Gå til innhold
Hundesonen.no

Nerver i konkurransesammenheng


Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Er det noen soniser som har tips til hvordan man kan få nervene under kontroll i konkurransesammenheng?

Debuten med bikkja er rett rundt hjørnet, og jeg er allerede skitnervøs!

Jeg har alltid vært nervøs i slike sammenhenger, både når det gjelder hest og hund. Jeg vet så godt at dette smitter over på bikkja, og han fortjener å ha en fører som tar kontrollen og sier at dette går bra!

Jeg er ikke redd for å drite oss ut, jeg er ikke redd for å bli diskvalifisert. Jeg har bare kroppen full av nerver og lopper i blodet som gjør meg sinnsykt så stressa og sosete.

Tror dette kan ha noe med at jeg ikke liker at "alle" blikkene er rettet mot oss, er en smule sjenert og skulle helst konkurrert uten at noen andre enn dommeren så på.. :fear:

Tips for å roe nervene og for å temme loppene mottas med stor takk!

Skrevet

Ikke tenk forventninger - tenk at du og Vegas (regner jeg med) skal gå inn i ringen og ha det gøy. Varm opp med litt lek, det gjør at jeg slapper mer av i alle fall :P Jeg trodde også jeg kom til å fokusere veldig på publikum, men så snart jeg gikk inn i ringen, var det liksom bare meg, hunden og dommeren, og det var mye enklere å ignorere publikum enn hva jeg hadde trodd. :)

Ta en joggetur før dere drar til stevneområdet, så får dere litt utløp for energi begge to :P enklere å konsentrere seg og fokusere på oppgaven da :)

Agility dere skal konkurrere i? :)

Guest Christine
Skrevet

Jeg gir bikkja(og hesten) til noen andre, og går helst min vei bare, jeg :lol:

Hehe, prøvd det samme. Fungerer helt til vi er nestemann. Også vil jeg jo forberede med med bikkja, vi er jo tross alt sammen om det.

Ikke tenk forventninger - tenk at du og Vegas (regner jeg med) skal gå inn i ringen og ha det gøy. Varm opp med litt lek, det gjør at jeg slapper mer av i alle fall :P Jeg trodde også jeg kom til å fokusere veldig på publikum, men så snart jeg gikk inn i ringen, var det liksom bare meg, hunden og dommeren, og det var mye enklere å ignorere publikum enn hva jeg hadde trodd. :)

Ta en joggetur før dere drar til stevneområdet, så får dere litt utløp for energi begge to :P enklere å konsentrere seg og fokusere på oppgaven da :)

Agility dere skal konkurrere i? :)

Har aldri forventinger til slike, jeg vet bare at jeg blir veldig fornøyd om vi kommer oss igjennom! Fungerer å leke og koble av litt, men så er vi plutselig nestemann og da bygger stresset seg skikkelig opp. Joggetur kan være smart ja! Får jeg kvittet meg med litt rastløshet, og får bikkja litt mer sliten. Får prøve det.

Ikke agility nå nei. Satser på det utover 2013 :)

Edit:

Tyggis er greit, da synes eg nervene smitter mindre over på hunden. Ellers, hold deg i bevegelse, og rist av deg nervene før du går i ringen :)

Prøver å stå minst mulig i ro, men det bygger seg bare mer og mer opp.

Jeg merker at jeg presterer dårligere på kurs/trening hvis jeg vet at de andre står å følger med. Da bruker jeg lite stemme, små bevegelser og prøver å gjøre meg så liten som mulig.

Skrevet

Siste konkurranse så fokuserte jeg ekstremt på å puste. Jeg trakk lufta godt ned i magen og pustet ut. Det hjalp. Og jeg vet hva du mener med når folk ser på :-P men er jo prima trening egentlig.

  • Like 1
Skrevet

Er det lydighet?

Det som har hjulpet meg er å sette små mål hver gang, istedet for å tenke at jeg skal få opprykk har jeg feks hatt som mål å klare noe vi har trent mye på en periode, og ha det gøy. Får vi opprykk er det pluss! Så lenge vi klarer en øvelse uten at Aïda gjør helt feil (selvom jeg ikke er knallfornøyd) så roser jeg henne, det smitter over på meg og. Smile! Puste godt med magen. Tenke før jeg gjør. Når dommeren sier noe, fordøy det et sekund eller to. Og mengdetrening! Stevne, stevne, stevne!

Guest Christine
Skrevet

Siste konkurranse så fokuserte jeg ekstremt på å puste. Jeg trakk lufta godt ned i magen og pustet ut. Det hjalp. Og jeg vet hva du mener med når folk ser på :-P men er jo prima trening egentlig.

Jeg tror jeg må fokusere på å gå, sånn uten å tryne og slikt :P

Har litt dårlig selvtilitt, så når jeg vet folk ser på begynner jeg alltid å tenke på at de sikkert står å prater om hvor dårlig jeg er osv osv.. Så får prøve å lære meg å stenge de tankene ute.

Er det lydighet?

Det som har hjulpet meg er å sette små mål hver gang, istedet for å tenke at jeg skal få opprykk har jeg feks hatt som mål å klare noe vi har trent mye på en periode, og ha det gøy. Får vi opprykk er det pluss! Så lenge vi klarer en øvelse uten at Aïda gjør helt feil (selvom jeg ikke er knallfornøyd) så roser jeg henne, det smitter over på meg og. Smile! Puste godt med magen. Tenke før jeg gjør. Når dommeren sier noe, fordøy det et sekund eller to. Og mengdetrening! Stevne, stevne, stevne!

Jeg har også satt meg små mål. Gjennomfører vi uten disk er jeg superfornøyd, og alt annet er eventuelt en bonus! Er bare redd jeg blir for stressa, og glemmer meg bort, men håper på det beste!

Prøvde å søke, men fant ikke lignende tema. Takk for link!

Skrevet

Jeg blir også veldig spent og nervøs,- for å si det forsiktig-,med en gang det blir snakk om å prestere mens andre skal bedømme. Det hjelper gjerne jo mere man konkurrerer, mengdetrening.... Et lite tips kan være å tenke: Hva er det værste som kan skje? Det står forhåpentligvis ikke om livet...?:) Lykke til! Skal se nervene forsvinner når du kommer igang, da har du grua deg ferdig:-)

Skrevet

Også syntes jeg det er lurt å be om å bli kommandert når man trener! Jeg ble hvertfall veldig stresset av det i starten, og glemte hva som var høyre og venstre og ble derfor bare stiv og måtte tenke lenge og se på henda mine før jeg greide å bevege meg. :lol: Nå som jeg sørger for det regelmessig, går det helt fint. Men blir stressa når jeg nå skal bytte klasse. Det går nok over etter ett par ganger, men regner med det bobler endel før første. Men da må jeg bare, som andre også har sagt, levere fra meg hunden, puste og fokusere på hvilke mål jeg har. Også blir jeg aldri sur om det går dårlig, roser uansett - og tar på egen kappe om noe går skeis. Eventuelt flirer av den heftige belgærn min som blir sliten halveis i programmet. :aww:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...