Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hallo!

Nå har det seg slikt at jeg og familien min har en 7 måneder gammel valp. Hun er blanding av Rottweiler, Amerikansk Bulldog og flat coated retriver. Men, hun har noen store problemer. Når vi går på tur med hun i bånd drar hun kjempe mye, og hvis vi ikke har godbiter så oppfører hun seg som en kenguru. Når vi er på veg hjem igjen angriper hun meg plutselig bare og begynner å bite meg i armene osv. men hun er en valp, så hun tror det bare er lek. Når hun gjør det må jeg holde hun nedi bakken eller stå på båndet, men den eneste gangen hun gav seg skikkelig var når jeg med et uhell tråkket på foten hennes. De andre gangene må jeg nesten sitte på hun for at hun skal gi seg(ikke bokstavelig talt). Hun løper også etter katten, noe som ikke fhar forbedret seg siden vi fikk hun sommeren 2012. Vi har gått på valpekurs og unghund kurs på Fjellanger, men ser ikke ut som noe har hjulpet oss serlig mye. Vi kan foreksempel ikke løpe med hun, fordi da hopper hun og biter, vi kan ikke gå på tur med hunder som er mindre enn hun og vi kan ikke legge oss ned på bakke uten at hun blir overlykkelig og sleiker oss ihel. Min mor er så

Skrevet

Begynn å tren me henne.. Tipper hun trenger å få klare regler og grenser, samt å utfordre seg mentalt.. Kanskje til og med mer fysisk trening...

De trenger å få brukt seg..

  • Like 1
Skrevet

Sett klare grenser, ikke bare i "krise" situasjoner, men ellers også. Ikke la hun "herske" over dere, dette høres ut til å bli/er en kraftig hund med mye guts. Trenger ikke være fysiske, tren mye positivt osv. :) OG kanskje finne en lokal hundtrener eller klubb å få litt råd der? :)

  • Like 1
Skrevet

Det er helt vanlig valpe/unghund fakter. Her er en tråd med samme emne, som det er mange gode råd i: http://hundesonen.no/forum/topic/66101-valp-som-gaar-i-svart/

:) Lykke til med treningen! Du får fortelle moren din at det tar tid og trening før en valp blir en velfungerende og trivelig hund. Faktisk utvikler de ser over et par år, og når hormoner og slikt våkner kommer nye utfordringer. Akkurat som med mennesker. ;)

Skrevet
Hallo!

Nå har det seg slikt at jeg og familien min har en 7 måneder gammel valp. Hun er blanding av Rottweiler, Amerikansk Bulldog og flat coated retriver. Men, hun har noen store problemer. Når vi går på tur med hun i bånd drar hun kjempe mye, og hvis vi ikke har godbiter så oppfører hun seg som en kenguru. Når vi er på veg hjem igjen angriper hun meg plutselig bare og begynner å bite meg i armene osv. men hun er en valp, så hun tror det bare er lek. Når hun gjør det må jeg holde hun nedi bakken eller stå på båndet, men den eneste gangen hun gav seg skikkelig var når jeg med et uhell tråkket på foten hennes. De andre gangene må jeg nesten sitte på hun for at hun skal gi seg(ikke bokstavelig talt). Hun løper også etter katten, noe som ikke fhar forbedret seg siden vi fikk hun sommeren 2012. Vi har gått på valpekurs og unghund kurs på Fjellanger, men ser ikke ut som noe har hjulpet oss serlig mye. Vi kan foreksempel ikke løpe med hun, fordi da hopper hun og biter, vi kan ikke gå på tur med hunder som er mindre enn hun og vi kan ikke legge oss ned på bakke uten at hun blir overlykkelig og sleiker oss ihel. Min mor er så

Det er jo en rimelig heftig blanding da, og sånn er unghunder ofte, spesielt de som er av litt energirike hunder. Første bud er jo og sørge for at den virkelig får utløp for energien sin, viss ikke hjelper det nok lite hva dere gjør ellers, andre bud er og se på dere selv, hunder som er slik som deres er veldig lettpåvirkelige i den forstand at om man snakker med baby stemme, hopper litt rundt, løper eller gjør noe som helst annet som kan være spennende så tar de av med en gang, så det er viktig at dere passer på og ikke gire opp hunden unødvendig. Tredje gi hunden hjernetrim av noe slag, da blir det som regel stille en stund på de fleste. Hiv maten/godbiter ut på plena eller i snøen så hunden må finne de selv ved hjelp av nesa. Da får den jobbe litt i tillegg til at den har 20-30 min tidsfordriv som ikke krever mye av dere. Tren triks, lydighet, spor/søksøvelder, eller hva som helst annet som gjør at hun må tenke litt.

Når det gjelder fysisk trening så går det feks an allerede nå og begynne med litt lett trekking feks, da får hun jobbet litt ekstra. Ski/sykling er fint om dere får det til uten at hun blir for ivrig. Løpe løs i skogen, løpe i dyp snø, masse man kan gjøre for og slite ut hunden litt ekstra, bare fantasien som setter grenser egentlig. Og kløv når den blir litt eldre.

Ang bitinga osv så tror jeg nok det er som du sier, det er lek. Hun blir sikkert litt ivrig også koker det litt også går det ut over den som holder båndet. Det kan være slitsomt, men med nok utfordringer både fysisk og mentalt, litt struktur og grenser i hverdagen og litt mer modenhet så blir det nok bedre, men du/dere må nok regne med og investere litt tid i det når dere har en slik blanding.

Skrevet

det koker bare i hodet..Helt normalt i den alderen. Tråkk på båndet så hun ikke får hoppet opp og komander henne gjerne i sitt når du ser hun er i ferd med å begynne. Ikke løp med henne , tren mye på selvkontroll og begynn gjerne å trene spor med henne. Dette høres ut som en helt normal blid og energisk unghund .

Meld dere gjerne inn i en brukshundklubb eller annen hundeklubb , hun der er sikkert gøy å trene med.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...