Gå til innhold
Hundesonen.no

NÅR kan man uttale seg om en rase?


Recommended Posts

Skrevet

Det var en veldig bra test for noen år siden, tror det var på Canis. Kanskje den finnes enda. Man fyller ut en det spørsmål og etter at alt var besvart sto jeg igjen med en eneste rase, som jeg på det tidspunktet ikke kunne tenke meg. Men nå etter å ha vært ivrig engasjert i hundesport og trening et par år til, så har jeg faktisk bestilt valp av denne rasen :-)

For noen år siden så la jeg inn alle kriteriene men rase er kjent for og da kom den ikke opp i det heletatt. Nå kommer den opp da. Så ja en må sjekke vidt før en kan skrenke inn til den rasen som blir min og neste gan en skal ha hund så kan det ofte være lurt å sjekke en gang til

Skrevet

Så lenge man er tydelig på grunnlaget en uttaler seg på tenker jeg nå det må være greit å fortelle om sine raseerfaringer, gode som dårlige :)

Jeg uttaler meg om raser jeg selv har eller har hatt, og om raser som jeg kjenner flere individer av gjennom hundeluftingen.

Føler jeg blir veldig godt kjente med hundene via samtaler med eier, å se de i hjemmesituasjon + det å bli hentet av en i starten ganske fremmed + gå turer flere ganger i uka med alle de utfordringene det innebærer for hunden.

(Måtte forholde seg sosialt til en gruppe av hunder, ting vi opplever på turen som skudd, en plutselig jogger, hundemøte, folk som vil hilse ect.)

Når man ser flere individer blir det også lett å se raselikheter kontra individuelle forskjeller.

Quota feil sitat du? :lol: (SEC-sitatet er vel fra en annen diskusjon :P )

Skrevet

Jeg synes ikke den testen på canis er særlig bra jeg. Er veldig mye rart som dukker opp. Men klart, den er fin til å sortere ut det man ikke vil ha mtp. størrelse og hårlag da.

Eneste som passer for meg er berner og shiba, i følge den testen :lol:

Skrevet

Man trenger ikke nødvendigvis ha eid så mange eksemplarer eller hatt en rase så lenge for å vite litt. Det spørs hvor mye man setter seg inn i rasen. Jeg vet mer om Bedlington som jeg hadde i 6 mnd enn om Jrt.

Før jeg fikk Loke hadde jeg til sammen 5 års erfaring med belger , men jeg kunne mer om toller siden det var en rase jeg satte meg skikkelig inn i på forhånd. Belgerne var mer tilfeldig blitt kastet på meg og de to individene jeg hadde personlig erfaring med var så ytterpunkter på hver sin måte at det var vanskelig å se på de som samme rase eller som representative for rasen.

Når jeg fikk Loke satte jeg meg mer inn i ting , men før det hadde jeg altså 5 års erfaring med 2 forskjellige individer av samme rase og visste egentlig mindre om rasens egenskaper enn jeg visste om bedlington før jeg fikk en i hus. Man lærer mye av en oppriktig interesse og ved å høre på andres erfaringer.

  • Like 1
Skrevet

Det var en veldig bra test for noen år siden, tror det var på Canis. Kanskje den finnes enda. Man fyller ut en det spørsmål og etter at alt var besvart sto jeg igjen med en eneste rase, som jeg på det tidspunktet ikke kunne tenke meg. Men nå etter å ha vært ivrig engasjert i hundesport og trening et par år til, så har jeg faktisk bestilt valp av denne rasen :-)

Det finnes mange slike tester på nett (de beste er stort sett engelske, google breed selector), og de kan fungere fint til å gi en pekepinn, men man kan også få opp mye rart. Canis sin er ikke spesielt bra, for eksempel er kategoriseringene på aktiviteter veldig dårlig. Om man søker etter en hund for tur, aktivisering og lydighet eller noe sånt, så utelukker man veldig mange raser som kan være aktuelle. Men klart, det kan være ok å ta en slik test eller tre for å få ideer til hva som kan passe.

Skrevet

Jeg synes ikke at det behøver å være noe spesiell grense for hvor mye kunnskap man må ha om en rase før man skal kunne uttale seg om denne. Hvordan man uttaler seg har derimot meget å si. Ja, jeg synes fint at man kan uttale seg om en blodhund selv om man aldri har møtt en blodhund, men man må da fortelle hva man baserer sine uttalelser på. Så får den som spør om råd behandle opplysningene deretter.

Jeg er også enig i at det er forskjell på å nevne en rase som kanskje kan passe kriteriene som listes opp, og det å anbefale en rase på det sterkeste.

Skrevet

Quota feil sitat du? :lol: (SEC-sitatet er vel fra en annen diskusjon :P )

Skjer noe rart med noen siteringer her inne for tiden. Fikset nå! :)

(Var ikke nok å moderere så måtte lage litt! :pinch: )

Skrevet

Tja, jeg uttaler meg om bullehunder hele tiden. Det føles iallfall slik i perioder. :P

Men det er jo aldri noe mer enn personlig synsing. Nå har jeg rukket å få endel år med hands on erfaring med noen av bullerasene, jeg har lest sikkert tusenvis av sider om de, og møtt minst hundrevis av individer. Men uansett, jeg er sikker på at om du finner en med ca lik erfaring og interesse som meg, så vil de definere og male rasene helt annerledes enn meg alikevel.

Erfaringene våre, historien vår, læringshistorien, personligheten vår, alt det er med på å forme våre inntrykk, og alt det før vi i det hele tatt begynner å se på hundene.

Vi liker å tro at det finnes en objektivitet, men det gjør det jo ikke. Nå etterhvert som årene går finner jeg med selv i å undre litt over hvor utrolig mye vi (hundenerder og folk flest) legger i begrepet rase. Som om det er noe håndfast eller statisk, men det er det jo heller ikke. Begrepet rase er iallfall mye mer ullent enn det vi (meg selv inkludert her!) liker å tro. Det er egentlig litt fint synes jeg, for jeg tror at de generelle sannhetene vi kommer med - også når det kommer til rase - ikke alltid er like mye hold i. Jeg vet iallfall at jeg er et offer for confirmation bias når det kommer til dette. Jeg liker å oppdage sånt. :P

Neste gang jeg velger hund så tror jeg ikke at jeg gidder å gjøre så innmari mye research. Jeg får ikke drømmerasen min uansett, og når den romantikken er borte, så forsvinner litt av piffen min også kjenner jeg. Det er mye jobb å gjøre jobben ordentlig, det er mulig jeg tar et informert valg om å skippe hele prosessen og bare skaffe meg en hund. Vi får se.

Skrevet

Jeg skravler i vei, jeg. Sier jeg noe dumt får jeg stort sett høre det ganske fort og gjerne mange ganger :D Det gjelder sikkert hvis jeg anbefaler noen en teit rase, også :angel: Toller er vel den rasen jeg kanskje kan mest om, men det betyr slett ikke at jeg anbefaler den så ofte :lol:

  • Like 1
Skrevet
Tja, jeg uttaler meg om bullehunder hele tiden. Det føles iallfall slik i perioder. :P

Men det er jo aldri noe mer enn personlig synsing. Nå har jeg rukket å få endel år med hands on erfaring med noen av bullerasene, jeg har lest sikkert tusenvis av sider om de, og møtt minst hundrevis av individer. Men uansett, jeg er sikker på at om du finner en med ca lik erfaring og interesse som meg, så vil de definere og male rasene helt annerledes enn meg alikevel.

Erfaringene våre, historien vår, læringshistorien, personligheten vår, alt det er med på å forme våre inntrykk, og alt det før vi i det hele tatt begynner å se på hundene.

Vi liker å tro at det finnes en objektivitet, men det gjør det jo ikke. Nå etterhvert som årene går finner jeg med selv i å undre litt over hvor utrolig mye vi (hundenerder og folk flest) legger i begrepet rase. Som om det er noe håndfast eller statisk, men det er det jo heller ikke. Begrepet rase er iallfall mye mer ullent enn det vi (meg selv inkludert her!) liker å tro. Det er egentlig litt fint synes jeg, for jeg tror at de generelle sannhetene vi kommer med - også når det kommer til rase - ikke alltid er like mye hold i. Jeg vet iallfall at jeg er et offer for confirmation bias når det kommer til dette. Jeg liker å oppdage sånt. :P

Neste gang jeg velger hund så tror jeg ikke at jeg gidder å gjøre så innmari mye research. Jeg får ikke drømmerasen min uansett, og når den romantikken er borte, så forsvinner litt av piffen min også kjenner jeg. Det er mye jobb å gjøre jobben ordentlig, det er mulig jeg tar et informert valg om å skippe hele prosessen og bare skaffe meg en hund. Vi får se.

Der peker du på veldig mye av det jeg selv sitter og tenker på, Mari (men du formulerer det så mye bedre enn jeg får til - her blir det bare våsete tanker liksom :lol:). Men jeg sliter altså med dette: HVA ER "sannheten" liksom? Hvem har rett? Jeg ser jo at jeg har en helt annen oppfatning og erfaring med min rase enn en annen raseentusiast som har holdt på med rasen i 30 år - men hvem av oss har rett liksom? Og jeg ser jo at de to siste briardene mine var to vidt forskjellige individer - men med et sett fellesnevnere også, men akk så ulike likevel. Hvordan skal jeg da kunne si at rasen er si eller så - når de kan være så forskjellige også?

Altså - jeg synes det er fryktelig vanskelig jeg, å uttale meg om raser, faktisk, men jeg har jo mange meninger om mange raser som jeg har truffet i ulike sammenhenger opp gjennom årene, men jeg synes liksom grunnlaget er for tynt til å uttale meg så veldig mye om dem. Joda, man kan si at det sikkert er langt bedre å kjøpe seg en golden retriever enn en pointer dersom man bare skal ha seg en enkel familiehund og gå på tur to ganger i uka liksom, men... ja...

Skrevet

Mulig andre har ulik oppfatning enn meg på dette, men jeg tenker at man poster vel på dette (eller andre) forum for å høre litt hva "folk flest" oppfatter om et tema? Og ikke at dette skal være noe ekspert-forum forbeholdt noen få eminente personer?

Godt poeng. Jeg tror ikke noen forventer å få noe fasit når man spør på forum.

Der peker du på veldig mye av det jeg selv sitter og tenker på, Mari (men du formulerer det så mye bedre enn jeg får til - her blir det bare våsete tanker liksom :lol:). Men jeg sliter altså med dette: HVA ER "sannheten" liksom? Hvem har rett? Jeg ser jo at jeg har en helt annen oppfatning og erfaring med min rase enn en annen raseentusiast som har holdt på med rasen i 30 år - men hvem av oss har rett liksom? Og jeg ser jo at de to siste briardene mine var to vidt forskjellige individer - men med et sett fellesnevnere også, men akk så ulike likevel. Hvordan skal jeg da kunne si at rasen er si eller så - når de kan være så forskjellige også?

Synes Gidske har et godt poeng. "Min" sannhet er at majoriteten av settere jeg møter er sure og vimsete, og det forbeholder jeg meg retten til å uttale i feks en tråd hvor setter foreslås. Det fins jo ingen fasit på hunder, man kan velge rase med en viss forventning om gitte ting, men man har jo aldri noen garanti. Og det er kanskje like viktig at de som gir råd om raser ikke setter krav til seg selv om å måtte komme med den eneste riktige sannhet, men heller forteller sin oppfatning, og forklarer på hvilket grunnlag man uttaler seg.

Jeg for min del svarer forøvrig ikke så mye i sånne tråder, for jeg synes ikke jeg selv har inngående kunnskap om noe som helst rase. Men oppfatninger, og "subjektiv sannhet", har jeg om ganske mange.

Skrevet

I lys av alle disse rasevalgstrådene som tid om annen dukker opp, så kommer det jo anbefalinger av litt ymse raser fra folket her inne - både av raser de selv har - og GJERNE raser som INGEN noen sinne har truffet, men som de finner fascinerende ut fra utseende eller beskrivelser i en eller annen hundebok.

Jeg må vel si at selv om jeg kjenner noen individer av enkelte raser, så kan jeg da overhodet ikke uttale meg om rasen generelt og kunne gi en anbefaling på bakgrunn av det? Jeg kan kanskje fange opp enkelte trekk hos flere individer som kanskje er en fellesnevner (da tenker jeg adferd og egenskaper - ikke utseende), men derfra til å kunne generalisere en hel rase synes jeg det er veldig langt?

Når kan man egentlig si at man kjenner en rase så godt at man faktisk kan uttale seg om rasen og anbefale den til noen som er interessert?

Jeg vil si det er et godt tema du lufter. Jeg startet selv en sånn rasetråd her for ikke så lenge siden og syns jeg fikk en del gode råd og innsikt. Men jeg følte også at det var en del som sa hva som slett ikke passte meg på kanskje et litt tynt grunnlag, følte jeg selv.

Det som var litt interessant i denne sammenheng var at jeg tilfeldigvis kom over en en adferdsspesialist rett etterpå som sa noe om at det er mer individet som teller enn rasen spesifikt.

Jeg skrev inn svaret jeg fikk fra dem i min tråd (i tilfelle det er noen som syns det er off topic her i denne tråden..) viss det er noen som skulle ha en interesse for det.

Skrevet

Å uttale seg om en rase kan man gjøre ut fra de erfaringene man har gjort seg, så lenge det ledsages av hva denne erfaringen består i. Men for å anbefale eller fraråde en rase bør man ha mer enn noen individer som bakgrunnskunnskap.

Mener jeg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...