Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjevemyositt


Gjest
 Share

Recommended Posts

Stakkars lille trollungen har fått påvist myositt :cry:

Jeg har litt problemer med å "samle meg" så legger heller ved linker til et par blogginnlegg for de som måtte være interessert.

http://www.kizzkizz...evemyositt.html

http://www.kizzkizz...gnose-satt.html

Jeg vil veldig gjerne ha litt hjelp, om noen har tid og ork.

Jeg leter etter god info om langtidsbruk av kortison (herunder også egne erfaringer), og erfaringer fra andre som har/har hatt hund med kjevemyositt.

Ifht. kortisonbruk; hva skal jeg se etter?

Har observert MYE tissing (og drikking), økt sult, tidvise skjelvinger i kroppen (ikke ute, men inne).

Jeg er kjemperedd for at hun skal bli gående med smerter, for det har vist seg at hun ikke sier fra før hun har VELDIG vondt...

Noen råd, og kloke ord på veien?

Alt mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 12 år gamle tispe har levd de tre-fire siste årene på kortison. Først fikk hun en hestekur som ga resultat svært raskt. Deretter trappet vi langsomt ned. Nå går hun på en liten dose, men nok til at hun er symptomfri. Hun spiste ingen ting mens hun var dårlig. Nå tygger hun både bein og harde godiser. Vi ser ingen tegn til bivirkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Stakkars lille trollungen har fått påvist myositt :cry:

Jeg har litt problemer med å "samle meg" så legger heller ved linker til et par blogginnlegg for de som måtte være interessert.

http://www.kizzkizz...evemyositt.html

http://www.kizzkizz...gnose-satt.html

Jeg vil veldig gjerne ha litt hjelp, om noen har tid og ork.

Jeg leter etter god info om langtidsbruk av kortison (herunder også egne erfaringer), og erfaringer fra andre som har/har hatt hund med kjevemyositt.

Ifht. kortisonbruk; hva skal jeg se etter?

Har observert MYE tissing (og drikking), økt sult, tidvise skjelvinger i kroppen (ikke ute, men inne).

Jeg er kjemperedd for at hun skal bli gående med smerter, for det har vist seg at hun ikke sier fra før hun har VELDIG vondt...

Noen råd, og kloke ord på veien?

Alt mottas med takk!

Trist *klemme på*

Men over til noe annet - kan du ikke bare drite i å bekymre deg for hva kortison gjør? Hun trenger kortison for å fungere ergo så er det litt meningsløst å tenke seg skrekkscenarioene langtidsbruk av kortison kan medføre. Du har ikke noe alternativ annet enn at om du lar være å bruke kortison så vil hunden din ha vanvittige smerter.

Jeg kommer aldri til å skjønne den tullete bekymringen for "hva skjer dersomatte hvisomatte" - enten så gir man hunden de medisinene den trenger for å ha det bra og gir den noen ekstra år og leve, eller så får man bare avlive. Det er ikke noe vits i å bekymre seg for bivirkninger når det ikke finnes andre alternativer.

Bivirkninger (langtidsbivirkninger) kommer ikke akutt over natten - mest sannsynlig så kan hunden din leve i mange mange år på kortison uten at du merker noe annet enn økt matlyst (de blir innmari sultne av kortison) - så slutt å bekymre deg, ha fokus på å gjøre livet hennes smertefritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 12 år gamle tispe har levd de tre-fire siste årene på kortison. Først fikk hun en hestekur som ga resultat svært raskt. Deretter trappet vi langsomt ned. Nå går hun på en liten dose, men nok til at hun er symptomfri. Hun spiste ingen ting mens hun var dårlig. Nå tygger hun både bein og harde godiser. Vi ser ingen tegn til bivirkninger.

Jeg vet ikke om du har hørt fra meg et annet sted...

Men i såfall (hvis det er snakk om samme sykdom), når kunne din hund få spise harde ting igjen?

Jeg har fått beskjed om at jeg skal gi bare myk mat (så jeg fôrer med V&H, og vurderer å tilsette kjøttbiter i tillegg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist *klemme på*

Men over til noe annet - kan du ikke bare drite i å bekymre deg for hva kortison gjør? Hun trenger kortison for å fungere ergo så er det litt meningsløst å tenke seg skrekkscenarioene langtidsbruk av kortison kan medføre. Du har ikke noe alternativ annet enn at om du lar være å bruke kortison så vil hunden din ha vanvittige smerter.

Jeg kommer aldri til å skjønne den tullete bekymringen for "hva skjer dersomatte hvisomatte" - enten så gir man hunden de medisinene den trenger for å ha det bra og gir den noen ekstra år og leve, eller så får man bare avlive. Det er ikke noe vits i å bekymre seg for bivirkninger når det ikke finnes andre alternativer.

Bivirkninger (langtidsbivirkninger) kommer ikke akutt over natten - mest sannsynlig så kan hunden din leve i mange mange år på kortison uten at du merker noe annet enn økt matlyst (de blir innmari sultne av kortison) - så slutt å bekymre deg, ha fokus på å gjøre livet hennes smertefritt.

Er jo det jeg må...

Men samtidig så har jeg behov for å vite og forstå.

Jeg tenker litt på immunforsvar også.

Tenker i grunn på mye, og kanskje burde jeg tenke mindre...

Men det er nytt, og det er nifst og det er vanskelig.

Tusen takk likevel :)

For på sett og vis har du jo rett (selv om jeg virkelig VIL lære noe av dette).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en revmatisk sykdom der immunforsvaret angriper kroppen. Det er grunnen til at man står på kortison, for å roe ned immunforsvaret såpass at det ikke bryter ned kroppen. Så jeg er enig med Belgerpia, enten så gir du medisinene og satser på at det er lenge til du ser noen langtidsbivirkninger, eller så kan du egentlig bare bestemme deg for å la henne slippe - å leve med ubehandlet myositt vil gjøre henne verre.

Langtidsbivirkningene av kortson er ikke så mange som folk tror. På folk er det risiko for beinskjørhet, jeg går ut fra at en hund ikke lever lenge nok til å bli beinskjør, men det kan du i såfall forebygge ved å gi tilskudd av kalsium. Man får tynnere hud og nedsatt sårheling, så man får fortere rift og sånt, som heles tregere enn normalt. Muskelsvinn, som forebygges ved jevn mosjon (jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt flink der sjøl *kremt*), og selvsagt redusert immunforsvar.

Sånn utenom det, så er det økt matlyst og tørste de mest synlige bivirkningene. Man har også lettere for å legge på seg, og man lagrer fettet mer rundt magen. Man kan også få økt hårvekst.

Min hund sto på kortison i sommer, og hun ble nesten desperat sulten og tørst. Hun sto på ganske høy dose (20 mg), men det hadde ingen effekt på kløa hennes, så jeg tok henne av det igjen.

Det vil jo bare være i perioder hunden din vil trenge større doser kortison, normalt så vil det nok holde med en vedlikeholdsdose. Jeg står selv på 5 mg i døgnet, men øker ved behov, og trapper ned igjen når jeg får ting under kontroll igjen (jeg har stått på kortison i nesten et hundeliv nå, det er 9 år i januar ;) ). Og for meg, så har det aldri vært et tema å ikke ta kortison. Det har så god effekt (når doseringa er riktig) at alle langtidsbivirkninger er verdt det. Jeg veit det forkorter livet mitt, men det gjør stadige betennelser også, kroppen blir utslitt av å prøve å bekjempe det hele tiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe alternativ å ikke gi kortison, tanken har overhodet ikke slått meg (men jeg vet at det er normalt å trappe langsomt ned, ettersom målet er å se om man kan være uten, som derigjen neppe kommer til å fungere etter hva jeg har forstått.)

Jeg vil overhodet ikke gi opp, så lenge hunden er smertefri og fungerer bra.

Men jeg skal innrømme at jeg er bekymret, nettopp fordi hun har endret seg en del på enkelte områder.

Kanskje er alle endringene helt normale (noen er hvertfall tydeligvis det).

Hun har vært gjennom veldig mye på veldig kort tid.

Jeg håper bare at jeg evner å se det, om den dagen måtte komme,at det er nok.

Jeg er kjemperedd for å pine henne på noe vis.

Den stakkars lille trollungen har jo bare fått "alt" av merkelige ting.

Hun har vært operert to ganger for lyskebrokk, og så er det dette her da.

Veterinæren har fått en smørbrødliste med spørsmål, pr. mail, sånn at jeg ikke skal glemme noe (heller ikke svarene).

Har ikke lyst til å gjøre noen feil...

Er veldig godt å høre at flere har hatt hunder på kortison i årevis uten at det har vært større problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...