Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I jakten på hunderasen for meg har jeg funnet flere aktuelle, men problemet er helse. Jeg føler at uansett hvilken rase så er det mange rasesykdommer og dårlig helse. Finnes det faktisk raser som er uten rasesykdommer, eller finnes det noen med mindre sannsynlighet for det? Selv har jeg en cavalier som har vært myyyye innom veterinær i løpet av årene vi har hatt han, og som sikkert ikke kommer til å leve mer enn ett år til (han er 8 nå), og jeg vet at dette er noe jeg ikke ønsker med min hund. Såklart - ting kan skje, men jeg vil helst ha en rase som er lite helsetrøbbel med!

Og hvordan blir det med blandingsraser og sykdom, arver denne sykdommer fra mor eller far, eller blir typiske rasesykdommer borte?

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du, jeg har hatt begge deler, både valp og voksen. Man knytter ikke mindre bånd til hunder man får som voksne. Ikke i det hele tatt.

Det finnes jo massevis av raser som ikke har noen gjennomgående og faretruende helsestatus. Noe "rusk" finnes på de fleste, og er man uheldig så er ingen levende vesen immun for sykdommer, så alle kan

Mange mynder sies å være ganske friske.

Skrevet

Alle raser har sitt å stri med, enten fysisk eller mental helse. Man må rett og slett gjøre et godt forarbeid og sjekke oppdrettere grundig, og selv da kan man få en mandagshund... Er det rasesykdom, dvs at sykdommen eksisterer kun i den rasen, er det vel forsket nok på til at den er lett å unngå?

Blandingshunder kan få nesten alle sykdommene foreldrene kan få, så man kan risikere en valp med to rasesykdommer, for å si det enkelt.

Skrevet

Alle raser har sitt å stri med, enten fysisk eller mental helse. Man må rett og slett gjøre et godt forarbeid og sjekke oppdrettere grundig, og selv da kan man få en mandagshund... Er det rasesykdom, dvs at sykdommen eksisterer kun i den rasen, er det vel forsket nok på til at den er lett å unngå?

Blandingshunder kan få nesten alle sykdommene foreldrene kan få, så man kan risikere en valp med to rasesykdommer, for å si det enkelt.

Okei.. Men om jeg omformulerer meg litt. Har dere erfaringer med raser som har generelt GOD helse? Såklart kan jo alle være uheldige og bli syk, men er det raser som går for å ha god helse?

Skrevet

Okei.. Men om jeg omformulerer meg litt. Har dere erfaringer med raser som har generelt GOD helse? Såklart kan jo alle være uheldige og bli syk, men er det raser som går for å ha god helse?

Er det ikke bedre å tenke på hvilken type hund du ønsker (aktivitet mentalt/fysisk, størrelse, pelsstell osv) og så ser på hvilke raser som evt passer.

Rasen jeg har går for å være frisk, men såklart, det finnes noen sykdommer på den også (som det gjør på absolutt alle, raserene og bastarder, absolutt ingen hunder kommer fra 100% friske linjer, da må man på IKEA-kennelen og kjøpe der ;) ).

Skrevet

Er det ikke bedre å tenke på hvilken type hund du ønsker (aktivitet mentalt/fysisk, størrelse, pelsstell osv) og så ser på hvilke raser som evt passer.

Rasen jeg har går for å være frisk, men såklart, det finnes noen sykdommer på den også (som det gjør på absolutt alle, raserene og bastarder, absolutt ingen hunder kommer fra 100% friske linjer, da må man på IKEA-kennelen og kjøpe der ;) ).

Jo, forsåvidt, men tenkte det var litt gøy å høre bare sånn helt generelt hvilke raser som går for å være friske :-) Har i det siste sett litt på forskjellige terriere; border, cairn og wheaten blandt annet. Så også en periode på shar pei. Og for å være langsiktig så skal jeg en eller annen gang når jeg har fått meg stort hus på landet ha meg st. bernard

Skrevet

Størrelse og pels er ikke så viktig, er mer opptatt av en vennlig og livlig personlighet og en hund som går godt med alt og alle. Har ikke hatt hund til noe annet enn "kos" tidligere, så vet ikke helt hva jeg vil med hunden, men ser for meg at det skal være en "følgesvenn" og kanskje starte med utstilling.

Skrevet

Basenji går for å være en ganske frisk rase :) Likevel har jeg ett eksemplar av rasen som feiler noe stadig vekk. Myndene er også, som sagt, ganske friske. Men det betyr ikke at de ikke kan få sykdommer.

Skrevet

Shar pei er vel ganske så utelukket om helsestatusen generelt for rasen er viktig.

Rask populæritet blant en rase er aldri noe bra. Kanskje en ide å kikke på raser som ikke er så veldig vanlige? Iallefall ingen som har eksplodert den siste tiden.

Og generelt raser som ser ekstreme ut, som lang rygg med korte ben, mye hudfolder, veldig kort snuteparti osv kan du være litt obs på.

Skrevet

Agria har vel en slags oversikt på raser som de har fått mye/lite krav på. Men den må kanskje betales for for å få tilgang på?

Men tenker man litt utenfor boksen finner man mange raser som har mindre vansker enn andre, selv om ingen er 100% sykdomsfrie. Den perfekte hund finnes ikke, dessverre.

Skrevet

Shar pei er vel ganske så utelukket om helsestatusen generelt for rasen er viktig.

Rask populæritet blant en rase er aldri noe bra. Kanskje en ide å kikke på raser som ikke er så veldig vanlige? Iallefall ingen som har eksplodert den siste tiden.

Og generelt raser som ser ekstreme ut, som lang rygg med korte ben, mye hudfolder, veldig kort snuteparti osv.

Jepp. Var derfor den ble utelukket. Kikket på den tidligere, men har nå begynt å se mer på terrierne. Basenji er kanskje ikke så dum nei. Den har jeg hørt mye bra om :thumbsup:

Ellers så syns jeg det er så utrolig vanskelig, heheh. Føler med en gang man nevner en rase så får man høre "Den må du IKKE velge, for den kan bli sånn og sånn og sånn og få det og det og det... :getlost:

Men leter man lenge nok, så finner man vel noe? :) Er det forøvrig noen som vet noe om helse på terriere?

Skrevet

Størrelse og pels er ikke så viktig, er mer opptatt av en vennlig og livlig personlighet og en hund som går godt med alt og alle. Har ikke hatt hund til noe annet enn "kos" tidligere, så vet ikke helt hva jeg vil med hunden, men ser for meg at det skal være en "følgesvenn" og kanskje starte med utstilling.

Det er vanskelig å kjøpe seg valp. Jeg har hatt mye syke hunder som jeg har mistet altfor tidlig. TIl og med de hvor jeg gjorde svært grundig forarbeid mistet jeg unge. Neste gang vurderer jeg sterkt å kjøpe en voksen hund som er helsetestet, rase er nesten litt sekundært, for kjøper man en voksen og "ferdig" hund så kan man plukke den som passer akkurat seg selv. Akkurat den forutsigbarheten er jeg villig til å betale ganske mye for. Kanskje du skal åpne for det du også? :)

Skrevet

Er det forøvrig noen som vet noe om helse på terriere?

NKK registrerer 33 forskjellige terrier-raser. Alle har sine styrker og svakheter. :)

Skrevet

Det er vanskelig å kjøpe seg valp. Jeg har hatt mye syke hunder som jeg har mistet altfor tidlig. TIl og med de hvor jeg gjorde svært grundig forarbeid mistet jeg unge. Neste gang vurderer jeg sterkt å kjøpe en voksen hund som er helsetestet, rase er nesten litt sekundært, for kjøper man en voksen og "ferdig" hund så kan man plukke den som passer akkurat seg selv. Akkurat den forutsigbarheten er jeg villig til å betale ganske mye for. Kanskje du skal åpne for det du også? :)

Ja, det høres jo veldig flott ut da. Men likevel så er jeg bare så utrooolig glad i valp. Det båndet man knytter når man får sin egen valp er litt uerstattelig føler jeg. Men får sjekke litt nærmere ut med voksne hunder ja. Det er jo litt trist med alle hunder som omplasseres gang etter gang, og ikke får ordentlige eiere.

Skrevet

Ja, det høres jo veldig flott ut da. Men likevel så er jeg bare så utrooolig glad i valp. Det båndet man knytter når man får sin egen valp er litt uerstattelig føler jeg. Men får sjekke litt nærmere ut med voksne hunder ja. Det er jo litt trist med alle hunder som omplasseres gang etter gang, og ikke får ordentlige eiere.

Du, jeg har hatt begge deler, både valp og voksen. Man knytter ikke mindre bånd til hunder man får som voksne. Ikke i det hele tatt. :)

  • Like 9
Skrevet

Alle har sitt men noen har generelt mer enn andre.

Jeg har en blandingshund (cairn/dachs) og en sheltie, sheltien er jo som regel en temmelig frisk rase men er utsatt for øyensykdommer, derfor er det et krav at avelshunder skal øyelyses.

På noen av terrierene så er det MASSE pelsstell, det er også greit å ha med i beregningen...nappehunder er mye jobb.

Skrevet

Alle har sitt men noen har generelt mer enn andre.

Jeg har en blandingshund (cairn/dachs) og en sheltie, sheltien er jo som regel en temmelig frisk rase men er utsatt for øyensykdommer, derfor er det et krav at avelshunder skal øyelyses.

På noen av terrierene så er det MASSE pelsstell, det er også greit å ha med i beregningen...nappehunder er mye jobb.

MASSE pelsstell? Nappehunder må vel nappest to/tre ganger i året? Det er vel ikke sååååååå mye? :twitch: Sånn ellers blir det jo da bare helt "vanlig"

Skrevet

Mange mynder sies å være ganske friske.

Sies... Det dukker opp mer og mer der også.

Som Mari sier, man kan være uheldig uansett forarbeid, og sånn sett er kan det være tryggere å kjøpe en helsetestet voksen hund. Du må lære den å kjenne på akkurat samme måte som en valp, du må ha samme tålmodigheta og trygge rammer i hundeholdet, og dere må lære hverandres signaler og særheter. Som oftest er en voksen hund husren, noe som er et stort pluss ;)

GD feks, sies jo å være en syk rase. Er den det? Den har sine tre hovedsykdommer, unngår man de lever de lange (relativt til rasen) friske liv. For mange er det nok til å velge bort rasen, mens for andre er det en trygghet, det er disse tre og ikke alt mulig annet (en sannhet med modifikasjoner, men i Europa er vi spart for mye av det de sliter med i UK/USA) som kan dukke opp.

Skrevet

MASSE pelsstell? Nappehunder må vel nappest to/tre ganger i året? Det er vel ikke sååååååå mye? :twitch: Sånn ellers blir det jo da bare helt "vanlig"

Jeg har napperase, og hun nappes en gang i uken/annenhver uke for å holdes i utstillingskondisjon. Er ikke utstilling et tema kan man slippe billigere unna, og det er ikke alle pelsene som tåler å holdes konstant i kondisjon. Det er med andre ord ikke noe fasitsvar på nappepels, men den krever sitt :)

Skrevet

Japansk Spisshund regnes vel for å være en forholdsvis frisk rase. Patella kan forekomme, man må bare passe på at man får valp fra foreldre som er testet fri.

Skrevet

Sies... Det dukker opp mer og mer der også.

Klart. En rase som blir mer og mer populær, vil vel risikere å få mer sykdommer. Ser jo feks. saluki, whippet,greyhound, italienere, irsk ulvehund er jo raser som er mer populær enn de andre myndene og som sikkert har flere sykdommer enn de andre også. De "sykeste" rasene som feks. cavalier og schæfer er jo meget populære raser verden rundt.

Skrevet

Klart. En rase som blir mer og mer populær, vil vel risikere å få mer sykdommer.

Rasene har jo alltid hatt sykdommene, de spontanmuterer ikke fordi populæriteten øker ;)

Men med flere hunder blir det mere avl, og mange tror på hypen om at rasen er frisk, og sjekker derfor ikke det som sjekkes bør på forhånd, ergo går individer i avl som andre hadde utelukket pga kunnskap om rase/sykdom/bakgrunn.

Skrevet

Så altså er svaret å få en kjempeupopulær hund! :P tipper det kan bli vanskelig å finne en hund som er upopulær, samt fin og med godt lynne. og kan bli problematisk og finne de som driver oppdrett med det.

Neida, jeg skjønner hvor dere vil hen. Må vel bare gjøre mye forarbeid og ha best mulig forutsetninger, og resten er opp til flaksen! Nå som jeg er litt inne på terrier-territorium, så må jeg bare høre om noen der ute har cairn, border eller wheaten? Og isåfall hvordan helsen har vært på disse hundene?

Skrevet

En del spisshunder og urhunder er vel også relativt friske raser (Basenji ser jeg er nevt tidligere)

Min egen rase, Siberian Husky, lider ikke av noe horribelt. Leddplager er så og si ikke eksisterenede, de har litt rusk med øyne men sjelden til den grad at det er til hinder for hunden. Selvsagt finner man individer som det også er langt mer trøbbel med. Men på generelt grunnlag er det lite tull (bank i bordet)

Men en SH passer ikke for alle selvsagt. De er energiske og ganske så intelligente på hva som gagner dem. Houdini, gravemaskin og hybelkanin produset er de også.

Skrevet

En del spisshunder og urhunder er vel også relativt friske raser (Basenji ser jeg er nevt tidligere)

Min egen rase, Siberian Husky, lider ikke av noe horribelt. Leddplager er så og si ikke eksisterenede, de har litt rusk med øyne men sjelden til den grad at det er til hinder for hunden. Selvsagt finner man individer som det også er langt mer trøbbel med. Men på generelt grunnlag er det lite tull (bank i bordet)

Men en SH passer ikke for alle selvsagt. De er energiske og ganske så intelligente på hva som gagner dem. Houdini, gravemaskin og hybelkanin produset er de også.

SH har jeg alltid syntest virker som noen fantastiske vesen, også er de veldig fine. Men jeg er redd at jeg ikke er rette person til å ha en slik hund (gjelder dessverre for mange av spisshundene). De krever rett og slett for mye, og det er ikke gøy å være verken hund eller eier om det har gått skeis med hundens oppdragelse og videre mosjon osv. av hund!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...