Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel Heftige sitt første kull er endelig på vei.


Heidi og Kalizi
 Share

Recommended Posts

I den perfekte verden så burde man ha tid til å legge ut oppdateringer umiddelbart og jevnlig.. ;-)

I går ble ingen helt perfekt dag i såmåte, oppdateringer ble det lite av.

Kan prøve å oppsummere dagen. Kl 1300 så var tempen på 37,2. Hux var urolig, peset gravde og styra masse. Oppdaget at vannet hadde gått og etter en stund så jeg pose som var på vei ut. Den ble igrunnen bare stående på stedet hvil og etter en time ringte jeg vet. Skulle se det an videre i en halv time, om det hadde skjedd noen endring. Og prøve å kjenne etter om jeg kjente valpen. bare for å si det, hvis man ikke er dreven er det ikke så godt å vite om man kjenner noen valp.

Noe det ikke hadde, det var minus 25 grader så jeg gikk ut å startet bilen mens jeg ventet på at tida skulle gå.. Rngte vet, og fikk beskjed om å komme opp til henne. Da vi kom de sjekket veterinæren opp Hux og ga henne oxitoksid eller ett eller anna, (sånn for å fremmekalle veer). Etter mer kjenning, mye gåing og sjekking fikk veterinæren tilslutt ut valpen. En hannvalp som virket frisk og fin, men stor.. Han ble veid litt senere da veide han 470g. Han hadde rukket å spise litt da.. La Hux sammen med valpen i bilen og ventet en stund, etter ca 15 min kom valp nr 2 også en hannhund. Da trodde vi at det hadde løsnet og vi reiste hjem. Etter to timer hadde ikke det kommet noen ny valp, jeg kjennet heller ingen valp, da heller.. Så. Det ble en ny telefon til veterinær og vi reiste opp igjen. Da vi kom dit hadde nr 3 ei tispe begynt å nærme seg selv.. Fikk hjelp av vet med den også, men den hadde nok kommet helt av seg selv hvis vi hadde ventet lengre.

Siden det hadde tatt såpass lang tid så ønsket jeg at vi iallfall skulle få ut valpene der hvis det var mulig. Nr 4 kom omtrent en time senere, etter noen runder ute med å gå og røre oss litt.. Da hadde vi også imellom tida tatt røntgen for å få vite hvor mange som var der.. Det så ut som om det var to igjen og en av de var nr 4 en hannhund. Nr 5 ei tispe kom da like etter helt av seg selv. Vi tok da ett nytt røntgen bilde for å være sikre på at det var tomt, men det var det jo ikke... Det lå igjen en valp laaaaangt inn den lå helt opp mot brystkassa til Hux.

Veterinæren sa at den trengte nok endel tid på seg før den ville komme. Men vi ventet litt for å få sjekket om den kom fort.. Veterinæren kjente den ikke etter en time og vi la opp en plan for natta. Jeg fikk med en sprøyte med Oxi greien, fikk beskrivelse sv hvordan jeg skulle sette den sprøyta og når. Vi var hjemme igjen litt over 2400. Fikk Hux og valpene inn, lot de få roe seg og kose seg. Jeg hvilte fra kvart på ett til halv to, hvor jeg satte sprøyta, ut en tur med Hux og luftet henne. Ventet 15 min, sjekket om jeg kjente valpen, noe jeg ikke gjorde. Da skulle jeg la henne få 45 minutter, så en ny tur ut og så sjekke halv 3. Fortsatt ingen valp. Så skulle vi sjekke igjen kl 4 hvis jeg fortsatt ikke kjente noen valp så skulle vi da vente til morgen etter. Jeg kjente ingen valp og vi hvilte og sov da fra kvart over fire, våken kl 5 og sjekket at alt var ok. Kl 6 det samme og kl halv åtte sto jeg opp. Fortsatt ingen valp. Kl 8 ringte jeg vet igjen og vi reiste opp på nytt. Vi jobbet med Hux en time for å se om valpen kom nedover, men den rørte seg ikke. Så da ble det bare å gjøre klar for ett keisersnitt.

Halv 10 i dag fikk Hux narkosen. Jeg fikk lov til å se, men streng besed om at dersom jeg følte meg rar eller lett i hue så måtte jeg gå å sette meg. veterinæren hadde opplevd flere som gikk i gulvet og ville ikke ha noe av det. jeg gikk unna akkurat da de tok de første snittene i Hux, men hørte de snakket og var tett på. jeg tok det litt rolig fordi jeg ikke viste hvordan jeg ville reagere på å se snuppa bli snittet opp og pga min elendige spising det siste døgnet. 4 bananer og masse vann var det jeg hadde rukket..

det var fasinerende å se operasjonen. føltes trygdt og godt å være så tett på at jeg kunne se spørre og få forklaringer på det jeg lurte på. Desverre så var valpen veldig død. tiltross for at de prøvde å få liv i den, så hadde den nok vært død lenge. Den hadde ikke slipt seg fra livmora sa veterinæren. Hux var veldig våken på slutten av operasjonen og syntes nok at det var litt ugreit å ligge der, men fordi vi i helst ikke ville gi mer, så fikk jeg i oppdrag og være med henne. da roet hun seg og svipp så var hun ferdig. Vi reiste hjem fra vet kl 11og litt over 11 var vi på vei hjem. Resten av dagen har blitt brukt til å sitte sammen med Hux på valperommet, slik at kragen kan være av. Og hun kan stelle valpene sine som hun vil. Hun synes jeg er grusom som setter på henne kragen når jeg har måtte gå unna i noen minuttet. <3

Alt i alt så har det tross alt gått fint med de 5 store valpene 3 gutter og 2 jenter. De kravler og kryper og sutter og grynter.. Hux steller fint med de og har tilbrakt store deler av dagen liggende med valpene. Hun har hatt tid til omtrent 5 minutter kos, da lå banden og sov søtt. Med så var det nok kos, og tilbake til bebbisene.. Bilder skal komme, men nå har jeg tenkt til å sove snart. :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da jeg kjøpte hund for snart 7 år siden var ikke tanken på avel i hodet mitt i det hele tatt. Men etter som tida gikk og jeg så hvilken fin hund Cirka var, ble tanken om valper etter henne fristende,

Ser ut som tålmodigheten belønner seg.. En pesete pipete gravende Hux her nå.. Endelig skjer det iallfall noe.. :-)

I dag er det 8 uker siden Hux hadde date med Urax. Ikke spesilet mye å fortelle om. Hun er stor synes jeg, lar ikke de andre hundene hoppe og dulte på henne. Spiser oftere og noe mer. Har egentlig lys

Jaaa.. Sove.. ;-)

Nei den døde hadde ikke kommet selv, det er helt sikkert. Til tross for at det ble mange turer til veterinæren og fram og tilbake er jeg glad at de andre fem ble født riktig vei. Selv om det ble keisersnitt tilslutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle hilsner. :-)

Natta har vært rolig og fin.. Sover på samme rommet fortsatt, valpene virker fornøyde de er ganske stille og det tar jeg som ett godt tegn.

Såret til Hux ser fint ut også. Av alle snodigeting, så kjøpte jeg meg en hårføner rett før jul, den kan også blåse kald luft, eller uoppvarmet luft. Så såret blir fønet litt innimellom for å holde det tørt. Renser også med pyrisept.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hosveterinaeligr_zps8390b428.jpg

Bilde fra veterinæren. Deilig å se at det ikke er noe stress og at Hux klarer å slappe godt av. :)

hjemmeigjen_zps706756d1.jpg

Så har vi kommet hjem igjen alle de fem levende er født her. Men godt med litt mat og krefter.

operasjonssaringret_zpse3ff0abe.jpg

ett litt utydelig bilde av operasjonssåret fra i går. Syntes det var litt rødt, men så skjerpet jeg meg.. det er vel ikke så unormalt 3-5 timer etter en operasjon..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering ja.. :-)

Alt går fint med de fem (store) små og Hux. Ble litt mer styr med keisesnittet enn det hadde vært uten, men nå nærmer vi oss tiden for å ta stingene. Såret gror fint. Det har nok klødd endel, men det er vel også vanlig. Vi har vært hos veterinær for å feste stingene bedre. Ett sting løsnet og da gled flere opp av seg selv og ved hjelp av valpene. Men såret var lukket til tross for dette. Men jeg hadde ikke nerver til å se om det gikk bra resten av tiden så vi fikk satt inn flere enkle sting.

Valpene er jo selvfølgelig skjønne, de prøver ut føttene sine, men de er ikke helt sterke nok til p bære vekten av de enda. Så de kommer seg så vidt opp også triller de overende.. De har også vist gode klatre egenskaper. Hux har blitt brukt til klatrestativ de siste dagene. Kjenner jeg får litt vondt i kontrollfreeken min av slik aktivitet, men det er vel helt normalt.

Alle valpene har fått klipt klør en gang. Med store og høylytte protester. :-)

Skal legge ut bilder av gjengen igjen snart.. :-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...