Hva ville du bli/hva studerte du/hva endte du opp med å jobbe med?

[mushi]

Jeg studerer økonomi og administrasjon på UMB i Ås. Valgte det egentlig fordi jeg ikke hadde peiling på hva jeg ville, og økonomi er jo et ganske bredt felt med mange muligheter, så da ble det det. Heldigivs viser det seg at studiet absolutt er noe for meg, så jeg stortrives! Vet ikke helt hva jeg vil gå videre med enda, er bare på 1.året, men tenker noe innen regnskap/revisjon

Det er som jeg skulle ha skrevet det selv.

Jeg har akkurat startet på 1. året øk/adm på BI Drammen. Jeg gikk ut av vgs for 6,5 år siden, men har har ikke hatt anelse om hva jeg sulle bli. Jeg var utrolig skolelei på videregående, det var såvidt jeg sto pga. fravær og jeg gikk ut med ett snitt på 3. Når jeg var rundt 20 tok jeg forkurs til ingeniør, noe jeg ikke klarte. Strøk alle fag og satt igjen med ett fint studielån. Jeg har jobbet litt av og på og har som regel hatt to-tre deltidsjobber samtidig.

For to år siden mistet jeg to jobber jeg hadde i løpet av ett par mndr pga. finanskrisen og jeg startet min "karriere" i Kiwi. Det var da jeg skjønte at jeg måtte gjør ett eller annet med livet mitt, og bestemte meg for å starte på skolen (igjen). Jeg hadde egentlig tenkt å gå revisor på Høgskolen i Vestfold, men jeg kom ikke inn grunnet mitt fantastiske karaktersnitt. Nå har jeg kjøpt meg plass på BI og stortrives, selv om jeg må pendle ett par timer hver vei. Føler ikke jeg har vært klar for å gå høyere utdanning før nå, og er glad for at jeg ikke startet rett etter videregående, ser selv i klassen hvor skoleleie mange er.

[Aya]

Det er det også for bioingeniører.. Det er generelt manko på bioingeniører rundt om i landet, unntatt Trondheim.

Jeg selv går bioingeniør 1. året nå. Jeg har fra tidligere gått allmenfag med fagene biologi, data og rettslære. Videre har jeg tatt 3MX som privatist, samtidlig som jeg har tatt forkurs for ingeniørutdanning. Videre søkte jeg meg inn på BI, med en plan for å ta en bach. grad i økonomi, men det ble litt for kjedelig, så jeg avsluttet midt i 2. året og har nå "bare" graden bedriftøkonom.

Og jeg må si at jeg stortrives på bioingeniørstudiet. Det er relativt hardt med veldig mange obligatoriske innleveringer (gjennomsnitt 3 i uka på det værste), og det gir liten tid å lese pensum.

Når man jobber som bioingeniør kan man gjøre forskjellige ting. Hovedoppgavene er som regel å ta blodprøver og analysere de, men man analyserer også alle andre prøver tatt ifra kroppen. Så som regel jobber man på laboratorier eller på poliklinikker. Man kan også få seg jobb i offshore og olje, og man kan videre ta en videreutdanning og dermed er markedet enda større. Mange jobber feks i statoil som HMS-ansvarlig. Man kan også jobbe på oppdrettsanlegg for fisk.

Og ikke minst; det er definitivt artig å lære om kroppen og samtidlig ha en del realfag

Tja, er det så enkelt? Jeg vet iallefall at her i Kr.sand er det ikke bare-bare å få jobb som bioingeniør ... Og du har iallefall ikke valgfrihet ift. avdeling på sykehuset og lignende.

Jeg går siste året på en bachelor i Arbeid- og velferdsforvaltning. Det er først og fremst en NAV-utdannelse, men med sin kombinasjon av sosialfag, organisasjonsteori/ledelse/administrasjon og økonomi er det en ganske allsidig utdannelse. Fra før har jeg årsstudium i Nordisk språk og litteratur, samt religion. Det blir nok en master i ledelse etterhvert også. Ved siden av studiene jobber jeg 60% som helsesekretær ved Avdeling for patologi/Sørlandet sykehus. Det er også en nokså spennende jobb, og den beste studentjobben jeg har hatt noen gang iallefall.

[Tonje]

Etter videregående startet jeg på sosiologi-studiet på NTNU, men fant fort ut at det ikke var noe for meg. Fullførte ex.phil før jeg begynte å jobbe i bhg. Ble der i litt over 2 år før jeg hadde diverse jobber gjennom manpower før jeg ble drittlei og ønsket meg en utdanning.

Litt tilfeldig at det ble audiograf, men jeg trives og tror jeg vil trives godt med å jobbe som en også selv om det ikke blir drømmejobben. Det eneste minuset er at det ikke akkurat kryr av jobber og utdanningen er lagt opp nokså dårlig for oss studentene.

[Hermes]

Jeg er snart master i filosofi, litt på etterskudd. Begynte studiene med kunsthistorie i Oslo for ørten år siden, som egentlig var en reserveløsning for at jeg ikke kom inn på kunstakademiet (kunsten er siden gitt opp, og overlatt til en av mine lillebrødre). Sullet rundt i Oslo i tre år, men fikk ikke fullført bacheloren min. Var mer opptatt av å drive studentradio og leke musikkskribent. Flyttet så hjem til Bergen, først for å ta opp noen emner i kunsthistorie, men fant ut at filosofi egentlig var faget mitt. Har nå bachelorspesialisering i både kunsthistorie og filosofi (og er ikke så veldig langt unna en tredje spesialisering i idéhistorie), og skriver masteroppgave om begrepet affekt og forestilling hos en tidlig moderne tenker, mer bestemt Spinoza.

Jobb? Hva kan man gjøre som filosof? Dessverre ikke mye, om man spør jobbmarkedet. Jeg begynner i en liten stilling som støttekontakt for en ung mann nå før jul, og det ser ut til at jeg får et oppdrag til over nyttår. Ellers blir jeg jobbsøkende neste år, men hvor jeg ender opp er enda litt uvisst. Jeg vil gjerne forsøke med som lærer i videregående skole, og har tenkt litt på å ta et årsstudium i enten biologi eller matematikk slik at jeg kan undervise i realfag, men vi får se, jeg burde virkelig bli ferdig med studiene snart. Helst skulle jeg gått videre med filosofi på universitetet, og jobbe med noe innenfor vitenskapsteori og -historie, men det er mange om beinet, og jeg er usikker på om jeg er helt motivert for presset i universitetene i dag.

[Zitka]

Tja, er det så enkelt? Jeg vet iallefall at her i Kr.sand er det ikke bare-bare å få jobb som bioingeniør ... Og du har iallefall ikke valgfrihet ift. avdeling på sykehuset og lignende.

I følge en stor artikkel fra NITO's avdeling for bioingeniører er det generelt manko på bioingeniører.. Og etter det inntrykket jeg har fått fra skolen og slikt, så er det heller ikke så vanskelig å få seg jobb.. Men det er selvfølgelig litt ifra sted til sted, men på landsbasis er det manko på bioingeniører..

I trondheim feks er det vanskelig å få seg jobb. Her har man et stort sykehus som har kommet relativt langt i utvilklingen med maskiner og slikt, dermed er det en attraktiv arbeidsplass. Når man da i tillegg har studielinjer her, så er det stadig mer og mer konkurranse på de forskjellige jobbene.. I molde og levanger feks, skal det vist være lettere å få seg jobb igjen.. Stavanger sjukehus sliter me å få tak i nok bioingeniører siden de fleste der vil heller jobbe offshore. Nordland sjukehus søkte også, for ikke så lenge siden, etter flere bioingeniører..

[Pim]

Jeg studerer industriell design ved NTNU, det er en femårig sivilingeniørutdannelse. Sivilingeniør = gode arbeidsvilkår og rundt 450.000 i startlønn; på de knapt 15 årene instituttet (og linja) har eksistert har alle fått jobb innen 6 mnd etter uteksaminering.

For meg er industridesign den perfekte blandingen av realfag og kunst/kreativitet/skapning. Vi lærer alt fra grafisk design, til konstruksjonteknikk, mekatronikk, ergonomi og en del emner innenfor psykologi; poenget er ikke å være best i alt dette men å samle trådene. Det er i stor grad prosjektbasert, og for hvert prosjekt gjør vi analyser, lager og tester prototyper og ender opp med en presentasjon + prototype m/evt presentasjonsmateriell, så det er mye arbeid på datasalen med CAD og adobeprogrammer, mye arberid med potensielle brukere og mye arbeid i verkstedet. Det går med en del kaffe.

Vi skal kunne samarbeide med alle typer ingeniører, grafikere, psykologer - pluss omtrent alle slags andre yrker, for å skape bedre produkter og tjenester. Produkter og tjenester spenner fra biler og små hus, til mobiltelefoner og superfancy loungestoler (det ultimate industrdesignproduktet, tydeligvis ), til brukergrensesnitt til programvare, hjemmesider, valglokalemateriale og informasjonsbrosjyrer fra staten. For eksempel.

Innen industridesign er det mange "skoler", så folk som kaller seg industridesignere har mange ulike oppfatninger om hva det å være industridesigner innebærer. Vår industridesigninstittutt er kraftig inspirert av den tyske Bauhausbevegelsen, og "industriell design" er dermed for meg "å formgi objekter og systemer slik at brukervennligheten øker og brukeropplevelsen blir bedre". Form følger funksjon, altså; produktet/tjenesten skal bidra til et enklere liv for brukeren. Og så bør den være attraktiv for brukergruppa i tillegg

Veldig spennende og mangefasettert med helt utrolige muligheter for hva man kan spesialisere seg innen! Eneste "minuset" med utdanningen er at det er så sykt mye man skulle ha lært, at det fort går utover ...eh...alt. Temmelig gjennomsnittlig med 80-100 timers arbeidsuke i snitt.

[rottmaneier]

Jeg har en 3-årig bachelorgrad i Markedsføring som jeg tok på BI. Jeg startet mitt eget firma rett etter, nemlig hundelufting Så jeg har på en måte gått vekk ifra hva jeg hadde planer om, men allikevel har jeg hatt mye bruk for utdanningen min da mye av det går innunder oppstart av egen bedrift. Som blant annet markedsføring, regnskap, kundekontakt osv.

Stortrives selvfølgelig!

[Angilja]

Selvstendig næringsdrivende; bonde og grønn omsorg/inn på tunet. www.buangard.no

[SandyEyeCandy]

Jobb? Hva kan man gjøre som filosof? Dessverre ikke mye, om man spør jobbmarkedet. Jeg begynner i en liten stilling som støttekontakt for en ung mann nå før jul, og det ser ut til at jeg får et oppdrag til over nyttår. Ellers blir jeg jobbsøkende neste år, men hvor jeg ender opp er enda litt uvisst. Jeg vil gjerne forsøke med som lærer i videregående skole, og har tenkt litt på å ta et årsstudium i enten biologi eller matematikk slik at jeg kan undervise i realfag, men vi får se, jeg burde virkelig bli ferdig med studiene snart. Helst skulle jeg gått videre med filosofi på universitetet, og jobbe med noe innenfor vitenskapsteori og -historie, men det er mange om beinet, og jeg er usikker på om jeg er helt motivert for presset i universitetene i dag.

Vi på HF ynder å trekke fram filosofer som de nye potetene på arbeidsmarkedet. Utfordringa ligger i å selge seg inn til markeder som ikke nødvendigvis veit hva kompetansen din består i, og hva du kan bidra med konkret. Det er bare å ta sats!

[Hermes]

Vi på HF ynder å trekke fram filosofer som de nye potetene på arbeidsmarkedet. Utfordringa ligger i å selge seg inn til markeder som ikke nødvendigvis veit hva kompetansen din består i, og hva du kan bidra med konkret. Det er bare å ta sats!

Joda, hørt noe om det der... filosofer i Statoil og sånn, må jo ha noen etikere de også Jeg tror det finnes muligheter, får bare være litt kreativ i jobbjakten.

[Guest lijenta]

Jeg står mellom å jobbe på bensinstasjon og i butikk. Hva jeg egentlig skal bli ja se det. Har vært syk og er jo på veg ut i jobb og får da ikke støtte til utdannelse men kan tanke meg å ta noen fag fra høsten av igjen for å kanskje bli sikret en bedre jobb.

[SandyEyeCandy]

Jeg står mellom å jobbe på bensinstasjon og i butikk. Hva jeg egentlig skal bli ja se det. Har vært syk og er jo på veg ut i jobb og får da ikke støtte til utdannelse men kan tanke meg å ta noen fag fra høsten av igjen for å kanskje bli sikret en bedre jobb.

Hva mener du med at du ikke får støtte? Får du ikke lån i lånekassa?

[Hilde&Lotte]

Jeg er utdannet og jobber som bibliotekar.

[Guest Snusmumrikk]

Så mange spennende jobber og utdannelser! Jeg er en sånn tulling som syns alt sånt er spennende, og når man vil studere litt av hvert, men ikke gå i dybden i noe, og sliter litt med å bestemme seg ender man selvfølgelig opp som lærer Jeg er utdanna lærer, men har også surra litt rundt og tatt årsenhet i friluftsliv og litt sånt. Nå jobber jeg i statens vegvesen...

[Guest lijenta]

Lån i lånekassen skal betales og innenfor butikk er det ikke godt betalt og innenfor butikk er det heller vanskelig å få 100% stilling.Hvis ikke du kan gå som NK eller daglig leder. Og i tilleg så har jeg en eller annen gras av prestasjonsangst på eksamener som tidlligere har gjort at jeg har strøket på ting som jeg egentlig kunne. Lærte det bort til andre tre dager før eksamen så de sto men strøk selv. Har ikke fått testet ut om hvor sterk denne eksamensangsten er nå som jeg spiser den maten jeg tåler. (Ja angst hadde faktisk også med matintaket mitt å gjøre for den har blitt mindre/borte etter at jeg begynte å spise riktig) Så jeg satser høyt når jeg først skal ta noen fag for å kunne få en full jobb.Men målene ligger der jeg vet bare ikke om veien er riktig enda og jeg ønsker å bli her i distriktet.

Editt Gleder meg til å begynne i fast 70% i februar da. Og har da mål å nå etter det så jeg snuser på tanken å ta fag til høsten.

[Hilde&Lotte]

Ja, for å skrive litt rundt det, så var det egentlig bare tilfeldigheter som gjorde at jeg begynte på dokumentasjonsvitenskap på universitet i Tromsø, har en bachelor i kultur og samfunn, og da jeg flyttet hjem til bygda så var det ledig jobb som biblioteksjef her. Den fikk jeg, og trives godt med det. Kan legge opp hverdagen og jobben mye selv, hvis jeg vil nerde og jobbe med databaser så kan jeg det, og vil jeg jobbe med formidling så er det muligheter for det. Hverdagen går imidlertid mye med til å klargjøre bøker for inn og utlån, kontakt med lånere og forefallende arbeid. Men en kjempefin jobb! Anbefales.

[SFX]

Jeg har en bachelor i kjønn, feminisme og likestilling med fordypning i filosofi og idéhistorie - og i løpet av den tiden ble jeg kjent med SandyEyeCandy. Verden er liten! Min bachelor ble tatt delvis i Tromsø, Sarpsborg og Oslo over en fem års periode - fordi det var så mye jeg bare ville få med meg av emner og fag, så det var full studieprogresjon hele tiden, et semester dobbel progresjon, et par semester et ekstra emne, og et semester med femti prosent jobb i tillegg.

Deretter roet jeg ned i to år og tok "kun" en mastergrad i tverrfaglige kulturstudier med fordypning i kjønn og seksualitet ved NTNU. Der skrev jeg oppgave om synet på sammekjønnsrelasjoner til ulike historiske tider med utgangspunkt i skjønnlitteratur som kilder, og hadde et ganske sterkt fokus på språk i oppgaven - ord og begrep, hva de muliggjør og forhindrer, ulike tolkninger, kontekstualisering, endring og motstand. En oppgave som var både veldig empirisk, veldig teoretisk/språkanalyserende, men også var et innspill i homopolitikken.

Etter studiene jobbet jeg et halvt år i "forlenget sommerjobb" mens jeg lette etter relevant jobb. Den fant jeg, søkte på og fikk - og jobbet der i drøye tre år før jeg møtte veggen og ramla i kjelleren, på grunn av ulike omstendigheter. Sinn og skinn var utkjørt og rævkjørt, og jeg har vært sykemeldt i 15 måneder nå.

Jobben var knyttet til kjønnsforskning, men jeg sto ikke for forskningen. Jeg formidlet det andre forsket fram, gjennom nettportaler, nyhetsartikler, konferanser og andre prosjekt. En allsidig jobb jeg lærte mye og utviklet meg i.

Jeg forsøker å tenke på hva jeg vil bli når jeg blir stor, og verdsetter arbeidserfaringene jeg har hatt både gjennom og etter studietiden, slik at jeg har noen preferanser på hva slags arbeidshverdag jeg ønsker. Akkurat nå lukter jeg bittelitt på om jeg skulle tatt litt mer utdannelse i 2013 for å få en litt mer spesifisert utdannelse, eller om jeg kan klare meg på den kompetansen jeg har.

En gang i framtiden drømmer jeg om doktorgrad - jeg liker forskningstilværelsen. Men akkurat nå blir jeg sliten bare ved tanken, så jeg får bli frisk først og finne ut av hva jeg orker og er motivert for. Noen ganger ønsker jeg meg en krevende jobb hvor jeg virkelig får brukt meg, utfordret meg og gitt alt, mens andre ganger ønsker jeg meg bare en enkel jobb på McDonalds som gir meg ei lønn, også kan jeg dra hjem for å sove videre. Jeg håper det endrer seg når helsa kommer på plass.

[Siri]

Jeg har en mastergrad fra UMB (eller den gangen het det hovedfag og NLH, men det liker jeg liksom ikke å tenke på ). Jeg hadde hovedfag i naturvern og ressursøkonomi, og skrev mastergradsoppgaven om bruk og vegetasjonsslitasje i Øvre Dividal Nasjonalpark med fokus på turisme og reinbeite. Den ble vel økonomisk støttet av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms.

Jeg hadde jobbtilbud allerede før jeg hadde levert mastergradsoppgaven takket være et statlig program som het MIK - miljøvern i kommunene, der kommunene fikk statlig støtte for å ansette miljøvernledere. Jeg ble ansatt i 100% stilling i Krødsherad kommune og stortrivdes der med Norefjell og Krøderen som lekeplass . Det var også trivelig å jobbe i en liten kommune, det var oversiktlig og jeg lærte svært mye om offentlig forvaltning. Etter 4,5 år begynte staten å fade ut MIK-reformen, og jeg fant ut at det sikkert var lurt å se seg om etter en ny og sikrere jobb. Det ble lyst ut stilling som naturforvalter i Statens vegvesen ifm utbyggingen av Gardermoen - jeg søkte og fikk jobben - og har jobbet som naturforvalter i Statens vegvesen side det. Jeg var antakelig den første som ble ansatt som naturforvalter i vegvesenet og har i stor grad selv fått forme min egen stilling.

Jeg jobber nå med store utbyggingsprosjekter her på østlandet (E6 og E18 blant annet), da med utredning av konsekvenser for naturmiljø, ym-planer (ytre miljøplaner), faunapassasjer m.m. Stort sett kjempespennende, men av og til dørgende kjedelig .

EDIT: Jeg glemte å nevne at i vår region har vi ansatt mange med biologisk bakgrunn de siste årene, pr i dag har vi 8 naturforvaltere/biologer med ulike fagsammensetninger, vi har nettopp ansatt en meterorolog, og vi skal etterhvert også ansette en egen arkeolog. Det kommer stadig behov for å ansette folk med nye utdanningsretninger i forhold til det som har vært vanlig i vegvesenet - vi er en etat i rivende utvikling men som også stilles overfor stadig nye utfordringer og krav fra andre, så hold øynene åpne folkens - kanskje er det også bruk for dere .

[SandyEyeCandy]

Lån i lånekassen skal betales og innenfor butikk er det ikke godt betalt og innenfor butikk er det heller vanskelig å få 100% stilling.Hvis ikke du kan gå som NK eller daglig leder.

Ja, selvsagt skal lånet betales, jeg bare stussa på hva du mente med støtte. Folk får jo stadig støtte til videreutdanning eller omskolering gjennom NAV o.l., og jeg har gjentatte ganger opplevd at studenter blir fly forbanna på meg når jeg ikke kan bekrefte at det er umulig å få jobb med en utdannelse fra UiO (hallo, liksom?!?), sånn at de skal få penger fra NAV til videre utdanning i stedet for å be om lån som "alle andre". Jeg skulle gjerne studert mer, jeg, men fordi man "bare" får støtte til 16 semestre, vil ikke det la seg gjøre nødvendigvis. Og skulle jeg liksom kreve at NAV eller andre skal betale for det? Nei, herregud. *Dagens utblåsning*

[Guest lijenta]

Ja, selvsagt skal lånet betales, jeg bare stussa på hva du mente med støtte. Folk får jo stadig støtte til videreutdanning eller omskolering gjennom NAV o.l.,

Etter at jeg fant ut av hva jeg felte så var det bare å sette i gang med å få meg jobb for da fikk jeg ikke mer i støtte fra NAV. Jeg tjener mindre per måned nå enn da jeg gikk på penger fra nav. Men gi opp nop jeg skal ut i jobb og en jobb hvor jeg kan kjøpe meg et lite hus og drive på med jakt mer aktivt.

[SandyEyeCandy]

Etter at jeg fant ut av hva jeg felte så var det bare å sette i gang med å få meg jobb for da fikk jeg ikke mer i støtte fra NAV. Jeg tjener mindre per måned nå enn da jeg gikk på penger fra nav. Men gi opp nop jeg skal ut i jobb og en jobb hvor jeg kan kjøpe meg et lite hus og drive på med jakt mer aktivt.

Altså, jeg liker ikke at du ikke får penger fra NAV pga en eller annen diagnose, men jeg liker at du ikke lar deg stoppe og fortsatt er målbevisst.

[Hermes]

Jeg har en bachelor i kjønn, feminisme og likestilling med fordypning i filosofi og idéhistorie - og i løpet av den tiden ble jeg kjent med SandyEyeCandy.

Så fint med flere humanister her inne Jeg har tre (!) studiepoeng i "Feminism and Animality", hehe. Alt jeg trengte å gjøre for å få de poengene, var å gå på fire forelesninger med Elizabeth Grosz, en kul australsk dame som har et gjesteprofessorat her i Bergen.

[SandyEyeCandy]

Så fint med flere humanister her inne Jeg har tre (!) studiepoeng i "Feminism and Animality", hehe. Alt jeg trengte å gjøre for å få de poengene, var å gå på fire forelesninger med Elizabeth Grosz, en kul australsk dame som har et gjesteprofessorat her i Bergen.

Ja, jeg er ikke humanist, altså, sjøl om jeg har samme bachelorgrad som SFX. Jeg er samfunnsviter, kjønnsforsker og antropolog på min hals (eller blir det i alle fall)!

Men jeg er VELDIG pro humanister i arbeidslivet!

[Hermes]

Ja, jeg er ikke humanist, altså, sjøl om jeg har samme bachelorgrad som SFX. Jeg er samfunnsviter, kjønnsforsker og antropolog på min hals (eller blir det i alle fall)!

Men jeg er VELDIG pro humanister i arbeidslivet!

Humanist i bred forstand, da!

Jeg fulgte noen forelesninger i sosiologi for noen år siden, men tok aldri eksamen. Likte ikke pensum (jeg er humanist på min hals, og misliker "text books" og sekundærlitteratur av laber kvalitet).

Jeg er mest opptatt av krysningene mellom humaniora og naturvitenskapene, og det er vel derfor jeg leser idéhistorie og eldre filosofi, for skillet mellom disse to eksisterte ikke den gangen på samme måte som i dag. Da jeg var liten var det alltid naturfag og matte som interesserte meg mest, men jeg havnet likevel på HF, lurt av min tro om at jeg skulle bli kunstner/grafiker da jeg var 18-19 år gammel

[SandyEyeCandy]

Da jeg var liten var det alltid naturfag og matte som interesserte meg mest, men jeg havnet likevel på HF, lurt av min tro om at jeg skulle bli kunstner/grafiker da jeg var 18-19 år gammel

Akk, ja, det var en deilig tid, det å være 18-19.... Jeg reiste til Ghana for å redde verden, men endte opp med å måtte redde meg sjøl, og fikk helt hetta på første forelesning på innføringsemnet i sosant, da foreleseren "avslørte" min plan om å begynne i bistandsbransjen. Sorgen var stor da jeg forsto at de 300 andre som også satt der hadde akkurat samme planene. Desillusjoner ftw.