Gå til innhold
Hundesonen.no

Dachsen Theodor ble drept av ulv (Åsnes)


marjea
 Share

Recommended Posts

Jeg tror man bør vurdere gummikule-jakt altså.

Da jeg flyttet til skogs syntes jeg det var kjempeflott at det var ulv her. Blåste litt av de lokale ulvehaterne og tenkte de smurte litt tjukt på vedr ulvens elendighet.. alle "vet" jo at ulven er sky, at du er dødsheldig bare du ser et ulvespor, at den er ikke farlig - ok etter noen år gikk man med på at den kunne kanskje muligens være litt farlig for hund men da var det alltid eiers feil.

Her på østlandet er det overproduksjon på elg - mange elg er skrinne med lav slaktevekt og burde være relativt greit å ta for ulven, det er masse rådyr (og det er ikke så mange gauper at rådyrene blir utryddet liksom) - så å si at ulven kommer inn i tettbygd strøk og tar hund pga mangel på vilt er ikke riktig. Jeg tror den kommer og tar hunder fordi det er så lett bytte, og det intelligente er selvfølgelig å ta det som er lettest!

Ulven er pr idag langt mer innpåsliten enn man er blitt forespeilet. Jeg ser ingen grunn til at den ikke skal begynne å gå løs på mennesker. 2 ulver tok en vorsteh-tispe her for 2 år siden og eier slet faktisk med å få dem vekk fra hunden (bisken overlevde men ble stygt skadet). Så den her menneskeskyheten synes jeg også er litt tynnslitt.

Jeg vil gjerne ha ulv og bjørn - forutsatt at den er så sky som det hevdes. Men den oppsøker jo bebyggelse - og siden ulven har vært utryddet så dreier det seg ikke om bebyggelse som er kommet til der ulven er. Det er faktisk ulven som kommer til bebyggelse. Men myndighetene driver et slags dobbeltspill - sier de verner ulven men plaffer dem ned over en lav sko allikevel. Jeg synes de bør ta et standpunkt. Og skal vi virkelig ha ulv, så bør vi også ha de tiltakene som gjør ulven menneskesky!

Vedr isbjørn på Svalbard - er det ikke slik at man aldri går ut i vildmarken uten gevær? At alle må ta en skyteprøve? Synes ikke slike tilstander er ønskelig jeg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes ikke at det er snakk om å lage unnskyldninger jeg. Vi er bortskjemte i Norge. Forventer at vi kan ferdes over alt og slippe kjæledyr og husdyr løse uten at noe skal skje med dem. Vi har rovdyr i

Uff, dette var kjempetrist for eier, er ikke slik man ønsker at det skal ende! Men det er jo en sjanse man tar når hunden slippes ut uten tilsyn.

Hurra for logikk... Ja til rovdyr så lenge de ikke plager oss uansett hvor vi bor... Prøv og si det til dem du.. Det er trist når slikt skjer, men bor man i rovdyr land så får man ta forhåndsregler

Guest Kåre Lise

Ja det er jo ikke langt unna at vi ikke kan gå ut i marka uten gevær :P

hehe ja er godt jeg bor på ei øy, men nå fryser vel vestfjorden igjen så da kommer de vel raskende over isen.. :P:o De tar vel snart bussen skal jeg tro Stine&Co, kan bli kaldt på potene over isen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på østlandet er det overproduksjon på elg - mange elg er skrinne med lav slaktevekt og burde være relativt greit å ta for ulven, det er masse rådyr (og det er ikke så mange gauper at rådyrene blir utryddet liksom) - så å si at ulven kommer inn i tettbygd strøk og tar hund pga mangel på vilt er ikke riktig. Jeg tror den kommer og tar hunder fordi det er så lett bytte, og det intelligente er selvfølgelig å ta det som er lettest!

Det mangler ikke byttedyr for elg her på Østlandet nei, men som du sier - de er ikke dummer heller, de tar selvsagt de dyra det er lettest å få tak i, som sau f eks.

Jeg vil gjerne ha ulv og bjørn - forutsatt at den er så sky som det hevdes. Men den oppsøker jo bebyggelse - og siden ulven har vært utryddet så dreier det seg ikke om bebyggelse som er kommet til der ulven er. Det er faktisk ulven som kommer til bebyggelse.

Men om vi skal se historisk på det, så er det kanskje ikke så uvanlig likevel - når jeg tenker meg om - at ulven søker til folk? Hvordan var det vi begynte å få hunder i tidligere tider? Var det ikke en form for domestisering av ulven som "hang rundt" boområdene til menneskene (jeg tar høyde for at jeg framstiller det feil altså - jeg bare slenger ut litt løse tanker her nå :D)? Ulven så fordeler ved å holde seg i nærheten av folk - og ble temmet... og utviklet til ulike hundetyper etterhvert...

Vedr isbjørn på Svalbard - er det ikke slik at man aldri går ut i vildmarken uten gevær? At alle må ta en skyteprøve? Synes ikke slike tilstander er ønskelig jeg.

Tror kanskje ikke jeg har lyst til å møte på triggerhappy gubber på tur i skogen, egentlig *ler*.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe ja er godt jeg bor på ei øy, men nå fryser vel vestfjorden igjen så da kommer de vel raskende over isen.. :P:o De tar vel snart bussen skal jeg tro Stine&Co, kan bli kaldt på potene over isen.

Men Snusken da - nå må du gå hjem og øve på barndommens julesanger, for det er jo REVEN som rasker over isen :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss det er greit og utrydde en art for at man skal få gå ifred i skogen, sorry altså, men da kan man flytte, det finnes så mange plasser man kan få gå i fred både for ulv og bjørn i Norge og andre land. Makan til luksusproblem, bortskjemte er vi og jeg skjemmes av og være menneske noen gang.

Du tok quoten min og snudde den HELT på hodet, det var jo akkurat det jeg prøvde å si. At man ikke skal utdrydde en art, men de som er nærgående er et problem! Jeg har ikke noe sted skrevet at jeg syns vi skal gå ut og slakte ned alle de som lever og ikke gjør skade på folk og husdyr!

Jeg er ikke redd for å gå i samme skogen som en ulv, men jeg syns det er ekkelt og bekymringsverdig når de kommer nærmere og nærmere og tydeligvis ikke bryr seg spesielt mye om at det er mye folk i nærheten eller at de er i tettere bebyggelse (ref. kommentaren min om at det er forskjell på en gård/hus midt i skogen og mer tettbygde strøk) !

Blir litt meningsløst å diskutere om det skal vris til at om man ikke ønsker dem rundt hushjørnet så vil man skyte og utrydde alle sammen :ermm: . Det trenger ikke være svart eller hvitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke tusenvis av ulver i Norge. Det hadde blitt noe helt annet om man gikk ut og skulle utrydde en hel art det var tusenvis av i et land, selvfølgelig. Den ulven som er i Norge er jo ikke utrydningstruet heller?

Ulven har status kritisk truet på den norske rødlisten.

Vedr isbjørn på Svalbard - er det ikke slik at man aldri går ut i vildmarken uten gevær? At alle må ta en skyteprøve? Synes ikke slike tilstander er ønskelig jeg.

Nå er det forskjell på 40 kg ulv og 800 kg isbjørn. Jeg vet hvilken jeg helst vil møte ute på tur!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe ja er godt jeg bor på ei øy, men nå fryser vel vestfjorden igjen så da kommer de vel raskende over isen.. :P:o De tar vel snart bussen skal jeg tro Stine&Co, kan bli kaldt på potene over isen.

Artig at det virker som om du har en crush i meg ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir litt meningsløst å diskutere om det skal vris til at om man ikke ønsker dem rundt hushjørnet så vil man skyte og utrydde alle sammen :ermm: . Det trenger ikke være svart eller hvitt.

Njæ, skjønner det ikke er noe sammenheng mellom de to tingene - men det handler mer om den "overreageringa" som skjer nå.

Først og framst synes jeg det er vasete å dra konklusjoner ut i fra medieoppslag. Det blir omtrent som å synse om hvorfor en hund angriper en annen hund helt uforventet, uten å ha videoklipp (og evt bakgrunnshistorie) på hundene. Ingen av oss vet hva som har skjedd, hvordan det har skjedd, hvordan ulven oppførte seg, menneskene, hunden, omgivelsene, etc etc. Som Bones sa tidligere: en ulv har tatt en hund, det er i bunn og grunn ikke noe mer å legge i det. Vi vet ikke om det er en nærgående ulv, vi vet ikke noe som helst.

For det andre er poenget med Svalbard-sammenlikningen ikke at man i ytterste konsekvens må gå med rifle i skogen. Poenget er at når man bor i et område med rovdyr må en regne med at dette rovdyret fra tid til annen vil forville seg inn i bebygd område. Særlig forståelig er det om det er streifdyr. Det er ikke noe å overanalysere, det er ikke noe å lage overskrifter av. Det er naturens gang.

Forøvrig ganske flåsete utsagn Siri - alle som er på Svalbard bærer våpen utenfor byens grenser og det er ikke noen som er triggerhappy. Gjennom hele sikkerhetsopplæringen er det fokus på å forebygge, bruke signalpistol, varselskudd. Kun i tilfelle livsfare skal en skyte. Isbjørn er nysgjerrig, men veldig redd blinkende lys og høye smell. Å holde seg nær scooteren er vel så viktig som å ha ei rifle, når en er ute på østkysten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig en litt merkelig diskusjon. Som Kangerlussuaq sier, folk lever med isbjørn i umiddelbar nærhet på Svalbard. Folk lever med ganske store kattedyr ganske nært i Afrika og Asia (tiger, nok en utrydningstruet art), der de tar både husdyr og folk. Vi forventer at folk ikke utrydder isbjørn, tiger og løve, men når ulv snoker rundt husveggene våre og knerter sau og hund, så bør ulven skytes.

Samtidig så ville heller ikke jeg hatt ulv rundt hushjørnet, til tross for at mine hunder så å si alltid er innen for synsvidde. Men det må da være andre måter å løse dette på enn å knerte enhver ulv som forsyner seg av våre eiendeler? Gummikuler er nevnt. Det ble gjort forsøk med å henge opp reflekser langs vei for å forhindre at vilt krysser veier, det kan kanskje være en ide å teste sånt rundt ulvebelastet bebyggelse også.

Pringelen, det blir ikke helt det samme, vi har hatt ulv i landet i mange hundre år, den er en naturlig del av vår fauna, selv om den har vært borte i noen år pga unaturlig høy beskatning av ulvestammen. Hadde vi gjort det i dag, ville det vært kalt faunakriminalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pringelen, det blir ikke helt det samme, vi har hatt ulv i landet i mange hundre år, den er en naturlig del av vår fauna, selv om den har vært borte i noen år pga unaturlig høy beskatning av ulvestammen. Hadde vi gjort det i dag, ville det vært kalt faunakriminalitet.

Vi har hatt villsvin naturlig i Norsk fauna også. Riktignok lengre tilbake i tid. Villsvinet er alikevel uønsket i Norge, og det vil være grov faunakriminalitet å sette dem ut;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke gud, så jeg bestemmer desverre ikke hvordan dyr skal oppfører seg, så jeg regner med at hvis du slår opp på Wikipedia så kommer det kanskje opp noe om naturlig adferd?

La oss ta et eksempel så du kanskje forstår hva jeg mener. der jeg bodde før så var det en mannevond elg, den gikk løs på traktorer og folk, det var en hormonell ung hann elg. Den var farlig hvis du støtte på den. Det er ikke naturlig for elg å anngripe mennesker elle traktorer (såfremt du ikke kommer mellom mor og unge) så denne ble skutt ganske fort. helt ok for meg. Sikkert overfull av hormoner.

Det er heller ikke naturlig for ulv å gå langs husveggen og spise bikkjer, og i Norge har det "alltid" bodd folk, og det overalt tilogmed, selv i skogen :o Så at vi trenger oss så kraftig på teritoriet til de få Russer ulvene vi har i Norge idag har jeg liten tro på.

Men en ulv som spiser en liten hund i en hage har neppe hormonproblemer. Jeg vil tro den oppførte seg høyst naturlig der den fant seg et lettvint måltid.

Man kan skremme den, jakte på noen dyr (humant), sørge for at de holder seg sky, skyte skadede dyr som Stine nevner osv

Jeg er ingen ulve ekspert men noe kan sikkert gjøres.

Naturlig nok er det lite med ulv i byene ....

For 1,5 uke siden ble det observert ulv i Orkanger, det er ikke så langt i fra Trondheim. Det ble det i sommer også.

Jeg er enig, så da skjønner jeg ikke hvorfor du quota meg? Jeg har ikke sagt at man ikke kan gjøre noe, jeg bare synes det er så utrolig feil at ulven skal skytes for alt den gjør, til tross for at det er vi som trenger oss på.

Du tok quoten min og snudde den HELT på hodet, det var jo akkurat det jeg prøvde å si. At man ikke skal utdrydde en art, men de som er nærgående er et problem! Jeg har ikke noe sted skrevet at jeg syns vi skal gå ut og slakte ned alle de som lever og ikke gjør skade på folk og husdyr!

Jeg er ikke redd for å gå i samme skogen som en ulv, men jeg syns det er ekkelt og bekymringsverdig når de kommer nærmere og nærmere og tydeligvis ikke bryr seg spesielt mye om at det er mye folk i nærheten eller at de er i tettere bebyggelse (ref. kommentaren min om at det er forskjell på en gård/hus midt i skogen og mer tettbygde strøk) !

Blir litt meningsløst å diskutere om det skal vris til at om man ikke ønsker dem rundt hushjørnet så vil man skyte og utrydde alle sammen :ermm: . Det trenger ikke være svart eller hvitt.

Neida, jeg har ikke snudd det på hodet, det er ikke mange ulv i norge så og skyte alle som blir for nergående kan faktisk bety det samme som utryddelse..

Og når du drar sammenligninger med land hvor man ikke kan ha picnic i skogen i fred for ulv slik vil ikke du ha det skriver du, nehei, hva skal du gjøre med det da, ikke skyte dem? Ikke utrydde dem, bare ta vekk 'noen'. Jeg sier ikke at det trenger og være svart eller hvitt. Det er endel man kan gjøre uten og tynne ut stammen. Man kan feks som nevnt 'jakte' på de med gummikuler.

Og jeg spør igjen hva er tettere bebyggelse og hvem bestemmer? 3 hus er mere enn 1 hus, man kan ha et helt byggefelt med la oss si 20 hus hvor skogen fortsatt er nermeste nabo. Det er fortsatt ikke utenkelig at en ulv lusker inn på jakt etter lettvint mat.

Lurer på hvem som gjør mest skade/dreper hunder og folk hvert år av hund og ulv jeg, jeg tipper det er hunder, men det er ulven vi skal skyte... Lurer på om det er like god nyhet med katter som blir tatt av rev eller påkjørt av grusomme mennesker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt villsvin naturlig i Norsk fauna også. Riktignok lengre tilbake i tid. Villsvinet er alikevel uønsket i Norge, og det vil være grov faunakriminalitet å sette dem ut;-)

Ja, men kanadagåsa som ble importert så seint som i forrige århundre, det har vi ikke noe problemer med å ha her til lands, til tross for at den strengt tatt ikke tilhører her. Mon tro hva forskjellen på villsvin og ulv, kontra kanadagås er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du gjør om "gå i skogen trygt" (da mener jeg at man f. eks kan gå i samme område, fordi ulven vil være skeptisk og holde seg unna) til "sitte på piknik i skogen i fred for ulven", det blir liksom ikke helt det samme. Jeg tror ikke det er å sitte på piknik de klager over at de ikke kan gjøre i Romania f. eks..

Som sagt, jeg vet ikke svaret på den ultimate løsning, men jeg vet at jeg ikke syns den beste løsningen er å ikke røre dem i det hele tatt og la dem lære at man KAN forsyne seg rett utenfor døra til folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Artig at det virker som om du har en crush i meg ;)

Vittig. ;)

Det er vel omtrent akkurat like logisk som om man importerer en rødrev til et land hvor arten ikke finnes fra før, og så kaller det for en utrydningstruet art.... Men ups, normalt kaller man det for faunakriminalitet i steden...

Vanlig ulv

Historisk hadde Norge en bestand på flere tusen dyr, men ulven ble nærmest utryddet i Skandinavia1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Trolig overlevde kun et fåtall ulver i Norge (og ingen i Sverige). Disse dannet siden grunnlaget for den nye norsk/svenske ulvbestanden, som i 2004/2005 talte omkring 85-120 dyr.

Greit å holde seg til fakta, ikke myter når det er "vanlig ulv" det er snakk om.

Present_distribution_of_wolf_subspecies.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi nå er inne på ulv, så kopierer jeg like gjerne inn en artikkel fra The Guardian, publisert 20. november i år. Tanker og synspunkt fra en utenfra.

Norway's plan to kill wolves explodes myth of environmental virtue

A proposed cull is indicative of the brutal treatment predators receive in Scandinavian countries.

Monbiot-blog--A-pack-of-T-008.jpg

A pack of wolves in snowy birch forest in northern Norway. Photograph: Michael Leach/Getty Images

One of the biggest political shocks of the past decade has been the transformation of Canada. Under the influence of the tar barons of Alberta, it has mutated from a country dominated by liberal, pacific, outward-looking values to a thuggish petro-state, ripping up both international treaties and the fabric of its own nation.

Prepare to be shocked again. Another country, whose green and humanitarian principles were just as well-established as Canada's, is undergoing a similar transformation. Again, it is not the people of the nation who have changed – in both cases they remain, as far as I can tell, as delightful as ever – but the dominant political class and its destruction of both national values and international image.

I am talking about Norway. It is famous for the size of its aid budget, the maturity of its decision-making, its reasoned diplomacy and above all its defence of the environment. Of course there has been for a long time a fundamental contradiction: Norway's image as the saviour of the ecosystem is somewhat undermined by its massive oil industry. You might already be aware of other contradictions, such as the clash between its protection of wild fish stocks and its destructive farmed salmon industry.

But what I am about to relate cuts to the heart of Norway's image as a broadminded, liberal, green nation. It repudiates those advertisements emphasising the country's natural beauty and astonishing wildlife and suggests that the sensibilities of Norway's current political class are no more sophisticated than those of the frontiersmen of the wild west in the late 19th century.

On Wednesday there will be a meeting between the Norwegian and Swedish governments, at which Norway intends to lay claim to some of the wolves which live on the border between the two nations. This may sound like a good thing. The government's purpose is anything but.

If it can classify these wolves as Norwegian, even though most of them breed in Sweden, it can go ahead with the extermination of wolves elsewhere in the country. It can claim that, due to the newly nationalised border population, it is still meeting its international obligations to maintain the species.

Wolves are very popular in Norway: surveys suggest that around 80% of the public - in both urban and rural areas - want to keep them at current or higher numbers [link in Norwegian]. But as so often with rural issues - in Norway and in many other parts of the world - the dominant voices are those who belong to a small but powerful minority.

Every year some 2 million sheep are released into forests and mountains of Norway without supervision. Around 1,500 of them - as a maximum estimate - are killed by wolves. The farmers are richly compensated for these killings.

Monbiot-blog---European-b-007.jpg

A European brown bear in Norway. Photograph: Jonathan Gale/Getty Images

Far more sheep - some 100,000 - die for other reasons: falling into crevasses, drowning, infectious diseases, being hit by trains. But as has happened in so many countries across so many centuries, the wolf is seen by some landowners as encapsulating everything that's wrong with the world. It is, whatever the evidence might say, perceived as a bundle of concentrated evil, which must be contained and destroyed if humankind is to emerge from the darkness of the past.

Nothing we have learnt about wolves over the past few decades - the marvels of their social structure, the very low risk they present to people and even to most livestock, the remarkable extent to which they shape the ecosystem, allowing other species to flourish - has altered attitudes among the hard core of people determined to exterminate them.

Politics in Norway tend to be local in character. For people who possess an almost religious aversion to wolves, the persistence of the species is an election issue. But those who like wolves tend to vote as most people do, on issues such as the economy, tax and, perhaps, broader environmental policy.

The Centre party (which is well to the right of centre) currently holds the environment brief in the ruling coalition. It has been chasing the votes of sheep farmers and hunters. It appears to see the wolf - and the international obligations to protect it - as an issue of Norwegian identity: if we want to kill them we damn well will. This is reminiscent of the Japanese political attitude towards killing whales and dolphins.

Just last month, at the latest summit on the Convention on Biological Diversity, Norway agreed a strategic plan to halt biodiversity loss. Almost immediately afterwards it announced tomorrow's meeting, whose purpose, as far as some political parties are concerned, seems to be to extirpate the wolf.

Already, the situation of predators in Norway is grim. Just 1% of the country has been designated a "wolf zone", in which the animals are allowed to exist. But only three litters a year are permitted: once three pairs of wolves have bred, all the rest can be shot. There are currently just 25 wolves in the country. The hunting quota for this winter is 12. More than a century ago, before state bounties were paid for the killing of wolves, the population in Norway was more than 1,000.

As the government is aware, 25 - or 13 - is far from being a genetically viable population. Even if it were allowed to remain at this level, the wolves would eventually die out through inbreeding. But if the border wolves are redesignated as Norwegian, the extermination of the last population in Norway proper will take place even more swiftly, as politicians can then argue that the animals in the wolf zone need no longer be protected.

This new policy, if it goes ahead, will be indicative of the brutalisation of the treatment of predators in Norway over the past few years (a process which has also been taking place in Canada). The government has launched a programme of what it calls - in its eerily clinical language - "den removal". What this means is digging wolverine cubs out of their hibernation dens and killing them. Wolverines, like wolves, are on the "red list" of endangered species, yet they are still being killed for political reasons.

The government issues permits for the shooting of golden eagles, if they are considered to have killed reindeer. For the first time since 1932, last year the government permitted "spring hunts" of brown bears. The animals are shot from a helicopter when they have just emerged from their winter dens and hardly know if they are coming or going. These bears are also on the red list: there are only around 120 in Norway.

Such practices were regarded as barbaric and unacceptable until recently, even among hunters and farmers. Now they are taking place without any public debate or social consent.

Today a large coalition of environment groups in Norway, Sweden and Finland is writing to their three governments, requesting a joint plan to protect big predators across the three countries, and allow their numbers to rise.

Their letter - and the stark facts it contains about the continued suppression of these species in all three countries - exposes the myth of Scandanavian policy towards the natural world, which we have allowed ourselves to believe is better than that of almost any other nations. It is striking that across the Balkans, eastern Europe and Germany, the protection of wildlife and the readiness to allow the number of large predators to rise is far more advanced than in Norway, Sweden and Finland.

The extreme nature of what the Centre party and a hardcore of its rural supporters is trying to achieve may turn out to be the best thing that has happened to the wolf population in that country. By exploding the myth of Norway's environmental virtue and embarrassing the country internationally, it might force Norwegians to wake up to what is being done in their name, and turn their passive support for the nation's wildlife into something more active.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men kanadagåsa som ble importert så seint som i forrige århundre, det har vi ikke noe problemer med å ha her til lands, til tross for at den strengt tatt ikke tilhører her. Mon tro hva forskjellen på villsvin og ulv, kontra kanadagås er?

Nå vel - det er Villsvin og Ulv det åpenbart er stor forskjell på? Sånn i praktisk forvaltning...? (selv om den ene er en jaktbar ressurs, som feks i vårt naboland settes stor pris på - den andre settes kun pris på av de som bare ser den på bilder...)

Red: Snusken - trengte ikke engang åpne linken for å se at det var Wikipedia "fakta" du kom med;-) Sett deg litt grundigere inn i Ulvens gjeninføring i Norsk natur, mye artig der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Norge har ingenting å være stolte over miljømessig.. enten det heter naturvern eller bidrag til global reduksjon av utslipp.

Jeg synes bloggen i Guardian var veldig interessant - og betimelig for det meste. Imidlertid så må det sies at det der med at ulv dreper kun 1500 av de 100 000 døde sauene, har veldig å gjøre med a) Vi har veldig få ulver b) det er lite sau i ulvesonen faktisk. Der det er sau og ulv på samme sted, vil ulven drepe/skade omtrent alle sauene. Den tar jo ikke bare den ene sauen den behøver, men maltrakterer hele flokken. (Runar Næs hadde en veldig interessant artikkel i Hundesport for noen år siden om akkurat det fenomenet. Hvorfor rovdyr, enten det er ulv i saueflokk eller jerv i reinflokk ikke bare nøyer seg med ett byttedyr men fortsetter å jage og skade.. De var en energibetraktning men jeg skal ikke utbrodere den her, blir jo en digresjon). Hadde det vært ulv overalt ville antall drepte sauer vært langt langt høyere. Her jeg bor, er det omtrent ikke sau i det hele tatt. Folk har sluttet med sau simpelthen og seterenger gror igjen.

Nå synes jeg ikke det er en menneskerett at sauer skal gå fritt uten tilsyn og at det attpåtil er sauetyper som er helt forsvarsløse enten det er mot rovdyr eller noe så teit som å havne på rygg. Det er dyrevenrnsmessig svært tvilsomt.

Men tilbake til diskusjonen. "Lavt antall ulvedrepte sauer"-kortet holder ikke som argument. Ulv tar sau, det er ikke å komme fra. Og de tar hunder. Og de dreper på en svært ubarmhjertig måte (ja jeg vet, slik er naturen, men jeg synes det er et moment også).

Det som irriterer meg veldig med ulvediskusjoner er at det er så mye "ulveromantikk" ute og går. Se dyret for hva det er - et fantastisk flott og interessant dyr - men det er ikke en blanding av Moder Theresa og Einstein! Det er et stort og heftig rovdyr! Jeg vil gjerne ha fornuftige diskusjoner, ikke alt dette moset om at bare fordi man er skeptisk så er man ulvehater som ønsker å utrydde dem. Jeg vil gjerne ha diskusjoner som går på hvordan leve med ulven, hvordan kan vi gjøre den sky? Og så er det utrolig lite konstruktivt å si at "du har bare å avfinne deg med at de kommer inn på tunet ditt og tar bikkja di' - selv om du er der - det er bare å flytte hvis du ikke liker det".

Jeg vet at man unnskylder ulven med at "et og annet øde hus langt borti bushen" ikke er grunnlag for å påstå at ulven er innpåsliten. Men den er nå innpå det de fleste (OK, muligens ikke Snusken, men jeg mistenker Snusken for å mene at Manhattan New York er et øde sted hvis det noen gang skulle dukket opp ulv der..) ville regne som tettbygd strøk.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...