Gå til innhold
Hundesonen.no

Å tolke rasestandarder og utst. kritikker. Eksempelbilder?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg prøvde å finne en tråd om dette, men klarte ikke å finne noe.

Når jeg leser rasestandarder og kritikker fra utstillinger, synes jeg det ofte er vanskelig å forstå hva som egentlig menes. Selvfølgelig varierer det fra dommer til dommer hvordan en standard tolkes, men jeg tror ikke jeg er alene om å tenke at det kunne vært interessant å se noen eksempelbilder eller illustrasjoner.

F. eks. står det i standarden til en av mine raser (Drentsche patrijshond) følgende:

"Overlinje: En myk linje fra den moderat lange halsen til en rett rygg og

lend og det lett fallende krysset."
Krysset. Da tenker jeg bakerste delen av ryggen, mot halen liksom. Er det riktig? Hvor rett eller fallende denne delen av ryggen er gir jo innvirkning på bakbena/vinklene. Eller? Men hva regnes som et lett fallende kryss?
Om brystet står det:
"Bryst: Dypt, rekker til albuene og ganske bredt fram. Et smalt bryst
som ikke rekker til albuene meget uønsket. Lang brystkasse,
velutviklete bakre ribben. Godt hvelvet, ikke flat eller
tønneformet."
Når det står "rekker til albuene" - er det da "nedover" (ventralt) eller utover fra kroppen (lateralt) som menes?
Taxi (kooikeren) har fått på kritikken ved et par anledninger at han har litt steil skulder. Vil dette si at skulderen ikke ligger godt nok tilbaketrukket i forhold til albuen?
Håper dette var forståelig. Jeg ønsker altså bilder/illustrasjoner som forklarer/beskriver disse tingene, og veldig gjerne også andre eksempler på hvordan "ting skal se ut eller ikke se ut" :)
Skrevet

En steil skulder på en Siberian er noe helt annet enn en steil skulder på en Saluki. Fordi utganspunktene for hva som er korrekt er ulike.

Men ja, når noen mener at hunden har for steil skulder i forhold til rasens standard så er det ofte fordi den ikke er godt nok tilbaketrukket og vinkelen mellom skulder og en tenkt loddrettlinje er for knapp

b5.jpg

Dette skjemaet er ment for Shiba, men gir jo en grei illustrasjon. mange raser skal ha vinkler som ligner disse, da dette er ganske moderate vinkler.

45 graders vinkelen som mange snakker om når det kommer til hundens skulder er forøvrig basert på gammel "hestekunnskap"

  • Like 1
Skrevet
Tenkte du noe slik??

canine-anat-960.jpg

Med norske navn f.eks?

Nja, selve anatomien burde jeg egentlig ha OK styr på. Men jeg synes det er vanskeligere å forstå f. eks. HVA som menes når det står "lett fallende", "moderat hvelvet" etc :) Så tenkte det at en tråd med en rekke eksempelbilder kunne være fin å ha, så det blir litt lettere for de som ikke er altfor inn i utstilling og tolking av standarder å forstå seg på hva som egentlig menes. Jeg for min del synes ihvertfall at det er litt vanskelig :)

(Samtidig forstår jeg at dette vil variere fryktelig mye fra rase til rase)

Skrevet
Jeg er lat og orker ikke å gjenta alt, men her står det om Whippet med bilder osv ;)

http://www.whippet-norge.no/Whippet-Norge/Whippet_Standard_illustrert.html

Takk for god link :)

Edit:

Jeg ble faktisk litt klokere nå :D

Selv om dette er en whippet, forstår jeg hva som menes med at brystet skal rekke ned til albuene.

226.jpg

Og det gjør det på Nora og :)

Noortje-18uker.jpg

(nå er hun 4mnd gammel valp da, og ikke det beste oppstillingsbildet, men likevel)

  • Like 1
Skrevet

Kan pelsen gi en flask illusjon på dårlige vinkler på en hund?

Jeg synes liksom hun ser så steil/bakoverlent ut i fronten på bildene der hun har pels, men så ser hun rettere ut uten pelsen.. Er det bikkja som er korka vinkla, eller er det pelsen som jukser`?

I standarden står det:

Forlemmer:
Helhetsinntrykk:
Rette og kraftige. Kraftig benstamme, mer ovale enn runde i
omkrets.
Skulder:
Godt tilliggende langt skulderblad, flatt, godt tilbakelagt.
Overarm:
Omtrent samme lengde som skulderbladet. Velvinklet i forhold
til skulderen.
Underarm:
Rett.
Mellomhånd:
Middels lang og en aning skrånende. Sporer kan fjernes.
Poter:
Ovale, kompakte med godt sluttede og hvelvede tær.
Tredeputene
tykke og sterke.

Her er Jatzy, skrella :

542186_10150770139000091_1010842685_n.jp

Litt mer pels her:

(godt eksempel på svakt avfallene kryss)

576625_10150946527650091_1160403509_n.jp

Andre siden:

179103_10150976914595091_574860499_n.jpg

I full pels:

221661_10150222771675091_5083665_n.jpg

40616_453183325090_750726_n.jpg

254095_10150274020990091_7655764_n.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...