Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva får man penger igjen for?


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Helt avhengig av kontrakten som er skrevet det og den varierer nok i svært stor grad. Jeg f.eks har ingen tilbakebetaling ved sykdom, feil eller mangler. Kun retur av hund mot kjøpesum. Andre har 25% ved HD, tannmangel, ad, testikkelmangel etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig det er litt rart at så mange oppdrettere dekker åpenbart skjulte feil og mangler og ting som dukker opp etterhvert, ting som ingen kan råde over. Leja har f.eks. tannmangel. Jeg fikk ikke igjen penger for dette, men det er heller ikke noe jeg forventer å få igjen. Slekta "sliter" ikke med samme problem og oppdretter hadde ikke hatt noen forutsetninger for å vite dette på forhånd. Dessuten er hunden solgt uten "utstillingsgaranti".

Hvis jeg selv skal drive oppdrett en dag vurderer jeg å gi igjen penger for div. helse- eller mentaltester slik at avkommene fra mine kull i størst mulig grad blir testet. Men det er i så fall et valg som har lite med feil/mangler å gjøre. Skulle det f.eks. vise seg at en av hundene i et kull fikk HD hadde jeg ikke betalt tilbake noe med mindre det var veldig spesielle omstendigheter. Jeg ville kun brukt HD-frie hunder og slekt i avl, derfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kun brukt HD-frie hunder og slekt i avl, derfor.

PÅ dine to raser, er det vanlig at hele kull rtg? For selv om foreldrene og etpar i slekta på hver side er rtg fri, betyr det ikke at de ikke bærer på HD defekten, det "vet" man kun etter tre-fire generasjoner der ALLE er rtg frie.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ingenting man har rett på som kjøper uten at det står i kontrakten? Var det ikke en sak her inne for litt siden om en som kjøpte en pomme som var alt for stor i forhold til rasen, og dermed fikk penger igjen fordi hun ikke fikk det produktet som hun kjøpte?

Jeg tenker også at det går litt på hva man kan forutse av problemer som kan komme. Jeg hadde heller aldri regnet med å få penger igjen for noe som de ikke kunne forutse at dukket opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur dette kommer veldig an på

1) Hva som er nedfelt i kontrakt

2) Hva slags forhold en har til oppdretter

3) Hva en ønsker å bruke bikkja til

Jeg har feks fått Imouto av oppdretter som en kompensasjon for Aikos handicap, til tross for at hun er for fri for både HD og AD, og ingen andre i slekta på noen av sidene har vist samme symptomer som henne (dette trenger du ikke røntge for å finne ut av, det er helt åpenbart). De som har broren med samme symptomer har ikke fått tilbud om ny hund (ei heller ytret ønske om dette) og hun som har broren med utallige mentale brister (født sånn eller blitt sånn?) har hellet ikke fått tilbud om ny hund.

Edit: Det er ikke akkurat til å stikke under et stol at kullet Aiko kommer fra ikke var av de mest vellykka... :P

Endret av SandyEyeCandy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg påberobe med noe kunnskap om dette, men mener å huske at det er noe i Agria sin avlsforsikring der de dekker HD dersom begge foreldrene som er parret er røntget fri. Hvis dette stemmer, så får jo oppdretter dette fra sitt forsikringsselskap. Ganske sikker på at jeg hadde noe lignende i kontrakten til Yaris.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Refunderer ved HD/AA

Svak grad 25%

Middels grad eller mer 50%

Refunderes mot at eier skriftlig bekrefter at hunden ikke vil bli brukt i avl.

Tannmangel utover 2 x P1 - kr 500,- pr. tann opp til 25% av valpeprisen

Bittfeil - som kommer tilsyne først etter tannfelling - 25% av valpeprisen, valper med bittfeil før overtakelse selges til redusert pris.

Katatrakt - halve kjøpesummen mot at eier skriftlig bekrefter at hunden ikke vil bli brukt i avl.

Testikkelmangel - halve kjøpesummen refunderes når hunden er 18 måneder.

Samtlige garantier iht. kontrakt opphører når hunden fyller to år. Det står klart i kjøpsloven at man skal reklamere på mangler innen rimelig tid. I min kontrakt er det tydelig anført når det forventes at man sjekker for defektene over.

De mottar også en skriftlig påminnelse om dette når valpene fyller ett år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste NKK har tatt med i sin kontrakt er vel testikkelmangel.

Ellers er det som Sandy sier, opp til kjøper og oppdretter å sette grensene.

I tillegg så kommer jo, som vi har sett i endel saker, kjøpsloven inn.

Vi var i kontakt med forbrukerrådet ang Fanta. Det eneste vi hadde der var at hun var mentalt ustabil og at vi kunne dokumentere at hun absolutt ikke var den eneste hunden fra det kullet med de problemene hun hadde. Forbrukerrådet rådet oss til å sende inn papirer og mente vi hadde en god sjans til å få kjøpesummen tilbake i bytte mot hunden, faktisk. Alternativt halve kjøpesummen tilbake pga "feilvare". Nå ble det aldri gjort da vi fant et hjem til henne, og det kan jo også hende de tok feil og at vi ikke ville hatt rett på det. Men de mente i alle fall det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg så kommer jo, som vi har sett i endel saker, kjøpsloven inn.

Ja, for de som er villige til å gå veien kan man få refundert for det meste. Men det er umulig å sette opp en fasit, iom at folk (både kjøper og selger) har forskjellige krav til hva som er feil og hva som kan/skal refunderes.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...