Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en han chihuahua på 2år som er utrolig aggressiv mot andre hunder, spesielt de som er større en han. Barn og voksne også. Han knurrer, bjeffer/hyler og glefser viss han kommer nærme nok. Både ute på tur og hjemme. Jeg drar i båndet og sier husj, fy, nei, men han hører ikke på meg. Jeg er redd en dag så kommer det til og gå galt. Han får lov å hilse på, viss den andre hunden/personen tillater det. Små hunder går det greit med viss de får hilse, med større hunder blir han helt hysterisk. Samme med personer også. Jeg har prøvd å gå engang på lydighet-kurs når han var ca 1år, jeg trente hjemme men det ble ingen forandring. Synd og si det, men jeg ga opp alt. Prøvde en siste ting og det var kjemisk kastrering, men det fungerte ikke det heller.

Jeg prøver å unngå og treffe andre hunder på tur for jeg blir flau.. De må jo tro å tenke att jeg ikke har kontroll i det hele tatt.. :mellow:


Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg kan gjøre.
Kunne sosialisering vært noe?


Skrevet

Det er vel ganske vanlig at chi-er er enmanshunder som helst ser at andre folk holder seg unna. Det samme gjeller vel med store hunder. Jeg ville ikke latt han hilse på noen en periode. Hvis han er usikker (hvilket jeg tipper han er?) kan det hjelpe at han slipper å forholde seg til andre hunder. Er han motivert på noen form for belønning? Hvis du mister han helt, ville jeg snudd og gått en annen vei, og jobbet med fokus på deg. Det bør du gjøre mye før dere passerer en hindring - så det kan være greit å unngå hunder helt en periode. Har du lest om sladretrening? Det kan også hjelpe. Hvor i landet bor du forresten? Det kan jo være lurt å bli med i en klubb og møte opp på trening der - så kan du få mer veileding. :)

Skrevet

Høres ut som en usikker hund som kanskje ikke har lært seg å forholde seg til andre hunder og folk?

Grim kommer med flere gode råd her. Ellers kunne det vært greit å vite hvor du holdt til, kanskje noen kan anbefale en trener som kan hjelpe deg.

Jeg har selv en hund som er redd og aggressiv mot andre hunder, men med mye jobbing går det stort sett greit nå.

Skrevet
Det er vel ganske vanlig at chi-er er enmanshunder som helst ser at andre folk holder seg unna. Det samme gjeller vel med store hunder. Jeg ville ikke latt han hilse på noen en periode. Hvis han er usikker (hvilket jeg tipper han er?) kan det hjelpe at han slipper å forholde seg til andre hunder. Er han motivert på noen form for belønning? Hvis du mister han helt, ville jeg snudd og gått en annen vei, og jobbet med fokus på deg. Det bør du gjøre mye før dere passerer en hindring - så det kan være greit å unngå hunder helt en periode. Har du lest om sladretrening? Det kan også hjelpe. Hvor i landet bor du forresten? Det kan jo være lurt å bli med i en klubb og møte opp på trening der - så kan du få mer veileding. :)

Ja, det kan jeg jo prøve på. Jeg bor utfor Stavanger. Jeg har ikke lest om sladretrening nei, men jeg skal inn og lese nå.

Takk for tips og svar :)

Høres ut som en usikker hund som kanskje ikke har lært seg å forholde seg til andre hunder og folk?

Grim kommer med flere gode råd her. Ellers kunne det vært greit å vite hvor du holdt til, kanskje noen kan anbefale en trener som kan hjelpe deg.

Jeg har selv en hund som er redd og aggressiv mot andre hunder, men med mye jobbing går det stort sett greit nå.

Ja, han er veldig usikker. Han er bare vandt med meg, mine foreldre og deres hund. Jeg bor utfor Stavanger.

Skrevet

Brukte "kindereggmetoden" på min dvergpinscher som var redd store hunder. Vi hadde veldig raskt god fremgang. Hennes frykt satt nok ikke så dypt siden vi fikk så rask fremgang, men det kan kanskje virke for dere også?

Ville også latt vær å dratt i bånde og sakt nei (dette vet du at ikke fungerer, og å kjefte på en usikker/redd hund er ikke så lurt), ville heller snudd/gått stor omvei (så stor at hunden ikke reagerer negativt) når dere møter andre hunder.

Ikke la folk hilse på hunden, og ikke la han hilse på hunder. Om han har den forventningen at han "må" hilse på alt av hunder og mennesker som går forbi så kan det føre til at han blir mer stresset fordi han da har forventning om at han skal hilse.

Om mennesker eller barn spør om å få hilse, så si nei.

Dersom du har noen mennesker du kjenner godt (venner eller lignende), så kan du heller øve med dem, få han helt trygg på dem. Andre mennesker kan han slippe å forholde seg til, lære seg at du skjermer han for dem.

Husk at han bør unngå negative erfaringer (hver gang han blir sint/redd/usikker).

Har du vurdert adferdsspesialist som kan se hunden og gi deg konkrete tips og treningsopplegg?

Skrevet
Brukte "kindereggmetoden" på min dvergpinscher som var redd store hunder. Vi hadde veldig raskt god fremgang. Hennes frykt satt nok ikke så dypt siden vi fikk så rask fremgang, men det kan kanskje virke for dere også?

Ville også latt vær å dratt i bånde og sakt nei (dette vet du at ikke fungerer, og å kjefte på en usikker/redd hund er ikke så lurt), ville heller snudd/gått stor omvei (så stor at hunden ikke reagerer negativt) når dere møter andre hunder.

Ikke la folk hilse på hunden, og ikke la han hilse på hunder. Om han har den forventningen at han "må" hilse på alt av hunder og mennesker som går forbi så kan det føre til at han blir mer stresset fordi han da har forventning om at han skal hilse.

Om mennesker eller barn spør om å få hilse, så si nei.

Dersom du har noen mennesker du kjenner godt (venner eller lignende), så kan du heller øve med dem, få han helt trygg på dem. Andre mennesker kan han slippe å forholde seg til, lære seg at du skjermer han for dem.

Husk at han bør unngå negative erfaringer (hver gang han blir sint/redd/usikker).

Har du vurdert adferdsspesialist som kan se hunden og gi deg konkrete tips og treningsopplegg?

Takk for svar. Nei, jeg har ikke vurdert det. Jeg hadde ett lite håp att det kunne gå over av seg selv, hehe!! Men jeg bør vel revurdere det. Jeg trenger alt den hjelpen jeg kan få. Han er trossalt bare 2år, og lenge igjen av live.

Skrevet

Det kommer nesten garantert ikke til å gå over av seg selv, og kan i verste fall bli verre om du ikke gjør noe med det.

Lykke til med treninga. :)

Skrevet
Det kommer nesten garantert ikke til å gå over av seg selv, og kan i verste fall bli verre om du ikke gjør noe med det.

Lykke til med treninga. :)

Var det jeg var redd for ja.

Takk :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...