Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Artikkel (nå funker den)

Eieren, en mann fra Fredrikstad, er en gammel kjenning av politiet, sier nestleder i ordensavdelingen, Inge Jensen.

– Jeg kjenner til andre hunder som også er skadet av denne bestemte amerikanske bulldogen. Vi har hatt flere til behandling her. Slike hunder må avlives, mener den erfarne veterinæren.

Skrevet

Så grusomt! Stakkars lille Moby :no:

Hvis det stemmer som veterinæren sier :

"Jeg kjenner til andre hunder som også er skadet av denne bestemte amerikanske bulldogen. Vi har hatt flere til behandling her. Slike hunder må avlives, mener den erfarne veterinæren." så er jeg jammen enig i det.

  • Like 2
Skrevet

Hunder som har angrepet og skadet hunder bør få strengere konsekvenser, jeg sa det i en annen tråd også. F. eks pålagt munnkurv resten av livet eller lignende, eller avlivning om lignende hendelse skjer igjen (med munnkurv).

Skrevet

Også de kommentarene da, om at det bare er eiers feil og blablabla. HVORFOR kan ikke hunder være skrullete, akkuratt som vi mennesker? Hvorfor er det tilsynelatende en egen naturlov for hunder som gjør at de ikke kan ha noen gale koblinger i hjernen eller mangler på stoffer i hjernen som gjør de uforutsigbare/agressive/nervøse? Dette er for meg fullstendig ulogisk..

  • Like 2
Skrevet

Også de kommentarene da, om at det bare er eiers feil og blablabla. HVORFOR kan ikke hunder være skrullete, akkuratt som vi mennesker? Hvorfor er det tilsynelatende en egen naturlov for hunder som gjør at de ikke kan ha noen gale koblinger i hjernen eller mangler på stoffer i hjernen som gjør de uforutsigbare/agressive/nervøse? Dette er for meg fullstendig ulogisk..

Selvsagt finnes det skrullete hunder, men om eier tar ansvaret sitt alvorlig, vil ikke den skrullete hunden få anledning til å leve ut skrullene sine. DERFOR er det eiers feil, og ikke hundens.

  • Like 7
Skrevet

Selvsagt finnes det skrullete hunder, men om eier tar ansvaret sitt alvorlig, vil ikke den skrullete hunden få anledning til å leve ut skrullene sine. DERFOR er det eiers feil, og ikke hundens.

Men HVOR mye skal man passe på? Uhell kan skje den beste. Nå sier jeg ikke at denne eieren var ansvarlig, men si at du hadde hatt en hund som var tenkendes til å bite vilt fremmede. Selvfølgelig hadde den alltid vært i bånd når du gikk tur, men hva om båndet røyk eller du glapp det selv? Uhell kan skje alle. Selvfølgelig var det eiers feil sånn sett, men ikke nødvendigvis eiers feil at hunden var skrullete, som det ser ut som om de fleste mener.

Skrevet

Men HVOR mye skal man passe på? Uhell kan skje den beste. Nå sier jeg ikke at denne eieren var ansvarlig, men si at du hadde hatt en hund som var tenkendes til å bite vilt fremmede. Selvfølgelig hadde den alltid vært i bånd når du gikk tur, men hva om båndet røyk eller du glapp det selv? Uhell kan skje alle. Selvfølgelig var det eiers feil sånn sett, men ikke nødvendigvis eiers feil at hunden var skrullete, som det ser ut som om de fleste mener.

Når det skjer flere ganger går det fra å være uhell til uansvarlig, og det var vel ikke akkurat første gangen den hunden gikk løs på andre hunder? Håper den blir avlivet.

Skrevet

Når det skjer flere ganger går det fra å være uhell til uansvarlig, og det var vel ikke akkurat første gangen den hunden gikk løs på andre hunder? Håper den blir avlivet.

Sa ikke at denne eieren var ansvarlig, tenkte mere generellt.

Skrevet

Men HVOR mye skal man passe på? Uhell kan skje den beste. Nå sier jeg ikke at denne eieren var ansvarlig, men si at du hadde hatt en hund som var tenkendes til å bite vilt fremmede. Selvfølgelig hadde den alltid vært i bånd når du gikk tur, men hva om båndet røyk eller du glapp det selv? Uhell kan skje alle. Selvfølgelig var det eiers feil sånn sett, men ikke nødvendigvis eiers feil at hunden var skrullete, som det ser ut som om de fleste mener.

Uhell skjer med ikkeskrullete hunder også, nettopp fordi det er uhell. Når det skjer flere ganger er det ikke uhell (for da hadde jo eier lært, og hatt kraftigere kobbel og bundet hunden til seg istedenfor å bare holde i kobbelet osv) men en uansvarlig eier. Igjen, det faller på eieren, og har de ikke vett og vilje til å ha kontroll, må de avlive hunden eller gi den til noen som klarer å holde kontroll. Fortsatt er det ikke hundens feil, men menneskets.

Jeg har selv hatt en hund jeg har måttet ha stålkontroll på, og det var uhyre slitsomt hundehold i begynnelsen, til jeg hadde omstilt meg selv, og det ble en vane. Men jeg ble sliten av folk rundt som ikke kunne ta hensyn når de ble pent spurt, ikke av å måtte ha kontroll på bikkja, det var lett som en plett.

  • Like 1
Skrevet
Men jeg ble sliten av folk rundt som ikke kunne ta hensyn når de ble pent spurt, ikke av å måtte ha kontroll på bikkja, det var lett som en plett.

Men hvor mye skal omgivelsene måtte ta hensyn til idiotbikkjer da? Selv om de blir spurt liksom? ER det ok å ha idiotbikkjer i samfunnet, samme hvor ansvarlig eier de har?

Skrevet

Men hvor mye skal omgivelsene måtte ta hensyn til idiotbikkjer da? Selv om de blir spurt liksom? ER det ok å ha idiotbikkjer i samfunnet, samme hvor ansvarlig eier de har?

Ja, så lenge eier har kontroll. Da vil den jo ikke være til bry for omgivelsene i det hele tatt.

Og omgivelsene må da klare å la være å klappe en hund, om de blir pent advart på forhånd om at den vil bite?

  • Like 2
Skrevet

Men hvor mye skal omgivelsene måtte ta hensyn til idiotbikkjer da? Selv om de blir spurt liksom? ER det ok å ha idiotbikkjer i samfunnet, samme hvor ansvarlig eier de har?

Jeg tenker at man kan forvente vanlig høflighet, at man får gå i fred når man ber om det.

Jeg synes ikke det er for mye forlangt, det handler ikke så mye om å ta hensyn, men mer om å ha litt respekt for andre og deres behov selv om de er annerledes enn sine egne. Grunnen til at man ønsker å gå i fred er egentlig irrelevant synes jeg.

I min erfaring så virker den generelle befolkning å ha samme mening (unntak er kanskje Oslomarka? :P), for jeg fikk stort sett gå i fred uten særlig om og men eller store reaksjoner når jeg uttrykte det på en ok måte.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...