Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I den perfekte verden så burde man ha tid til å legge ut oppdateringer umiddelbart og jevnlig.. ;-)

I går ble ingen helt perfekt dag i såmåte, oppdateringer ble det lite av.

Kan prøve å oppsummere dagen. Kl 1300 så var tempen på 37,2. Hux var urolig, peset gravde og styra masse. Oppdaget at vannet hadde gått og etter en stund så jeg pose som var på vei ut. Den ble igrunnen bare stående på stedet hvil og etter en time ringte jeg vet. Skulle se det an videre i en halv time, om det hadde skjedd noen endring. Og prøve å kjenne etter om jeg kjente valpen. bare for å si det, hvis man ikke er dreven er det ikke så godt å vite om man kjenner noen valp.

Noe det ikke hadde, det var minus 25 grader så jeg gikk ut å startet bilen mens jeg ventet på at tida skulle gå.. Rngte vet, og fikk beskjed om å komme opp til henne. Da vi kom de sjekket veterinæren opp Hux og ga henne oxitoksid eller ett eller anna, (sånn for å fremmekalle veer). Etter mer kjenning, mye gåing og sjekking fikk veterinæren tilslutt ut valpen. En hannvalp som virket frisk og fin, men stor.. Han ble veid litt senere da veide han 470g. Han hadde rukket å spise litt da.. La Hux sammen med valpen i bilen og ventet en stund, etter ca 15 min kom valp nr 2 også en hannhund. Da trodde vi at det hadde løsnet og vi reiste hjem. Etter to timer hadde ikke det kommet noen ny valp, jeg kjennet heller ingen valp, da heller.. Så. Det ble en ny telefon til veterinær og vi reiste opp igjen. Da vi kom dit hadde nr 3 ei tispe begynt å nærme seg selv.. Fikk hjelp av vet med den også, men den hadde nok kommet helt av seg selv hvis vi hadde ventet lengre.

Siden det hadde tatt såpass lang tid så ønsket jeg at vi iallfall skulle få ut valpene der hvis det var mulig. Nr 4 kom omtrent en time senere, etter noen runder ute med å gå og røre oss litt.. Da hadde vi også imellom tida tatt røntgen for å få vite hvor mange som var der.. Det så ut som om det var to igjen og en av de var nr 4 en hannhund. Nr 5 ei tispe kom da like etter helt av seg selv. Vi tok da ett nytt røntgen bilde for å være sikre på at det var tomt, men det var det jo ikke... Det lå igjen en valp laaaaangt inn den lå helt opp mot brystkassa til Hux.

Veterinæren sa at den trengte nok endel tid på seg før den ville komme. Men vi ventet litt for å få sjekket om den kom fort.. Veterinæren kjente den ikke etter en time og vi la opp en plan for natta. Jeg fikk med en sprøyte med Oxi greien, fikk beskrivelse sv hvordan jeg skulle sette den sprøyta og når. Vi var hjemme igjen litt over 2400. Fikk Hux og valpene inn, lot de få roe seg og kose seg. Jeg hvilte fra kvart på ett til halv to, hvor jeg satte sprøyta, ut en tur med Hux og luftet henne. Ventet 15 min, sjekket om jeg kjente valpen, noe jeg ikke gjorde. Da skulle jeg la henne få 45 minutter, så en ny tur ut og så sjekke halv 3. Fortsatt ingen valp. Så skulle vi sjekke igjen kl 4 hvis jeg fortsatt ikke kjente noen valp så skulle vi da vente til morgen etter. Jeg kjente ingen valp og vi hvilte og sov da fra kvart over fire, våken kl 5 og sjekket at alt var ok. Kl 6 det samme og kl halv åtte sto jeg opp. Fortsatt ingen valp. Kl 8 ringte jeg vet igjen og vi reiste opp på nytt. Vi jobbet med Hux en time for å se om valpen kom nedover, men den rørte seg ikke. Så da ble det bare å gjøre klar for ett keisersnitt.

Halv 10 i dag fikk Hux narkosen. Jeg fikk lov til å se, men streng besed om at dersom jeg følte meg rar eller lett i hue så måtte jeg gå å sette meg. veterinæren hadde opplevd flere som gikk i gulvet og ville ikke ha noe av det. jeg gikk unna akkurat da de tok de første snittene i Hux, men hørte de snakket og var tett på. jeg tok det litt rolig fordi jeg ikke viste hvordan jeg ville reagere på å se snuppa bli snittet opp og pga min elendige spising det siste døgnet. 4 bananer og masse vann var det jeg hadde rukket..

det var fasinerende å se operasjonen. føltes trygdt og godt å være så tett på at jeg kunne se spørre og få forklaringer på det jeg lurte på. Desverre så var valpen veldig død. tiltross for at de prøvde å få liv i den, så hadde den nok vært død lenge. Den hadde ikke slipt seg fra livmora sa veterinæren. Hux var veldig våken på slutten av operasjonen og syntes nok at det var litt ugreit å ligge der, men fordi vi i helst ikke ville gi mer, så fikk jeg i oppdrag og være med henne. da roet hun seg og svipp så var hun ferdig. Vi reiste hjem fra vet kl 11og litt over 11 var vi på vei hjem. Resten av dagen har blitt brukt til å sitte sammen med Hux på valperommet, slik at kragen kan være av. Og hun kan stelle valpene sine som hun vil. Hun synes jeg er grusom som setter på henne kragen når jeg har måtte gå unna i noen minuttet. <3

Alt i alt så har det tross alt gått fint med de 5 store valpene 3 gutter og 2 jenter. De kravler og kryper og sutter og grynter.. Hux steller fint med de og har tilbrakt store deler av dagen liggende med valpene. Hun har hatt tid til omtrent 5 minutter kos, da lå banden og sov søtt. Med så var det nok kos, og tilbake til bebbisene.. Bilder skal komme, men nå har jeg tenkt til å sove snart. :-)

  • Like 2
  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da jeg kjøpte hund for snart 7 år siden var ikke tanken på avel i hodet mitt i det hele tatt. Men etter som tida gikk og jeg så hvilken fin hund Cirka var, ble tanken om valper etter henne fristende,

Ser ut som tålmodigheten belønner seg.. En pesete pipete gravende Hux her nå.. Endelig skjer det iallfall noe.. :-)

I dag er det 8 uker siden Hux hadde date med Urax. Ikke spesilet mye å fortelle om. Hun er stor synes jeg, lar ikke de andre hundene hoppe og dulte på henne. Spiser oftere og noe mer. Har egentlig lys

Skrevet

Så fint at det endelig er over. Du har jo tross alt 5 valper, selv om det var synd at det til slutt endte med keisersnitt, men den døde ville nok ikke kommet av seg selv. Lykke til med valpene. :heart:

Skrevet

Jaaa.. Sove.. ;-)

Nei den døde hadde ikke kommet selv, det er helt sikkert. Til tross for at det ble mange turer til veterinæren og fram og tilbake er jeg glad at de andre fem ble født riktig vei. Selv om det ble keisersnitt tilslutt.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Gratulerer med 5 valper da :D Selv om det ikke ble en enkel fødsel for hverken deg eller Hux.

Skrevet

Takk for alle hilsner. :-)

Natta har vært rolig og fin.. Sover på samme rommet fortsatt, valpene virker fornøyde de er ganske stille og det tar jeg som ett godt tegn.

Såret til Hux ser fint ut også. Av alle snodigeting, så kjøpte jeg meg en hårføner rett før jul, den kan også blåse kald luft, eller uoppvarmet luft. Så såret blir fønet litt innimellom for å holde det tørt. Renser også med pyrisept.

Skrevet

hosveterinaeligr_zps8390b428.jpg

Bilde fra veterinæren. Deilig å se at det ikke er noe stress og at Hux klarer å slappe godt av. :)

hjemmeigjen_zps706756d1.jpg

Så har vi kommet hjem igjen alle de fem levende er født her. Men godt med litt mat og krefter.

operasjonssaringret_zpse3ff0abe.jpg

ett litt utydelig bilde av operasjonssåret fra i går. Syntes det var litt rødt, men så skjerpet jeg meg.. det er vel ikke så unormalt 3-5 timer etter en operasjon..

  • Like 2
Skrevet

Gratulerer så mye! Det var litt av en prosess du måtte gjennom, bra det gikk så bra tross alt, syns du taklet det veldig bra!

Er spent på bilder av hver og en når den tid kommer:-)

Skrevet
Kan hende lyset lyver litt 2ne..

Gjør det? Næææh? Både Hux og Urax har vel fin rødfarge?

Skrevet

Oppdatering ja.. :-)

Alt går fint med de fem (store) små og Hux. Ble litt mer styr med keisesnittet enn det hadde vært uten, men nå nærmer vi oss tiden for å ta stingene. Såret gror fint. Det har nok klødd endel, men det er vel også vanlig. Vi har vært hos veterinær for å feste stingene bedre. Ett sting løsnet og da gled flere opp av seg selv og ved hjelp av valpene. Men såret var lukket til tross for dette. Men jeg hadde ikke nerver til å se om det gikk bra resten av tiden så vi fikk satt inn flere enkle sting.

Valpene er jo selvfølgelig skjønne, de prøver ut føttene sine, men de er ikke helt sterke nok til p bære vekten av de enda. Så de kommer seg så vidt opp også triller de overende.. De har også vist gode klatre egenskaper. Hux har blitt brukt til klatrestativ de siste dagene. Kjenner jeg får litt vondt i kontrollfreeken min av slik aktivitet, men det er vel helt normalt.

Alle valpene har fått klipt klør en gang. Med store og høylytte protester. :-)

Skal legge ut bilder av gjengen igjen snart.. :-)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...