Gå til innhold
Hundesonen.no

Her er hva Shaun Ellis "ulvemannen" mener om foring


Recommended Posts

Skrevet

Det jeg ble mest paff over var hvordan han beskriver valper,og hvordan du skal oppdra din hund?

Han har trent hunder gjennom militæret,og har hatt en rolle som hundetrener i flere år. Dog mener han at militæret trener hundene for hardt og for mye straff. Han bruker lite straff,og mye belønning.

Jeg gir et lite utdrag fra boken:

Hvert rangtrinn i flokken får spise bestemte deler av byttet, som gir individet de duftstoffene de skal ha etter sin plass i hiarkiet.

De beste bitene fra byttedyret og de vitale organene går alltid til alfaparet , også de beveglige lemmene.. Betadyret får som regel spise så mye det vil.De er flokkens forsvar,og trenger mye mat for å holde flokken trygg.

Middels til høyt rangerte dyr spiser en viss prosent av kjøtt fra ikke beveglige deler i nakken eller rygg,og litt mageinnhold. De med middels rangering spiser 50/50 kjøtt og mageinnhold og de med lavest rang får minst kjøtt.

Han mener også at det er derfor vi mennesker har større sjanse for å bli drept avav rovdyr. Vi spiser for mye karbo og junk food. Vi lukter som et byttedyr ikke som et rovdyr lenger.

Men det jeg reagere mest på er hvordan han vil at vi skal forholde oss til hunder. Han mener at siden ulv og hund deler såpass mye DNA, er de også såpass grunnleggende like at vi burde behandle dem mer som ulver.

Her er det han skriver om hund:

Det som har skjedd med hunder i vår verden er at vi har forstyrret den naturlige balansen deres. Vi mater alle uten hensyn til hvilken rang de har, med den sammen maten. For det meste et tørrfor, eller boksemat som vi blander med kjeks(ingen individer i hundefamililen har noen gang spist hvete)- og derfor forstyrrer vi det naturlige hierarkiet og gjør det vansklig for dyrene å diffensiere seg fra hverandre. Vi avhjelper problemene med trening, slik som å få en dominerende hund til å sitte eller ligge i parken foran et dyr med lavere rang.

Hvis du har problemer med din voksne, for å oppdra den igjen må du mate han med den slags føde han fikk de første månedene av sitt liv en blanding av melk, finhakket rått kjøtt eller kjøttdeig- som ligner på den oppgulpede maten han fikk i den intensive opplæringsperioden. Et par mnd på denne kosten så blir den rolig, føylig og klar til å lytte- og du kan dermed trene han opp som en liten valp mye belønning lite straff.

Jeg føler dette blir veldig snevert. Og da burde jo min råforede hund ha rang over alle de andre vi møter eller?

Han gjorde også et prosjekt med ulv og fisk, igjen et utdrag fra boken:

Jeg foretok et eksperiment med en av mine egne ulver i Combe Martin, en av fordelene ved å ha ulv i fangenskap. Etter noen måneder med bare fisk- og alle spiste nøyaktig den samme matkvaliteten- falt flokkens sosiale struktur fra hverandre. De var ikke lenger noen tydelig rangordning,og ingen som kunne ta beslutninger, ingen som kunne holde orden og de oppførte seg om uregjerlige gjengmedlemmer.

Dette er utdrag fra min blogg, hvis du vil lese hele:http://prikkeprinsessa.wordpress.com/2012/12/11/bokomtale-om-boken-mannen-som-lever-med-ulver-av-shaun-ellis/

Men hva synes dere om hva han skriver? Har det noe for seg?

Skrevet

Synes det er meget rart hvis kun alfaparret fikk de vitale organene, for dette er noe en hund MÅ ha i små mengder om man råforer, ellers kan den få mangler... Ellers synes jeg det meste han skriver skurrer...

Skrevet

Det kan være rang blant ulver i rekkefølgen ulvene får spise, men så vidt jeg vet er det ikke noe sammenheng med hvilke deler av dyret de får spise, annet enn den naturlige konsekvensen av at noen spiser senere enn andre.

Jeg tror på at råforing er bra for mentaliteten til hundene våre, da måltidet rett og slett er mer komplekst.

Her får hundene mat samtidig, og de får lik mat.

Skrevet

Men, det er da stor forskjell på hund og ulv? Om man f.eks. har 5 hunder, og lar dem få spise en hel elg som de vil, da ser hvertfall jeg føre meg at de vil alle sammen spise samtidig. Eller vil de stå å vente på tur, og spise forskjellige deler, alt etter hvilken rang de har?

Skrevet

Jeg vet ikke, derfor lurer jeg på om det finnes mer info der ute om akkurat dette emne.

Men hvis det han sier stemmer, så burde jo Zebra være den dominante hunden i alle hundemøter(tviler på at flere råforer her jeg bor).

Skrevet

Ulv og hund har ulik sosial atferd. For det første er synet på rang innad i en ulvefamilie blitt ganske forandre de siste tiårene, men man vil heller ikke finne de samme sosiale strukturene i en hundeflokk - for eksempel ville hunder, pariahhunder, eller lignende - som i en ulveflokk. Det er i hvert fall hva jeg har lært.

  • Like 2
Skrevet

Innad i en ulveflokk er det jo slik at alfaene spiser først, mens de med lavere rang gjerne venter, eller prøver å snike til seg mat uansett,, men blir satt på plass. Jeg har hørt/lest at iom at alfaene spiser først, velger de deler av dyret med mest næring. Jeg tror det ligger noe i det.

Ang hunder og fôring og rang tror jeg ikke at det har samme effekt hos dagens hunder. Hundene har tross alt utviklet seg enormt fra ulven og dens flokkmentalitet, og lever ikke idag av rang. Her er eiern den øverste på "stigen" og hundene under, ofte på lik linje. Eier bestemmer hva som er greit og ikke, selv om mange hunder som idag lever sammen kan vise en slags struktur, er den ikke på langt nær lik den ulvene har i det fri. LANGT ifra.. Så nei, jeg er ikke helt enig med han der. Å sammenligne ulver og hunder kan egentlig ikke gjøres. Det er to helt forskjellige arter når det kommer til dette stykket.

At Mana får kjøtt som hjerte, lever, nyrer og liknende gjør henne ikke til den som er øverst i familien hos oss. Det er tross alt JEG som serverer det.

  • Like 1
Skrevet

Hva baserer han utsagnene på? Nyere forskning har jo motbevist gamle ulvemyter. Ja, hunder og ulver har likt DNA, det har også mennesker og sjimpanser. En hund er ikke en ulv.

Jeg syns det han skriver er veldig rart. Og jeg er uenig i dominansteorien hans.

  • Like 2
Skrevet (endret)

Men, det er da stor forskjell på hund og ulv? Om man f.eks. har 5 hunder, og lar dem få spise en hel elg som de vil, da ser hvertfall jeg føre meg at de vil alle sammen spise samtidig. Eller vil de stå å vente på tur, og spise forskjellige deler, alt etter hvilken rang de har?

Dette synes jeg også er interessant, og jeg observerer ofte mine "tamulver" når de fôres. Imouto vil sjelden spise sitt råfôr før Aiko er ferdig med sitt (men på den annen side er den bikkja et mareritt å få i mat uansett), mens hun ofte kan kose seg med litt tørrfôr foran Aiko mens sistnevnte ligger og slapper av i påvente av at det er hennes tur. Aiko er den ubestridte dronninga i vårt hushold, og kan psyke ut skjørere hunder bare ved sitt blotte nærvær. Dersom hun legger seg ned, vil feks hunder på besøk gjerne etterape atferden hennes. De gangene hundene mine har drept ting, er det helt uproblematisk for Aiko å gi Imouto byttet etter at hun har forsikra seg om at det er helt dødt. Jeg trur ikke at Aiko hadde nekta Imouto å spise av et kadaver sammen med henne, men andre hunder hadde ikke fått lov, heller ikke Marvin, som både er en eldre hannhund og den hunden Aiko elsker høyest etter Imouto og Kiyomi.

Disse hundene har aldri hatt ressursforsvar overfor hverandre eller mennesker.

Edit: Ganske poengløs post, men dog. :D

Endret av SandyEyeCandy
Skrevet

Det er det jeg savner, kildehenvisninger og mer fakta. Det er vel hans syn etter flere år med ulver, og som hundetrener.

Skrevet

Han har vært i flere år med ulver i fangenskap,forskjellige flokker. Og han levde i 9mnd alene sammen med en vill ulveflokk som etterhvert godtok han.

Skrevet
Hva baserer han utsagnene på? Nyere forskning har jo motbevist gamle ulvemyter. Ja, hunder og ulver har likt DNA, det har også mennesker og sjimpanser. En hund er ikke en ulv.

Bortsett fra at ulv og hund er samme art, og menneske og sjimpanse er to forskjellige arter. Så ikke helt god sammenligning.

Hunden er domestisert, og det endrer jo adferden betraktelig. Syns også mye av det som blir skrevet virker rart. o_O

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...