Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hundehviskeren" bruker utdaterte metoder.


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Link

Gry Løberg ang dominans.

– Noen kloke hoder fikk øynene opp for at dominansteorien var basert på svak og mangelfull forskning. De forsto at det er umulig å si noe om naturlig atferd hos et dyr som er plassert i et kunstig miljø. Det ble igangsatt omfattende forskning på viltlevende ulv isteden, forteller Løberg.

Samarbeid kontra konflikt

I disse studiene fant ikke forskerne aggresjonen eller konkurranseforholdene man hadde sett hos ulvene i fangenskap. De så derimot at gruppene besto av familiemedlemmer som levde i fred og harmoni.

– Det viste seg at den sosiale grupperingen hos ulver er basert på naturlig samarbeid der foreldrene guider avkommene. I slike grupper er det ikke noen alfa som blir etablert gjennom styrke. Aggressiv atferd er veldig sjeldent, og hvis det skjer, så vil konflikten baseres på den aktuelle situasjonen det dreier seg om, ikke det grunnleggende forholdet, sier atferdskonsulenten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hakk i plata?

ødelagt rett og slett, knukket i to, umulig å reparere.

Men når det er sagt, så går den vanlige mannen/kvinnen rundt å tror at jo være bikkja er til å bråke, desto mer dominant er han. Så kanskje greit å gjenta til det kjedsommelige?

Endret av Margrete
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Men dette er jo ikke noe nytt, og det er jo det som er problemet til Gry, at hu er besatt av Cesar Millan og mener alt skyldes hundehviskeren. Hu sier i artikkelen igjen og igjen at det er pga han og økende atferdskonsultasjoner etter han kom på TV. Hu sier akkurat det samme i dag som a gjorde for 5 år siden. Leser man siste boka til Cesar er det vel grunn til å tro han har utviklet seg mere enn henne. Det er mange som opplever økende henvendelser for atferdskonsultasjoner. Rart da at andre har helt andre nyanser på årsaken. Det er jo også rart at folk denga bikkjene lenge før han ble født.

De så derimot at gruppene besto av familiemedlemmer som levde i fred og harmoni.
Hadde hu tatt seg tid til å se på hundehviskeren istedet for å bare skrive om han og hennes besettelser ville hu kanskje merket seg at hundeholdet i serien er alt annet enn fred og harmoni før Cesar kommer inn i bildet.

Og siden hu er så opptatt av å referere til statistikk ved egen klinikk burde det være grei skuring for henne å vise til egne resultater og ikke alle andres. Hu burde også kunne vise til avlivinger og anbefalte avlivninger men det vil a nok ikke da det ville vært svært dårlig reklame.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre man legger konspirasjonsteorier til grunn så JA. :)

Du må gjerne kalle det konspirasjonsteorier. Min viktiste konspirasjonsteori er at ting ikke alltid er hverken så svart-hvitt eller så enkelt som det kan se ut til å være.

Der er nok av videoklipp og bilder som viser vettskremte og psykisk nedbrutte hunder som blir fremstilt som rolige, underdanige og velbalanserte. Fred og harmoni skulle være et krav for bikkjedyret også, ikke kun TV-seerne og muligens hundeeierne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løberg har som vanlig sin egen agenda. Hva med egne resultater? I hvilken grad lykkes hun med sine metoder? Hun nevner stadig hvor mange hunder hun har hatt til konsultasjon, men hva oppnår hun?

Dessuten kommer hun stadig innpå dette med at hunder ikke lever i flokker, og henviser til ferale hunder. Det som imidlertid ikke nevnes er hvorfor disse hundene sjelden lever i større grupper en 2 - 3. Disse hundene har så god til gang til nødvendige resurser at de ikke trenger flokkens fordeler. Hadde hunder levd fritt i naturen hadde helt sikkert flokkens mange fordeler ført til at hunder nettopp hadde levd i (familie) flokker. I den grad man kan sammenligne med ulver så viser jo forskning at de lever i mindre familieflokker på 2 -6 individer. Men det viser seg også at at når det er knapphet på ressurser så dannes det større flokker som samarbeider om jakt.

En annen av Løbergs kjepphester er årsaken til atferdsproblemer. Hun nevner alltid arv, alvorlige traumatiske oplever og dårlig sosialisering. Ja, selvsagt spiller det en rolle. Men hun unnlater alltid å nevne eiers håndtering av hunden. Miljøet spiller også en stor rolle, og eier utgjør er viktig del av miljøet. Man ser masse eksempler på eiers manglende lydighetstrening, manglende tilknytning hund - eier, manglende aktivitet, at eier ikke er konsekvent, slapp / ingen grensesetting osv., osv.

Forøvig må man også huske på at Løberg er en kommersiell aktør i markedet...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Du må gjerne kalle det konspirasjonsteorier. Min viktiste konspirasjonsteori er at ting ikke alltid er hverken så svart-hvitt eller så enkelt som det kan se ut til å være.

Der er nok av videoklipp og bilder som viser vettskremte og psykisk nedbrutte hunder som blir fremstilt som rolige, underdanige og velbalanserte. Fred og harmoni skulle være et krav for bikkjedyret også, ikke kun TV-seerne og muligens hundeeierne.

Jeg er ikke uenig i at det er enkelte ekstreme tilfeller. Derimot så er de fleste tilfellene hunder som gjennomgår en psykisk forvandling under ett strengt regime. Dette oppleves naturligvis svært frustrerende for en hund som har vært bølle 24/7 og det koker godt i kålen, de blir mentalt slitne av å måtte bruke hue. Disse kommer seg veldig raskt når de forstår tegninga. Vi som ser ferdig hele episoder av hundehviskeren og ikke bare utvalgte klipp på yuotube ser resultatet av dette hele tiden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig i at det er enkelte ekstreme tilfeller. Derimot så er de fleste tilfellene hunder som gjennomgår en psykisk forvandling under ett strengt regime. Dette oppleves naturligvis svært frustrerende for en hund som har vært bølle 24/7 og det koker godt i kålen, de blir mentalt slitne av å måtte bruke hue. Disse kommer seg veldig raskt når de forstår tegninga. Vi som ser ferdig hele episoder av hundehviskeren og ikke bare utvalgte klipp på yuotube ser resultatet av dette hele tiden.

Og hva er så en hel episode av hundehviskeren, om ikke nøye utvalgte klipp?

Men ja, selvfølgelig - jeg utelukker på ingen måte at enkelte hunder kommer bedre ut av livet etter et besøk av den gode Millan. Ei heller benekter jeg at man kan true, banke og skremme en hund til lydighet. Det ville være dumt å benekte at det fungerer, noe helt annet er det derimot å påstå at det er en god løsning i de fleste tilfeller. Mange av de hundene kunne vært hjulpet på annet vis, og noen skulle vært avliva lenge før de kom på TV.

Problemet her er jo heller ikke nødvendigvis kun det som skjer på TV-skjermen i seg selv, men alt det som leder opp til at folk får slike problemer at de må på TV - og de problemene folk får fordi de misforstår og misbruker det de ser og lærer på TV, av en fyr som i all hovedsak har gjettet seg fram til sine kunnskaper om hund.

Det er klart det er en stor påkjenning med den gjennomgripende og relativt brutale (psykisk!) "forvandlingen" mange av disse hundene går gjennom, og man skal ikke benekte muligheten for at noen av disse kommer godt ut av det til syvende og sist. Men her er en del etiske spørsmål som er verdt å ta opp. Den påkjenningen hunden utsettes for, er stor. Kunne den vært mindre? Kunne vi gjort samme jobben, fått samme resultatet, uten å utsette hunden for de store påkjenningene? Det er nesten utelukkende vil jeg påstå, menneskers dårlige eller feilaktige håndtering av hunden som har ført til de problemene den gjerne har - er det da riktig at vi skal søke metoder som er effektive for vår del istedenfor å være litt mer skånsom overfor hunden?

Noen av disse hundene blir også unektelig svært hardt presset psykisk underveis i "rehabiliteringen". Hva er langtidseffekten av dette? Hvordan påvirker dette hundens reaksjoner på liknende situasjoner i framtiden? En usikker hund er ikke alltid en hund man kan stole på. Kan man stole på en hund som har opplevd ting som gjør at den har trøbbel med å stole på mennesker som følge av hardhendt behandling (psykisk eller fysisk)?

Det er mye å passe på her ...

En annen interessant ting er at vold mot dyr er forbudt. Såpass enkelt er det, at også psykisk vold defineres som vold. Men hvor grensen går er en helt annen ting.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Og hva er så en hel episode av hundehviskeren, om ikke nøye utvalgte klipp?

Episodene viser forhistoriene til hundene, rehabiliteringen og resultatet. Ofte kommer Cesar tilbake, det var det du lurte på over sant? Episodene vises på TVNorge ikke på youtube.

Men ja, selvfølgelig - jeg utelukker på ingen måte at enkelte hunder kommer bedre ut av livet etter et besøk av den gode Millan. Ei heller benekter jeg at man kan true, banke og skremme en hund til lydighet. Det ville være dumt å benekte at det fungerer, noe helt annet er det derimot å påstå at det er en god løsning i de fleste tilfeller. Mange av de hundene kunne vært hjulpet på annet vis, og noen skulle vært avliva lenge før de kom på TV.
Det er her hele essensen er misforstått, det handler ikke bare om å true, banke og skremme hundene. Det handler heller ikke om lydighet i så måte men adekvat oppførsel.

Problemet her er jo heller ikke nødvendigvis kun det som skjer på TV-skjermen i seg selv, men alt det som leder opp til at folk får slike problemer at de må på TV - og de problemene folk får fordi de misforstår og misbruker det de ser og lærer på TV, av en fyr som i all hovedsak har gjettet seg fram til sine kunnskaper om hund.
Han har vel ikke gjettet seg noe mer til det enn folk som bare viser til sin kunnskap på ett stykke papir. Tvertimot han han mer erfaring enn de fleste og det hadde han før han ble kjendis på Oprah Winfrey show.

Det er klart det er en stor påkjenning med den gjennomgripende og relativt brutale (psykisk!) "forvandlingen" mange av disse hundene går gjennom, og man skal ikke benekte muligheten for at noen av disse kommer godt ut av det til syvende og sist. Men her er en del etiske spørsmål som er verdt å ta opp. Den påkjenningen hunden utsettes for, er stor. Kunne den vært mindre? Kunne vi gjort samme jobben, fått samme resultatet, uten å utsette hunden for de store påkjenningene? Det er nesten utelukkende vil jeg påstå, menneskers dårlige eller feilaktige håndtering av hunden som har ført til de problemene den gjerne har - er det da riktig at vi skal søke metoder som er effektive for vår del istedenfor å være litt mer skånsom overfor hunden?

Noen av disse hundene blir også unektelig svært hardt presset psykisk underveis i "rehabiliteringen". Hva er langtidseffekten av dette? Hvordan påvirker dette hundens reaksjoner på liknende situasjoner i framtiden? En usikker hund er ikke alltid en hund man kan stole på. Kan man stole på en hund som har opplevd ting som gjør at den har trøbbel med å stole på mennesker som følge av hardhendt behandling (psykisk eller fysisk)?

Det er mye å passe på her ...

En annen interessant ting er at vold mot dyr er forbudt. Såpass enkelt er det, at også psykisk vold defineres som vold. Men hvor grensen går er en helt annen ting.

Regler og grensesetting har vel aldri noen tatt skade av. Greit å sette seg litt inn i hva vold og psykisk vold er, man ser jo mye av det samme på mennesker. TV-programmet " foreldre fra *******" f.eks. Jeg har tilgode å se at de blir beskyldt for psykisk vold når de oppdrar obsternasige tenåringer, tvertimot er det tenåringene som bedriver psykisk vold mot seg selv og alle rundt seg sånn de oppfører seg. En uke i "*******" og de får en ny start på livet uten å ta varige mén men du mener de er ødelagt også da?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her hele essensen er misforstått, det handler ikke bare om å true, banke og skremme hundene. Det handler heller ikke om lydighet i så måte men adekvat oppførsel.

I en del ekstreme tilfeller så er det dette som er essensen jo, å true hundene til riktig oppførsel (eller adekvat oppførsel, eller lydighet. Kall det hva du vil).

Gjør dette, ellers denne. Der "denne" er et ubehag, psykisk eller fysisk, blir dette en trussel som har til hensikt å skremme bikkja til riktig oppførsel.

En uke i "*******" og de får en ny start på livet uten å ta varige mén men du mener de er ødelagt også da?

For det første er det viktig å se forskjeller på psyken til en tenåring og en hund. Vi sammenlikner gjerne hunder og mennesker, men da må vi ta det på riktig nivå. Det sies at en hund og en unge på et halvt til halvannet år er på omtrent samme nivå når det kommer til hvordan de oppfatter verden rundt seg, og hvordan de forholder seg til omgivelsene. Det er en lang vei å gå, fra ettåringen til tenåringen har veldig mye skjedd.

Og så er det litt viktig å ikke bli for ivrig nå. Slik du formulerer deg, kan det nå virke som du tror jeg mener alle bikkjene CM kommer forbi blir ødelagte. Slik er det altså overhodet ikke, men jeg stiller spørsmål ved om den relativt hardhendte behandlingen noen av dyrene blir utsatt for kunne vært unngått, om andre metoder kunne vært mer hensiktsmessig, eller om det er etisk riktig å utsette dem for dette. Og ja, jeg (med flere) frykter langtidsvirkningene av slik behandling, og det skulle ikke være så innmari merkelig. Det er en kjent sak at disse dyrene lærer godt, de "husker" godt og opplevelser og erfaringer har mye å si for hvordan de senere forholder seg til ting. Det er ikke til å stikke under en stol at en del av hundene utsettes for svært tunge psykiske påkjenninger. Hvordan dette påvirker dem på kort sikt er en ting, men hva med langtidsvirkningene? Hva vet vi om dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, jeg (med flere) frykter langtidsvirkningene av slik behandling, og det skulle ikke være så innmari merkelig. Det er en kjent sak at disse dyrene lærer godt, de "husker" godt og opplevelser og erfaringer har mye å si for hvordan de senere forholder seg til ting. Det er ikke til å stikke under en stol at en del av hundene utsettes for svært tunge psykiske påkjenninger. Hvordan dette påvirker dem på kort sikt er en ting, men hva med langtidsvirkningene? Hva vet vi om dem?

Hvem kan egentlig garantere dette, uansett metode som er brukt?

Er det noen som mener at sk. "snille" problemløsningsmetoder gjør hunden sikker for resten av livet, eller vil det altid være fare for tilbakefall? Hva vet vi egentlig om den statistikken?

Men når folk har kommet så "skjevt" ut som endel har i CM-programmene vil nok de aller fleste "hundepsykolger" anbefale avlving - og det er jo selvsagt en permanent løsning på ethvert problem, da.

Klarer liksom ikke å hisse meg særlig opp over dette, jeg. Da man jo ser at det er så populært å hate en eller annen liten mexikanerfyr som lever av å lage TVprogrammer som prøver å fortelle folk at de mange faktisk behandler hundene sine helt feil.

Hadde de samme folka' hatt den innstilling til hundene sine fra valpestadiet som de hadde etter CM kom inn i bildet tror jeg faktisk ikke de hadde trengt å verken knøvle, skremme eller være hardhendte mot hunden som noensinne...

Susanne

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Og så er det litt viktig å ikke bli for ivrig nå. Slik du formulerer deg, kan det nå virke som du tror jeg mener alle bikkjene CM kommer forbi blir ødelagte. Slik er det altså overhodet ikke, men jeg stiller spørsmål ved om den relativt hardhendte behandlingen noen av dyrene blir utsatt for kunne vært unngått, om andre metoder kunne vært mer hensiktsmessig, eller om det er etisk riktig å utsette dem for dette.

I den sammenheng er det vel også på høy tid å stille spørsmål ved om det det er etisk riktig og forsvarlig å utsette hunder som allerede lider for lengre tids treningsopplegg enn nødvendig, utelukkende basert på eierens egoistiske metodevalg med svært dårlige / usikre prognoser. Det er nok av eksempler på dette, hvor gjentakende atferd forsvares og bortforklares med etisk korrekte metoder.

Klarer liksom ikke å hisse meg særlig opp over dette, jeg. Da man jo ser at det er så populært å hate en eller annen liten mexikanerfyr som lever av å lage TVprogrammer som prøver å fortelle folk at de mange faktisk behandler hundene sine helt feil.

Klart de må hate han, han snakker jo til de fleste hundeiere. Som spot skriver så er jo akkurat dette noe Gry Løberg konsekvent unngår. Mye lettere for folk å skylde på bikkja enn å gå litt inn i seg selv å ta litt ansvar sant? Hvor mange er det ikke som er livredde for folk som Nordenstam og Østlie, ikke fordi de denger bikkja men fordi de er livredd for å få tingenes tilstand servert i klartekst uten masse dilldall. Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvorfor "egoistiske" metodevalg? Er det egoistisk av meg, om jeg g岠for den metoden jeg tror er best for bikkja mi?

Nei slettes ikke, men om det viser seg at det likevel kanskje ikke er den beste og eneste løsningen er det egoistisk å tviholde på den av prinsipp for å følge den etiske trenden og av egen overbevisning ja.

Forvrig har du selvflgelig rett i at ethvert metodevalg br t嬥 en etikksjekk.

Exactly. Det er for meg forunderlig at det bare er åpenbar "vold" inkludert psykisk vold som beskrevet over her det skal stilles betenkeligheter med.

PS. Hva i alle skjer med tegnene nå? Trodde sonen var kurert for æ-ø-å problematikken, blitt kinesisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er en av dem som synes en del av CM sine metoder er forkastelige. Hundetrening baklengs inn i steinalderen liksom. Men jeg kunne ønske at det var noen annen enn en som selv driver hundeskole som går ut i media med dette. Fordi samme hvor gode argumenter en som selv er aktør i bransjen har, vil alltid spørsmålet kunne være der: er dette for egen vinning? Nå tror ikke jeg personlig det er saken her, men jeg skjønner at folk lurer, og at det kan brukes som "motargument".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem kan egentlig garantere dette, uansett metode som er brukt?

Er det noen som mener at sk. "snille" problemløsningsmetoder gjør hunden sikker for resten av livet, eller vil det altid være fare for tilbakefall? Hva vet vi egentlig om den statistikken?

Klarer liksom ikke å hisse meg særlig opp over dette, jeg. Da man jo ser at det er så populært å hate en eller annen liten mexikanerfyr som lever av å lage TVprogrammer som prøver å fortelle folk at de mange faktisk behandler hundene sine helt feil.

Hadde de samme folka' hatt den innstilling til hundene sine fra valpestadiet som de hadde etter CM kom inn i bildet tror jeg faktisk ikke de hadde trengt å verken knøvle, skremme eller være hardhendte mot hunden som noensinne...

Susanne

Av de virkelig dyktige, proffesjonelle yrkesutøverne i Norge som har drevet med problemhunder o.a. hunder i et langt yrkesliv, og som virkelig kan vise til resultater, så er det ingen av de som bare bruker "snille" metoder. De har også andre tiltak i verktøyskrinet sitt.

Så et program med GL hvor en hund utagerte i mot bl.a. kofferter. Etter 4 mnd trening (selvsagt uten noen form for korrigering) var det ingen endring å se. Rådet fra GL var kun å fortsette med den samme treningen...

For en tid tilbake ble jeg kontakten av en hundeeier som har en Schæfer. Den utagerte i mot andre hunder. Hunden er 14 mnd. Hundeeier hadde gått flere kurs hos en "positiv" hundeskole hvor man ikke skulle korrigere, eller irettesette hunden. Ikke en gang med et skarpt nei. Hunden ble ikke bedre, snarere tvert i mot. Jeg kikket på hunden og mente at dette kunne løses ganske greit ved å sette noen tydeligere grenser. Derfor anbefalte jeg han kurs hos en skole som også lærer elevene å korrigere hunden. Etter en kurs helg ble hunden 80 % bedre, og nå er hunden helt ok.

Jo, mye kan ordnet og løses ved hjelp av tilrettelegging ved bruk av bl.a. positive metoder, men man må ikke bli så opphengt i selve metodikken at man låser seg helt fast, og utelukker enhver form for korrigering.

Og jeg er helt enig med deg at hvis hundeeiere hadde iverksett gode tiltak når hunden er valp, og dermed lett og påvirke og forme, så hadde man ikke havnet i en situasjon hvor man hadde trengt hjelp av verken Cm eller andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den sammenheng er det vel også på høy tid å stille spørsmål ved om det det er etisk riktig og forsvarlig å utsette hunder som allerede lider for lengre tids treningsopplegg enn nødvendig, utelukkende basert på eierens egoistiske metodevalg med svært dårlige / usikre prognoser. Det er nok av eksempler på dette, hvor gjentakende atferd forsvares og bortforklares med etisk korrekte metoder.

Klart de må hate han, han snakker jo til de fleste hundeiere. Som spot skriver så er jo akkurat dette noe Gry Løberg konsekvent unngår. Mye lettere for folk å skylde på bikkja enn å gå litt inn i seg selv å ta litt ansvar sant? Hvor mange er det ikke som er livredde for folk som Nordenstam og Østlie, ikke fordi de denger bikkja men fordi de er livredd for å få tingenes tilstand servert i klartekst uten masse dilldall.

Helt enig med deg i at folk setter egne følelser foran hva som til syvende og sist er best for hunden.

Når det gjelder atferdsproblemer, som jeg allerede har påpekt, så hevder jo GL m.fl. at dette sjelden skyldes eier. Men når det kommer til farlige hunder, så hevder de samme menneskene at dette alltid skyldes eier. Hva da med dårlig sosialisering, arv, genetisk disposisjon, iboende egenskaper, terskler osv. Har de samme folkene plutselig glemt det da ? Dette henger ikke sammen.

Skal man endre på hundens atferd må man gi såpass direkte, og ærlige tilbakemeldinger at eier også ser på sin egen atferd, og ikke bare plasserer skylda hos hunden. Men det er klart, som Snusken sier, man blir vel kanskje ikke så populær da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er en av dem som synes en del av CM sine metoder er forkastelige. Hundetrening baklengs inn i steinalderen liksom. Men jeg kunne ønske at det var noen annen enn en som selv driver hundeskole som går ut i media med dette. Fordi samme hvor gode argumenter en som selv er aktør i bransjen har, vil alltid spørsmålet kunne være der: er dette for egen vinning? Nå tror ikke jeg personlig det er saken her, men jeg skjønner at folk lurer, og at det kan brukes som "motargument".

Jeg er også en av de som ikke alltid er enig i det som CM gjør, og sier. Men jeg vil ikke bruke ord som forkastelig da jeg bl.a.vet gjennom en bekjent som har vært på opplæring hos CM, at virkeligheten er langt mer nyansert enn det som kommer frem i media.

GL går naturligvis ikke ut i media bare pga kommersielle interesser, men alle er seg selv nærmest, og jeg tror at dette kan være en av flere årsaker.

For en tid tilbake hevdet GL i Hundesport at "pendelen svinger tilbake". Dette vil naturligvis gå på bekostning av hennes forretningsvirksomhet, og andre som selger "snille" metoder. Hun hevdet at dette også skjedde blant flere hundeskoler og instruktører i Norge. Hun registrerte at flere og flere gikk tilbake til aversive metoder, og mer "dominansteorier". Særlig i behandlingen av problemhunder. Hvis dette er tilfelle må man spørre seg om grunnen til det. Kan det være fordi disse hundeskolene og instruktørene ser hva som fungerer, og ikke lykkes godt nok med de "nye" metodene ? Men ser at man når målet med "gamle", velprøvde metoder, teknikker og prosedyrer? Metoder som dyktige hundefolk har utviklet, og videreutviklet over lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei slettes ikke, men om det viser seg at det likevel kanskje ikke er den beste og eneste løsningen er det egoistisk å tviholde på den av prinsipp for å følge den etiske trenden og av egen overbevisning ja.

Og det kan jeg nok være enig i. Men så er jeg også rimelig sikker på at mange av de som mener de ikke lykkes med de mer skånsomme alternativene, ikke nødvendigvis har greid å jobbe riktig, eller virkelig gått helhjertet inn for det. I mange tilfeller vil det stille enorme krav til hundeeieren/føreren, og jeg har en bestemt følelse av at man litt for ofte faller tilbake på de litt kjappere men kanskje ikke fullt så etisk riktige metodene for egen vinnings skyld - det er per definisjon ofte enklere for eieren å grisebanke bikkja en gang for å hoppe på benken, enn å tilrettelegge for å gjøre det uinteressant for den over tid. For å bruke et banalt og litt flåsete eksempel der altså.

Det er også levende, følende individer vi har med å gjøre her. Å ri på prinsipper da er dumt selvfølgelig, all den tid det kan innebære unødvendig risiko for dyret.

PS. Hva i alle skjer med tegnene nå? Trodde sonen var kurert for æ-ø-å problematikken, blitt kinesisk?

Det er et eller annet som skjer når jeg redigerer innlegg på mobilen .. Tapatalk/iphone.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...