Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Igjen et lite utdrag fra bloggen min. Hvor Ellis beskriver de forskjellige typer valper en møter i valpekassa.

Alfaen i en flokk blir kalt beslutningstakere, tenkerene, de mest intelligente dyrene i flokken.

Betadyrene er videreformidlere, den som holder disiplin i flokken,og sjekker ut ting.

Så er det inspektøren i flokken- et middels rangert dyr. De sørger for at andre gjør sitt ytterste.

De middels til lave i flokken rangmessig er ofte nervøse, redde dyr. De skal holde vakt

Omegaulven som er nederst på rang, er den som bryter spenninger i flokken,og er hakkekyllingen i flokken.

Hundene er selvfølgelig temmet er deres instinkter det samme som ulv. De er flokkdyr som ulvene,og vi tar dem ut av deres verden, og blir overrasket og sinte når de ikke passer inn i vår. Vanligvis er det fordi vi kjøper feil dyr til vår situasjon, eller vi gir dem feil mat noe som griper forstyrrende inn i deres evne til å sosialisere seg.

Folk tror det er bra å ha en alfahund,og tror alfan er den modige som kommer og fhilser når de skal velge valp. Dette er ikke tilfelle- alfaen holder seg i bakgrunnen fordi de har en sterk overlevlsedrift. Hvis man tar med seg en alfavalp hjem vil den lære fort og være lett å dressere, slik at han ser tiden er inne kan ta over flokken,og han kommer til å se etter, sjekke deg for svakheter. Det kan ta seks, ni, eller flere år, men er du ikke et skritt foran hele tiden. Vil din kjærlige og føylige hund forvandle seg til en egenrådig tosk som ikke hører etter.Han påtar seg kontrollen fordi han vet du ikke takler det.

Betavalpen er den som kommer deg freidig i møte. Han er den som i en ulvflokk er disiplin,utkasteren- ren aggresjon. Han tenker ikke, bare griper inn.Hvis du velger å ta en slik valp med deg hjem, kan dette bli katastrofalt.Du og han kan ha forskjellige meninger om hva som er farer. Det kan dreier seg om en annen hund i parken, et barn eller besøkende til ditt hjem. Fra ditt ståsted vil hans aggresjon være uforstålig, men han oppfatter noe som du ikke har.Han kan også begynne å håndheve felles regler i huset. Får ikke han sitte i sofan, får kanskje ikke dine barn heller lov til. Hvis han da begynner å tukte barna som han ville tukte en annen hund, vil det kanskje ende med alvorlige sår.

Jeg liker ikke å tenke på hvor mange hunder som er blitt avlivet fordi de har bitt noen, av den enkle grunn at menneskene i livet deres ikke har skjønt flokksystemet eller hvordan en slik hund skal behandles.

Hvis du får en inspektør i valpen din , vil den bli et besværlig husdyr fordi den daglig vil press og teste dine grenser, sørge for at du fortjener å være den som tar avgjørelser for begge.

Hvis du får en valp som er som en middels/lavt rangert dyr passer de godt som kjæledyr.Fordi de ikke har behov for å lære noe som helst eller avstraffe noen. Alt de trenger er en matbit nå og da så er de fornøyde, og de tar ordre fra alle.Disse valpene kommer deg ikke i møte når du treffer kullet, de gjemmer seg i ett hjørne.Det er de gode gamle underdanige hundene. Eneste problemet kan være overdreven bjeffing og fryktaggresjon

Hele innlegget kan leses her:

http://prikkeprinsessa.wordpress.com/2012/12/11/bokomtale-om-boken-mannen-som-lever-med-ulver-av-shaun-ellis/

Hva synes dere? Har dette noe for seg?

Mannen er jo veldig omdiskutert.

Skrevet

Jeg vil si at han har både rett og feil, iom at stausen i hundeflokken er dynamisk og forandrer seg etter behov. Så en omega kan klarte opp og en alfa falle/presses ned.

Men at valper som gjemmer seg i en krok når det kommer folk skal man ikke velge uansett hvor enkle de kan virke å bli som voksne, frykt er skummelt iom at det fortere gir overslagshandlinger enn mot. Å være uinteressert i folk som kommer er noe annet igjen, men vet kjøper/oppdretter å skille på disse to?

Skrevet

Så med andre ord så er man fucked samme hva slags valp man får? Enten er det en aggressiv kjøter som prøver å overta sjefsrollen, eller så er det en nervøs kjøter som gneldrer..

Nei, jeg tror ikke det er så sort/hvitt :)

Skrevet

Vet ikke helt hvor jeg skal starte, men jeg er stekt uenig. Det har vist seg å være sjeldent at en ulv A står over B, som står over C osv nedover i rangstigen. Ulver er flokkdyr der alle har ulike spesialiteter og oppgaver som gjør at flokken overlever. Det er disse sammarbeids egenskapene som har gjort at menneskene kunne domesitisere ulv til hund. Hunden er veldig forskjellig fra ulvene, fordi vi mennesker har avlet på hunder/ulver som samarbeider godt med mennesker og som er lette for oss å styre. Det betyr at de hundene vi har i dag har noen helt ulike strategier for samarbeid ift hva ulven har med sine flokkmedlemmer.

Å være nedest på rang er ikke det samme som å være nervøs. De som er nederst på rangstingen må være flinke til å tilpasse seg for å unngå konflinkter (fordi de ikke har noe å stille opp med) og vil ikke være de som tar ansvar, men heller viker unna. Det er ikke det samme som å være redd (som jeg forbinder med høyt fyiologisk stress). Det kan kanskje se ut som frykt, siden halen legger under magen, ulven legger seg på rygg, sjelver o.l., men dette er mest sannsynlig et "skuespill" i form av overdrevne signaler for å unngå å havne i konflikt.

En beta står klar til å ta over hvis alfaen faller fra. Det betyr ikke at den ikke kan lese signalet om at den "flyr på alt og alle".

Men igjen, det er ikke slik hunder fungerer. Har man en stor flokk hunder er det klart at noen er sjef over andre, men man kan ikke sammenlikne det med en ulveflokk. Særlig ikke på denne måten, når dette med rent og klassisk rangsystem er forkastet for lengst.

Canis_lupus_pack_surrounding_Bison.jpg

Jeg synes dette bildet er fantastisk. Legg merke til hvor ulvene har blikket. Alle har kontakt med den som er klar til å angripe, en er klar til å overta (nærmest oss), en "avleder". Dette er samarbeid, ikke kamp eller krig mellom flokkmedlemmene. Ikke rart vi valgt å domstisere denne arten!

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...