Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kan en del basic teori om det å ta gode (eller i hvert fall bedre) bilder. F.eks. hvordan man styrer dybdeskarphet, fryser eller viser bevegelse, litt om komposisjon som det gyldne snitt (er det ikke det det heter), linjer som trekker blikket innover, osv.

Problemet mitt er at jeg stort sett bare fotograferer i situasjoner hvor jeg er nødt til å få tatt et bilde der og da.

Det kan være den ørlille tida hunden min er i ringen på en utstilling, barnehagens luciatog osv. Situasjoner som varer så kort tid at jeg ikke har tid til å prøve ut en mengde manuelle innstillinger.

Andre ganger har jeg bedre tid til å ta selve bildet, men jeg må ta det på et spesielt sted hvor jeg ikke ser hvordan jeg kan komponere bildet på noen god måte.

Hvordan løser dere det når dere må ta et bilde der og da og ikke kan påvirke lys og omgivelser i særlig grad? Har dere noen tips?

Skrevet

Jeg bruker da halvutomatisk innstilling - stiller inn på største blenderåpning (mens da lukkertid stilles automatisk av kamera), stiller inn ISO til sånn ca det jeg tror er nødvendig - bruker midtstilt fokuspunkt og følgefokus - og lar det stå til :).

Skrevet

Det samme som Siri

Men vil også nevne at jeg alltid prøver å gå så nærme jeg kan og når jeg har lite tid til å tenke på lys og farger så fotograferer jeg alltid i RAW. Da har jeg mye større muligheter til å rette opp i feilene mine etterpå

Skrevet
så fotograferer jeg alltid i RAW. Da har jeg mye større muligheter til å rette opp i feilene mine etterpå

Ja, det gjør jeg også selvsagt :). Utrolig hva man kan få til med raw-filer i etterkant :).

Skrevet

I tillegg til at man kan faktisk forberede seg litt. Skal jeg ta bilde av en bestemt hund i ringen, tar jeg alltid bilder av de som går i forveien også, så jeg kan justere innstillingene og kanskje finne meg et mer egnet sted å stå på. Det samme kan overføres til veldig mange andre situasjoner. Når man står og venter på det spesielle øyeblikket, er det lurt å ta noen testbilder. Venter man på at brudeparet skal komme inn i lokalet, kan man ta bilder av et par andre mennesker for å se om innstillingene er greie, for eksempel.

Dessuten er det greit å trene opp en evne til å raskt kunne sjekke om innstillingene er passelige, og få rutine på å endre riktige innstillinger raskt.

  • Like 1
Skrevet
Jeg bruker da halvutomatisk innstilling - stiller inn på største blenderåpning (mens da lukkertid stilles automatisk av kamera), stiller inn ISO til sånn ca det jeg tror er nødvendig - bruker midtstilt fokuspunkt og følgefokus - og lar det stå til :).

Åssen får jeg til det da? t-skje forklaring vær så snill

Skrevet
Åssen får jeg til det da? t-skje forklaring vær så snill

Les i brukermanualen? :whistle::P

Det er ulikt fra kamera til kamera hvordan man stiller det inn sånn :). Jeg har bare et par enkle knapper på kamerahuset som styrer dette :).

Skrevet

Dette var en bra tråd. Men tolket den egentlig som mer vinklet til hvordan komponere et øyeblikksbilde. Dermed tenkte jeg å spinne videre på den.

Hva er små ting man bør ha i bakhodet i slike tilfeller? Foruten det vanlige som fingeren foran linsa osv.

Skrevet
Dette var en bra tråd. Men tolket den egentlig som mer vinklet til hvordan komponere et øyeblikksbilde. Dermed tenkte jeg å spinne videre på den.

Hva er små ting man bør ha i bakhodet i slike tilfeller? Foruten det vanlige som fingeren foran linsa osv.

At bakgrunnen ikke forstyrrer. Busker og trær som "vokser ut av hodet" f eks. Forskjeller i lys (himmel som blir overeksponert eller riktig eksponert mens motivet blir kullmørkt). Farger som trekker oppmerksomheten vekk fra motivet.

Skrevet
At bakgrunnen ikke forstyrrer. Busker og trær som "vokser ut av hodet" f eks. Forskjeller i lys (himmel som blir overeksponert eller riktig eksponert mens motivet blir kullmørkt). Farger som trekker oppmerksomheten vekk fra motivet.

Gode tips :) Tror egentlig også det er ting jeg pleier å tenke over når jeg tar bilder. Men alltid greit med påminnere om hva man bør ha i bakhodet.

Synes den beste komposisjonen er å egentlig ikke ha noe komposisjon. Helst ikke si i fra om at man tar bilde. Skyte fra hofta. Eller lavere, det er alltid kult: (Eksempel - "kjedelig" flybilde blir ikke så kjedelig - http://farm6.static.flickr.com/5155/5894429728_2b82604347_b.jpg )

Syntes det å skyte i fra hofta faktisk er å tenke litt igjen komposisjon jeg da. Men vi snakker jo her om øyeblikksbilder, så jeg tenkte punkter som er greit ha i bakhodet når man knipser løs. Tenker ikke på hvordan man kan komponere et bilde best mulig, for da blir det jo ikke lenger noe øyeblikksbilde.

Synd jeg er på jobben nå, for jeg har et bilde hjemme som er skikkelig "in the moment", av to vofser som kliner. Hadde bildet blitt tatt sekunder før eller etter, hadde det blitt helt annerledes. Det er ihvertfall det jeg tenke på når noen sier øyeblikksbilder.

Skrevet

Dere står helt fritt til å tolke tråden akkurat som dere vil, altså!

Så lenge dere ikke tipser om å vente i seks timer til lyset er helt perfekt, eller å be konfirmantens foreldre male huset så det står bedre til konfirmantens antrekk, så er alle tanker og innspill veldig velkomne!

Tusen takk for alle innspill så langt, håper det kommer enda flere :-)

  • Like 1
Skrevet

Husk at i mange tilfeller så kan du enten flytte deg sidelengs eller opp/ned for å unngå at forstyrrende ting kommer med. Tenker feks med en konfirmant som står der med ledning i bakgrunnen som går "gjennom" hodet osv :) .

Bilder som er tatt fra stående og peker ned på en hund eller baby er ofte veldig kjedelige. Prøv nye vinkler og utsnitt. Plass på minnekortet koster jo ikke noe uansett.

Skrevet

Da konfirmasjonsbildet mitt ble tatt (privat) stod jeg foran en lysekrone av noe slag og jeg fikk da to horn perfekt plassert på sidene av hodet. Så ut som en djevel. Det ble takke-kort bildet. hehe jaja. Så små detaljer har mye å si. Jeg har funnet ut av at noen klarer ikke å se slike detaljer rett og slett. Ser det at noen ikke er flink til å ta bilder pga dette.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har et Canon 500D og bruker bare innstillingen M og stiller inn alt manuelt til vanlig. Men hvis det er en "plutselig" fotomulighet der jeg ikke kan planlegge, så stiler jeg fort inn på en automatisk innstilling. Som regel "P". Jeg tar alltid bilder i L+Raw slik at jeg kan få fram nesten hva som helst etterpå. Har jeg tid, stiller jeg inn Iso, Blenderåpning og lukkertid selv, slik at jeg har full kontroll. Og har jeg muligheten, tar jeg alltid testbilder først. (Som andre har nevnt, av hundene som går før i ringen osv)

Husk forresten alltid å trykke utløseren halvveis ned slik at du fokuserer på det som skal være klart.

Ellers er det andre tips som ikke har med det tekniske å gjøre.

Tar du bilder av hunder eller barn? -> ned på deres nivå!

Ta et skritt nærmere (normalt stiller alle seg for langt vekk fra motivet)

Prøv å ta bilder fra andre vinkler og gjerne andre utstnitt enn det "vanlige/vante"

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...