da?

Det er holdninger som må endres, og det tar tid. Dommere med gale holdninger vil knapt se problemet.

Nei, det er ikke en hurtigløsning, for det å premiere sunne hunder, løser ingen ting ALENE. Og derfor blir det feil å bruke begrepet "quik fix", og det er også med på at jeg misforstår deg, eventuelt omvendt. Bedømmingen er en del av en større helhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sitere meg selv:

Jeg har ingen tro på at dette er noe som kan skje raskt og enkelt.

Klart det er en del av en større helhet, men jeg tror selv ikke denne delen er noe som raskt vil la seg endre, for det er holdninger og kunnskap om hund som må endres. Dommere som har brukt store deler av sitt liv på å bygge opp sin kunnskap og sine forestillinger om hund, vil ikke lett la seg påvirke. De aller fleste vil fortsette som før. Slik er mennesket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som irriterer meg med den er det litt ensidige synet. Det blir ikke presantert hvorfor de ikke liker akkurat den blandingen inn i rasen. Feks sliter den rasen med annen sykdom som det er lite av hos dalmatineren og dermed innfører mer av det i rasen?

Jeg har ikke peiling på hva/hvor e.l. den blandingen var, men det var bare en tanke som falt meg inn.

Nå er det 30 generasjoner siden den ene pointeren ble innblandet, og det har ikke kommet nye sykdommer fra den, kun fordelen med LUA frie hunder. Joda, nye sykdommer KAN komme inn ved kryssavl, det er jo derfor det skal gjøres under kontrollerte former med et og et individ av gangen. Det er strutsementalitet å gjemme seg bak "nye sykdommer unnskyldninga" når man kan fikse et potensielt livstruende problem i egen rase ved å ta inn et eller to individer av annen rase.

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Besteforeldre mot barnebarn er en helt vanlig linjeavlsmåte, og det skal ikke mange generasjoner til før innavlsprosenten er skyhøy. Helsøsken er det sjeldent noen avler på i flere ganger på rappen, men at det har skjedd nå og da stemmer nok.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig greit med min hunderase og andre trekkhunder. så lenge de trekker, så er de jo friske (mener folk) :sint_01: Ok, så er min rase kjent for å ha god helse, og kan ikke direkte sammenlignes med disse rasene som tas opp i dokumentaren, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i flere år tenkt tanken at EGENTLIG burde jo alle hunder være skåret over samme lest - og den lesten burde jo være nærmest mulig opp mot hundedyrene som finnes vilt i naturen. DEN konstruksjonen er selvsagt den mest naturlige og funksjonelle - også kunne variasjonene vært mht egenskaper, pelslag, farger ører og haler - liksom :). Altså burde man ikke få lov til å avle på kortbeinthet, korte eller ikke-eksisterende snuter, neser uten luftgjennomstrømning etc etc.

.... og sånn apropos neser og pusting: gjør et lite eksperiment: Knip lett over den nedre delen av nesa di (over nesevingene). Kjenn hvor lite som skal til før det blir tyngre å puste... Hvordan har egentlig hunder med "tette" nesebor det i hverdagen?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...