Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke om dette er helt riktig plass og skrive dette men prøver likevel :)

Sommeren 2011 ble hunden min gitt bort av min far og mormor (min mor står som eier i papirene)
Min mor var ikke med på å gi han bort og min mor kjøpte han til meg for 5 år siden vi nettopp hadde funnet ut at jeg ikke var allergisk lengre.
Han var av rasen Cairn Terrier med god stamtavle og kostet en del, utrolig fin og snill hund.

Jeg visste ikke at han skulle bli gitt bort før noen dager før og det var noe jeg overhode ikke var med på. for hunden skulle i senere tid bli satt på meg som eier i papirene.

De som nå eier han gikk de inn i avtale med at jeg skulle få passe han når de skulle bort og jeg skulle få møte han når jeg ville. Men verken noe av dette har skjedd for de synes ikke at jeg skal få lov til det. har de rett til og si dette når vi har papirene og de ikke har betalt noe?

Jeg ønsker virkelig og ha han tilbake, han var trossalt min bestevenn og har helt siden han ble gitt bort prøvd og få han tilbake.

Så jeg lurer veldig på hva jeg kan gjøre når jeg vil ha han tilbake, de har ikke betalt noe for han og vi har papirene.

Noen som har noe forslag? trenger virkelig hjelp! :)

Skrevet

Hvorfor ble hunden gitt bort?

Hvor stiller din mor seg i saken?

Hvorfor har dere ikke gjort noe med dette før?

Evt. hva har dere gjort med saken så langt?

Det er jo ganske sent å reagere over et år etter at hunden er gitt bort. Om dere hadde reagert umiddelbart hadde dere hatt rett til å få tilbake hunden, med politihjelp om så, da din far ikke har rett til å gi bort noe han ikke eier. Men dersom dere ikke har gjort noe før nå tipper jeg det vil tolkes som at du/din mor har samtykket til det.

Så lenge dere har papirene er dere rettmessig eiere, men kan risikere å måtte betale kennel-rate for pass og stell av hunden i over ett år, og det blir jo en del.

  • Like 1
Skrevet

Om din mor står som eier i papirene til hundene og hun ikke har godkjent å gi den vekk/selge den så er hun fremdeles hundens rettmessige eier. Vil anbefale deg og snakke med en advokat eller lignende for å være helt sikker på hvordan dere ligger an i forhold til loven. Men i teorien utifra den informasjonen du gir her skal dere kunne hente hunden, eventuelt ta kontakt med politiet og be disse bli med og hente hunden.

Skrevet

min mor hadde heller ingen anelse om at han skulle gies bort.
Jeg har prøvd og få tak i både E-post adresse og mobilnummer men får ikke tak i noe av dette. og mormoren min får jeg det ikke av (hun som eier hunden jobber hjem til henne men er aldri på jobb når jeg er der)
Hunden ble gitt bort for de trodde ikke jeg hadde mulighet til og te med meg hunden når jeg flyttet men det har jeg full mulighet til.

Skrevet

Min mening er at du ikke kan komme halvannet år etterpå og forlange å få hunden tilbake. De som overtok han har jo overtatt han i den tro at de ble hans nye eiere og ikke noe gratis pass.
Enig med den over her som skriver at om du skal kreve han tilbake må du gå med på å betale utgiftene de har hatt på han dette halvannet året.

  • Like 2
Skrevet

min mor hadde heller ingen anelse om at han skulle gies bort.

Jeg har prøvd og få tak i både E-post adresse og mobilnummer men får ikke tak i noe av dette. og mormoren min får jeg det ikke av (hun som eier hunden jobber hjem til henne men er aldri på jobb når jeg er der)

Hunden ble gitt bort for de trodde ikke jeg hadde mulighet til og te med meg hunden når jeg flyttet men det har jeg full mulighet til.

Som sagt, det er ganske sent å komme så lenge etterpå. Det beste er nok om du kontakter advokat og ber om en juridisk vurdering og eventuelt hjelp.

Skrevet

De har ikke kostet på han noe annet enn mat for han har aldri vert syk verken når vi hadde han eller når de har han nå.

Og de fikk med seg enormt mye mat. og vi ga de alt som de trengte til hunden.

Folk tenker nok ikke hovedsakelig slike kostnader her, et døgn på kennel f.eks koster gjerne typ 200 kr og oppover.

Ergo, de har overtatt hunden i god tro, ikke som "gratis pass". 200 kr dagen i 1,5 år blir ganske mye penger.

Skrevet

Snu situasjonen da... Du har tatt over en hund, hatt den i 1,5 år, og plutselig kommer gamle eieren tilbake og vil ha igjen hunden? Sorry, men nei...

  • Like 1
Skrevet

Hadde jeg stått i motsatt situasjon hadd jeg nåkk syntes det var synd men jeg har kommet til og gitt den tilbake for jeg ikke har hatt papirer på den eller betalt noe (noe som de ikke har eller har gjort!)

Og ja jeg hadde en hund en gang som noen gidde til oss, 2 år senere tok de den tilbake så jeg vet hvordan det er...

De har IKKE hatt han på en kennel eller noe sånt de skulle egentlig til dyrlege en gang, men min far var den som tok den med til dyrlege og HAN betalte.

Og de har egentlig ikke noe mye tid til han heller ettersom sønnen deres er mye i Oslo og opereres. og da synes ikke jeg at han fortjener og være der. For år vi hadde han hadde vi alltid med oss han, uansett hvor vi skulle og han var nesten aldri alene.

Skrevet

Vi har bare en side av saken, så jeg sier det enkelt jeg, har hunden vært til de lenge nå og den har det bra så hadde jeg latt den være der om det hadde vært min hund. Rett og slett for og spare hunden for masse farting frem og tilbake. Forøvrig så er det vanskelig og vite va far din har sagt, men jeg antar han har lovt denne familien en hund, de har hatt den hoss seg lenge nå og antagelig blitt glad i den de også. Hadde ikke hunden hatt det bra så hadde jeg prøvd og fått den tilbake.

Men jeg må bare spørre, for hele denne historien høres litt merkelig ut.. Hvorfor ble hunden gitt vekk? Og viss det ikke var eier som ga den vekk, hvorfor har ikke eier vært og henta hunden tidligere? Du bor hjemme og er 16 om jeg husker rett, det er nok vanskelig for deg og gjøre dette alene, spes siden du ikke står som eier, og jeg vet ærlig talt ikke hvor gode sjangser man starter en sak etter så lang tid...

  • Like 1
Skrevet

De har IKKE hatt han på en kennel eller noe sånt de skulle egentlig til dyrlege en gang, men min far var den som tok den med til dyrlege og HAN betalte.

Jeg tror ikke det var det at de hadde hatt han på kennel de siktet til over her de som sa det kosta 200 kr døgnet, men at de som har hunden nå ville blitt som en slags kennel dersom du tok hunden tilbake. Altså vil de kunne kreve deg for nærmere 110 000 kr for pass av hunden om du skal ha den tilbake ( som tilsvarer 200 kr døgnet i 1,5 år).

Skrevet

Jeg har bestemt meg for o ikke te han tilbake dersom de skal omplassere han for da skal han til meg. Men selvom jeg ikke tar han tilbake liker jeg ikke at de har han da de er mye borte og at han ikke er like glad i mennesker lengre... Dette var en utrolig sosial og snill hund, barnevennlig og aldri bitt noen ikke i lek heller.

Så det blir heller at jeg kjøper meg ny og da skal ikke min far få blande seg inn. Men da har jeg ansvaret og mamma og stefar hjelper meg om det trengs :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...