Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er gjort mye forskning på HD, både på rottis og andre raser, og det er ingen tvil om at det er genetiske komponenter. Men du skriver jo selv at AD ikke er like arvelig, og at det er forskningsrapporter på det. Og da etterlyser jeg den/de rapportene jeg.

Bare å søke den opp det.. Hun som begynte me ad røntgingen på slutten av 80tallet skrev den..

Sent from my GT-I9100

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dogweb Jeg personlig skjønner ikke helt hvorfor man skal lese av hoftene på en rase anderledes enn andre.. Det som sjekkes er jo hvor godt hoftekula ligger i hofteskåla, og det er jo det samme for

Jeg vil ikke ødelegge tråden din, så du må gjerne splitte ut dette, men jeg syns HD/AD diskusjonen er veldig spennende, og denne kommentaren er på generelt grunnlag Staffen er en tung rase ift sin

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig

Skrevet

Vi har ikke fått ned andelen hd etter at det ble pålagt røntging fra klubben.

Da er spørsmålet: Har hele kull blitt blitt røntget eller har det vært 50% mørketall. Evt avler man på C-hofter?

På Schäferhund ser man en veldig stor forsjell på brukslinjene og utstillingslinjene.

Utstillingslinjene er gjerne ikke 50% av avkommene/søsken røntget, gjerne bare den som taes i avl og brukes på hannhunder der kanskje bare 50% er kjent også, også gjerne en C-hofte.

På brukslinjene er det skjeldent ikke 100% kull er røntget, skjeldent jeg ser avl på C-hofter o.l.

Det er en markant forsjell på statestikken der og hensynene de tar opp mot HD/AA resultatene.

Skrevet

Bare å søke den opp det.. Hun som begynte me ad røntgingen på slutten av 80tallet skrev den..

Sent from my GT-I9100

Jeg har som sagt sjekket PubMed, og det er ingen forskning på AD der, kun analyser av eksisterende data. Så om den er publisert et annet sted, kan du kanskje finne den for meg?
Skrevet
Jeg har som sagt sjekket PubMed, og det er ingen forskning på AD der, kun analyser av eksisterende data. Så om den er publisert et annet sted, kan du kanskje finne den for meg?

Jeg har ikke mulighet nå pga sitter bare på tlf. men ligger den inne når den er så gammel?

Sent from my GT-I9100

Skrevet

jeg synes at 20% arvelighet er mer en nok, mtp hvor mye skade HD kan gjøre på enkelte hunder.

Men det hadde vært bedre hvis det var mer arvelig, for da har man større kontroll.
Skrevet

Hvordan da?

Da kan man kontrollere avlen bedre, når det ikke er arvelig så dukker det jo opp i hue og ræva. Men hvis det er veldig arvelig så kan man utelukke de hundene som gir mye HDi avl.

Det er jo bra at f.eks L2HGA er arvelig sant? For da har man kontrollen på det, hadde det ikke vært arvelig så kunne jo hvem som helst ha utvikklet det.

  • Like 1
Skrevet

Men man ser iallefall på min rase, at de linjene som er rønget og selektert deretter i generasjoner, hundene fra de linjene har mindre HD, enn de linjene som ikke er røngtet eller selektert deretter. Men selvfølgelig, HD dukker opp uansett.

Skrevet

Jeg har ikke mulighet nå pga sitter bare på tlf. men ligger den inne når den er så gammel?

Sent from my GT-I9100

Ja, jeg leste et studie fra -54 for noen uker siden, så noe som bare er 20-30 år gammelt ligger der garantert.
Skrevet

.

It is believed by veterinary specialists in the field of hip dysplasia that the true incidence of HD in the cavalier King Charles spaniel probably is at least twice as high as those statistics would indicate, meaning 25% or more of all cavaliers.* Even higher percentages of cavaliers have been reported in recent studies of dogs requiring surgical hip procedures. See Veterinary Resources below. By comparison, OFA´s current statistics show that 66% of pugs had dysplastic hips, 44.8% of Clumber spaniels, 30.4% of French bulldogs, and 19.7% of golden retrievers

.

http://cavalierhealt...ipdysplasia.htm

Nå er det sikkert ikke så mange småhunder som er rtg som storhunder, men det viser jo potensialet for mange udiagnoserte hunder...

Skrevet
.

http://cavalierhealt...ipdysplasia.htm

Nå er det sikkert ikke så mange småhunder som er rtg som småhunder, men det viser jo potensialet for mange udiagnoserte hunder...

Jeg kjenner til opptil flere småhunder som har hatt sterk HD på sine hofter - og de har vært sterkt plaget også (det har jo selvsagt vært grunnen til at de har blitt røntget).

Skrevet

Takk for svar! Skal inn der å nørde nå :fear:/>

Jeg synes alle raser burde røntges,selv om ryggen er det "svakeste" hos dachsen,så burde man jo være obs på hd/ad også,så det ikke blir et problem.

Vel - der er jeg faktisk helt på linjer med A.Indrebø : Man skal ikke konstruere et problem på en rase som ikke har dette problemet ;-)

Skrevet

Da er spørsmålet: Har hele kull blitt blitt røntget eller har det vært 50% mørketall. Evt avler man på C-hofter?

På Schäferhund ser man en veldig stor forsjell på brukslinjene og utstillingslinjene.

Utstillingslinjene er gjerne ikke 50% av avkommene/søsken røntget, gjerne bare den som taes i avl og brukes på hannhunder der kanskje bare 50% er kjent også, også gjerne en C-hofte.

På brukslinjene er det skjeldent ikke 100% kull er røntget, skjeldent jeg ser avl på C-hofter o.l.

Det er en markant forsjell på statestikken der og hensynene de tar opp mot HD/AA resultatene.

Det er dessverre ikke alle som røntges, så det er umulig å få ett riktig bilde av statistikken. Men hd-andelen har ikke gått ned etter at kravet om at kun friske hunder skal avles på ble innført. Det avles kun på A og B, ikke C.

Skrevet

Det er dessverre ikke alle som røntges, så det er umulig å få ett riktig bilde av statistikken. Men hd-andelen har ikke gått ned etter at kravet om at kun friske hunder skal avles på ble innført. Det avles kun på A og B, ikke C.

Da vil ikke andelen gå ned heller så lenge man ikke har bortimot en total oversikt.

Skrevet

Vel - der er jeg faktisk helt på linjer med A.Indrebø : Man skal ikke konstruere et problem på en rase som ikke har dette problemet ;-)

Nei,men at man skal være obs. på er jo noe annet. Men om det viser seg at det er noen dachser som har dette,si de er avlshunder,og sender dette videre til valpene. Så kan det vel i teorien "spre" seg?

Og med obs,så tenker jeg type,"stikkprøver" på noen hunder innimellom,for å se om prosenten øker,eller om det ligger på det samme antall som tidligere :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...