Gå til innhold
Hundesonen.no

Er øreteiping/utstilling juks?


Ane
 Share

Recommended Posts

Som jeg spurte tidligere i tråden, er det noen "rettningslinjer" på hvordan man teiper? Jeg ser jo for meg(har aldri møtt en hund med teip) at man kan teipe for stramt osv. Og det kan jo ikke være noe behagelig? Eller om teipen gnager? :)

Beklager, det har jeg ikke fått med meg. Ja, man taper på en bestemt måte: Man bruker kirugtape, klipper opp to like lengder som er lang nok til at de går under haka fra øre til øre. Man fester så da en stripe på innsiden av øreflippen, med limsiden ut, under haka og på innsiden av den andre øreflippen. Så fester man den andre på utsiden. Man skal aldri tape strammere enn at man får to fingre mellom tapen og halsen på hunden.

Var det forståelig?

IMG_3188.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 203
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva er poenget med å fake og skjule ting på hunden på utstilling? Hvis jeg drar på utstilling er det fordi jeg ønsker en eksperts evaluering av hunden min målt opp mot rasestadard, og da er det helt u

For det der er ikke bittelitt snevert liksom :rolleyes2: For Smula, Willy, Blaze og alle de andre som vinner litt gjør det bare fordi vi er så flinke til å skjule feilene deres, og har ingenting med

Jeg trur årsaken til at "øreteiperne" reagerte med full ild her nå, er måten du spør på. Du spør ikke hvorfor ører teipes, du spør hvorfor det er greit, og legger dermed premisset om at det ikke er gr

Beklager, det har jeg ikke fått med meg. Ja, man taper på en bestemt måte: Man bruker kirugtape, klipper opp to like lengder som er lang nok til at de går under haka fra øre til øre. Man fester så da en stripe på innsiden av øreflippen, med limsiden ut, under haka og på innsiden av den andre øreflippen. Så fester man den andre på utsiden. Man skal aldri tape strammere enn at man får to fingre mellom tapen og halsen på hunden.

Var det forståelig?

IMG_3188.JPG

Takk for forklaring ja! :) Litt enklere å skjønne hva man snakker om, når de som kan det, kan forklare litt hva det er :) Og det der virker litt bedre enn hva jeg så for meg. Teipes denne hunden for at den skal få hengeører?

Men teiping av mopseører, det gjøres jo annerledes? Ja, jeg bruker mopsen mye her, men det er bare fordi det er der jeg oftest ser teiping :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fortell hvordan det gjøres da? Og hvordan vet du at det ikke er litt ekkelt å ha ørene teipa i noen uker? :P Jeg sier ikke at det er vondt, men det er vel mer behagelig å ikke ha de teipa, enn å ha de teipa, tenker jeg :)

Det virka nesten som om det var til meg, men jeg stiller så da var det vel ikke til meg da ;)

Tapeing av min rase foregår at øret må brettes på en spesiell måte, for at det festes en liten teipbit nederst på bretten..

Og man ser fort om en valp synes noe er ubehagelig.. Lett.. Og når de synes et halsbånd er værre enn teip, ja da er det vel ikke noe stor fælt vil jeg påstå..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skreiv "f.eks meg", eller? Du veit ikke hvordan fokus alle andre på en utstilling har heller?

Jeg kjenner forøvrig mange som er lik meg, jeg. Så å si alle jeg omgås med, faktisk. Men hey - miljøet jeg vanker i, er helt sikkert unikt.

Miljøet du vanker i representerer ikke hele hundenorge. Enkelt og greit.

Jeg vet ikke hva alle andre tenker, det er vel obvious. Men at jeg tror at alt er rosenrødt på utstilling er ihvertfall helt feil. Eller at alle bare er snille og greie og ikke tukler med hunders utseende for å få en sløyfe. Men du tror kanskje det er sånn det er? Du tror ikke det finnes folk som skjuler feil? Svar gjerne på det du..

Vi har alle forskjellige meninger om hva som er juks og ikke, så der blir man aldri enig. Det gjelder hva som helst her i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan svare for hvordan vi teipa ihvertfall. Min ble teipa noen uker som liten, det jeg merka på han var at han klødde seg mindre i ørene med teip enn mens ørene hang.. Hadde en liten pappbit som "form" innerst, også et passe stramt lag med teip rundt, sånn at det så ut som geitekillinghorn. Da ristet han seg en eller to ganger også var han ferdig med det. Mtp at han klødde seg mer eller mindre konstant uten teip (før ørene begynte å stå av seg selv) tror jeg ikke det var fryktelig ubehagelig eller smertefullt gitt ;) Tror ikke teipinga hadde funka om han ikke hadde hatt anlegg for at ørene kunne stå (ergo om de var feil konstruert i utgangspunktet), men vi fremskynda nok prosessen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for forklaring ja! :) Litt enklere å skjønne hva man snakker om, når de som kan det, kan forklare litt hva det er :) Og det der virker litt bedre enn hva jeg så for meg. Teipes denne hunden for at den skal få hengeører?

Men teiping av mopseører, det gjøres jo annerledes? Ja, jeg bruker mopsen mye her, men det er bare fordi det er der jeg oftest ser teiping :)

Man taper forskjellig avhengig av hva man ønsker å oppnå - det over er for de som skal ha hengeører. Mopsen blir tapet annerledes, og igjen en annen metode for vippeører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miljøet du vanker i representerer ikke hele hundenorge. Enkelt og greit.

Miljøet du tror representerer "hele hundenorge" er ikke så utbredt som du skal ha det til heller. Enkelt og greit.

Jeg vet ikke hva alle andre tenker, det er vel obvious. Men at jeg tror at alt er rosenrødt på utstilling er ihvertfall helt feil. Eller at alle bare er snille og greie og ikke tukler med hunders utseende for å få en sløyfe. Men du tror kanskje det er sånn det er? Du tror ikke det finnes folk som skjuler feil? Svar gjerne på det du..

Vi har alle forskjellige meninger om hva som er juks og ikke, så der blir man aldri enig. Det gjelder hva som helst her i verden.

Selvsagt finnes det folk som jukser, i hundesport som i alt annet. Men at det er det store flertallet, eller utstilling som konkurransegren som er problemet - vel, vi får vel bare være enige om å være uenige om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så vinner man på utstilling fordi man skjuler hundens feil.

Holder ikke den påstanden så får man trynefaktor fordi man er oppdretter.

Og holder heller ikke den påstanden så kjenner man jaggu' dommeren privat og smisker.

Jeg fristiller mine hunder, er ikke oppdretter, kjenner særdeles få dommere utover oppdrettere fra mitt rasemiljø som har tatt utdannelse etter jeg ble kjent med dem. Men pokker, jeg har jo vunnet en del. Hva skal dere forklare dette med?? Venter i spenning.

Nei, men taper ikke ører på min rase, så der må dere komme opp med noe nytt gitt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så vinner man på utstilling fordi man skjuler hundens feil.

Holder ikke den påstanden så får man trynefaktor fordi man er oppdretter.

Og holder heller ikke den påstanden så kjenner man jaggu' dommeren privat og smisker.

Jeg fristiller mine hunder, er ikke oppdretter, kjenner særdeles få dommere utover oppdrettere fra mitt rasemiljø som har tatt utdannelse etter jeg ble kjent med dem. Men pokker, jeg har jo vunnet en del. Hva skal dere forklare dette med?? Venter i spenning.

Nei, men taper ikke ører på min rase, så der må dere komme opp med noe nytt gitt!

Du har vel bra kløft og rompe da ;):P

Sent from my GT-I9100

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så vinner man på utstilling fordi man skjuler hundens feil.

Holder ikke den påstanden så får man trynefaktor fordi man er oppdretter.

Og holder heller ikke den påstanden så kjenner man jaggu' dommeren privat og smisker.

Jeg fristiller mine hunder, er ikke oppdretter, kjenner særdeles få dommere utover oppdrettere fra mitt rasemiljø som har tatt utdannelse etter jeg ble kjent med dem. Men pokker, jeg har jo vunnet en del. Hva skal dere forklare dette med?? Venter i spenning.

Nei, men taper ikke ører på min rase, så der må dere komme opp med noe nytt gitt!

Tror det er en del her som ikke skjønner hva som sies jeg. Det er ikke slik at alle er imot alt av utstilling og sier alt er juks. Det er i hvert fall ikke det jeg sier, eller mener. Da hadde jeg ikke stilt selv.

Det er vel ingen her som har sagt at alle de som vinner, gjør det bare fordi de "jukser"/skjuler hundens feil, kjenner dommer, eller er en anerkjent oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker, same shit but different wrapping. Hvis man fortsatt gjør det samme så er det jo ikke noen forskjell. Hvis fokuset bare ligger på å få hunden til å se best mulig ut, og at man da skjuler, kamuflerer eller manipulerer hundens utseende, så blir det for meg feil. Min mening :)

Jeg skjønner.... Jeg er en jukser - jeg børster pelsen på bein og bryst på hunden min OPPOVER - altså MOT vokseretningen - for å få beina til å se tykkere ut (de har beinstamme nok i massevis, men det er vakkert med fluffy bein...) og for å fremheve det allerede gode forbrystet til bikkja...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt finnes det folk som jukser, i hundesport som i alt annet. Men at det er det store flertallet, eller utstilling som konkurransegren som er problemet - vel, vi får vel bare være enige om å være uenige om det.

Hva mener du er problemet da? Eller mener du det ikke finnes noe problem med utstilling?

Jeg skjønner.... Jeg er en jukser - jeg børster pelsen på bein og bryst på hunden min OPPOVER - altså MOT vokseretningen - for å få beina til å se tykkere ut (de har beinstamme nok i massevis, men det er vakkert med fluffy bein...) og for å fremheve det allerede gode forbrystet til bikkja...

Du fremhever vel gode ting på bikkja? Du skjuler ikke feil? Ser du forskjellen eller?

Herregud at folk skal ta ting så personlig. Betyr det at man føler seg "skyldig" i forbindelse med tukling av hunder i forbindelse med utstilling eller? Siden folk reagerer må det jo være noe..

Jeg sier som Ane, jeg har ikke noe imot utstilling sånnsett, jeg bare synes det er feil å skjule feil. Å fremheve gode sider ved hunden mtp konkurranseanspektet - go ahead.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes denne diskusjonen er rar jeg. Selvfølgelig er teiping av ører juks. Det er vel heller graden av juks man kan diskutere.

Jeg har sikkert en altfor kort karriere innen utstilling til å få lov til å uttale meg her , men jeg har baller nok til å innrømme at jeg jukset så godt jeg klarte med mine begrensede evner. Jeg tok et steg mot bikkja når jeg stilte han opp så han skulle samle seg mer og ikke utheve at han var i det lengste laget , jeg silte dommere etter evne , jeg fluffet opp den totalt fraværende manken, skygget så de røde øynene ikke skulle lyse opp som på en vampyr og hadde jeg sett noe som lignet et måleinstrument før jeg entret ringen hadde jeg trekt han tvert. Han ble dobbelthandlet hver eneste gang han var i ringen .

Jeg vil ikke påstå jeg fremhevet hans bedre sider , jeg prøvde bare å skjule de mest åpenbare feilene. Det virket tydeligvis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fremhever jo de bedre sidene og stiller opp hunden så feilene ikke er så fremtredene. Men jeg bruker ikke produkter for å skjule feil. Dommeren går jo over hunden uansett, så de vil jo kjenne den crappy fronten til Tuva uansett hvordan jeg stiller hun, og uansett hvordan jeg plasserer bakbeina til Trym så finner dem ut at han er dårlig vinklet bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at det er typisk at de som snakker høyest om hvor ille utstilling er, er de som ikke stiller ut hunden sin..

Samme som at de som er mest kritisk til avlshunder der eier er åpen om "feil", er de som ikke kan nok om oppdrett selv..

Jeg både har stilt og "stiller" hunder sjæl, jeg bare gidder ikke bruke alle pengene jeg får av staten til å støtte NKK - kun i enkelte utvalgte tilfeller slår jeg til. Forøvrig har jeg en hund som har feil i så stor grad at ved vårt første valpeshow så satt vi utenfor ringen og ventet på vår tur, hvorpå dommer med dommerelev kommer gående forbi oss og kommenterer "....ja, og sånn skal IKKE haleføringen være, grufult!" om hunden min. Uten å engang prøve å skjule stikk-kommentaren. Ikke akkurat en pang-åpning for en fersk hundeeier som var nysgjerrig på hva hundeutstilling var.

I ringen skjønte jeg ikke helt hvordan utstillingsbåndet skulle festes så hunden kom seg løs, dommern ble bare sur og stramma båndet så hardt inn han kunne og sa mutt "du måste feste hunden!" (ja det var en svenske).

Ikke orker jeg å slå hunden min så den har korrekt haleføring heller, men å stille ut for å vise hvem min hund er og få en bedømming oppmot rasestandard har jeg ikke noe i mot. Å stille andres hunder har jeg vært innom også.

Ellers er det jo morsomt når man kan forutse hvem som får cert etter hvilken dommer som overnatter hos hvilken bekjent oppdretter og spiser middag med hvilke oppdrettere.... Man skal ha bra store skylapper om man ikke ser det. Men det kan hende det bare er innad "min rase".

Men det ble nå litt på siden av diskusjonen. Er enig med pippin og Ane :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal man være rimelig bereist for å rekke overnatting og middager med folk fra alle disse rare landene klubbene for tiden finner dommere, da... Makedonia, Georgia, Slovenia, osv.. LOL

Men tilbake til øretaping.

Jeg synes det er merkelig at "vi" å lett aksepterer taping/tuggegummi i ørene på hunder og folk "skjemmes" ikke engang for det, Men litt sprittusj på nesen, tannregulering, "ansiktsløft" ser vi ikke så ofte på FB, liksom.. Ser til stadighet bostonvalper på FB med store pappbiter i ørene, og de er sikkert limt/tapet fast på en eller annen måte.

Sheltier (her i Norge) har jo tyggis i ørene til stadighet.

Skrukkeraser får sydd et sting/to i øyelokket så de lettere kan holde øynene åpne.

Noen små hvite hunder er mistenkelig mye sortere på nesene når de store utstillingene er.

Osv..

Tenkte faktisk på å tape det ene øret til Messi, jeg - de er store som dasslokk men det ene var "dobbeltbrettet" mens det andre var "normalt" (horisontalt) brettet. I det amerikanske dommerkompendiet står det faktisk at begge deler er tillatt på rasen - og man ser stadig vekk hunder som har enten det ene eller det andre (men sjelden ett av hvert, da)

Men droppet tanken, dels fordi hun har så store ører, at de sikkert kom til å henge likt etterhvert, og dels fordi de får så mye pels i hodet at det uansett ikke vil synes. Hadde hun vært korthåret hadde man kanskje tenkt annerledes... (De er like i dag og tannfellingen er over)

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i alle dager tar man tyggegummi i ørene på hundene for? For tyngde? Vanlig Extra tyggegummi??? :drool:

Nei, hubba bubba for å vite hvor du har gjort av den til du trenger den :lol:

Jeg trodde tråden het: Er øreteiping utstillingsjuks? Men det gjør den ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tyngde altså. Men spesial tyggis?

De fleste jeg kjenner bruker en slags "kitt" (pokkers skrives det?) som brukes feks bak på bilder for å holde de på plass o.l. lukt og gift fri. Eller man kan kjøpe jernpulver rett og slett. Det faller naturlig ut av pelsen og kan børstes lett ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vanlig skolelær ting mener jeg, sånn grønn tyggis. tæggit elns :P

Ah, slik ja!

De fleste jeg kjenner bruker en slags "kitt" (pokkers skrives det?) som brukes feks bak på bilder for å holde de på plass o.l. lukt og gift fri. Eller man kan kjøpe jernpulver rett og slett. Det faller naturlig ut av pelsen og kan børstes lett ut.

Ja, slik hvit eller grønn? :)

Vil pulveret virke tyngende? *Klarer ikke se for seg* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...