Gå til innhold
Hundesonen.no

Ozus bildedagbok - hverdagen med en liten polarrev


Recommended Posts

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har skjedd noe her de siste ukene. Jeg har snakket et par ganger tidligere om at Ozu har forandret seg og redusert stresset etter chipen, noe som gjør passeringstreninger mye enklere. Men det

Jeg har en egen blogg hvor jeg oppdaterer jevnlig om Ozus utvikling og trening. Jeg drukner allerede bloggen og min egen Facebook-side i så mange bilder jeg våger, men har fortsatt flere til overs. Så

Posted Images

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det ble en heller fuktig lørdagskveld i går, må innrømmes, så formen var ikke helt på topp i dag. Jeg hadde derfor egentlig tenkt å bare ta en liten 45 minutters-runde med Ozu siden sofaen kallet mer enn noe annet. Men det var jo for synd å kaste bort en så fin søndag også, når været var så godt og pelsen ville gå tur - så planen min gikk i vasken, og jeg endte opp med en bratt og krevende skogstur på over 1,5 time i stedet. Gjorde egentlig godt for kropp og sinn, og Ozu ligger nå avslappet og er kjempefornøyd - og da er jeg fornøyd. :)

Så noen bilder.

Mens planen fortsatt var den minste hverdagsrunden - mor tar en liten pause på nærmeste benk.

2013-07-14%2014.10.30.jpg

Vi tar av fra den vante, brede turveien for å utforske en liten sti som forsvant innover i skogen (og det var her min late plan begynte å rakne).

2013-07-14%2014.21.05.jpg

2013-07-14%2014.23.15.jpg

2013-07-14%2014.24.17.jpg

Vi finner de rareste konstruksjoner, og jeg aner ikke hvem, hva eller hvorfor:

2013-07-14%2014.24.37.jpg

Vi tar en liten pust i bakken før vi fortsetter oppover.

2013-07-14%2014.31.54.jpg

Det er bratt og lillegutt forsvinner nesten helt i de høye gresstustene.

2013-07-14%2014.35.55.jpg

2013-07-14%2014.36.07.jpg

Enda brattere...

2013-07-14%2015.00.44.jpg

Til og med Ozu blir sliten.

2013-07-14%2015.00.56.jpg

Men alt strevet er verdt det når vi når toppen og får servert denne utsikten:

2013-07-14%2015.02.04.jpg

  • Like 1
Skrevet

Nydelig vofs! Jeg synes uttrykket på japansk spisshund er så flott, man kan se at de smiler :)

Takk! Ja, det er en av tingene jeg liker veldig godt med rasen - de smiler mye! Herlige gladhunder. :)

Skrevet

Oj, det var rart. Her er lenke:

(Ta bort de to strekene etter ".com").

Eventuelt kan du gå på youtube og søke på "Japanese Moth Dog". :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tidligere denne måneden var vi på tur og gikk forbi bjellesau for første gang - for Ozus del. Ikke bare var det bjellesau, men også en vaktsom vær. De var selvsagt innegjerdet og vi gikk på veien utenfor, men det var nært nok for Ozu, han syntes de var skumle!

2013-07-13152406_zps493e97c7.jpg

2013-07-13152238_zpsfb9fec30.jpg

2013-07-13152307_zpsc8468f76.jpg

2013-07-13152542_zpsb1ae999f.jpg

De måtte selvsagt boffes litt på.

2013-07-13152131_zps25a227a0.jpg

2013-07-13152207_zpse2294e9d.jpg

Også avslutte med et et lite sommerbilde. Ozu nyter sommerdagene - på sitt vis.

2013-07-11191516_zpsa2267854.jpg

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Ja, det var det! Sendte deg PM også. Jeg syntes jeg dro kjensel på både navn og utseende på Zara, men turde ikke spørre i tilfelle det var feil. Gøy å treffe en sonis. :lol:

Skrevet

Hehe,jeg kom på det når jeg hadde gått et stykke bort over,å så tenkte jeg det var teit å springe tilbake for å spør om det ikke stemte :lol:

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

Vi har hatt tidenes ringtrening i kveld! Aldri har han vært så flink, så fokusert og så god i ringen! Ikke helt feilfri, selvsagt, men helt utrolig flink, veldig fokusert på meg og svært lett å få kontakt med! Og det til tross for at vi ikke har trent ringtrening med andre i det hele tatt på over fire måneder!

Det føles så utrolig godt når man virkelig begynner å se resultater av all jobbingen og treningen man har lagt ned. Ikke nødvendigvis i antall kommandoer og triks, men i kontakt og jobbevilje. At dette er den samme hunden som den hormonelle fjotten med null kontakt og fluer i hodet som deltok første gangen er ikke til å tro (jeg startet faktisk egen tråd om det her på sonen i ren frustrasjon).

Fra bordtreningen i dag:

Ozu%20oppstilling.jpg

Alt gikk strålene helt til den aller siste delen av den siste økten. Da skulle vi gå to og to frem og tilbake. På de siste metrene tilbake igjen så gikk han plutselig helt i stå - begynte å bite i båndet, hoppe og tulle. Jeg måtte bare le. De andre lo også og en av dem kommenterte: "Å, jeg er så glad det ikke bare er meg!" Skal si det føltes godt å være på mottaker-enden av en slik kommentar for en gangs skyld!

Det var også spennende å se hvordan han gikk i jobbemodus med en gang utstilingsbåndet kom på. Treningen foregår bare noen meter fra der jeg bor (du kan nesten se leiligheten vår på bildet ovenfor - vi bor i den brune leilighetsblokka som du ser kortenden på i bakgrunnen), så jeg går ned med vanlig tursele, og tar på utstillingsbåndet der nede. På vei til banen var det litt boff og stive ben mot et par av de andre hundene, men så fort utstillingsbåndet kom på så var fokuset på meg 90 % av tiden, og de andre 10 % var det ikke problem å få tilbake kontakten. For en flott treningskveld!

Da vi var ferdige og skulle ha kaffepause tok jeg på ham turselen igjen - da var vi ikke på jobb lenger. Han og ei ungtispe på seks måneder fikk veldig god kontakt så vi tok dem med på andre siden av banen og slapp dem løs så de fikk leke. Jeg vet egent­lig vel­dig godt at man ikke skal la hun­der leke sam­men på tre­ning. Jeg sa det også til den andre eie­ren, nå kan det være vi lager ris til egen bak til neste tre­ning. Men det får stå sin prøve. Nå har det vært tem­me­lig intenst med lydig­hets­tre­ning, nye mil­jøer, bur­tre­ning og høye krav for Ozu den siste tiden, i til­legg til en uhel­dig epi­sode hvor han ble tatt og slengt i bak­ken av en større hund på tur. Kvel­dens tre­nin­gen var over, vi hadde gått på andre siden av banen og Ozu hadde tatt av «arbeids­tøyet» — nå syn­tes jeg han hadde for­tjent å få slå seg litt løs og bare leke og kose seg litt også. Så får det hel­ler stå sin prøve. Jeg er uan­sett kjempe­for­nøyd med kvel­dens inn­sats fra gutten!

2013-08-28%2018.57.14.jpg

Skrevet

Han er så utrolig søt :)

Ser at han har det godt hos deg, for han er alltid så blid på bilder :)

Hvordan er pelsen å stelle? Må du børste han ofte?

Og hvordan er pelsen i snø? Kladder den mye?

Skrevet

Han er så utrolig søt :)

Ser at han har det godt hos deg, for han er alltid så blid på bilder :)

Hvordan er pelsen å stelle? Må du børste han ofte?

Og hvordan er pelsen i snø? Kladder den mye?

Tusen takk, så snilt sagt av deg. :hug:

Pelsen er lettere å stelle enn man skulle tro. Den er såkalt selvrensende, så han blir lett ren etter turer. Nå i sommer har han røytet en del, for han har kvittet seg med både unghundpels og skiftet til sommerpels så det har vært en del. Da har jeg gredd ham bortimot daglig. Nå roer det seg, men det er løse dotter her og der fortsatt. Steder som bak ørene og i "armkroken" må følges med for det floker seg lett. Men han er jo såpass liten at det tar ikke så lang tid uansett.

Pelsen holder varmen veldig godt, så han takler 12-13 minusgrader uten å blunke. Regn, vind og snøstorm er heller ikke problem. Han sliter mer med varmen. Men den kladder seg veldig lett, ja. Med mye snø så kan vi ikke gå mer enn noen minutter før han er kladdet fra brystet til mellom bakbena (i vinter var jeg redd han skulle fryse av seg stellet, stakkar). Så får se til vinteren om jeg skaffer noe dekken som går på undersiden.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi skal på utstilling på lørdag, så i går kveld var det spabehandling. Bading, føning og børsting. Han er overraskende tålmodig, selv om han ikke er særlig begeistret for å bade. Første gang han hørte fønens, så ble han ganske redd, men nå sitter han bare avslappet og lar seg føne og børste uten problem. Er så stolt av gutten som vokser til! :wub:

Så her er to bilder av gutten jeg tok i går etter vi var ferdige.

1239613_10151586359251721_438025153_n.jp

1237064_10151586359236721_618277034_n.jp

  • Like 2
Skrevet

Utstillingen gikk heller dårlig, med gjennomvåt eier, gjennomvåt hund og gul sløyfe. Men det positive var at dommer skrev i kritikken at Ozu hadde "velmusklet bakben" - kan se ut som om alle de lange turene vi har gått i det siste begynner å "pay off" for ham også. :D

I dag hadde vi en nydelig søndagstur, så jeg tenkte jeg skulle dele noen bilder derfra.

Jeg hadde sett meg ut en cache bare et par kilometer fra der vi bor, litt inni skogen, og ville ut og ta den i dag. Vi gikk først gjennom noen byggefelt, ut mot noen turområder, og så tok vi en avstikker fra grusveien og inn i skogen for å finne cachen. Akkurat i det skogsområdet hadde jeg ikke vært før, og det var aldeles nydelig. Så utrolig fredfullt, alt jeg hørte var vinden som suste gjennom trærne.

2013-09-15%2014.27.55.jpg

2013-09-15%2014.28.02.jpg

Vi kom oss opp på toppen (som dere kan se på bildet ovenfor), og hadde en ganske herlig utsikt utover skog og mark.

2013-09-15%2014.35.02.jpg

Jeg fant en cache der oppe - den lå under steinen Ozu her satt på, noe jeg ikke visste da jeg tok bildet.

2013-09-15%2014.40.40.jpg

Så var det å bevege seg nedover igjen. Gresset var høyt, ikke alltid like enkelt når man er lav. ;)

2013-09-15%2014.56.18.jpg

2013-09-15%2014.57.16.jpg

2013-09-15%2014.57.28.jpg

Sånn, komme seg oppå en liten stein så ser man litt bedre!

2013-09-15%2014.59.48.jpg

På vei tilbake fant jeg også... et eller annet jeg ikke klarte å dekode hva var, eller hadde vært, i sin tid. :P

2013-09-15%2015.02.33.jpg

Vi nærmet oss grusveien på vei hjem igjen, men stoppet flere ganger for å plukke blåbær. Jeg måtte konkurrere med Ozu om blåbærene, som gjerne plukket dem rett fra busken (eller helst ville at jeg plukket dem og matet ham fra hånden).

2013-09-15%2015.10.55.jpg

2013-09-15%2015.12.24.jpg

Da var turen over for denne gang og vi ruslet hjemover - og Ozu fant en ny jackpot da han fant en skive noen hadde kastet fra seg i veikanten.

2013-09-15%2015.18.21.jpg

2013-09-15%2015.18.31.jpg

En skikkelig godtur på en herlig høstsøndag - dager som dette er gode, og det er da jeg ikke kunne bedt om en bedre turkompis enn den blåbærspisende pelsdotten som så gjerne blir med meg hvor som helst. :wub:

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

I dag var vi på en ny godtur. Vi har ikke vært på en ordentlig skogstur siden posten ovenfor. Jeg har vært syk, og det har også vært noen travle dager med ærender som måtte gjøres osv, så det har ikke blitt noen slik tur på nesten to uker.

Men i dag klaffet alt - jeg var i form, jeg hadde kjøpt inn skikkelige hiking sko samt nye turklær, og høsten viste seg fra sin beste side med sol og frisk bris. Så det ble en tre timers skogstur på 7 km, to cacher og en stk lykkelig hund (og eier). Jeg tok en del bilder, så her kommer et lite bildedryss fra turen:

Ingenting føles så godt som når du endelig kommer deg ut i skogen og hunden din nærmest stråler av glede og gir deg dette blikket:

2013-09-28%2014.16.39.jpg

2013-09-28%2014.21.00.jpg

2013-09-28%2014.35.49.jpg

2013-09-28%2014.37.49.jpg

2013-09-28%2014.41.42.jpg

2013-09-28%2014.49.33.jpg

2013-09-28%2014.54.57.jpg

2013-09-28%2014.57.47.jpg

2013-09-28%2015.02.45.jpg

... fortsetter i neste post...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...