Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sjalusi, eller kall det hva du vil, hunden her syns ikke det er noe kult når vi koser med kattene, og kommer straks for å kreve oppmerksomhet han og, og dulter gjerne vekk kattene om nødvendig. Klynker og sutrer fælt om han ser de få oppmerksomhet og ikke han. Og får de noe mat som ikke han får, kattemat f.eks. da er verden grusom, da.

Hvordan skal jeg deale med dette? Føler at å overse adferden bare gjør det enda verre. Han syns virkelig det er grusomt at de får noe utenom han. Kan jo ikke slutte å gi kattene oppmerksomhet heller...

Skrevet

Lær ham en alternativ adferd?

Når jeg trener med den ene hunden på stuegulvet så får ikke den andre mase eller blande seg inn. Gjør den det så får den beskjed om å legge seg. Han kan godt ligge to meter unna og se på, men han skal ligge stille.

I starten kan du jo gjøre dette i korte økter, litt avhengig av om du har noen "plassen din/legg deg" kommando. Hvis ikke må du jo lære den det først. Og så evt. belønne at hunden blir liggende om du koser litt med katten, belønn, kos (på katten) osv.

Nå er Kovu to år, og jeg kan stort sett be hvem som helst av dem ligge og se på mens jeg har en hel (eller flere) økt med den andre.

Skrevet

Når min starter sånn blir jeg litt streng i stemmen og ber henne gå og legge seg i den andre sofaen. Her klager kattene noe voldsomt når hunden får mat og omvendt, så de får litt boksemat alle sammen :P

Skrevet

Ene hundene her er sånn når det kommer til alt egentlig. Hun får beskjed om å gå å legge seg. Og når jeg er ferdig med å "kose" med det hun eventuelt ikke vil at jeg skal kose på så roper jeg på henne så får hun litt kos. Enkelt og greit :) Hun får være så "furt" hun bare vil.

Skrevet

Jeg skyver bort den sjalu saken uten å se på den, evt hindrer den fra å komme bort. Vi har hatt noen runder med slik sjalusi på Nansen når vi har fått nye medlemmer inn i flokken, men akkurat nå er det valpen som mener hun skal ha all oppmerksomhet. Skyver henne bort/holder henne unna, og ellers ignorerer henne, når hun forsøker å "stjele" min oppmerksomhet. Hun også har mange fine lyder hun syns vi burde få høre da :P Når hun gir opp, og roer seg ned med å ikke få være midtpunkt, kan jeg kalle henne til meg for å gi henne også kos, men lar henne ikke overta kosen; hun prøver å klatre på meg og komme innimellom og være nærmest, men det får hun ikke :) Ellers er jeg bevisst på å kalle henne til meg for kos alene også, for at hun skal lære at det ikke er smisking og hyling som skal til for å få oppmerksomhet, men at hun får det hun trenger på mitt initiativ :)

Har fungert veldig fint. De må bare lære seg å ikke være midtpunkt hele tiden!

Edit: Nansen har også hatt en runde med å bli sinna-sjalu, ville skikkelig gi søstra mi sin hund overhaling når vi snakket til ham eller ga ham kos. Da ble det klar tale :lol: ellers er bare masete hunder litt sånn luft...

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Oi, så først nå alle tilbakemeldingene. Tusen takk dere :)

Det vi gjør nå er å avvise, be han legge seg på plassen sin, la han sutre og syte til han er ferdig med det, og SÅ gi han kos og oppmerksomhet. Det har blitt bedre på når kattene får kos, men om han tror de får mat som han ikke får - da er det fremdeles krise på jord. Han er veldig flink til å bli på plassen sin om han får beskjed, men hele verden skal vite at det er skikkelig kjedelig og dårlig gjort, og hvor grusomt det er at kattene får godsaker og ikke han. Men det blir vel kanskje bedre etterhvert det og.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...