Gå til innhold
Hundesonen.no

Pia og Catania (Coton & Etnahund)


Recommended Posts

Skrevet
Kjempesøt! Søster til Donatello, regner jeg med, de har jeg kontakt med på facebook. Legg meg gjerne til på facebook om du vil, jeg har kontakt med en del etnahundfolk og har siden til Podencoklubben og en italiensk/internasjonal Cirneco-gruppe på profilen min så du kan joine der hvis du vil. Astrid Joensen :ahappy:

(Øynene blir forresten mer ravfarget etterhvert, eller skal bli iallefall, de er ofte grønne i overgangen mellom blått pg rav/brunt.) :ahappy:

Deg ser vi ALT for lite til her inne frøken :hmm:

  • Like 2
  • Svar 128
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på lille Catania, som er av rasen Etnahund, som eg skal hente om ei veke Når eg var å besøkte oppdrettar sa eg opprinneleg nei, men etter litt fram og tilbake med meg sjølv når eg såg ho fortsa

Då var det lille dyret i hus, og vi er inne i dag nr. 2 allerede. Første møtet med Pia gjekk kjempebra! Pia berre logra med halen, og etter ein kort tur rundt nabolaget vart det litt herjing mellom d

Var på tur med 7 andre bikkjer i Maridalen i dag (3 Whippeter, 2 Huskyer, 1 Borzoi og 1 Dalmatiner). Lille Pia måtte sitte igjen i bilen for ikkje å risikere å bli lunsj. Men var jo ei fin anledning f

Posted Images

Skrevet

Jeg vet, jeg vet, Toril, det er bare så styrete med mobilen, og jeg bruker sjelden pc for tiden. :P skal prøve å poppe innom litt oftere, må få oppdatert dere litt på hva som skjer! :D

  • Like 1
Skrevet
Moro! Spennende rasevalg!

Håper å se deg på LC-treninger om noen måneder, da :)

Det gjer du nok. Har fått streng beskjed av Carro92 om å bli med også nemleg :P

  • Like 1
Skrevet

Snakk om å kunne gi ein stakkar grå hår da gitt! Får berre håpe ho blir rolegare med tida :|
Ho og Pia går grei overrens, men Pia syns Catania er grusomt irriterande. Ho har heldigvis begynt å gi beskjed når nok er nok, men er ikkje alltid pirayaen er så veldig interessert i og høyre på akkurat, så då er det berre å trå inn og gi beskjed om at NO er det nok!
Ho er eit sutrevesen utan like, og det at eg satte meg i stolen Catania (tidlegare Pia) pleier å ligge i, var heilt forferdeleg grusomt. Gjekk å sutra i ein evighet før ho fant ut at ho heller kunne ligge oppå tøyburet...

Heldigvis så søv ho gjennom natta og gir beskjed når ho vil ut på morgonkvisten. Men ho er ikkje skikkeleg husrein enda, så hender ho skvettar litt inne også, men har ikkje vert så overdrevent mykje enda. Senga til Pia har fått gjennomgå der, heldigvis har det kun vert teppa som har liggi oppi då, men jah -.-

oslo-mini_1002.jpg

oslo-mini_0946.jpg

oslo-mini_0888.jpg

oslo-mini_0866.jpg

oslo-mini_0854.jpg

oslo-mini_0802.jpg

  • Like 2
Skrevet

Catania var på si første utstilling i går. Ho tok det veldig bra miljømessig, halen var oppe heile tida, og ho hilste fint på to- og firbeinte. Og ho fikk ein del oppmerksomhet frå folk som lurte på kva rase og sånt ho var, og så smelta ho nokre hjerter samtidig gitt :P

Ringtrening er noko vi må øve på, for større vimsehøne trur eg ein skal leite lenge etter. Vimsing fram og tilbake, og byksing forrover. Men ho vart BIR i klassen 4-6 mnd :D

Har litt bilder, men når ingen av minnekortlesarane vil samarbeide og ledning ikkje funkar, så lar dei vente på seg enn så lenge.

Med litt hjelp her inne, trur eg kritikken lyder som følger:

4 mnd. Scissor bite. Nice pan, topline of scall and muzzle. Good eyes. A correct lay of shoulders. Rather weak in feet. Nice body for age. Well muscle rear. Need a lot more ex. for showing proper movement. Promesing.

Skrevet

Nokre få bilder frå utstillinga i Sandefjord som var på søndag. Var ei venninne som gjekk med ho i ringen sidan eg skulle gå med Pia :)

Og Catania har ikkje fått noko særleg med ringtrening, såe jah... det visast på bildene. Eit par veker til neste utstilling, så no får vi legge oss i hardtrening, så kanskje det blir litt betre til dess.

catania-mini_1147.jpg?w=490&h=504

Ehm, ja... Cat har ikkje fått så mykje trening enda :P

catania-mini_1146.jpg?w=490&h=711

Trav? Kva er det for noko tull?

catania-mini_1133.jpg?w=490&h=836

Litt betre her :)

Skrevet

Var på tur med 7 andre bikkjer i Maridalen i dag (3 Whippeter, 2 Huskyer, 1 Borzoi og 1 Dalmatiner). Lille Pia måtte sitte igjen i bilen for ikkje å risikere å bli lunsj. Men var jo ei fin anledning for å sosialisere og miljøtrene Catania aleine blant to- og firbeinte. Og skigåarar sidan det var skiløype der :P

tur-oslo-mini_1285.jpg

tur-oslo-mini_1299.jpg

Lilleulv og storeulv.

tur-oslo-mini_1305.jpg

Catania er litt outsider.

319824_484920934897595_1657118320_n.jpg

Cilje som har tatt :D

  • Like 5
Guest Maritus
Skrevet

Så nydelig hu er! Veldig gøy å se bilde av Martine som handler :ahappy: Må si Catania er en ordentlig lekkerbisk :wub:

Skrevet

Nydelig hund :)

Jeg ser hun har skrå mellomhender og svake poter. Det hadde jeg på en av mine tidlilgere hunder som valp. Fikk da beskjed om å gå på grovkornet grus. Da må de samle tærne for å få balanse liksom. Det skulle styrke muskelaturen og iallefall gi tettere poter.

  • Like 1
Skrevet
Nydelig hund :)

Jeg ser hun har skrå mellomhender og svake poter. Det hadde jeg på en av mine tidlilgere hunder som valp. Fikk da beskjed om å gå på grovkornet grus. Da må de samle tærne for å få balanse liksom. Det skulle styrke muskelaturen og iallefall gi tettere poter.

Takk for tips! Ingen anelse om kvar eg finn grovkorna grus her, men når eg er heime skal eg nok alltids klare å finne ein stad der ho kan "tussle" litt :)

Skrevet

Var med på tur med 4 Huskyer og 2 Whippeter i går.

Skulle tru ho hadde fått litt traumar av all snøen i etterkant, er lite kult å måtte gå over snøhaugar no nemleg, men når ho er i herjemodus, så driter ho i den :P

Meeen ho er så j**** tøff i trynet! Ho er så innpåsliten at Pia fort blir irritert, og dyret tar heller ikkje eit hint og gir blanke F om ho får beskjed, enten det er av meg eller Pia. Og om Catania blir for voldsom og Pia blir sur, så smeller det. Hardt! Skulle tru dei gjekk inn for å kverke kvarandre... Så å la dei vere aleine saman over lengre tid, det er ikkje noko eg tek sjansen på i vert fall.

Heldigvis går dei for det meste greit ilag. Røff herjing ute, kan ligge side om side til tider (Pia ekje sååå fan av det), og går veldig fint saman på tur.

ulvetur-mini_1351.jpg

Mana til Pippin og Catania.

ulvetur-mini_1318.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...