Gå til innhold
Hundesonen.no

Kuma og Tanuki, shibakita


Recommended Posts

Skrevet

Så fin han er :wub: Jeg får helt vondt jeg, har så lyst på akita, og det hjelper ikke noe på å se på de bildene her :) Den dagen dronningen er borte (og det er forhåpentligvis mange år til), da kommer det en akita i hus ja.

  • Like 1
  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fryktelig treg å oppdatere her, men jeg og Kuma hadde ETT mål for 2017, og det var å få storcertet, koste hva det koste ville. Som ungarsk champion trengte han kun stortcertet og første muligheten vår

Lørdag som var ble valpen min champion, 2 år og 7 måneder gammel. Det som er litt ekstra morsomt er at siden det var akitaklubbens utstilling så har championrosetten hans et fint bilde av akita i midt

Da har Nuki blitt mann. Jomfrudommen røyk nå i helga. Det ble ikke noe heng, men vi krysser fingrene for at svømmerne er spreke nok til å finne veien selv! Gutten slokna på gulvet idet han kom inn dør

Posted Images

Skrevet

Jeg hadde klart å glemme minnekortet til kameraet hjemme i Norge, men fant et til en billig penge. Så nå jeg bare legge ut et par bilder :P

Gutten funderer på hvordan i alle dager man får ut godbitene:

P1105769_zps9ace4829.jpg

Godingene mine:

P1105758_zps222f1452.jpg

P1095736_zpse998bbc8.jpg

  • Like 7
Skrevet

13 uker gammel :D

Ser mye av det samme i denne karen som i Kuma, samtidig som det er en del forskjellig. De må begge finne noe å vise meg når jeg kommer hjem, valpen vil gjerne vise meg akkurat det Kuma viser meg.

Om det er noe skummelt så kan valpiss finne på å boffe litt lavt, men det er ikke skummelt lenge. Litt rart å ha en hund med lyd i, men håper ikke det blir så mye mer.

Det jeg synes de er mest lik på er når vi møter fremmede på gata. Det er jo en del som stopper og spør om de får lov å hilse på. Begge to kommer til og sniffer på hånda deres før de fortsetter videre bortover. Ikke akkurat superinteressert i fremmedfolk.

Ellers er de veldig like på måten de leker på, og jeg ser mye av shiba i akitaen på bevegelser og ikke minst i verdensoppfatningen. En stor forskjell er at valpen faktisk kommer gallopperende når jeg roper mens Kuma bare fortsetter med sitt. Satser på at det er noe vi får til å vare.

P1125785_zps77a4c3cb.jpg

  • Like 6
Skrevet

Så fin :wub: Helt nydelig.

Shinya kunne tenke seg å hilse på alle fremmede om han fikk lov og da er det ikke bare å lukte men også å sleike :innocent: så vi trener litt på at man ikke må bort til alle.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Fikk noen bilder mens vi var på tur i dag. Gutten vokser så fort! Nå har han fått masse voksenhår på ryggen og det har ploppet opp et par i nakken også. Ørene plopper ikke like mye opp og ned lenger heller. *sukk* Han er så søøøøøøt!

Ei venninne og frivillig valpepasser:

P1256042_zps64668186.jpg

P1256049_zps83efa9ca.jpg

P1255893_zps708f3e9c.jpg

  • Like 5
Skrevet

Blir jo så klart masse bilder i starten når valpen er liten, søt og rampete, men kjenner jeg sonen rett så har ikke folk noe imot valpebilder (dvs. jeg har i alle fall ikke det).

Venter pent på å gå over veien:

P1276122_zpsf8e3af76.jpg

Nærbilde (sjekk de pailabbene!):

P1276126_zpsc9cde8fd.jpg

Plutselig var Tanuki borte vekke. Jeg så han ingen steder! Helt til hun jeg gikk tur sammen med pekte han ut på en snøbar flekk med løv.. god kamuflasje med snøpoter og løv-kropp. Han hadde funnet en gulrot som han lå og koste seg med:

P1276131_zps208492fc.jpg

  • Like 7
Skrevet
Guri så herlig!! Hva kalles fargen? Alltid hatt lyst på sort og hvit tegnet akita men denne var jo virkelig spesiell! Sikler masse!! ;)

Brindle heter fargen, eller tigret. For å få en sort og hvit tegnet akita må du nok over på den amerikanske rasen, de kommer visstnok i alle farger (er ikke helt inne i american akita) så du finner brindle der også :)

Skrevet

Veldig fint at du skriver litt om hvordan du opplever likhetene og ulikhetene mellom shiba og akita :) Så får en annen en riktig god tid til å forberede seg til den dagen det kommer en i hus :innocent:

Fortsatt veldig nydelig :wub:

  • Like 2
Skrevet
Brindle heter fargen, eller tigret. For å få en sort og hvit tegnet akita må du nok over på den amerikanske rasen, de kommer visstnok i alle farger (er ikke helt inne i american akita) så du finner brindle der også :)

Men jeg trur ikke du får helbrindle på am. akita, men brindle på de mørke flekkene på hvitt. (Men jeg er åpen for at jeg tar feil her!)

Skrevet
Men jeg trur ikke du får helbrindle på am. akita, men brindle på de mørke flekkene på hvitt. (Men jeg er åpen for at jeg tar feil her!)

Jeg vet heller ikke om det stemmer ;) Men når jeg søker på "brindle akita" så kommer det opp mange mer eller mindre hel-tigrede som er amerikanske ut (kan jo være blanding også siden det er i usa), men flesteparten er tigrede utenom det hvite

  • 2 weeks later...
Skrevet

17 uker har gutten blitt. Nå har han fått ståører selv om de dupper opp og ned når han løper. Og for noen dager siden fant jeg testikkel nummer to (sånne koselige ting man tenker på når man har hund). Alle tennene henger fremdeles i, men de starter nok å falle ut snart.. han er rene kaninen når det kommer til gnaging.

P2106312_zpscd26a11e.jpg

P2106311-Kopi_zps7133bc2c.jpg

P2026231_zps304a677f.jpg

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...