Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Syns dette er litt fasinerede. Hund lukter jo kreft og annen sykdom og det er fantastisk.

Nitro luktet moren min i øret før, stoppet liksom opp ved det ene øret og luktet. Hun var plaget med øret og etter at hun fikk god nok behandlig, ble øret bra og Nitro sluttet å lukte der.

Her om dagen satt moren min i stolen med buksebeinene brettet opp på kneet. Nitro har aldri vært noe opptatt av å lukte på føtter,bein og hud sånn ellers, man han gikk bort til henne og luktet sakte oppover beinet langs det lange arret hun har etter at hun tok bypass operasjon for endel år siden. Hun ble så overrasket over dette. Går det an at han kan lukte at jeg har arr der? spurte hun.

Da jeg hadde halsbetennelse og lå på sofaen kom han bort og luktet grundig ved munnen min. (ville nesten inn i munnen hehe. Og han er ikke oppi ansiktet på folk sånn ellers.)

Og hvis jeg har sår på hånden el. så lukter han å prøver å slikke.

Er det andre som har hunder som er "opptatt" av sykdomslukter eller har lignende historier?

Skrevet

Casper er opptatt av mensen. En gang begynte han å klapre med tennene på ei :P Men han er ikke opptatt av meg da, av en eller annen grunn.

Men han skal slikke sår og sånn ja, blod er definitivt et interessefelt han har.

  • Like 2
Skrevet

Har ei her som kom og hoppet opp i senga da jeg lå der med feber og smerter, fordi nyresteinen hadde satt seg fast. Dette er i grunnen farlig og en skal legges direkte inn på sykehuset. Sekretæren hos legen forst ikke alvåret Urbi hoppet opp i senga og la seg la seg langsmed siden jeg hadde smerter. Smertene og feberen roet seg ned så jeg fikk kommet meg til legevakt på kvelden. Ca 6 timer etter at smertene hadde blitt for sterke og feberen hadde begynt.

Hun sjekker til stadighet munnen min. Det kan godt hende fordi jeg har en ekstrem matintolleranse.

Skrevet

Ene hunden min lukter veldig mye på det arret jeg fikk i sommer når jeg ble bitt av en hund, mens den andre bryr seg ikke noe om det.

Skrevet

Mine har alltid vært nysgjerrige på operasjonsår o.l. jeg har hatt. Men jeg trur nok det virkerlig stinker for de, i forhold til et arr. Men et arr skiller seg jo ut fra resten av huden når man tar på det, så jeg vil tippe at det lukter anderledes.

Ei jeg kjenner måtte forresten kastrere hunden sin, fordi han skulle ri på henne hver gang hun hadde mensen. :P Han slutta med det etter bjellene forsvant...

Jeg har hatt influensa skikkelig en gang (som oftest er man egentlig forkjølet, selv om mange går rundt og sier de har influensa om de snørrer og nyser litt, men det er en annen diskusjon). Jeg hadde en natt jeg var veldig dårlig, og jeg klarte ikke å holde varmen uansett hvor mye tepper og dyner jeg putta rundt meg. Da krabbet ett stykk Nirm under dyna på en side, og ett stykk Vida under dyna på andre siden. Vida ligger aldri under dyna, så sant det ikke er superkaldt. Men den natta lå de der hele natta igjennom og holdt meg varm, selv om de måtte stikke neser på yttersiden for å pese. :wub:

Skrevet

Oabba i sær var veldig opptatt av Balder den siste mnd før han ble avlivet, hun luktet både på han og tisset hans. Hun holdt seg unna han enkelte dager, mens andre lokket hun til lek. Helt tydelig at hun sjekket dagsformen hans. At han var syk visste begge jentene, uten tvil.

Skrevet

Eg har i grunnen ikke lagt merke til noen spesiell oppførsel fra hundene, men kattene er noe annet. Spesielt en gang, da pappa hadde lungebetennelse, så ble katten liggende oppå brystet hans de værste dagene av sykdommen. Og dette er en katt som ikke liker nærhet, og helst ikke vil klappes.

Er det ikke noen som trener opp hunder til å kunne søke etter kreftceller? Mener å ha sett/lest det ett sted.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har diabetes, Sean brukte å vekke meg på natta vis jeg fikk føling, han fulgte meg ned, satt å ventet til jeg hadde spist, så fulgte meg opp..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...