Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dere enig i dette?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Igjen et lite utdrag fra bloggen min. Hvor Ellis beskriver de forskjellige typer valper en møter i valpekassa.

Alfaen i en flokk blir kalt beslutningstakere, tenkerene, de mest intelligente dyrene i flokken.

Betadyrene er videreformidlere, den som holder disiplin i flokken,og sjekker ut ting.

Så er det inspektøren i flokken- et middels rangert dyr. De sørger for at andre gjør sitt ytterste.

De middels til lave i flokken rangmessig er ofte nervøse, redde dyr. De skal holde vakt

Omegaulven som er nederst på rang, er den som bryter spenninger i flokken,og er hakkekyllingen i flokken.

Hundene er selvfølgelig temmet er deres instinkter det samme som ulv. De er flokkdyr som ulvene,og vi tar dem ut av deres verden, og blir overrasket og sinte når de ikke passer inn i vår. Vanligvis er det fordi vi kjøper feil dyr til vår situasjon, eller vi gir dem feil mat noe som griper forstyrrende inn i deres evne til å sosialisere seg.

Folk tror det er bra å ha en alfahund,og tror alfan er den modige som kommer og fhilser når de skal velge valp. Dette er ikke tilfelle- alfaen holder seg i bakgrunnen fordi de har en sterk overlevlsedrift. Hvis man tar med seg en alfavalp hjem vil den lære fort og være lett å dressere, slik at han ser tiden er inne kan ta over flokken,og han kommer til å se etter, sjekke deg for svakheter. Det kan ta seks, ni, eller flere år, men er du ikke et skritt foran hele tiden. Vil din kjærlige og føylige hund forvandle seg til en egenrådig tosk som ikke hører etter.Han påtar seg kontrollen fordi han vet du ikke takler det.

Betavalpen er den som kommer deg freidig i møte. Han er den som i en ulvflokk er disiplin,utkasteren- ren aggresjon. Han tenker ikke, bare griper inn.Hvis du velger å ta en slik valp med deg hjem, kan dette bli katastrofalt.Du og han kan ha forskjellige meninger om hva som er farer. Det kan dreier seg om en annen hund i parken, et barn eller besøkende til ditt hjem. Fra ditt ståsted vil hans aggresjon være uforstålig, men han oppfatter noe som du ikke har.Han kan også begynne å håndheve felles regler i huset. Får ikke han sitte i sofan, får kanskje ikke dine barn heller lov til. Hvis han da begynner å tukte barna som han ville tukte en annen hund, vil det kanskje ende med alvorlige sår.

Jeg liker ikke å tenke på hvor mange hunder som er blitt avlivet fordi de har bitt noen, av den enkle grunn at menneskene i livet deres ikke har skjønt flokksystemet eller hvordan en slik hund skal behandles.

Hvis du får en inspektør i valpen din , vil den bli et besværlig husdyr fordi den daglig vil press og teste dine grenser, sørge for at du fortjener å være den som tar avgjørelser for begge.

Hvis du får en valp som er som en middels/lavt rangert dyr passer de godt som kjæledyr.Fordi de ikke har behov for å lære noe som helst eller avstraffe noen. Alt de trenger er en matbit nå og da så er de fornøyde, og de tar ordre fra alle.Disse valpene kommer deg ikke i møte når du treffer kullet, de gjemmer seg i ett hjørne.Det er de gode gamle underdanige hundene. Eneste problemet kan være overdreven bjeffing og fryktaggresjon

Hele innlegget kan leses her:

http://prikkeprinsessa.wordpress.com/2012/12/11/bokomtale-om-boken-mannen-som-lever-med-ulver-av-shaun-ellis/

Hva synes dere? Har dette noe for seg?

Mannen er jo veldig omdiskutert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at han har både rett og feil, iom at stausen i hundeflokken er dynamisk og forandrer seg etter behov. Så en omega kan klarte opp og en alfa falle/presses ned.

Men at valper som gjemmer seg i en krok når det kommer folk skal man ikke velge uansett hvor enkle de kan virke å bli som voksne, frykt er skummelt iom at det fortere gir overslagshandlinger enn mot. Å være uinteressert i folk som kommer er noe annet igjen, men vet kjøper/oppdretter å skille på disse to?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så med andre ord så er man fucked samme hva slags valp man får? Enten er det en aggressiv kjøter som prøver å overta sjefsrollen, eller så er det en nervøs kjøter som gneldrer..

Nei, jeg tror ikke det er så sort/hvitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvor jeg skal starte, men jeg er stekt uenig. Det har vist seg å være sjeldent at en ulv A står over B, som står over C osv nedover i rangstigen. Ulver er flokkdyr der alle har ulike spesialiteter og oppgaver som gjør at flokken overlever. Det er disse sammarbeids egenskapene som har gjort at menneskene kunne domesitisere ulv til hund. Hunden er veldig forskjellig fra ulvene, fordi vi mennesker har avlet på hunder/ulver som samarbeider godt med mennesker og som er lette for oss å styre. Det betyr at de hundene vi har i dag har noen helt ulike strategier for samarbeid ift hva ulven har med sine flokkmedlemmer.

Å være nedest på rang er ikke det samme som å være nervøs. De som er nederst på rangstingen må være flinke til å tilpasse seg for å unngå konflinkter (fordi de ikke har noe å stille opp med) og vil ikke være de som tar ansvar, men heller viker unna. Det er ikke det samme som å være redd (som jeg forbinder med høyt fyiologisk stress). Det kan kanskje se ut som frykt, siden halen legger under magen, ulven legger seg på rygg, sjelver o.l., men dette er mest sannsynlig et "skuespill" i form av overdrevne signaler for å unngå å havne i konflikt.

En beta står klar til å ta over hvis alfaen faller fra. Det betyr ikke at den ikke kan lese signalet om at den "flyr på alt og alle".

Men igjen, det er ikke slik hunder fungerer. Har man en stor flokk hunder er det klart at noen er sjef over andre, men man kan ikke sammenlikne det med en ulveflokk. Særlig ikke på denne måten, når dette med rent og klassisk rangsystem er forkastet for lengst.

Canis_lupus_pack_surrounding_Bison.jpg

Jeg synes dette bildet er fantastisk. Legg merke til hvor ulvene har blikket. Alle har kontakt med den som er klar til å angripe, en er klar til å overta (nærmest oss), en "avleder". Dette er samarbeid, ikke kamp eller krig mellom flokkmedlemmene. Ikke rart vi valgt å domstisere denne arten!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...