Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjertet mitt gråter...


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Jeg kjopte familiehunden av mamma i januar i år,og naa 11mnd senere er politiet innblandet fordi hun vil ha hunden tilbake.

Jeg betalte desverre pengene rett i handen,og papirene skulle hun sende meg i posten, da jeg oppdaget at de ikke laa sammen med tingene til hunden.

Jeg har jobbet saa utrolig mye med denne vesla jenta, for aa faa henne til aa bli en trygg stabil hund.

Vi trener triks, agility og masse innkalling,og jenta er saa gira og saa utrolig forandret paa disse 11mnd.

Tankene paa at hun naa skal tilbake dit hun kom fra er uutholdelig og hjertet mitt grater :( :(

Men hvilke sjangser har jeg,om jeg har noen? :(

Jeg betalte henne rett i haanden,og papirene har hun.

Hunden staar jo i hennes navn :(

Jeg er villig til aa gjore ALT! for aa faa beholde den lille jenta mi i hus..

Men foler allerede at kampen er tapt da jeg har begrenset med tid.

Hun sa i tlf igaar at hvis det ble noe tull naar hun skal hente henne,saa anmelder hun det,og politiet vil da hente hunden :(

Det er en del faktorer innimellom her som har skjedd tidligere som gjor at tanken paa aa sende hunden tilbake er ekstremt vond :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker at nå må du bestemme deg. Hvor mye vil du kjempe for hunden din? Det er nå du må ta stilling til det. Jeg synes at du skal gå på do og gråte en skvett, så trekker du pusten dypt og finn

Update ifra oss Har ikke hørt noenting hele uka, og har bare tatt det med ro Idag lå det brev ifra politiet i postkassen,hvor det stod ganske klart og tydelig: "UNDERRETTER OM AT FOR DERES VE

Det er mange grunner. Det foreligger et besøksforbud mot min far, pga legemsfornærmelse. Noe min mor mente jeg fortjente pga en sak jeg er 100% fri, i! Men det er ikke det her dette handler om.

huff...

Prøv å ta kontakt med konfliktrådet og få til en ordning?

Jeg er litt nysgjerrig på hvilke forhold hunden kommer til å få ved å sendes tilbake til moren din? Er det svakheter i hundeholdet? er det uforsvarlig hundehold? her er hundeloven. les den, og bli klokere, den kan hjelpe deg langt på vei! også dyrevelferdsloven! alt ligger på lovdata.no

http://www.lovdata.n...emne=HUNDELOV*

Forferdelig med slike situasjoner, og man kan bli så lei seg! Jeg håper dette løser seg for deg! spesielt hvis det er en bakhistorie med moren din og hunden som ikke er god, så forklar dette til politiet / mattilsynet. Dette står det mer om i loven.

Lykke til, og pass på deg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noe form for "bevis" på salget i heletatt? Mail, sms o.l?

Jeg ville tatt kontakt med noen som har peiling på lovverk som kanskje kan hjelpe deg :)

Samtidig, jeg ville faktisk prestert og gått til politiet først. Har moren din kontaktet politi/anmeldt enda? Har du sms på din mors "trusler"? Prøv i såfall å skaffe dette...

Så ville jeg trippet inn på politikontoret og fortalt dem situasjonen din slik at de faktisk har blitt kontaktet av deg først og fått din side av saken først.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du skriftlig (mail/sms) bevis på at du skulle kjøpe hunden og kanskje en bankutskrift for at du tok ut pengene osv så kanskje du kommer noen vei, kanskje. Viss ikke så kan du jo prøve mattilsynet om du er redd for at hunden ikke har det bra, men husk at det er lite de kan gjøre så lenge hunden får mat og har tak over hodet(sånn ca).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan få tak i kontoutskriften på at jeg tok ut pengene vi ble enige om at hun skulle få når hunden ble levert.

Desverre ble alt tatt over tlf igår og jeg tenkte ikke på å ta opp samtalen.

Hunden får mat der,og tak over hodet.

Men den tur hun får, er i bil,og aldri jevnlig mosjon, trening,stimuli,og det merkes at hun trenger det,fordi hun har forandret seg såååå mye til det bedre.

Hun gjorde fra seg inne der, ble erklært deprimert av vetrinæren der nede før hun fylte 2år, og var generelt veldig lite lystig på livet.

Nå er hun 100% husren, hun LEKER, trener agility som en verdensmester,og er bare glad og lykkelig hele tiden.

Min vetrinær kan bekrefte dette,tror jeg, da det bare har vært skryt å hente.

I tillegg tilbakeligger det en episode hvor xn til min mor leverte hunden tilbake til oppdretter,og mamma hentet aldri hunden tilbake,eller.. Hun fikk den ikke tilbake den gangen, men jeg gjorde.

Jeg ringte politiet,og det ordnet seg med engang.

Det lå en "kontrakt" som min mor hadde laget selv ifølge med tingene om at jeg skulle betale 5000kr til, men dette er ikke noe jeg har signert,levert eller noenting,

Hun sier hun har kopien,men det hjelper lite når jeg ikke har signert.

Vi ble enig om en sum når hunden ble levert,og den utskriften skal jeg nok få tak i.

I tillegg hadde jeg ei venninne her,den kvelden som fikk alt med seg.

Tror vel slaget er tapt,men samtidig vil jeg så gjerne.... :'(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,jeg har en kopi av den,men der stod det at jeg skulle betale ytterlige 5000,- for hunden.

Noe min bror kom til meg å avviste fordi x-stefaren min hadde sagt at halve hunden var hans,så det skulle jeg slippe.

Var han som overlverte hunden her,og,

Fikk en meld fra han på facebook igår,hvor han nå ikke står for at det er blitt sagt,og at mor skal ha igjen hunden.

De er kun ute etter ødelegge,og grunnen til salget var at huseieren til mamma ikke ville ha husdyr i leiligheten.

Hun bor fortsatt på samme plassen,og nå skal hun ha hunden igjen.

Er redd hun enten setter kull på kull på kull på henne,eller selger henne på nytt.

For ALT det handler om er penger!

Og for info; hun har NULL peiling på hund, drektighet, kull osv!

Så hun ville jo utgjort en fryktelig ting for både seg selv,og hunden! :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,jeg har en kopi av den,men der stod det at jeg skulle betale ytterlige 5000,- for hunden.

Noe min bror kom til meg å avviste fordi x-stefaren min hadde sagt at halve hunden var hans,så det skulle jeg slippe.

Var han som overlverte hunden her,og,

Fikk en meld fra han på facebook igår,hvor han nå ikke står for at det er blitt sagt,og at mor skal ha igjen hunden.

De er kun ute etter ødelegge,og grunnen til salget var at huseieren til mamma ikke ville ha husdyr i leiligheten.

Hun bor fortsatt på samme plassen,og nå skal hun ha hunden igjen.

Er redd hun enten setter kull på kull på kull på henne,eller selger henne på nytt.

For ALT det handler om er penger!

Og for info; hun har NULL peiling på hund, drektighet, kull osv!

Så hun ville jo utgjort en fryktelig ting for både seg selv,og hunden! :/

Vil først utrykke min medfølelse, forferdelig situasjon å havne i både med tanke på hund og din familiesituasjon.

Jeg vil si at det ikke høres helt håpløst ut fordi:

Du hadde en venninne som sikkert kan vitne det du sier er sant.

Du kan sikkert få bekreftet at du gikk til trening med hunden.

Du kan sikkert få bekreftet av oppdretter at du fikk hunden utlevert og da må jo dere hatt en avtale at det er du som beholder hunden i og med at din mor ble nektet å ha den.

Politiet har vært involvert tidligere og har sikkert logg på det.

Viss du kan fremstille en bekreftelse på beløpet som tilsvarer summen på kontrakten som ikke er signert.

Kanskje naboene dine kan bekrefte at du har hatt hunden hos deg og din mors naboer kan bekrefte at hunden ikke har vært fast hos henne lenger, samt få bekreftet at utleieren av din mors leilighet har nektet henne å holde hund i leiliheten hvilket jo sannsynliggjør at salget er foretatt, spesielt med tanke på at politiet jo selv vet at du fikk hunden utlevert av oppdretter.

Tror du moren din er truende til å anmelde deg? Er du villig til å anmelde din egen mor, er det som jeg syns er det viktigste spørsmålet her. Viss du vil det vil jeg støtte de andre her med at du går til politiet først i så tilfelle.

Hvis du er medlem i kennelklubben har de sikkert en advokat du kan spør til råds?

Lykke til herfra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting er jo at dersom hun krever hunden tilbake bør hun jo helt klart betale deg for oppstalling i 11 mnd! Du har jo ikke ment å passe den gratis i nesten et år, da du har handlet i troen av at det er DIN hund (noe du også har vitne på).

Så en 100 kr døgnet vil jo være en superbillig "kennelpris" - ergo får hun betale deg ca 33.000,- for hundepass...

Susanne

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan forresten også kreve godtgjørelse og dekning av alle utgifter siden du fikk hunden til deg. Standard rate for pass på kennel er rundt 250-350 kr døgnet, pluss mat, veterinærutgifter osv.

om du da krever 250 per døgn så blir jo summen på 11 mnd 82500 :aww: så kan du se om moren din vil betale deg det eller la deg ha hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ga henne 3000 i hånden for hunden når X-samboeren til mamma leverte hunden her i Januar.

Med fulgte en kontrakt på ytterlige 5000,- som skulle betales,men den kontrakten er ikke signert av meg.

De 3000,- har jeg kontoutskrift på.

Fant igjen en meld hvor det stod "Du har fått hunden. Du kunne hentet henne igår for min del"

Den ytterlige summen på 5000,- hadde visstnok han som leverte hunden her sagt at jeg skulle se vekk ifra,da han eide halve hunden.

Men nå har han endret mening,og mener hun skal ha hunden tilbake fordi jeg ikke har betalt for meg?

Men de resterende pengene har jeg tilbudt henne nå,men det var ikke interessant for henne da jeg sa jeg ikke overførte noenting før papirene var i mine hender.

Evt.fikk hun komme hit med papirene og hente pengene i hånda!

MEN..Da skulle hun ha hunden tilbake!

Jeg var den som tok kontakt med politiet den gangen hunden var hos oppdretter,men jeg satt ute i bilen,da politiet tok med seg mamma (fordi hun eide hunden!) inn til oppdretter,og ut kom hunden med henne!

Saken er vel at hunden sikkert hadde vært en annen plass om ikke jeg tok "grep" den gangen,da mamma ikke viste interesse selv for den biten!

Naboene mine kan bekrefte at hunden har vært her hos meg, og mange bekjente,venner og alt kan bekrefte dette!

Jeg er ikke ute etter hverken penger eller bråk, jeg vil bare ha hunden her og gi henne det hjemmet jeg vet hun fortjener! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er penger som ligger til grunn for dette så kan jo dette med betaling for ett års pass av hund være et passende "pressmiddel"? Det høres ikke ut som om dette kan ordne seg uten litt "bråk" synes jeg, men jeg tenker det å presentere henne for en regning på 30.000 kanskje får vinden til å snu?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meningen er heller ikke at du skal få masse penger for hunden - men i et evt. forliksråd/megling så burde du selvsagt bruke dette som et motargument for å gi den tilbake til dem. "Snu på flisa" liksom, og se hvor viktig hunden faktisk er for henne/dem.

Men med den meldingen du fant, så er det vel neppe noen sak likevel..

Om du gidder bruke en tusenlapp eller to, så kunne du fått tak i en advokat som skriver et brev til henne med disse to argumentene. Mistenker at det da hadde blitt relativt stille og saken vært ferdig debattert bare ved hjelp av det ene brevet...

Men uansett, det må være trist å ha et sånt forhold til ett av sine foreldre, da. Blod burde jo vært tykkere enn vann og alt det der..

Stakkars deg - og lykke til!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg virkelig kjappet meg og tatt kontakt med jussbuss eller lignende steder med advokatlærlinger og elever. Kanskje ikke du får gjort noe med en gang, men greit å få satt igang nå slik at du på et punkt senere kan ta tilbake hunden!

Og i det minste hjelpe deg så du får dekt for oppstalling og mat i så lang tid. Det er neppe en kamp som er morsom å ta når det er så vondt, men da spørs det hva du foretrekker, å dytte det vonde til siden og kjempe for hunden, eller å vite at hunden neppe får det noe godt der den kommer og blir neglisjert og brukt for å tjenes penger på! Jeg vet i det minste at jeg ville kjempet for hunden min om alt. Og tatt ganske kjapt kontakt med mattilsynet om den fortsetter å ha det slik den hadde det før!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

*klipp*

Jeg vil så gjerne,men jeg vet ikke hva jeg orker :'(

Syns ikke du skal gi deg på denne. Om hunden har det bedre hos deg så er det verdt å stå på- enten man orker eller ikke.

Ja, det blir slitsomt fysisk og psykisk, men om du er så glad i den hunden er det absolutt verdt å stå på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringer forbrukerrådet..

Redd for det skjærer seg.. Nettopp fordi "mine" kommer til å gjøre det de kan for å stoppe meg og hjelpe mamma.

Jeg står litt alene om det her,og har kun vennene mine her jeg bor,som kan vitne for forandringen hennes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at nå må du bestemme deg. Hvor mye vil du kjempe for hunden din? Det er nå du må ta stilling til det.

Jeg synes at du skal gå på do og gråte en skvett, så trekker du pusten dypt og finner fram sinnet ditt inni deg. Legg alle offertanker bak deg, samme med "stakkar meg" innstillingen din. Den vil ikke hjelpe deg det spøtt. Det som vil hjelpe deg er en stø og tydelig stemme, rasjonelle og nøkterne argumenter, og å stille rimelige krav. Sinnet ditt vil hjelpe deg til å holde fokus, det vil gi deg selvtillit og det vil hjelpe deg fra å bli oppfattet som en stakkarslig sutreunge. Du er en sterk kvinne som har hatt omsorgen for denne hunden all denne tiden, du har betalt for henne og du er hennes eier. Ikke pokker om du skal gi deg uten en fight, for hvem andre kan vel kjempe for henne? Du er alt hun har. Du.

Alt dette har du inni deg, du har overskuddet, du har styrken og du har kampviljen. Så gråt ut sorgen og skuffelsen en gang for alle, og finn fram pit bullen i deg. Den ligger i oss alle og den har en styrke som ingen kan knekke. Så kjemp for hunden din, kjemp for deg selv, og kjemp for integriteten din. Dette klarer du.

Du har plenty som kan hjelpe din sak, og jeg synes det er et sabla godt tips du får om å kreve penger for oppstalling.

"Ja, du kan godt komme og hente hunden, men da må du også gjøre opp for deg før du får henne og det er 250 kroner pr døgn." Så ser du hva som skjer derfra.

Ta også kontakt med politiet, du blir fortalt at hun har deres støtte, men da gjetter jeg at de ikke kjenner din side av saken. Det kan faktisk forandre saken totalt.

Finn også fram bevis på at du har hatt alle utgifter på hunden denne perioden, at du har operert som dens eier. Fint at du har kvittering på at deler av kjøpesummen er betalt, det vil jeg tro styrker saken din drastisk.

Og uansett hvordan dette ender, kutt disse menneskene ut av livet ditt. De er gift for deg. De bryter deg ned og gjør deg mindre enn det du er. Slike mennesker skal du ikke gi rom eller plass til. Upwards and onwards.

Lykke til!

  • Like 33
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...