Gå til innhold
Hundesonen.no

Gaver med mening / veldedighetsjulegaver


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg synes faktisk det er litt teit! La gjerne være å gi gaver til overmette nordmenn, eller gi noe abstrakt (besøk, rundvask ...), og for all del, gi til de som trenger det, men ikke gi en gave til noen som er en gave til noen andre! Hva er nå det for et påfunn. Jeg hadde faktisk blitt sur hvis jeg satt på juleaften og pakket opp noe som viste seg å være til noen andre. Ikke fordi jeg ble skuffa, men fordi jeg synes ideen er teit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel så uenig som det går an å få blitt tror jeg :lol: . Hvert eneste år hører jeg så mange som klager over "jeg vet ikke hva jeg skal kjøpe til X og Y" eller ender med å kjøpe noe helt tilfeldig.

Hvor mange nordmenn gidder å gi en gave til hverandre som involverer husvask hos andre i familien eller annet hjelpsomt? Kanskje et ytterst fåtall, men ikke noe store prosenter å snakke om vil jeg tro?

Tanta mi har siden alle tantebarna ble myndige sagt at vi kan velge mellom sengesett eller veldedighetsgaver, og det syns jeg er helt topp.

PS: Jeg har ikke mye penger eller ting så jeg kunne absolutt "trengt" f. eks mer klær eller annet nyttig til meg selv, men jeg klarer fortsatt å sette pris på at det blir gitt bort en veldedighetsgave i mitt navn. Det er ikke sjelden når jeg ser på tv eller leser i avisa at jeg ønsker jeg hadde flere midler til å hjelpe til i verden, og da er det jo en ypperlig anledning.

PS2: Jeg mener ikke at man skal gi veldedighetsgaver istedet for alle mulige gaver. Julegaver er veldig koselig og jeg syns det er hyggelig å pakke opp fra mamma og pappa. Er bare litt overrasket over hvor mange som blir faktisk sure eller skuffet om de får kanskje en eller to gaver som er veldedighetsgave.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare presisere at jeg har forbrukersamfunnet og den skjeve fordelingen av goder i verden så langt opp i halsen at jeg nesten kveles. Det er bare konseptet jeg synes er dumt, jeg gjør det heller på en annen måte.

Tanken bak er gull, for all del.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde venninnen min til regnskogvokter i et år; http://www.regnskog.no/redd-regnskog-du-ogsaa/gaver-med-mening/gj%C3%B8r-en-venn-til-regnskogvokter

Da fikk hun en bok med flotte fotografier og fikk redde så så mye dekar med regnskog.

Dette var veldig i hennes gate, så hun ble superglad. Det er også en av gavene det har føltes best å gi noengang. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var innslag på God Morgen Norge om dette nå i dag - og fyren fra Grønn Hverdag mente at slike gaver var en dårlig idè å gi til hvem som helst, men var flott dersom man visste at mottakeren av gaven var interessert i veldedighet og brant litt for målet med gaven.

Jeg har både fått og gitt slik gave, men jeg må vel innrømme at jeg ikke hadde så sterke følelser for det. Jeg ga bort bidrag til utdanning av minehunder i Afghanistand til ei venninne som er hundeinteressert men ikke hundegal :lol:. Jeg har fått et moskitonett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvor mye folk setter seg inn i den veldedige organisasjonen de gir til på egne av andre. Og også hvor mye de forsikrer seg i at vedkommende kan gå god for akkurat den organisasjonen.

Jeg er ikke imot veldedighet, men jeg stiller krav til de organisasjonene jeg ønsker å støtte. Det er utrolig mye ymse der ute. Om folk begynner å gi til organisasjoner jeg ikke synes bidrar på en god måte, og i tillegg gjør det i mitt navn, så bli jeg litt irritert ja. Ikke fordi jeg heller ville hatt en gave, det har ikke noe med det å gjøre.

Og å kalle det "gaver med mening"? Det er ganske pretensiøst.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde noen gitt en gave til noe jeg støtter - i mitt navn, så hadde jeg blitt veldig glad. Men enig med mari, det må være noe jeg støtter. Hadde noen gitt en gave til kreftforskning i mitt navn så hadde jeg blitt veldig glad, men ikke om noen hadde gitt til en organisasjon jeg ikke kjenner, eller liker måten jobber på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg jobba i konsulentbransjen utgjorde jeg et fargerikt og radikalt innslag, hehe. Feks fikk jeg innført at vi i stedet for å kjøpe dyre profilgaver til kunder, heller brukte pengene på såkalte "gaver med mening". Jeg satt derfor i flere møter med veldedige organisasjoner for å virkelig vite hva slags filosofi og verdigrunnlag de opererer med (dette visste jeg på forhånd, som rutinert "redde verden"-dame, men for å kunne selge inn dette for kollegaer måtte jeg ha komparativ data i bunnen), og endte opp med å velge en jeg tidligere hadde kjøpt geiter gjennom. Første året jeg gjorde dette hadde jeg på forhånd sagt at til familien at jeg skulle ønske vi kunne droppe julegavene og heller bare fokusere på den tida vi hadde sammen, så de var godt forberedt på at noe alternativt skulle skje.

Nagypapa snakker fortsatt om den geita, søtingen. :) I år kjøper jeg til og fra lapper som betaler for en middag for noen, og legger ved en liten ting.

Jeg kommer nok aldri til å slutte med alternative julegaver, men er helt enig i at mottaker bør vite å sette pris på den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er kjempekoselig å gi og å få "gaver med mening". Gaven får en ekstra dimensjon og for min del så kan jeg kan ramse opp alle gavene med mening jeg har fått, men jeg husker ikke alt jeg fikk til jul i fjor..

De siste årene har det blitt mer til at vi som familie finner et prosjekt og jobber med det i stedet for å gi en donasjon på nett. Så i år blir det innsamling til det lokale krisesenteret. Det begynte vi med i fjor, men dette året er det venner av familien som har tatt ballen videre. Kjempekoselig!

Når det gjelder å gi donasjoner i andres navn er det et poeng å gi til noe som gir gjenklang hos mottakeren absolutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk det er litt teit! La gjerne være å gi gaver til overmette nordmenn, eller gi noe abstrakt (besøk, rundvask ...), og for all del, gi til de som trenger det, men ikke gi en gave til noen som er en gave til noen andre! Hva er nå det for et påfunn. Jeg hadde faktisk blitt sur hvis jeg satt på juleaften og pakket opp noe som viste seg å være til noen andre. Ikke fordi jeg ble skuffa, men fordi jeg synes ideen er teit.
Netteleseren her er helt teit, får ikke markert så jeg kopierer ut ønsket tekst:

"og for all del, gi til de som trenger det, men ikke gi en gave til noen som er en gave til noen andre! "

Det er dette jeg også reagerer på! Jeg synes det er en fin ting å gi til andre som virkelig trenger det, men jeg synes at den som vil gi, gir direkte og ikke via en tredjepart som får en innpakket beskjed under juletreet at gaven din er hos noen andre. Det synes jeg ikke noe om personlig.

Når det kommer til å heller sette pris på hverandre så må jeg snakke for min del. Når vår familie samles til jul, storkoser vi oss sammen. Med god mat som vi er så heldig å ha råd til, varmt hjem og alt som typisk norske tradisjoner innebærer. Samtidig liker vi å gi en oppmerksomhet til hverandre slik tradisjonen er, og vi gir aldri for noen stor sum fordi det er helt unødvendig synes vi. For oss er det en måte å ta det litt lenger på,gi noe ekstra, vi liker å gi til hverandre og derfor gjør vi det. Vi utveksler ønskelister, for det er alltid noe vi trenger og fordi vi synes det er bortkastet å måtte kjøpe noe uten å ha peiling på hva den andre ønsker seg. Det er stor sannsynelighet for at man kjøper noe som ikke blir brukt og det vil vi ikke. Da setter vi opp ønsker vi selvsagt fint kunne ha kjøpt selv, men fordi man alltid trenger ting og man må prioritere i hverdagen, så blir ofte listene ganske lange allikevel. Ullundertøy, morgenkåpe, pysj, klær til minstemann osv. Eller det kan være at søstern har sett etter et koselig syskrin lenge, og så fant jeg det på et loppemarked til 50 kr. Hun ville sette umåtelig stor pris på det faktisk. Ofte spleiser vi også sånn at man får kjøpt litt "ordentlige" ting som vi synes koster for mye pr person. Men det dreier seg aldri om tusenvis av kroner. Jeg synes det kan bli litt negativt syn på å gi gaver til hverandre fordi alle har alt, og jeg må bare si at jeg ikke ser det sånn i det hele tatt. Det er mulig at folk flest svømmer i penger, men det gjøre ikke familien min og vi setter stor pris på det vi får. Alltid! Vi er måteholden med hva vi kjøper oss ihverdagen og det er faktisk en del forbruksvarer eller mindre investeringer som kjøkkenmaskin til baking eller osv. som kan være greit å ønske seg i gave fordi man ikke prioriterer å bruke pengene på det og heller blir gående å drømme om det. Eller for all del, ikke føler man kan ta seg råd til det.

For eksempel.

Jeg gir til vedledighet når jeg vil, du når du vil. Jeg trenger ikke å blandes inn i det du skal gi til andre trengende.

Det mener jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så viktig for meg med gaver hverken til bursdag eller jul, men om jeg synes en slik gave er grei kommer jo litt an på hva den støtter (hva er formålet, hvilken organisasjon er det, hvor mye av det man gir går faktisk til formålet osv.). Jeg synes kanskje det er en bedre ide og kutte ut de dyre julegavene og kanskje heller gi et beløp til en bra organisasjon selv. Enten det er ute i verden eller her hjemme. Men skuffa, nei det hadde jeg ikke blitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har de siste årene ønsket oss penger til veldedighet heller enn ting til oss selv. Vi har altfor mye, og det lille vi ønsker oss/trenger har vi råd til å kjøpe selv, ofte vil vi helst det fordi det er ting man har meninger om (farge, stil, størrelse, whatever). Det gjelder også de fleste rundt oss, vi har per i dag kun ett barn i familien, resten er over 25 og godt etablerte.

Selv gir vi hvert år en større pengegave til en veldedighetsorganisasjon, og nevner dette i julebrev/julekort til venner og familie. Vi er begge opptatte å sette oss litt inn i organisasjonen som får penger, og direkte hva pengene går til, og enkelte organisasjoner er ikke aktuelle for oss.

Vi håper og ønsker at folk som gir oss veldedighetsgaver gjør det samme, men er selvfølgelig ikke noe vi kan styre. Jeg setter stor pris på det uansett fordi folk får litt mer øynene opp for hvilke organisasjoner som finnes der ute. Det gleder meg utrolig å vite at i stedet for at jeg må sette fram en stygg lysestake hver jul, eller levere en dyr, fancy duppeditt vi ikke bruker til loppemarked til våren, så kan et barn få mat og et sted å være, eller kanskje utdannelse, eller kanskje vi kan bevare et mål regnskog til. I tillegg får vi selv tips og innsikt i ulike organisasjoner vi kanskje ellers ikke hadde visst om.

Dette er ikke noe som passer for alle, og selvfølgelig er det folk som har en mindre materialistisk hverdag og kanskje både ønsker seg og trenger mer. Men gi oss for all del ikke flere grytekluter, nips, duppeditter som er morsomme de første to minuttene (kanskje), eller, enda en pysj!? (hadde en i familien som ga meg og søsteren min pysj eller nattskjorte hvert år en periode, jeg har flere av dem enda...).

Så for vår del går det igrunn stort sett i veldedighetsgaver både fra og til.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ett år jeg ga slike gaver til tanter og onkler som har alt de trenger og som ikke ville gi slipp på julegavehysteriet. De fikk geiter og kyllinger og slikt. De sa det var en fin gave for de hadde jo alt de trengte selv, men året etter var de enige om at vi kunne droppe gaver til hverandre. Så da var de kanskje ikke helt med på tanken alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hovedproblemet med julegaver er at "man kjøper noe bare for å kjøpe noe, og det egentlig ikke er noe den andre personen ønsker seg" - så hvorfor ikke gi penger? Da kan man faktisk kjøpe seg nøyaktig det man vil ha, eller gi til akkurat den saken man vil. Det er ikke materialistisk, det er kun en økonomisk støtte for å gjøre den andre personens drømmer/ønsker enklere å oppnå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare svare for meg selv, men siden jeg "bare" er 24 og de jeg gir gaver til er som regel kun nærmeste familie som mamma, pappa, et par tanter og onkler, eventuelt barnet til en kusine, så blir det litt rart å gi dem penger. Hvis jeg ikke kan finne noe jeg har LYST til å gi bort ELLER har råd til å gi veldedighetsgave så gir jeg heller ingenting enn å gi penger. Jeg liker ikke å få gaver som noen har kjøpt bare for å kjøpe noe til meg (fikk en gang en dødsbillig kokebok med prislappen fremdeles på for eksempel..).

De som kjenner meg vet at jeg er ikke veldig hysterisk med f. eks bursdagskort eller gaver uansett :P .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Netteleseren her er helt teit, får ikke markert så jeg kopierer ut ønsket tekst:

"og for all del, gi til de som trenger det, men ikke gi en gave til noen som er en gave til noen andre! "

Det er dette jeg også reagerer på! Jeg synes det er en fin ting å gi til andre som virkelig trenger det, men jeg synes at den som vil gi, gir direkte og ikke via en tredjepart som får en innpakket beskjed under juletreet at gaven din er hos noen andre. Det synes jeg ikke noe om personlig.

Jeg gir til vedledighet når jeg vil, du når du vil. Jeg trenger ikke å blandes inn i det du skal gi til andre trengende.

Det mener jeg :)

Nemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir kanskje litt på sidelinjen. Men i min familie er den gylde regel at man får gaver frem til man er 18. Deretter er det kun gaver mellom foreldre/barn og søsken. Vi er også opptatt av forbrukssamfunnet, så vi gir ikke nips som mottageren kanskje ikke liker eller ikke kommer til å bruke. Vi veksler ønskelister og prøver å kjøpe utifra dem, ellers blir det penger til å spare til noe større man ønsker seg. Og ofte er det ting man trenger på ønskelisten som dyrere ytterklær, kjøkkenutstyr etc. Jeg syns det er en fin ting. Jeg er vokst opp med at man skal prøve å unngå bruk og kast, kan det repareres gjør man det. Og dette speiles også i innkjøp av julegaver.

En gang fikk jeg et kort med at vedkommende hadde donert penger på mine vegne. Hm, fint for deg, men jeg følte ikke at det var en gave til meg. Da syns jeg heller de kunne skrevet et fint julekort med at i år velger vi å donere penger istedet for å kjøpe julegaver, istedet for at vi har gjort det på dine vegne. Tenk om jeg ikke støtter organisasjonen da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både gitt og fått slike gaver. Jeg trur ikke deler av familien satte pris på det, men akkurat det gav jeg blaffen i. Han ene som fikk bare en "gave med mening" (de andre fikk en gave ved siden av), er en person som ALDRI takker for julegaver uansett, ingenting er nok bra for hans snobbete vesen. Så det var siste året jeg kjøpte noe til han.

Ellers avtalte vi i vennegjengen et år, at vi i stede for gaver til hverandre, valgte et formål vi ønsket å støtte selv. Ei venninne kjøpte inn en del mat og klær til en organisasjon i sitt hjemland, som gir ut til de fattige. Jeg gav til Fattighuset det året, og i år er tredje jula jeg gir noe til de. Det er ting som kommer brukeren direkte til gode. Jeg ønsker å støtte de, fordi jeg føler meg bedre av å støtte noen i Norge (superegoistisk faktisk). Det er mer personlig for meg rett og slett, selv om jeg ikke vet hvem som mottar de. I hvert fall vet jeg at noen blir glade fordi jeg setter av litt penger til det. Jeg er enig i at man kanskje skal vite hvilken organiasjon vedkommende støtter (evt ikke støtter), og synes ikke at et julekort med at man i år har gitt til veldedig formål er så dumt. Fordi man har forskjellige meninger om organiasjonene.

Mange sier at de har det materalistiske i jula langt oppi halsen, men likevel så støtter de kjøpehysteriet fult ut. Å lage julegaver er veldig av moten, og mange folk blir sure om de får det. De blir sure også om gaver er for billige, for få, om de ikke får riktig farge på Iphonen sin og gudene veit hva annet de ikke sutrer om. Min første jul på jobb, så opplevde jeg at noen døde rett foran nesa på meg (så jeg kan se Thestrals nå), og den episoden gjorde en vending i min julefeiring faktisk. Mens han døde, så tenkte jeg på alle disse bortskjemte drittungene i alle aldre som sutrer over at de ikke får nok, mens andre får beskjeden om at sønnen deres døde med buksene rundt anklene. Alene.

Enkelte i vennegjengen får bare kinotur nå. Å kjøpe rusk og rask man ikke aner om folk vil sette pris på, gidder jeg ikke lengre. En person har jeg kuttet ut å gi gaver til, etter at to juler har sett at det overhode ikke ligger noen tanke bak. Helt ærlig, ville jeg heller at de skulle ha gitt penger til noe veldedig formål, enn å finne noe "skrot" til meg jeg ikke har bruk for overhode.

Om folk hadde blitt sure fordi jeg ikke kjøpte noe dyr duppeditt til de et år, så vær sikker på at de strykes av lista mi neste år. Jeg liker å kjøpe julegaver, og tenke ut ting som de forhåpentligvis blir glade for og trenger, men jeg merker at det er færre jeg kjøper til med årene, og at jeg faktisk heller har lyst å bruke penger til å kjøpe til ukjente barn som ikke har så veldig mye fra før av (og jeg er faktisk ikke overvettig begeistret for barn engang...). Den gleden brukerne av Fattighuset viser, er ubeskrivelig. Den rører meg langt inn i sjelen. I fjor traff jeg flere brukere da jeg var der nede, samt daglig leder. Og et par av de kom og tok meg i hånden og takket meg skikkelig. Akkurat det er ekte juleglede for meg...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk kjøpt det til min mamma i år. Hun har i alle år ønsket seg snille barn.

Det tok meg 31 år å finne ut hvordan hun skulle få det:

Snille Barn diplom fra Røde Kors, som jeg betalte 200 kr for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julegaven til de ansatte var i år en donasjon til kirkens bymisjon og da spesielt til FRI programmet.

Tidligere har det også blitt gitt "gaver med mening " på de ansattes vegne og da har det alltid blitt surmuling blant enkelte.

I år var det trampklamp på julebordet når gaven ble overrakt og alle synes det er en kjempefin ting.

Forskjellen er at i mens få av oss kjenner feks uskyldige folk som blir torturert i fengsler verden rundt , jobber vi med et par som har fått et nytt liv ved hjelp av FRI.

Mange må få ting fryktelig nære for å få opp øynene.

Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg er så 'naiv ' at jeg gladelig gir 10 kr fult vitende om at kanskje bare 3 av de går til en virkelig trengende heller enn å ikke gi noe. De 3 kronene ( eller 100 , dere skjønner tegningen ) utgjør gjerne en enorm forskjell der de havner. De 7 andre er verdt det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Marianne, fordi det er sånn i min familie / omgangskrets også - at det alltid er noe å ønske seg som man ikke prioriterer i hverdagen.

Men man ser ann hvem man gir en slik gave til selvfølgelig, for venninnen min kunne ikke fått noe bedre. Hun vil gjerne utgjøre en forskjell her i verden og har nok 'døde ting.'

Jeg tar gjerne en sånn gave selv også, på en måte er det egoistisk å hjelpe andre / støtte noe verdifullt fordi man får en veldig god følelse av å gjøre noe bra. Og den følelsen kan være en en veldig fin ting å gi andre (og seg selv). Kanskje i tillegg til en personlig gave som personen trenger evt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hovedproblemet med julegaver er at "man kjøper noe bare for å kjøpe noe, og det egentlig ikke er noe den andre personen ønsker seg" - så hvorfor ikke gi penger? Da kan man faktisk kjøpe seg nøyaktig det man vil ha, eller gi til akkurat den saken man vil. Det er ikke materialistisk, det er kun en økonomisk støtte for å gjøre den andre personens drømmer/ønsker enklere å oppnå.

De fleste som gir julegave får også en tilbake så og gi penger blir jo mer som og bytte penger da, da synes jeg det er mer fornuftig og heller droppe julegavene, send et koselig julekort eller noe og bruk pengene på det man trenger/eller veldedighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...