Gå til innhold
Hundesonen.no

Hanhund og markering inne


Raksha
 Share

Recommended Posts

Lukisen driver meg og Bonden til vanvidd med den evinnelige markeringen sin (ok - kanskje ikke evinnelig - men han har holdt på nå siden begynnelsen av oktober med å markere inne). Vi har tatt han på fersken og fortalt nøyaktig hva vi synes om slik drittatferd, og det resulterte i at han markerer ikke når vi ser.

Jeanetteh sier at jeg ikke får skylde på hormoner :cry: Må jeg innse at lille valpen min begynner å bli voksen? :cry:

Skal jeg analysere atferden hans så er han en stressmarkør, han løfter på beinet om han stresser med noe. Han viser ikke stress utenpå liksom, det vises med markering, og jeg tenker at han er ung og dum og ikke helt klarer å styre seg, selv om han åpenbart klarer det når vi ser det. Både han og basenjien er veldig oppdatt av rompa til Snusern om dagen, så lurer på om hun brygger på uvi. Vi har tisper i nærheten, men ingen nære nok til at løpetid hos dem kan forklare markering inne i over en mnd. Ikke hver dag, men uansett for ofte.

Han og basenjien slåss ikke lenger, men virker som de har en kald krig, så kan jo hende han stresser litt pga det. Ellers aner jeg ikke hvorfor han skulle stresse.

Egentlig så driter jeg i HVORFOR han markerer, jeg vil ha det bort. Nå. Helst i går.

Hva gjør jeg? Satt på han "bellyband" nå i første omgang, og vasker støtt og stadig med edikk der han har markert. Dap? Iharmony? Knytte knute på snoppen hans? Skyte bikkja? Kastrere? (neida tuller!)

*sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd iHarmoni og DAP for å se om han reagerer (siden du tenker årsaken kan være stress). Om det virker er det jo en grei løsning :) Det er viktig å finne årsaken til hvorfor han markerer om man vil bli kvitt det (stress, hormoner, sykdom osv) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syk tror jeg ikke han er - vi snakker hønemor delux her. Jeg vet han markerer når han er stressa, men jeg vet ikke om det er det som gjør det nå. Jeg har jo en hanhund til som kan finne på å markere der han har markert. Kan de ha en stille konflikt gående? Måler styrke? Eller er det helt på bærtur?

:gaah: Ja, skal få kjøpt iharmony og dap når jeg får penger igjen her. :) Og kombinere med bellyband 24/7 - kun uten når han får lov til å tisse...

Har du prøvd når du tar han på fersken å bare sende han ut døra, slike ting skal gjøres ute ikke inne prisip! :) Det funka her ihvertfall. :)

Yep - lempet han mer eller mindre etterhuet og ræva ut... eneste resultatet var at han ikke markerer inne når vi ser han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du må skylde på noe så klart du kan skylde på både hormoner og "stille krig" med basselusken samt miljøbytte (flytting) og ennå mere å forholde seg til (en ny, for han, hanne i hus og masse ukjente lukter i nabolaget). Han er knapt 2 1/2 år og en irriterende unggutt med "GIGAballer" og muligens et markerings"behov". Stor og tøff og barsk og sånn, møkkagutt.

Uansett årsak, drit i å analysere det så lenge han ikke er syk på noen måte. Hiv på et bellyband og bestem når han får tisse og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du må skylde på noe så klart du kan skylde på både hormoner og "stille krig" med basselusken samt miljøbytte (flytting) og ennå mere å forholde seg til (en ny, for han, hanne i hus og masse ukjente lukter i nabolaget). Han er knapt 2 1/2 år og en irriterende unggutt med "GIGAballer" og muligens et markerings"behov". Stor og tøff og barsk og sånn, møkkagutt.

Uansett årsak, drit i å analysere det så lenge han ikke er syk på noen måte. Hiv på et bellyband og bestem når han får tisse og ikke.

Sorry, men jeg har faktisk aldri opplevd at hannhunder som har fått den oppdragelsen de skal ha, reagerer med å pisse inne bare fordi de har fått nye omgivelser og nytt hjem. Han er da ingen irriterende unggutt lenger, han har blitt en real, voksen drittbikkje - enkelt og greit. Om en hund reagerer så mye på miljøbytte, da er hunden miljøsvak, spør du meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i all verden er bellyband?

Et slags belte rundt de edlere deler som hindrer dem i å tisse.

Sorry, men jeg har faktisk aldri opplevd at hannhunder som har fått den oppdragelsen de skal ha, reagerer med å pisse inne bare fordi de har fått nye omgivelser og nytt hjem. Han er da ingen irriterende unggutt lenger, han har blitt en real, voksen drittbikkje - enkelt og greit. Om en hund reagerer så mye på miljøbytte, da er hunden miljøsvak, spør du meg.

Mulig det, men det har jeg, derfor tipset. Og han er ikke nødvendigvis en real, voksen hannhund nei, han er som mange andre i den alderen, en ung pøbelgutt. Det er ikke så sjelden at saluki blir sent voksne serru. Og miljøsvak, det tror jeg neppe. Oppdragelse er det nok heller ikke så mangel på der i gården gitt. Og det finnes hunder som reagerer ufint på miljøbytte uten å være miljøsvake. Heldig for deg at du aldri har opplevd det, uheldig for de som har det.

Sånn utenom det, ja, en drittbikkje som finner det "nødvendig" å markere inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Calle markerte inne her 2-3 ganger, kort tid etter han kom til oss. Vi brukte DAP i 3-4 uker, skal ikke si om det hadde noe effekt eller ikke, om Calle sin omstilling var naturlig, eller om DAP hjalp, men han har i hvert fall ikke gjort dette noe mer og er betydelig mer rolig og avslappet inn nå etter de første ukene etter han kom til oss. Vi brukte ikke DAP pga. markeringen, som vi vel aldri så på som noe problem (forrige eier hadde også advart at han kunne markere inne hvor det er andre hannhunder) og tenkte det bare var en del av omstillingen. Vi brukte DAP for å gjøre omstillingen roligst mulig, da vi hadde hørt at DAP kunne ha positiv effekt for slikt. Men som sagt, aner ikke det faktisk hadde noen effekt - men jeg har ikke opplevd noe negativ effekt med å bruke det, i hvert fall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende det er oppdragelsen det skorter på - aner ikke hva eventuelt, men ser ikke bort i fra det. Men hjelper lite å si at jeg har feilet som hanhundeier - jeg må ha konkrete tips til HVORDAN jeg får det bort. Har fått av tøfflus, og tar gjerne i mot flere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha han bundet til deg 24/7, og ro han ned/hiv han ut om han letter på benet inne (alt etter situasjonen). Han har jo alltid hatt lett for å markere inne, så kanskje du rett og slett må ha argusøyne både her og der en periode og ikke gi han den minste anledning til å løfte benet innendørs.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende det er oppdragelsen det skorter på - aner ikke hva eventuelt, men ser ikke bort i fra det. Men hjelper lite å si at jeg har feilet som hanhundeier - jeg må ha konkrete tips til HVORDAN jeg får det bort. Har fått av tøfflus, og tar gjerne i mot flere. :)

Tur og trening, aktivisering og aktivisering og aktivisering, samt forsøke å avklare forholdet mellom han og Kasko. Ta styringen. Jeg vil anta at alle turene og den strukturerte hverdagen Calle har fått, har bidratt til at han har sluttet med sin inne-pissing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tur og trening, aktivisering og aktivisering og aktivisering, samt forsøke å avklare forholdet mellom han og Kasko. Ta styringen. Jeg vil anta at alle turene og den strukturerte hverdagen Calle har fått, har bidratt til at han har sluttet med sin inne-pissing.

:lol: Tro det eller ei, men er ganske strukturert her. :lol: Må det med så mye dyr. De får turer, både aleneturer og fellesturer, riktignok lite fellesturer langs veien i bånd. De er med på "alt" i løpet av dagen. Men ren trening er det lite av. Men de har klare regler på hva som er lov og ikke. Åpenbart ikke klare nok på markeringen hans, men han har fått klar beskjed om hva vi synes om sånt, og markerer heller ikke som vi ser lenger.

Jeg mener jeg har kontroll på han og kasko, men jeg er jaggu ikke sikker - hvordan avklarer jeg det mer? De slåss ikke lenger, men de kan godt brumme litt mot hverandre, får også her klar beskjed om at de kan de ta lang fart og drite i. Det er en hanhund til her, i samme hus, som står i kjetting som rekker til 10 meter fra utgangsdøra vår. Som går mye løs på tunet og markerer og sånt. Men ingen av gutta får "bråke" mot han. Det er ikke aktuelt. Lupin har prøvd seg en gang på han og da fikk han klar beskjed fra meg om at sånt er uaktuelt, og etter det så holder det med et "øyh!" om han glemmer seg og skal morske seg. Gamlingen har jeg desverre ikke noe jeg skulle sagt over, så å flytte kjettingen hans ol. er ikke aktuelt. Aner ikke om det spiller inn.

Tulip: Ja, får bli det nå - bundet til meg 24/7 går ikke, men haukeblikk når han er med oss er klart, og han får ikke lov til å stikke seg unna uten at vi ser han, da er det på med bellyband. Da får han i det minste ikke markert med lukt på ting. Bellyband med bind i, så det tar opp om han slipper noen dråper.

Men planen er i grunnen klar, være nazi på markering ute, bellyband og haukeblikk inne, aktivisering klarer jeg nok ikke øke, hvertfall ikke så lenge han ikke kan være med på rideturer, men han er alltid med på kjøreturer med lus om ikke bugen er med, så må få fiksa vogna hennes så blir det mer av det også.

Tråden var vel mer behov for å ventilere frustrasjon enn noe annet. :fear: Men tips er velkomne uansett :=)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anta at alle turene og den strukturerte hverdagen Calle har fått, har bidratt til at han har sluttet med sin inne-pissing.

I starten ja, men skal nevnes at Calle nå mer eller mindre har ligget på sofaen en drøy måneds tid, med kun korte turer og en og annen "treningsøkt" med hundeklubben (det vil i hovedsak si å se på andre hunder trene) - jeg er i innspurten av masteroppgaven min, nemlig :P

Så Calle har ikke veldig strukturert hverdag akkurat nå da, men jeg tror også som du sier aktivisering og oppmerksomhet kan hjelpe. Hva en saluki vil "kreve" har tøfflus mer greie på enn meg. Hva slags "struktur" som gjelder her, vet jeg ikke. Mynder generelt trenger ikke mye mental stimulering, i hvert fall ikke i tradisjonell forstand. Hermes har alltid vært fornøyd med at ting går i bølger, med aktive og rolige perioder. Calle må jeg nesten se mer an med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som kjent ingen hannhundeier, men er veldig tilhenger av å gjøre ting enkelt og uten å analysere alt uten å ta tak i det praktiske og konkrete problemet.

Iogm at han uansett ikke SKAL tisse inne, er det jo bare å ha på han truse hele tida inntil dere skal ut? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som kjent ingen hannhundeier, men er veldig tilhenger av å gjøre ting enkelt og uten å analysere alt uten å ta tak i det praktiske og konkrete problemet.

Iogm at han uansett ikke SKAL tisse inne, er det jo bare å ha på han truse hele tida inntil dere skal ut? :icon_confused:

Som er akkurat det jeg skriver at er planen :) (hvilket han også har i skrivende stund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rio hadde bellyband, men han markerte ikke, han tissa inne han :P

Kua har jeg prøvd bleie på, men det gikk ikke.. hun legger seg på ryggen og aker den av :P men jeg skal binde henne i meg om hun starter igjen. Hun har *bank i bordet* ikke tisset inne på lenge.

Jeg kjenner frustrasjonen din Rak!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er det jeg tenker, at det har blitt en vane. Foreløpig sitter bellybandet - les - håndkle med bind i, festet med hårstrikk, vakkert på plass, og han har ikke prøvd i kveld heller.

Frust ja - føler meg som tidenes dårligste hundeeier... :gaah: Ordner seg. Helt sant. Puuuuste Raksha, puuuuste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kodak dreiv og markerte litt inne i puberteten, ikke så mye hjemme, men han var snar til og løfte på foten om vi var borte på besøk. Det som hjalp her var overvåkning og fersking samt klar og tydelig med store bokstaver beskjed om han ble ferska. Som regel var det nok og følge med til han hadde vært inne en stund og blitt kjent og roet seg og etter en tid med føre var så var problemet borte. Uansett hva du velger så er det viktig og være føre var, sørg for at han ikke får mulighet til og tisse inne, enten det er bellyband, bånd e.l. så vil det antagelig gi seg om litt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg kan neste garantere deg at bellybandet ikke får hunden til å stoppe med markeringen inne, han blir bare å markere inne i båndet istedenfor.

Og støtt og stadig er tissetassen utenfor bellybandet, og da skvettes det i vilden sky igjen.

Hva med å prøve kjemisk kastrering, sånn chip som varer i 6 mnd, bare for å se om det hjelper?

Noen som har prøvd det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan neste garantere deg at bellybandet ikke får hunden til å stoppe med markeringen inne, han blir bare å markere inne i båndet istedenfor.

Og støtt og stadig er tissetassen utenfor bellybandet, og da skvettes det i vilden sky igjen.

Hva med å prøve kjemisk kastrering, sånn chip som varer i 6 mnd, bare for å se om det hjelper?

Noen som har prøvd det?

Det stoppet markeringen her på dagen, så det fungerer på noen og værdt å prøve før kjemisk kastrering :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...