Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken julegave har du blitt gladest for?


Recommended Posts

Skrevet

Helt klart min første hund, som jeg fikk i julepresang da jeg var 9 (etter mye mas og tjas) Det er i hvertfall den julegaven som, uten sammenligning, har hatt størst betydning for meg. Selv om jeg samme kveld, med en sytende 7 uker gammel valp, innså at livet aldri kom til å bli det samme, og jeg måtte ta ansvar for noen andre enn meg selv...

  • Like 2
Skrevet

Tror det må være det året jeg fikk selveste Lady Lovleylox dukken og hunden hennes!

Husker også veldig godt året jeg fikk den lilla poples bamsen! Den var med meg overalt!4

Skrevet

Jeg fikk fotoapparat og Popples-bamse samme julen, vet ikke helt hva jeg ble mest glad for, men Popples ble i alle fall avbildet med alle andre motiver (fetter, onkler, tanter osv) den julen :) Men generelt blir jeg alltid glad for det jeg får og har mange ting på favorittlista

Skrevet

gynge hest! : )
Også fikk jeg en "gave" der mamma og pappa sa: "Du nå har vi tenkt lenge og vi vet hvor mye du ønsker deg dette og pappa ønsker seg det også så nå har vi blitt enige om.......att vi skal hente en valp rett før nyttår!!" :D Jeg visste att mamma hadde snakket med en oppdretter av BC i nabobygda og att hun og pappa hadde snakket om det leeeenge, men var helt fantastisk å høre dem si det! :)

Skrevet
Det beste fra da jeg var liten var nok en barbiestall, herregud, jeg var helt uinteressert i alle gaver etter den!

Om jeg ikke tar helt feil var det denne:

AAAADA__3CYAAAAAAVMPxg.jpg?v=13049081210

Den fikk jeg å som liten :D ingen andre fikk leke med den :)

Det jeg tror jeg har blitt mest glad for var vel at jeg feiret min aller første jul med en 2 uker gammel sønn i fjor :)

Skrevet

Sånn i "nyere tid" tror jeg jeg har blitt gladest den gangen (tror det var i 2006), da jeg, lillesøster og lillebror fikk hver vår eske av mamma og pappa og måtte åpne samtidig. I hver eske lå det et stort, rødt eple, og lillebror fikk en hotellbekreftelse, lillesøster fikk bekreftelse på bestilling av musical-billetter og jeg fikk bekreftelse på reservasjon på fancy restaurant. Lillebror skjønte ingen ting, mens jeg og lillesøster skjønte med en gang at vi alle sammen skulle til New York :)


Da jeg var liten (kanskje 7?) ble jeg helt vanvittig overlykkelig da jeg åpnet gaven fra tanten min i USA. Den inneholdt nemlig et boblebadekar til Barbie! Det var sykt kult og hadde en pumpe som man kunne trykke på så det blåste bobler i vannet og ble skikkelig boblebadekar. STOR stas! :)

Skrevet

Beste julegaven noen sinne var når jeg fikk en eske med et valpehalsbånd og en tauknute - med et kort om at jeg kunne få lov å skaffe meg valp. Vi hadde diskutert det lenge, men å få bekreftelsen sammen med disse tingene, det var bare helt fantastisk. Å skaffe meg Opsis er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt lille liv.

Ellers blir jeg alltid veldig veldig glad når jeg får hundeutstyr eller hundeting av mamma og pappa. Jeg vet ikke helt hvorfor, for det blir jo ofte feil størrelse eller noe sånt, men likevel blir jeg superglad. Husker enda den julen jeg fikk en pose med en ny sporline, nytt halsbånd til Ella OG griseører! Det var kveldens beste gave (om man ser bort i fra Opsis-gaven, tror nemlig det var samme jul).

Og beste gaven utenom jul, den må nesten få være med den og. Mamma hadde vært på vestlandet på feriestedet vårt, og akkurat den uka hadde Hjelmeset tatt med seg hele langrennslandslaget opp dit på treningssamling. Og så klart møter mamma på dem gang etter gang, noe hun gjerne sender meg smser om. Takk for den liksom. På bursdagen min får jeg så en t-skjorte, der mamma har fikset signaturen til alle langrennsutøverne som var der. Uææ! :w00t:

Skrevet

Min første ridehjelm. Fikk den da jeg var 7 år, og det finnes herlige bilder av meg med hjelmen på fra resten av julekvelden. Kan ikke huske om jeg faktisk hadde den på meg om natta også, men den var i hvert fall med oppi senga. Hest er best, ingen protest!

  • Like 1
Skrevet

Det året jeg fikk vite at en sånn liten sak som dette skulle bli min :ahappy:

2005_0724Image0144.jpg?t=1307813284

Jeg fikk et bur med en papillonbok inni til 12 års bursdagen min. Men det ble også julegave :) Fikk matskåler og halsbånd som jeg fikk åpne opp på julaften. Selve hunden kom ikke før nesten 1 år etter.

Skrevet

Det jeg husker best i farta må være skrallesettet jeg fikk av pappa til jul da jeg var 15-16 år gammel! Det høres kanskje snodig ut, men jeg ble faktisk veldig glad for det! Og det ble brukt senest i går! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Åh den aller aller beste gaven jeg noen gang har fått, fikk jeg av min bror. Tror han var 13 -14 og skikkelig dritttenåring som syntes lillesøster var en pest og en plage (hvilket hun helt sikker var, men han var min stooore helt). jeg var rundt 10 - 11 - og pakket opp et pinnsvin som han hadde laget på skolen. Jeg ble så glad at jeg holdt på å begynne å gråte. :cry: Husker enda følelsen. Tror det gikk opp for meg at selv om han var dust og egentlig ikke ville ha noe med meg å gjøre på den tiden, så var han fremdeles gladi meg. :cry:

Om han virkelig mente så mye med det keramikkpinsvinet som jeg leste inn i det, det er enda uvisst. :lol:

  • Like 2
Skrevet
Om vi skal måle i KUN konseptuell "uttamæsjæl"-glede, så var det da jeg var 7-8 år gammel og fikk Mot i brøstet på VHS. Fyyyy **** så rått det var! :lol:

:D :D

Jeg fikk chaps og dressurpisk av mamma og pappa et år. Herregud, den følelsen av å ENDELIG forstå hva det var inni det avlange røret, og den duften fra chapsen... :jump:

Skrevet

Jeg husker jeg fikk en ordentlig barbiehest av onkelen min et år, da var jeg overlykkelig! Og året etter fikk jeg et sånt slags legosett med stall og to hester og alt mulig, da var jeg helt over styr! Jeg husker også godt da jeg fikk ridestøvler og helskinns ridebukse - ren og skjær lykke! Og av mindre og litt mer pussige ting husker jeg veldig godt at jeg fikk en lommelykt hvor man kunne bytte mellom rødt, grønt og hvitt lys, og DET var superstas!

Skrevet

Et år fikk jeg disc-man og Historien om Vivaldi på lydbok lest av Minken Fossheim. Den hørte jeg på resten av kvelden. :P

Og i fjor fikk jeg ny mobil av kjæresten min. DEN trengte jeg, så da ble jeg veldig glad. Og det året broren min og jeg fikk stumpeski av hverandre! Og da broren min og jeg delte soverom og sov i køyeseng, og vi fikk SKLIE ned fra overkøya! Og, og, og. :D Har fått ganske mange flotte julegaver, jeg.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...