Gå til innhold
Hundesonen.no

Familie eller ikke.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Om hundene går bra sammen og hva slags forhold de har kommer vel an på personlighetene de har? Mine er søskenbarn, men jeg tror de hadde gått like bra sammen om de ikke var det, begge er milde og snille hunder, men totalt forskjellige i personlighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste obset her må jo eventuelt være om de feks er kullsøsken, og møtes igjen senere i livet, da vet jeg ikke om de kjenner hverandre igjen eller ikke. Jeg har hatt noe kontakt med ene kullsøstra til Malle, og de leker utrolig bra sammen, men om det er tilfeldig god kjemi, eller om de kanskje kan minner fra valpekassa, det vet jeg ikke. Det som også er veldig avgjørende her er jo at siden kullet var så jevnt som det ble, så er det jo naturlig at to så jevne valper/unghunder har særdeles god lek sammen, liksom.

Er det noen av dere som vet noe om det? Om de kan minnes søsken/mor fra valpekassa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mødrene vil vel for alltid kjenne igjen sitt eget avkom og avkommet vil kjenne igjen sin mor. Vi har iallfall hatt noen rørende gjensyn opp gjennom tidene. En katt vi hadde gitt bort som 10 uker gammel unge og Bimbo bedlington var også superlykkelige for å se hverandre, da de møtte hverandre etter et år. De var jo ikke i slekt, da men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Amigo og søsteren har et helt spesielt forhold til hverandre. Det går år mellom hver gang de treffes, men de finner tonen straks og ligger bare og koser med hverandre.

Slik var det også når Amigo traff moren sin igjen for første gang på flere år; hun kastet knapt et blikk på ham og han satte seg rett ned på huk og tisset (og han pisser vanligvis med beinet høyt :) ). Så tydelig at han kjente henne igjen og hadde respekten i orden for mora ja :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har mye kontakt med både mammaen, pappaen, kullbroren og kullsøstra til min, mest mamma og bror, og de har i alle fall en helt spesiell kontakt. Hva som er grunnlaget for det vet jeg ikke, mye mulig det er fordi de har møttes ofte og jevnlig, og fordi de har lik personlighet, men de trives godt ilag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sånn mange steder at man får med et teppe e.l. med luktene fra mor og søsken når man kjøper en valp et sted så jeg vil nok tro at de vet hvem som er søsken, eller i alle fall vet du har vært i sammen med dem når de var små, men noe mer kjennskap enn det har jeg ikke til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea har en utrolig kjemi med alle sine søsken, både de vi ser med jevne mellomrom og de vi ser sjelden. Helt utrolig :D Men om det betyr at de hadde trivdes bedre enn om de ikke var søsken i samme husstand, det vet jeg jammen ikke. Individforskjeller og kjemi der er nok mer vesentlig, ja. Blir det valp på nyåret er den i slekt med Chessea, de har felles oldeforeldre. Men jeg tviler sterkt på at det betyr stort i forhold til om de vil like hverandre eller ikke. Men en kan jo håpe!

Chessea kjente også godt igjen mammaen sin, hun. Rørende å se. Den ellers så bossy tispa mi ble plutselig "lille jenta til mamman sin" sammen med sin mor da hun levde :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de har kontakt jevnlig har det jo noe å si, men ellers tror jeg ikke det sitter mye i husken når det gjelder søsken/onkler/o.s.v! terho har møtt broren seinere og er like bofsette og frekk mot han som mot andre hannhunder, ikke en eneste forskjell faktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de har kontakt jevnlig har det jo noe å si, men ellers tror jeg ikke det sitter mye i husken når det gjelder søsken/onkler/o.s.v! terho har møtt broren seinere og er like bofsette og frekk mot han som mot andre hannhunder, ikke en eneste forskjell faktisk!

Da har vi veldig ulike erfaringer på det området :) Spennende å se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Smula møtte sin mor igjen etter 1 1/2 år fikk hun deng... :lol: Da var hun bare en ny tispe inn i flokken, som en litt usikker sjefstispe mente skulle underkaste seg. Så blod er nok ikke tykkere enn vann i hundeverdenen, har langt mer å si om det er hunder som jevnlig møtes og omgås.

Solo ble mamma for Fibi igjen med èn gang hun kom. Da var Fibi 8 måneder og Solo hadde bodd hos oss i fem måneder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...