Gå til innhold
Hundesonen.no

Nerver i konkurransesammenheng


Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Er det noen soniser som har tips til hvordan man kan få nervene under kontroll i konkurransesammenheng?

Debuten med bikkja er rett rundt hjørnet, og jeg er allerede skitnervøs!

Jeg har alltid vært nervøs i slike sammenhenger, både når det gjelder hest og hund. Jeg vet så godt at dette smitter over på bikkja, og han fortjener å ha en fører som tar kontrollen og sier at dette går bra!

Jeg er ikke redd for å drite oss ut, jeg er ikke redd for å bli diskvalifisert. Jeg har bare kroppen full av nerver og lopper i blodet som gjør meg sinnsykt så stressa og sosete.

Tror dette kan ha noe med at jeg ikke liker at "alle" blikkene er rettet mot oss, er en smule sjenert og skulle helst konkurrert uten at noen andre enn dommeren så på.. :fear:

Tips for å roe nervene og for å temme loppene mottas med stor takk!

Skrevet

Ikke tenk forventninger - tenk at du og Vegas (regner jeg med) skal gå inn i ringen og ha det gøy. Varm opp med litt lek, det gjør at jeg slapper mer av i alle fall :P Jeg trodde også jeg kom til å fokusere veldig på publikum, men så snart jeg gikk inn i ringen, var det liksom bare meg, hunden og dommeren, og det var mye enklere å ignorere publikum enn hva jeg hadde trodd. :)

Ta en joggetur før dere drar til stevneområdet, så får dere litt utløp for energi begge to :P enklere å konsentrere seg og fokusere på oppgaven da :)

Agility dere skal konkurrere i? :)

Guest Christine
Skrevet

Jeg gir bikkja(og hesten) til noen andre, og går helst min vei bare, jeg :lol:

Hehe, prøvd det samme. Fungerer helt til vi er nestemann. Også vil jeg jo forberede med med bikkja, vi er jo tross alt sammen om det.

Ikke tenk forventninger - tenk at du og Vegas (regner jeg med) skal gå inn i ringen og ha det gøy. Varm opp med litt lek, det gjør at jeg slapper mer av i alle fall :P Jeg trodde også jeg kom til å fokusere veldig på publikum, men så snart jeg gikk inn i ringen, var det liksom bare meg, hunden og dommeren, og det var mye enklere å ignorere publikum enn hva jeg hadde trodd. :)

Ta en joggetur før dere drar til stevneområdet, så får dere litt utløp for energi begge to :P enklere å konsentrere seg og fokusere på oppgaven da :)

Agility dere skal konkurrere i? :)

Har aldri forventinger til slike, jeg vet bare at jeg blir veldig fornøyd om vi kommer oss igjennom! Fungerer å leke og koble av litt, men så er vi plutselig nestemann og da bygger stresset seg skikkelig opp. Joggetur kan være smart ja! Får jeg kvittet meg med litt rastløshet, og får bikkja litt mer sliten. Får prøve det.

Ikke agility nå nei. Satser på det utover 2013 :)

Edit:

Tyggis er greit, da synes eg nervene smitter mindre over på hunden. Ellers, hold deg i bevegelse, og rist av deg nervene før du går i ringen :)

Prøver å stå minst mulig i ro, men det bygger seg bare mer og mer opp.

Jeg merker at jeg presterer dårligere på kurs/trening hvis jeg vet at de andre står å følger med. Da bruker jeg lite stemme, små bevegelser og prøver å gjøre meg så liten som mulig.

Skrevet

Siste konkurranse så fokuserte jeg ekstremt på å puste. Jeg trakk lufta godt ned i magen og pustet ut. Det hjalp. Og jeg vet hva du mener med når folk ser på :-P men er jo prima trening egentlig.

  • Like 1
Skrevet

Er det lydighet?

Det som har hjulpet meg er å sette små mål hver gang, istedet for å tenke at jeg skal få opprykk har jeg feks hatt som mål å klare noe vi har trent mye på en periode, og ha det gøy. Får vi opprykk er det pluss! Så lenge vi klarer en øvelse uten at Aïda gjør helt feil (selvom jeg ikke er knallfornøyd) så roser jeg henne, det smitter over på meg og. Smile! Puste godt med magen. Tenke før jeg gjør. Når dommeren sier noe, fordøy det et sekund eller to. Og mengdetrening! Stevne, stevne, stevne!

Guest Christine
Skrevet

Siste konkurranse så fokuserte jeg ekstremt på å puste. Jeg trakk lufta godt ned i magen og pustet ut. Det hjalp. Og jeg vet hva du mener med når folk ser på :-P men er jo prima trening egentlig.

Jeg tror jeg må fokusere på å gå, sånn uten å tryne og slikt :P

Har litt dårlig selvtilitt, så når jeg vet folk ser på begynner jeg alltid å tenke på at de sikkert står å prater om hvor dårlig jeg er osv osv.. Så får prøve å lære meg å stenge de tankene ute.

Er det lydighet?

Det som har hjulpet meg er å sette små mål hver gang, istedet for å tenke at jeg skal få opprykk har jeg feks hatt som mål å klare noe vi har trent mye på en periode, og ha det gøy. Får vi opprykk er det pluss! Så lenge vi klarer en øvelse uten at Aïda gjør helt feil (selvom jeg ikke er knallfornøyd) så roser jeg henne, det smitter over på meg og. Smile! Puste godt med magen. Tenke før jeg gjør. Når dommeren sier noe, fordøy det et sekund eller to. Og mengdetrening! Stevne, stevne, stevne!

Jeg har også satt meg små mål. Gjennomfører vi uten disk er jeg superfornøyd, og alt annet er eventuelt en bonus! Er bare redd jeg blir for stressa, og glemmer meg bort, men håper på det beste!

Prøvde å søke, men fant ikke lignende tema. Takk for link!

Skrevet

Jeg blir også veldig spent og nervøs,- for å si det forsiktig-,med en gang det blir snakk om å prestere mens andre skal bedømme. Det hjelper gjerne jo mere man konkurrerer, mengdetrening.... Et lite tips kan være å tenke: Hva er det værste som kan skje? Det står forhåpentligvis ikke om livet...?:) Lykke til! Skal se nervene forsvinner når du kommer igang, da har du grua deg ferdig:-)

Skrevet

Også syntes jeg det er lurt å be om å bli kommandert når man trener! Jeg ble hvertfall veldig stresset av det i starten, og glemte hva som var høyre og venstre og ble derfor bare stiv og måtte tenke lenge og se på henda mine før jeg greide å bevege meg. :lol: Nå som jeg sørger for det regelmessig, går det helt fint. Men blir stressa når jeg nå skal bytte klasse. Det går nok over etter ett par ganger, men regner med det bobler endel før første. Men da må jeg bare, som andre også har sagt, levere fra meg hunden, puste og fokusere på hvilke mål jeg har. Også blir jeg aldri sur om det går dårlig, roser uansett - og tar på egen kappe om noe går skeis. Eventuelt flirer av den heftige belgærn min som blir sliten halveis i programmet. :aww:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...