Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tuva har alle Certa og Cacibene sine fra BIR/BIM. Så hun hadde blitt Nord og Int uch uansett. Hu ble det ikke før hun var 2.5 år da.

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En rasestandard kan alltid tolkes all den tid den ikke er nøyaktig beskrevet. På DS står det f eks at den skal være tilnærmet kvadratisk - det en person synes er korrekt i hht til dette er ikke det sa

Ja alle ck-hunder er jo gode nok til certet, så egentlig synes jeg alle bare kunne fått cert OGSÅKUNNECASPERFÅTTDETDERREJÆVLACHAMPIONATETMENMANMÅVELKANSKJESTILLEFORÅFÅDETDA!

Jeg synes de skal gå for den engelske modellen, jeg. Skal man bli champion skal man da virkelig greie å slå de andre championene i rasen. Altså - cert kun til beste hannhund og beste tispe, og champio

Skrevet

Freke har pr idag 11 cert, 10 av dem som BIR/BIM (er ikke 2 år før i januar). Denali har sine 3 cert som BIR og har BIR + BIM som CH (stilt bare 3 ganger som CH). Så for mine ville det ikke vært noen forskjell.

MEN jeg liker ikke systemet i KC/AKC!

En ting er at bare winner's bitch og winner's dog får CC (Challenge Certificate) i KC, i AKC går det hele på poeng og er litt annerledes (du kan bli CH uten å noen gang være BIR/BIM). I disse to systemene har de felles at de ikke har noen kvalitetsbedøming, kun konkurranseklasse. DET liker ikke jeg. Jeg liker å vite at beste hund er verdt sitt cert (må ha CK) og om 10 andre hunder også får CK den dagen så vitner det om høy kvalitet i klassen (gitt at dommeren har litt snøring da). I stedet for som i AKC og KC hvor hund nr. 10 like godt kan være en S som en CK. Takke meg til FCI sitt cert system. Og jeg liker de strenge systemene til NKK, forholdsvis strenge til DKK med kun ett cert pr kjønn pr rase. Nedover i Europa er det nemmelig slettes ikke uvanlig at det deles ut "CH poeng" i hver klasse. Men da krever de stort sett mer enn 3, og over en viss periode.

Hva gjelder antall utstillinger så mener jeg at det trygt kan reduseres noe for min rase her på østlandet (østlandet i denne sammenheng = Kristiansand til Hamar sånn ca).

Kan også reduseres noe på vestlandet fordi det rett og slett ikke er noen Siberians en del plasser i vest.

Det registreres forholdsvis mange Siberian Husky valper i løpet av et år. I 2011 ble det registrert 323 valper/importer. I 2012 kunne/kan (en utst igjen) rasen delta på 71 utstillinger, snitt antall SH pr utstilling har vært 3,87, men tar jeg vekk NSHK og NPHK sine utstillinger er snittet 2,28. Og på mange utstillinger har det vært 0 hunder - både på østlandet og litt fjerne avkroker på vestlandet.

Jeg ser ikke problemet med da å redusere antallet utstillinger noe, og da prioritere de klubbene som har jevnt over hatt gode/brukbare dommere på rasen.

48 cert muligheter pr år burde holde lenge! Det er jo fortsatt 4 pr mnd. (selv om det kanskje betyr at man må flytte litt mer på seg om man vil reise på 20+ utstillinger pr år og bor på østlandet)

Edit: og selv om jeg bor på "østlandet" (Telemark) så er det 2 cert muligheter pr år som jeg har under 2 timers kjøring til.

Skrevet
*snip*

Det er jo ingen som trenger å stille ut, det er ingen som trenger cert, og det er ingen som trenger å bli champion. Champions får jo ikke cert pr i dag heller innen FCI (med mindre det er i et annet land), men skal man først fjerne konkurranseaspektet som det kan virke som du taler for så kan man jo bare begynne med kvalitetsbedømminger og drite i alt som heter cert og champ.

  • Like 1
Skrevet

alle er forskjellig sin mening om utstilling og slik..

men min siberian husky .. alle fleste gått til utstilling.. har bruks og show siberian.. jeg gikk med bruks hannhund min fikk 1cert før han blitt 2år...

mens showlinje tispe min.. fikk 5 BIR sum fra valpeshow til åpeneklasse, og to cert, inegn Championer i 3år ennå.. men kanskje 2013.. vet ikke, spørsmål om dommer liker;-) men nok ho har sjanse til.. side ho er åssen showlinje.. og mange dommer liker henne sin type.. blir spennede. side jeg aldri hatt en hund som har norsk Championer..:-) jeg synes det er litt artig at noe hunder min får det;-)

men jeg merke at bruks siberian husky er ofte fikk litt dårligere enn de showlinje siberian.. men jeg sett de og flere av de brukslinje har Norsk Championer.. det er jo flott.. men flere er showlinje er mest få det.. men jeg tror det er skyld at eier som har brukslinje går ikke mye på utstilling.. fordi de vet blir ikke vinne, kanskje dommer gir den så dårlig enn den rase bør gi.. men likevel jeg håper blir flere og flere bruks siberian husky med utstilling også:-)

men selv jeg liker begge bruks og show.. jeg kommer utstilling med begge del! for jeg synes det er gøy gå utstilling og se hva dommer synes om det.. for meg er ikke så viktig prime.. men kritikk jeg synes det er mer verd.. og jeg tar med hunder for sosialtrening mest å si.. og se om det er noe hunder får bra prime eller ikke..

Skrevet

Dette var det fjerneste jeg har hørt på lenge. Er problemet at det er for mange gode hunder på utstilling? De hundene som får certet er jo vurdert av dommeren til å være meget gode. Og for å få UCH må hunden har blitt vurdert til det tre ulike ganger. Om tre dommere "tar feil" må det jo være noe galt med "alle" dommerne.

Om man kan dra en parallell til blodspor, der trenger man også bare tre første premier for å få championatet. Er det et problem at folk kan prøve flere ganger om det går litt skeis på første, andre eller tredje forsøk? Hunden må jo vise at den kan spore på de tre prøvene som gjelder. Det samme gjelder forsåvidt på lydighetskonkurranser +++, skulle man redusert antall konkurranser om folk ble flinkere og premieprosenten gikk opp?

Jeg tenker at det bare er positivt med flere gode hunder, enten det gjelder bruksegenskaper eller utstilling. Det betyr jo at vi gjør noe riktig! Hurra! Er det noen raser som sliter med at "dårlige" hunder får bra kritikk på utstilling, så får heller disse rasene ta opp det spesifikt med NKK. Og om det er UCH NKK ønsker å verne om, kan de jo endre kravet til et lite cert og to stor-cert, eller tre stor-cert.

Skrevet
Gjør det heller slik at dersom hunden har et stor cert, kan den ikke få fler enn bare det ene den trenger. Og har hunden 2 små cert, kan den ikke få fler, unntatt stor cert. Og dersom hunden er nuch, kan den ikke få noen cert i utstilling i det heletatt.

Dette åpner for de som aldri får sjansen fordi samme hunder hele tiden tar certet, champion eller ikke.

De som aldri får sjansen - eller de som ikke har bra nok hunder til å nå opp i reel konkurranse iht standarden på rasen?

(I forhold til Tulip sin uttalelse - min hadde fortsatt vært NUCH om kun bh/bt tok cert)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes hele utstillingsopplegget burde fått en opprydding. Vekk med dommere som premierer bare for og premiere, og aller helst vekk med hele konkurransebiten, det er slike ting som får frem det verste i oss mennesker og er det snakk om penger eller berømmelse ja så er det garantert noen som benytter seg av det på en eller annen måte, og hva er vitsen i og ha konkurranser i skjønnhet? Mtp avl så holder det jo i massevis og ha en bedømmelse eller tre som sier noe om hvordan hunden er, hverken mer eller mindre.

Man kan jo si hva man vil om dommere, men jeg vet av flere oppdrettere som sitter hjemme og leter etter de dommerne de trenger for og få championat på bikkja og stiller kun der. Hvor seriøst kan man ta utstillingsresultater da? Hva er det verdt? Varga fikk to rødsløyfer for to forskjellige dommere på sundalsøra i vår, hun er ikke noe rødsløyfehund... Og for alle som er uenig så er det jo bare og ta et googlesøk da så ser man jo resultatet for mange raser. Selv om utfall som det ikke kan skyldes på enkeltpersoner så henger det sammen, det som vinner på utstilling blir i mange tilfeller avlet videre på, uansett hvordan det ser ut, fordi folk vil vinne.

Skrevet

Malamuten, jeg skjønner ikke - mener du Varga er bedre eller dårligere enn excellent da?

Og skal vi fjerne konkurransebiten fordi folk ikke vil betale dyrt for å stille for dommere man vet ikke liker den typen hund man har? Er det grunn til å stanse en hel hundesport? Skal man da fjerne konkurranseaspektet i lydighet og bruks også? Da burde det vel holde å "konkurrere" med seg selv der også for å vise hundens kapasitet?

Skrevet (endret)
Stemmer for hannhundene, ja.

Hvor mange av sonishundene hadde vært champ om de kun fikk cert som BIR el BIM? Og hadde de rukket det til de var knappe to år gamle?

Odin: 2*BIM og to ganger 2BHK (stor-cert på begge disse utstillingene, hvor han fikk certet den første gangen). Ikke Champion før han var "godt voksen".

Amy: 1*BIR + 2*BIM (Champion da hun var 4 år)

Zuma: 2*BIR + 1BIM (Champion da hun var 3 år)

---

For min egen rase er det veldig få utstillinger innen 20 mils omkrets, i tillegg er en dobbeltutstilling sperret pga rasespesial annen plass i landet (selv om de ikke sperrer utstillinger som ligger i samme landsdel, men alle i resten av landet :blink: ).

Pr nå hittil i år er det kun 2 utstillinger med 10+ hunder :o Noe sier meg at både raseklubbene og NKK burde finne på noe nytt. NKK senke sine krav mot arrangørene (kostnader ift DogArra og avgifter til NKK), mens klubbene blir strengere med hvilke dommere som får lov til å dømme.

Man skal ikke "legge under en stol" at enkelte utstillere drar land og strand rundt (og da vesentlig fra Østlandet og til NKKs utstillinger i nord) for å "klare" store-certet (større avstander og mindre konkurrenter).

Jeg kunne kanskje ha tenkt en litt mer tysk modell, hvor de som vinner sin klasse får cert (og så klart, er de champions allerede så får de er ekstra "kryss i margen").

Men uansett så er det så mye annet enn utstillingresultater som spiller inn for om en hund skal gå i avl da :aww:

Edit: og ja, jeg har unnlatt å stille Zuma fordi moren hennes trengte cert for championat...

Endret av Dratini
Skrevet
Malamuten, jeg skjønner ikke - mener du Varga er bedre eller dårligere enn excellent da?

Og skal vi fjerne konkurransebiten fordi folk ikke vil betale dyrt for å stille for dommere man vet ikke liker den typen hund man har? Er det grunn til å stanse en hel hundesport? Skal man da fjerne konkurranseaspektet i lydighet og bruks også? Da burde det vel holde å "konkurrere" med seg selv der også for å vise hundens kapasitet?

Jeg mener at hun er dårligere, og det er hun. Jeg vet ikke jeg, konkurranse i seg selv er ikke nødvendigvis et problem, men konkurranse i et avlsverktøy kan fort bli galt. Det skulle jo ikke være nødvendig og måtte velge dommer når man har en rasestandard? At det kanskje foretrekkes små forskjeller er en ting, men pr i dag så skal det jaggu mye til at en hund ikke blir champion om man går inn for det, og det blir feil.

Og igjen, man trenger ikke lete lenge før man finner solide bevis på at utstilling har bidratt til en rimelig negativ utvikling av flere raser... Pr i dag så er ikke utstilling noe avlsverktøy i det store og hele slik jeg ser det iallefall. Det betyr ikke at en champ ikke kan være en bra hund, men det at den er champ betyr ikke at den er bra heller, men reprodusere seg får den mere sannsynlig..

Skrevet

En rasestandard kan alltid tolkes all den tid den ikke er nøyaktig beskrevet. På DS står det f eks at den skal være tilnærmet kvadratisk - det en person synes er korrekt i hht til dette er ikke det samme som en annen legger i det. Rasestandardene er fulle av lignende beskrivelser, og dermed vil det alltid være rom for personlige tolkninger. Og det blir helt feil å si at alle hunder kan bli champions, for sånn er det heldigvis ikke :)

Utstilling som avlsverktøy går kun på avkomstgransking. Når en hund har fått sin kvalitetsbedømming er dette ferdig, og man har fått en uttalelse om akkurat den kombinasjonen. Deretter kommer konkurransedelen, men den forringer på ingen måte kvalitetsbedømmingen. Jeg vet om flere champions som aldri har blitt brukt i avl og heller ikke kommer til å bli det. Det er ingen automatikk i akkurat det heldigvis, det er ene og alene opp til oppdretter å avgjøre. Jeg vet også om flere hunder som gjentatte ganger får blått, gult og verre som har blitt og kommer til å bli brukt i avl. Er det også utstillingenes feil? Noen oppdrettere ser det de vil se, noen hører blindt på hva andre sier, andre igjen er flinke og ansvarlige - men dette er ikke utstillingene sitt ansvar.

At det finnes raser som har sine utfordringer er ikke til å legge skjul på, men det er ansvarsfraskrivelse så det holder å legge skylden for dette på utstillinger alene. Her ligger mye av ansvaret på raseklubbene i forhold til å utdanne dommerne - hva er rasens utfordringer? Hva skal foretrekkes? Hva skal slås ned på? Noen oppdrettere ser seg blinde på hva som premieres på utstilling, det er sant - men det er til syvende og sist oppdretters ansvar å gjøre kombinasjoner som har som mål å gi sunne, friske og rasetypiske avkom.

  • Like 5
Skrevet
Stemmer for hannhundene, ja.

Hvor mange av sonishundene hadde vært champ om de kun fikk cert som BIR el BIM? Og hadde de rukket det til de var knappe to år gamle?

Blondie har tilsammen 7 cert. 3 av de 7 gangene er hun blitt BIM, men siste certet + BIM kom ikke før hun var 6 år gammel.

Jeg syns ikke det engelske systemet låter noe bra ut. Jeg tror heller det går litt på dommere. Er det alltid en hund som fortjener certet på en utstilling? Jeg føler det er noe man forventer at man skal få. Vinner man juniorklassen og slår alle som ikke er champion i beste tispe/hanne klasse, så forventer man at får certet. Man jubler før man har fått det. Burde ikke heller dommerne bli strengere på det? Å bare gi til de som virkelig fortjener det? Kanskje hunden ikke var skikkelig utviklet enda, og trengte mer tid, derfor ble certet holdt tilbake.

Ellers er jeg enig med 2ne om at man burde heller fordele utstillingene mer utover landet. Før når jeg ikke reiste noe langt så var det 4 utstillinger her i området jeg kunne stille på. Mens 2ne nevner at hun har 17. Det er litt forskjell.

Skrevet

Hovedpremisset for hele forslaget er jo en påstand om at mange cert-muligheter og flere champions gir dårligere kvalitet på rasene som helhet.

Jaha, sier jeg. Bevis det.

Skrevet
Blondie har tilsammen 7 cert. 3 av de 7 gangene er hun blitt BIM, men siste certet + BIM kom ikke før hun var 6 år gammel.

Jeg syns ikke det engelske systemet låter noe bra ut. Jeg tror heller det går litt på dommere. Er det alltid en hund som fortjener certet på en utstilling? Jeg føler det er noe man forventer at man skal få. Vinner man juniorklassen og slår alle som ikke er champion i beste tispe/hanne klasse, så forventer man at får certet. Man jubler før man har fått det. Burde ikke heller dommerne bli strengere på det? Å bare gi til de som virkelig fortjener det? Kanskje hunden ikke var skikkelig utviklet enda, og trengte mer tid, derfor ble certet holdt tilbake.

Ellers er jeg enig med 2ne om at man burde heller fordele utstillingene mer utover landet. Før når jeg ikke reiste noe langt så var det 4 utstillinger her i området jeg kunne stille på. Mens 2ne nevner at hun har 17. Det er litt forskjell.

Det er jo der CK'en kommer inn. Mener dommer at hunden ikke holder god nok kvalitet til å være en champion skal den ikke få CK. Men får den CK så fortjener den certet i denne dommerens øyne.

Forøvrig, Smula har 4 cert, 3 av de som BIR/BIM. Nå er hun rettnok ikke champion enda da :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...