Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke om dette er helt riktig plass og skrive dette men prøver likevel :)

Sommeren 2011 ble hunden min gitt bort av min far og mormor (min mor står som eier i papirene)
Min mor var ikke med på å gi han bort og min mor kjøpte han til meg for 5 år siden vi nettopp hadde funnet ut at jeg ikke var allergisk lengre.
Han var av rasen Cairn Terrier med god stamtavle og kostet en del, utrolig fin og snill hund.

Jeg visste ikke at han skulle bli gitt bort før noen dager før og det var noe jeg overhode ikke var med på. for hunden skulle i senere tid bli satt på meg som eier i papirene.

De som nå eier han gikk de inn i avtale med at jeg skulle få passe han når de skulle bort og jeg skulle få møte han når jeg ville. Men verken noe av dette har skjedd for de synes ikke at jeg skal få lov til det. har de rett til og si dette når vi har papirene og de ikke har betalt noe?

Jeg ønsker virkelig og ha han tilbake, han var trossalt min bestevenn og har helt siden han ble gitt bort prøvd og få han tilbake.

Så jeg lurer veldig på hva jeg kan gjøre når jeg vil ha han tilbake, de har ikke betalt noe for han og vi har papirene.

Noen som har noe forslag? trenger virkelig hjelp! :)

Skrevet

Hvorfor ble hunden gitt bort?

Hvor stiller din mor seg i saken?

Hvorfor har dere ikke gjort noe med dette før?

Evt. hva har dere gjort med saken så langt?

Det er jo ganske sent å reagere over et år etter at hunden er gitt bort. Om dere hadde reagert umiddelbart hadde dere hatt rett til å få tilbake hunden, med politihjelp om så, da din far ikke har rett til å gi bort noe han ikke eier. Men dersom dere ikke har gjort noe før nå tipper jeg det vil tolkes som at du/din mor har samtykket til det.

Så lenge dere har papirene er dere rettmessig eiere, men kan risikere å måtte betale kennel-rate for pass og stell av hunden i over ett år, og det blir jo en del.

  • Like 1
Skrevet

Om din mor står som eier i papirene til hundene og hun ikke har godkjent å gi den vekk/selge den så er hun fremdeles hundens rettmessige eier. Vil anbefale deg og snakke med en advokat eller lignende for å være helt sikker på hvordan dere ligger an i forhold til loven. Men i teorien utifra den informasjonen du gir her skal dere kunne hente hunden, eventuelt ta kontakt med politiet og be disse bli med og hente hunden.

Skrevet

min mor hadde heller ingen anelse om at han skulle gies bort.
Jeg har prøvd og få tak i både E-post adresse og mobilnummer men får ikke tak i noe av dette. og mormoren min får jeg det ikke av (hun som eier hunden jobber hjem til henne men er aldri på jobb når jeg er der)
Hunden ble gitt bort for de trodde ikke jeg hadde mulighet til og te med meg hunden når jeg flyttet men det har jeg full mulighet til.

Skrevet

Min mening er at du ikke kan komme halvannet år etterpå og forlange å få hunden tilbake. De som overtok han har jo overtatt han i den tro at de ble hans nye eiere og ikke noe gratis pass.
Enig med den over her som skriver at om du skal kreve han tilbake må du gå med på å betale utgiftene de har hatt på han dette halvannet året.

  • Like 2
Skrevet

min mor hadde heller ingen anelse om at han skulle gies bort.

Jeg har prøvd og få tak i både E-post adresse og mobilnummer men får ikke tak i noe av dette. og mormoren min får jeg det ikke av (hun som eier hunden jobber hjem til henne men er aldri på jobb når jeg er der)

Hunden ble gitt bort for de trodde ikke jeg hadde mulighet til og te med meg hunden når jeg flyttet men det har jeg full mulighet til.

Som sagt, det er ganske sent å komme så lenge etterpå. Det beste er nok om du kontakter advokat og ber om en juridisk vurdering og eventuelt hjelp.

Skrevet

De har ikke kostet på han noe annet enn mat for han har aldri vert syk verken når vi hadde han eller når de har han nå.

Og de fikk med seg enormt mye mat. og vi ga de alt som de trengte til hunden.

Folk tenker nok ikke hovedsakelig slike kostnader her, et døgn på kennel f.eks koster gjerne typ 200 kr og oppover.

Ergo, de har overtatt hunden i god tro, ikke som "gratis pass". 200 kr dagen i 1,5 år blir ganske mye penger.

Skrevet

Snu situasjonen da... Du har tatt over en hund, hatt den i 1,5 år, og plutselig kommer gamle eieren tilbake og vil ha igjen hunden? Sorry, men nei...

  • Like 1
Skrevet

Hadde jeg stått i motsatt situasjon hadd jeg nåkk syntes det var synd men jeg har kommet til og gitt den tilbake for jeg ikke har hatt papirer på den eller betalt noe (noe som de ikke har eller har gjort!)

Og ja jeg hadde en hund en gang som noen gidde til oss, 2 år senere tok de den tilbake så jeg vet hvordan det er...

De har IKKE hatt han på en kennel eller noe sånt de skulle egentlig til dyrlege en gang, men min far var den som tok den med til dyrlege og HAN betalte.

Og de har egentlig ikke noe mye tid til han heller ettersom sønnen deres er mye i Oslo og opereres. og da synes ikke jeg at han fortjener og være der. For år vi hadde han hadde vi alltid med oss han, uansett hvor vi skulle og han var nesten aldri alene.

Skrevet

Vi har bare en side av saken, så jeg sier det enkelt jeg, har hunden vært til de lenge nå og den har det bra så hadde jeg latt den være der om det hadde vært min hund. Rett og slett for og spare hunden for masse farting frem og tilbake. Forøvrig så er det vanskelig og vite va far din har sagt, men jeg antar han har lovt denne familien en hund, de har hatt den hoss seg lenge nå og antagelig blitt glad i den de også. Hadde ikke hunden hatt det bra så hadde jeg prøvd og fått den tilbake.

Men jeg må bare spørre, for hele denne historien høres litt merkelig ut.. Hvorfor ble hunden gitt vekk? Og viss det ikke var eier som ga den vekk, hvorfor har ikke eier vært og henta hunden tidligere? Du bor hjemme og er 16 om jeg husker rett, det er nok vanskelig for deg og gjøre dette alene, spes siden du ikke står som eier, og jeg vet ærlig talt ikke hvor gode sjangser man starter en sak etter så lang tid...

  • Like 1
Skrevet

De har IKKE hatt han på en kennel eller noe sånt de skulle egentlig til dyrlege en gang, men min far var den som tok den med til dyrlege og HAN betalte.

Jeg tror ikke det var det at de hadde hatt han på kennel de siktet til over her de som sa det kosta 200 kr døgnet, men at de som har hunden nå ville blitt som en slags kennel dersom du tok hunden tilbake. Altså vil de kunne kreve deg for nærmere 110 000 kr for pass av hunden om du skal ha den tilbake ( som tilsvarer 200 kr døgnet i 1,5 år).

Skrevet

Jeg har bestemt meg for o ikke te han tilbake dersom de skal omplassere han for da skal han til meg. Men selvom jeg ikke tar han tilbake liker jeg ikke at de har han da de er mye borte og at han ikke er like glad i mennesker lengre... Dette var en utrolig sosial og snill hund, barnevennlig og aldri bitt noen ikke i lek heller.

Så det blir heller at jeg kjøper meg ny og da skal ikke min far få blande seg inn. Men da har jeg ansvaret og mamma og stefar hjelper meg om det trengs :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...