Gå til innhold
Hundesonen.no

Mini, ikkerøytende labrador?


edlitam
 Share

Recommended Posts

Men så var det det med bjeffingen da, de kan være så mye sjarmør som bare det men bjeffing sjarmerer ikke meg :P

Mine får ikke lov til sånt. Står de ute og begynner så åker de rett inn. De bjeffer heller ikke på utstillinger, men varsler om noen prøver å stikke nesa inn u buret deres. På utstillingen på søndag var det bassetene som sto for bjeffinga ved vår ring, småsnuserne svarte ikke engang :) Så det har mye med hva man tillater - selv om man ikke bør skaffe seg rasen om man ikke tåler bjeffing.

Må bare balansere påstandene litt hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bedlington Klippehund, men utrolig folkekjære mtp terapihund. Edit: Viktig å følge sonenreglene og jeg anbefaler en rase jeg har hatt

Bland en Bichòn Frise med en Labrador, og se hva som skjer Vi kan kalle bebisene... Blabrafrisoodle. :jump: (Sorry OT, men det står i sonenreglene at alle tråder må ha minst 10 slike innlegg )

Jeg skal ikke foreslå noen av mine raser, for de passer ikke til kriteriene dine. Men er mellompuddel vurdert? Jeg ville absolutt sett på den med dine kriterier

Beardis er stooor, den passer kanskje ikke helt i leilighet?

Stor er vell og ta i, men det er ikke minihunder, nei. Jeg skjønner ikke helt hva som menes med og ikke passe inn i leilighet jeg? Er det størrelse? Bråk/Lyd? Aktivitetsnivå? Det må isåfall være opp til deg og bestemme. Slik jeg ser det er det ikke inne hunden skal få aktiviseringen sin så så fremt den kan skifte stilling, strekke på bena og velge om den vil ligge hardt eller mykt så har den alt den trenger, om det så er 10 kvadrat.. Beardisen er etter min oppfatning energiske og glade hunder som er førerorienterte og kan egne seg til det meste (vertfall i lavere klasser), men uten og bli extrem som feks BC, noe jakt, men ikke mye, og lite aggresjon enten det er mot folk eller fe :) Eneste aberet er vell og velge rett oppdretter da noen kan være litt engstelige.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Stor er vell og ta i, men det er ikke minihunder, nei. Jeg skjønner ikke helt hva som menes med og ikke passe inn i leilighet jeg? Er det størrelse? Bråk/Lyd? Aktivitetsnivå? Det må isåfall være opp til deg og bestemme. Slik jeg ser det er det ikke inne hunden skal få aktiviseringen sin så så fremt den kan skifte stilling, strekke på bena og velge om den vil ligge hardt eller mykt så har den alt den trenger, om det så er 10 kvadrat.. Beardisen er etter min oppfatning energiske og glade hunder som er førerorienterte og kan egne seg til det meste (vertfall i lavere klasser), men uten og bli extrem som feks BC, noe jakt, men ikke mye, og lite aggresjon enten det er mot folk eller fe :) Eneste aberet er vell og velge rett oppdretter da noen kan være litt engstelige.

Men beardisen er da hverken mindre enn en labrador eller røyefri (selv om de røyter mye mindre enn labben). De er heller ikke spesielt like de stødige labradorene i gemytt. Glade, ja, men det er ganske mye usikkerhet og lydredsler hos bearded collie. Ikke noe galt med rasen, men det er ikke akkurat det jeg forbinder med et stødig, trygt og labradorgemytt. Så det du får er ikke en ikkerøytende minilabrador, men en litt lettere hund på størrelse med en labrador som ikke røyter like mye, men drar med seg hele skauen inn og må børstes mye og med et mye mer variabelt gemytt. Ikke noe galt i bearded om det er det man ønsker seg, men de passer jo overhode ikke inn i beskrivelsen til ts?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har truffet har iallefall vært rimelig nært beskrivelsen av en labbis, labben er kanskje litt tøffere, men jeg har ikke møtt engstelige beardisser heller. Eller jeg har møtt 1, som løp og gjemte seg om det kom store biler i gården, tordna eller liknende, men hverken jeg eller eier føler at den var rasetypisk på noen måte. Jeg vet at det finnes en del engstelighet, men ikke værre enn at det går an og finne trygge eksemplarer om man bare er litt nøye på oppdretter. Pelsen kan jo holdes kort, så da er jo det verste arbeidet at den må klippes en gang i blant og børste bort ull en gang i uka eller noe, så de røyter, men de røyter ekstremt lite, vertfall om død ull børstes bort en gang i uka ca.. :) Den passer ikke TS mtp at det er litt pelsstell og at den ikke er mini, men ellers synes jeg den var verdt og nevne, så får TS se selv om det er interessant. En bra beardis er en kjempe hund som ikke er ekstremt langt fra labbis i gemytt og oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dachs er kul, men det er nok noe i det du sier at de har et ufortjent dårlig rykte. jeg ble bitt av en dachs når jeg var liten faktisk, men det var rett og slett dårlig sosialisering. Men med dachs er det vel litt forskjellige linjer når det kommer til jaktinnsikt også vil jeg tro?

Du har jo ni forskjellige raser innen dachs, tre størrelser x tre hårlag. Størrelsene kan blandes, ihvertfall blandes standard og dverg (de to største) slik at noen i kullet blir den ene og noen den andre rasen. Her blir de målt på utstilling for å avgjøre hvilken rase de er. Generelt er vel de langhårete dachsene de med minst jaktlyst, men jeg tenkte jo strihår til deg da siden du ønsket å selge støvsugern :D I følge samboern, som har mye mer peiling enn meg, så er kanindachsene (de minste ) lite brukt på jakt, og du får de også i strihår varianter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo erfaring med både DSG og Labrador (Labradoren døde 12 år gammel nå i våres) - å selv om jeg kjenner på savnet etter stor hund, må jeg si at utenom størrelse og pels er det lite som skiller disse rasene. Vakt instinkt kan dempes, samme med jakt. Det varierer også endel på linjer, å er egentlig veldig individuelt. Min eldste tispe har sterkt jaktinstinkt, hennes 3 avkom som jeg har boende her har ingenting. Av 10 DSG hjemme her, har 2 av de jaktinstinkt. Så vil ikke si jeg syns jakt er særlig utpreget på gårdshunden egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som labbiseier som har vært inne på tanken selv, så har jeg sett på cocker spaniel. Litt fordi den kan minne litt i utseende, kan minne litt i gemytt på labbisen og er klar for å være med på tur sammen med en labbis.

MEN pelsstell er det jo litt av da. Om det blir til at det kommer en cocker i hus, så blir den kort-klipt, klar for skogen ( og evt gjørma) :P

Men på denne rasen har jeg fått gode tips her inne fra å sjekke linje nøye, og ryktet sier at de røde er litt mer aggressive enn de andre fargene. Ikke vet jeg, vet bare at jeg skal parkere på rasetorget under dogs4all :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk svensk gårdshund eller lagotto?

Edit: Lagottoen kan vel forresten være litt reservert.

Hvor reservert er lagottoen? Jeg trenger ikke helt labradorgemytt, og at alt skal hilses på, jeg vil bare ha en hund som er stort sett glad uansett hvem vi møter, barn, voksne og at den vil komme å kose om det er meg eller noen andre.

De jeg har truffet har iallefall vært rimelig nært beskrivelsen av en labbis, labben er kanskje litt tøffere, men jeg har ikke møtt engstelige beardisser heller. Eller jeg har møtt 1, som løp og gjemte seg om det kom store biler i gården, tordna eller liknende, men hverken jeg eller eier føler at den var rasetypisk på noen måte. Jeg vet at det finnes en del engstelighet, men ikke værre enn at det går an og finne trygge eksemplarer om man bare er litt nøye på oppdretter. Pelsen kan jo holdes kort, så da er jo det verste arbeidet at den må klippes en gang i blant og børste bort ull en gang i uka eller noe, så de røyter, men de røyter ekstremt lite, vertfall om død ull børstes bort en gang i uka ca.. :) Den passer ikke TS mtp at det er litt pelsstell og at den ikke er mini, men ellers synes jeg den var verdt og nevne, så får TS se selv om det er interessant. En bra beardis er en kjempe hund som ikke er ekstremt langt fra labbis i gemytt og oppførsel.

Beardisen er faktisk noe jeg har tittet på, men har lagt litt fra meg igjen fordi jeg føler at de kanskje krever litt for mye? Jeg har faktisk ikke møtt så mange av de enda, men jeg føler at det finnes jo egenstlige eksemplarer av alt der ute, men gjør man litt jobb så kan man jo finne noe som passer sine krav. Dog ikke med alt, men jeg har absolutt ikke noe hastverk og kan gjerne bruke litt tid på å finne rase/oppdretter/valper ja you name it

Jeg har tenkt ganske mye på dette her, og lurer litt igjen på hvor mange som har erfaring med lagottoen, det er jo cirka 1/3 av vekten til en labrador og er absolutt ikke like tung som en labbis. Men hvordan er det med helsen på de? jeg ser at mange oppdrettere avler på mye HD, er dette vanlig? Raseklubben sier bare at foreldre skal ha kjent HD status, ikke være HD frie? Hvordan er det ellers med sykdommer? Er de lettlært? Og evt den spanske vannhunden? Har inntrykk at den krever litt mer en lagottoen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beardisen er faktisk noe jeg har tittet på, men har lagt litt fra meg igjen fordi jeg føler at de kanskje krever litt for mye? Jeg har faktisk ikke møtt så mange av de enda, men jeg føler at det finnes jo egenstlige eksemplarer av alt der ute, men gjør man litt jobb så kan man jo finne noe som passer sine krav. Dog ikke med alt, men jeg har absolutt ikke noe hastverk og kan gjerne bruke litt tid på å finne rase/oppdretter/valper ja you name it

At de krever mye er ikke mitt inntrykk. Jeg kjenner ganske mange og de fleste lever som rene familie/utstillingshunder og får ikke tur hver dag engang. De får klare seg med en runde i hagen liksom. Og de virker glade og fornøyde de. Disse individene er også trygge, ikke engstelige, men klart tøffe beardiser har jeg til gjengjeld og se enda. Allikevell så er det jo en rase med litt lopper i blodet, de er ikke treige liksom, så de har forutsetningen for og kunne trenes med også, for den som vil. Det er nok verdt og sjekke litt rundt for iallefall :)

Hadde du sett på schapendoes? Det er også herlige hunder, litt som beardedcollie i gemytt og aktivitetsbehov, bare mindre. http://www.123hjemmeside.no/shantaris denne damen har 4 stk, er oppdretter og trener lydighet med sine hunder, veldig flink og hyggelig, hun svarer helt sikkert på spm om du har noen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddel føler jeg kanskje er det nærmeste jeg kommer ikke røytende minilabrador, og de er utrolig kule hunder. Men igjen er det dette med at pappa skal akseptere hunden :P

Døh. Pappaen min var i utgangspunktet for barsk for sånne tullehunder. Forrige gang jeg var hjemme kommenterte mamma at "han børsta aldri håret deres så nøye" :lol: Han er blitt litt soft for dama :lol:

Her er de feks i en diskusjon om hvor raskt man egentlig trenger å dekke på LP-kurs :lol:

64064_10150639731342225_204825103_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Døh. Pappaen min var i utgangspunktet for barsk for sånne tullehunder. Forrige gang jeg var hjemme kommenterte mamma at "han børsta aldri håret deres så nøye" :lol: Han er blitt litt soft for dama :lol:

Her er de feks i en diskusjon om hvor raskt man egentlig trenger å dekke på LP-kurs :lol:

64064_10150639731342225_204825103_n.jpg

Jeg er veldig sjarmert, samme er mamma :P Men jeg tror nok jeg må jobbe litt mer med overbevisning :) Kul hund det der, men hvordan tror dere lagottoen versus puddel er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke lagottoen spesielt godt egetlig, men likner den på de andre vannhundene har den jo en del felles med labradoren sånn historisk sett. :) Og puddel og vannhund har også mye til felles. Det du må finne ut er kanskje hvorvidt en lagotto er "tøff" nok for deg eller ikke. De få jeg har truffet har vært ganske reserverte, nemlig.

Og at det ikke er strengere krav til HD-status på lagottoen sjokkerer meg faktisk litt. Det er jo noe vi jobber hardt med på portis, å få ned andelen hunder med HD...

Hva med.. portis!? :D (litt spøk, men ikke heeelt..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke lagottoen spesielt godt egetlig, men likner den på de andre vannhundene har den jo en del felles med labradoren sånn historisk sett. :) Og puddel og vannhund har også mye til felles. Det du må finne ut er kanskje hvorvidt en lagotto er "tøff" nok for deg eller ikke. De få jeg har truffet har vært ganske reserverte, nemlig.

Og at det ikke er strengere krav til HD-status på lagottoen sjokkerer meg faktisk litt. Det er jo noe vi jobber hardt med på portis, å få ned andelen hunder med HD...

Hva med.. portis!? :D (litt spøk, men ikke heeelt..)

mhmm, kanskje portis hadde vært ett bedre valg :) Hihi, det hadde vært noe det. Nei, og det med HD er litt sjokkerende, tittet mye på rasen for noen år siden og da fant jeg kull hvor foreldre hadde både C og D, de er visst så lette at det ikke gjør noe. Men portis Maria, det er litt labrador det eller hva? Hvor stor er Chessea? Grunnen til at jeg nevnte lagotto er fordi det er mammas drømmehund tror jeg, eller mest fordi hun vil ha en lagotto som skal hete Otto :P

Men helsen på portisen hvordan er den? er de nogenlunde sykdomsfrie og enkle sånn sett?

Puddel er det selvsagte valget her. Du klipper den helt kort uten noe dotter her og der :-P

Vips så har du hunden din...

Og ang faren din, han vil ikke ha puddel fordi puddlene liksom er så dulle hunder.

Klipp den ned og kall den fransk kamphund så er den nok fort tøff nok :-P

Er den helt kort blir det kjønnshårhund daa :P hello liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mhmm, kanskje portis hadde vært ett bedre valg :) Hihi, det hadde vært noe det. Nei, og det med HD er litt sjokkerende, tittet mye på rasen for noen år siden og da fant jeg kull hvor foreldre hadde både C og D, de er visst så lette at det ikke gjør noe. Men portis Maria, det er litt labrador det eller hva? Hvor stor er Chessea? Grunnen til at jeg nevnte lagotto er fordi det er mammas drømmehund tror jeg, eller mest fordi hun vil ha en lagotto som skal hete Otto :P

Men helsen på portisen hvordan er den? er de nogenlunde sykdomsfrie og enkle sånn sett?

En portis tispe ligger normalt på rundt 18 kg. Chessea er i øverste sjikt og veier 20 kg. Idealhøyden for tisper er 46 cm, for hannhunder 54 cm. De skal aldri være opp mot 30 kg. Rasen tenderer mot å bli større og større, men det kan man jo se på linjer osv. Det vil vi ikke ha noe av!

Angående helsen på dem så er det mye en tester for om dagen av genetiske sykdommer og andre ting, som f.eks. genet for korthårethet (improper coat). Men generelt er rasen frisk, og andelen hunder med HD er faktisk blitt veldig lav etterhvert. Etter litt søking i ulike registre ser jeg at andelen med middels og sterk grad HD av de som er testet er tilnærmet lik null :)

Du vet jo hvem du skal spørre når det gjelder portis :) Jeg svarer på det meste jeg, så bare å komme med konkrete spm så hjelper jeg deg gjerne. Jeg har nok over gjennomsnittet innsikt i den rasen, opprtettere, linjer osv. kan man si.

Kan se for meg at du hadde likt å leve med en portis, jeg. Aktive, klovnete hunder som kan brukes til det meste. Men spørs hvor MYE hund du vil ha. I forhold til energi og aktivisering er en portis vel så aktiv som en labrador. Det er også mye pelsstell, men det er det jammen med lagotto og puddel også. En i slekta mi har lagotto, og jeg husker hun offet seg mye over hvor mye jobb det var med pelsen.

Men en portis kan klippes i sportsfrisyre, den. De er jo fine da også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare skriver uten å sitere deg, siden du skrev inni mitt sitat. :) Jeg må bare innrømme at min kunnskap om lagottoen er begrenset. Men jeg har hørt at den har blitt sammenlignet med labradoren flere ganger. Den ene lagottoen jeg kjenner til virker både glad og modig. Ikke noen pinglehund. Jeg er jo litt glad i reserverte hunder som ikke har behov for å hilse på alle, så det er godt mulig at det er litt derfor jeg har sansen for de. :) Hvis jeg var deg, så ville jeg sjekket ut rasen mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare skriver uten å sitere deg, siden du skrev inni mitt sitat. :) Jeg må bare innrømme at min kunnskap om lagottoen er begrenset. Men jeg har hørt at den har blitt sammenlignet med labradoren flere ganger. Den ene lagottoen jeg kjenner til virker både glad og modig. Ikke noen pinglehund. Jeg er jo litt glad i reserverte hunder som ikke har behov for å hilse på alle, så det er godt mulig at det er litt derfor jeg har sansen for de. :) Hvis jeg var deg, så ville jeg sjekket ut rasen mer!

Enig med deg!

Men det med helsen ville jeg vært veldig kritisk til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 års erfaring med Jack , kan jeg uttale meg da ? :-P

Jack Russel terrier er krevende hunder. Veldig.

Og mange av de er drittbikkjer. Hadde de vært større hadde de stått på forbudslista. Men de er kule hvis de er oppdratt som hunder og har en god mental pakke. Altfor mange oppdrettere tror at gneldring og utfall er tegn på tøffhet. ' De skal være tøffe , de vet ikke hvor små de er' Mye ass.. En tøff jrt gidder ikke oppføre seg som en sint ankelbiter.

Henger meg på Ida og anbefaler Bedlington hvis terrier er interessant.

Jeg er også en sucker for Griffon Bruxellios. Har bare møtt et fåtall , men jeg digger de.

Edit : forresten så ER bedlington en kamphundrase. Tøffere blir det ikke hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare skriver uten å sitere deg, siden du skrev inni mitt sitat. :) Jeg må bare innrømme at min kunnskap om lagottoen er begrenset. Men jeg har hørt at den har blitt sammenlignet med labradoren flere ganger. Den ene lagottoen jeg kjenner til virker både glad og modig. Ikke noen pinglehund. Jeg er jo litt glad i reserverte hunder som ikke har behov for å hilse på alle, så det er godt mulig at det er litt derfor jeg har sansen for de. :) Hvis jeg var deg, så ville jeg sjekket ut rasen mer!

Sånn nå blir det riktig quoting :) Jeg har også veldig begrenset kjennskap til rasen, den jeg kjenner er agressiv mot andre hunder og varsler på alt til en hver tid. Altså jeg trenger forsåvidt ikke helt labradorgeymytt som jeg nevnte over, men at jeg kan få litt forhold til den om du skjønner :P Vanskelig å forklare det der etter 10 år med labbis. Men hvis noen kommer bort, så vil jeg at den skal ense andre mennesker og ikke være helt i sin egen verden. Ikke "fuglehund" gemytt om du skjønner?

Jeg har faktisk tittet ganske mye på rasen, var like ved å kjøpe meg en for ett par år siden. Men det jeg syns er skremmende er alt de avler på av HD osv

14 års erfaring med Jack , kan jeg uttale meg da ? :-P

Jack Russel terrier er krevende hunder. Veldig.

Og mange av de er drittbikkjer. Hadde de vært større hadde de stått på forbudslista. Men de er kule hvis de er oppdratt som hunder og har en god mental pakke. Altfor mange oppdrettere tror at gneldring og utfall er tegn på tøffhet. ' De skal være tøffe , de vet ikke hvor små de er' Mye ass.. En tøff jrt gidder ikke oppføre seg som en sint ankelbiter.

Henger meg på Ida og anbefaler Bedlington hvis terrier er interessant.

Jeg er også en sucker for Griffon Bruxellios. Har bare møtt et fåtall , men jeg digger de.

Edit : forresten så ER bedlington en kamphundrase. Tøffere blir det ikke hehe..

jeg tror jacken er litt utelukket, det for bli den dagen jeg kjøper meg småbruk utenfor byen. Men da skal jeg også ha greyhound, berner, en griffon som maskot, kanskje en saluki *drømmesegbort* men de neste ti årene kommer jeg helt klart til å bo i en form for storby.

terrier er ikke utelukket, og jeg skal ikke se bortifra at det blir en bedlis en gang også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare skriver uten å sitere deg, siden du skrev inni mitt sitat. :)/> Jeg må bare innrømme at min kunnskap om lagottoen er begrenset. Men jeg har hørt at den har blitt sammenlignet med labradoren flere ganger. Den ene lagottoen jeg kjenner til virker både glad og modig. Ikke noen pinglehund. Jeg er jo litt glad i reserverte hunder som ikke har behov for å hilse på alle, så det er godt mulig at det er litt derfor jeg har sansen for de. :)/> Hvis jeg var deg, så ville jeg sjekket ut rasen mer!

Jeg har en lagotto på to år, er kanskje ikke helt kvalifisert til å gi råd siden han er første hunden min, men kan fortelle litt hva jeg har erfart / vet om ham og lagotto generelt.

For det første: han ER reservert. Ukjente mennesker/hunder er uinteressante, hvis de kommer for nærme er de skumle. Han kan si i fra hvis han synes noe/noen er skumle, men gir seg umiddelbart når jeg gir beskjed om at det er bare tull.

Vi har gått flere sporkurs, og da har han vært superfornøyd når han har funnet det dumme mennesket som har gått seg bort, selv om han ikke har truffet vedkommende før. Heller ikke når vi trener agility er dette et problem. Kanskje det har noe med at når han jobber, så er alt annet uvesentlig? Og han er på ingen måte aggressiv, har aldri opplevd at han har gått til angrep, i situasjoner han ikke liker seg trekker han seg unna. Samkjønnsaggresjon er heller ikke noe problem. 

Jeg trives egentlig med at han har såpass fokus på meg og ingen andre, har gått noen turer i skogen nå hvor også naboens JRT har vært med, og har fått øynene opp for hvor mye kontakt min hund har med meg, og hvor slitsomt det er med en hund som skal mene noe om alt og alle! Vi har trent på mye på kontakt, men mammaen hans er slik hun også, og hun er "bare" en kosehund.

Eneste jeg anser som negativt ved at han er såpass reservert, er at han trekker seg unna ungene. De kan fint leke med ham, og også trene agility, men hvis de setter seg ned for å kose ham, skvetter han unna. Det synes de er sårt. Vet om flere lagottoer som er slik, og i sterkere grad enn min er også, men vet også om spesifikke oppdrettere som er veldig bevisste på å avle fram trygge hunder.

Angåene hd så er det dessverre et problem, gjelder å sjekke linjer som hos andre raser.

Største aberet mitt med rasen er pelsen, som SUGER søle, grus, kvist og kvast. Må holde pelsen hans helt kort for å holde ham rein, og med det møkkaværet vi har nå må han i dusjen minst en gang daglig. Tror vel ikke det er bra for huden, men den pelsen er på ingen måter selvrensende. Søla størkner fast i pelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min "onkel" kjøpte seg en lagotto, som lekte og koste seg med Zelda (mellompuddel) som valp, men en dag vi kom på besøk løper lagottoen som da var 6 måneder, mot Zelda og skulle til å drepe, men mamma fikk heldigvis tak i hunden før den kom så langt, og da ble hun bitt til blods, men hun holdt bikkja fast fordi Zelda ikke hadde hatt sjans mot den. På et tidligere besøk hadde mamma såvidt dyttet bort bikkja fordi den gikk rundt bordet under middagsmaten og da hadde den glefset til så mamma blødde.

Lagottoen ble omplassert innen den var et år fordi de som eide hunden har små barn. De som tok over lagottoen hadde tidligere hatt en lagotto som ble avlivet fordi den var frykt-aggressiv, og visste nøyaktig hva de gikk til da de ble vitne til at bikkja angrep et barn i det de hentet den. Oppdretteren av bikkja ville ikke ha den tilbake en gang, selv om det sto i kontrakten!! Nei takke meg til.

Jeg synes forøvrig portis høres veldig fint ut jeg da. Puddel er også fint, men da må man være obs på foreldredyr og oppdretter, så man får seg en puddel som er et lykketroll i stedet for en pyse :) Det gjelder stort sett bare de mindre pudlene, for de store blir fine nesten uansett hva man gjør med de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en lagotto på to år, er kanskje ikke helt kvalifisert til å gi råd siden han er første hunden min, men kan fortelle litt hva jeg har erfart / vet om ham og lagotto generelt.

For det første: han ER reservert. Ukjente mennesker/hunder er uinteressante, hvis de kommer for nærme er de skumle. Han kan si i fra hvis han synes noe/noen er skumle, men gir seg umiddelbart når jeg gir beskjed om at det er bare tull.

Vi har gått flere sporkurs, og da har han vært superfornøyd når han har funnet det dumme mennesket som har gått seg bort, selv om han ikke har truffet vedkommende før. Heller ikke når vi trener agility er dette et problem. Kanskje det har noe med at når han jobber, så er alt annet uvesentlig? Og han er på ingen måte aggressiv, har aldri opplevd at han har gått til angrep, i situasjoner han ikke liker seg trekker han seg unna. Samkjønnsaggresjon er heller ikke noe problem.

Jeg trives egentlig med at han har såpass fokus på meg og ingen andre, har gått noen turer i skogen nå hvor også naboens JRT har vært med, og har fått øynene opp for hvor mye kontakt min hund har med meg, og hvor slitsomt det er med en hund som skal mene noe om alt og alle! Vi har trent på mye på kontakt, men mammaen hans er slik hun også, og hun er "bare" en kosehund.

Eneste jeg anser som negativt ved at han er såpass reservert, er at han trekker seg unna ungene. De kan fint leke med ham, og også trene agility, men hvis de setter seg ned for å kose ham, skvetter han unna. Det synes de er sårt. Vet om flere lagottoer som er slik, og i sterkere grad enn min er også, men vet også om spesifikke oppdrettere som er veldig bevisste på å avle fram trygge hunder.

Angåene hd så er det dessverre et problem, gjelder å sjekke linjer som hos andre raser.

Største aberet mitt med rasen er pelsen, som SUGER søle, grus, kvist og kvast. Må holde pelsen hans helt kort for å holde ham rein, og med det møkkaværet vi har nå må han i dusjen minst en gang daglig. Tror vel ikke det er bra for huden, men den pelsen er på ingen måter selvrensende. Søla størkner fast i pelsen...

Takk for svar. Det er vel egentlig litt sånn jeg har sett de for meg, jeg tror lagottoen er en kjempefin hund, men kanskje ikke helt perfekt for meg. Den kommer til å bo en del hos mamma og pappa også, og der er det mye barn som har lært seg å bli trygg på hund gjennom den labradoren jeg har nå. Så jeg tror rett og slett ikke jeg tar sjansen. Selvom kanskje ikke alle er det er det vel kanskje ikke noe grunn til å kjøpe en rase som jeg lett kan ende opp med at blir litt motsatt av det jeg vil ha. Men tusen takk for svar :)

Det med pelsen gjelder nok dessverre samtlige raser med lang, ikke-røykende pels. Alt fra löwchen og havanaise til portis. Det er en av ulempene med hundene som ikke røyter over alt :( / :) alt etter hvordan man ser det!

Jeg vil ha portis jeg nå Maria :) :) Søle er faktisk ikke noe problem, jeg har alltid hatt lyst på hund som kan gå med regnfrakk. Hihi :) Men en ting, hvordan er den spanske vannhunden i forhold til den portugisiske? Vet du det? Sånn pelsmessig e det jo litt forskjell, men gemyttmessig?

Min "onkel" kjøpte seg en lagotto, som lekte og koste seg med Zelda (mellompuddel) som valp, men en dag vi kom på besøk løper lagottoen som da var 6 måneder, mot Zelda og skulle til å drepe, men mamma fikk heldigvis tak i hunden før den kom så langt, og da ble hun bitt til blods, men hun holdt bikkja fast fordi Zelda ikke hadde hatt sjans mot den. På et tidligere besøk hadde mamma såvidt dyttet bort bikkja fordi den gikk rundt bordet under middagsmaten og da hadde den glefset til så mamma blødde.

Lagottoen ble omplassert innen den var et år fordi de som eide hunden har små barn. De som tok over lagottoen hadde tidligere hatt en lagotto som ble avlivet fordi den var frykt-aggressiv, og visste nøyaktig hva de gikk til da de ble vitne til at bikkja angrep et barn i det de hentet den. Oppdretteren av bikkja ville ikke ha den tilbake en gang, selv om det sto i kontrakten! Nei takke meg til.

Jeg synes forøvrig portis høres veldig fint ut jeg da. Puddel er også fint, men da må man være obs på foreldredyr og oppdretter, så man får seg en puddel som er et lykketroll i stedet for en pyse :) Det gjelder stort sett bare de mindre pudlene, for de store blir fine nesten uansett hva man gjør med de :)

Enda en overbevisning om at jeg kanskje ikke er den rette fremtidige eier av lagotto :P Og jeg tror også kanskje portisen passer meg litt bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha portis jeg nå Maria :) :) Søle er faktisk ikke noe problem, jeg har alltid hatt lyst på hund som kan gå med regnfrakk. Hihi :) Men en ting, hvordan er den spanske vannhunden i forhold til den portugisiske? Vet du det? Sånn pelsmessig e det jo litt forskjell, men gemyttmessig?

De spanske er, slik jeg oppfatter dem, mer like lagottoen.De jeg har truffet er veldig uinteressert og/eller skeptiske ovenfor folk, og er generelt mer pysete enn portisen. MEN så vidt jeg vet er dette på bedringens vei for rasens del.

De spanske er hakket mindre enn portisene også. Egenskaper i forhold til trenbarhet tror jeg er ganske så likt. Begge rasene er kjent forå være veldig hengivne ovenfor familien sin.

Føler egentlig ikke jeg har nok erfaring med de spanske til å si noe konkret om forskjellene. Det er en del år siden jeg så spanske jevnlig på vannhundtreff. Jeg har en bekjent som driver oppdrett av de spanske som du kunne snakket med? Jeg tror nemlig de hadde passet deg bra de og! Så kunne du hørt med henne hva hun tenker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De spanske er, slik jeg oppfatter dem, mer like lagottoen.De jeg har truffet er veldig uinteressert og/eller skeptiske ovenfor folk, og er generelt mer pysete enn portisen. MEN så vidt jeg vet er dette på bedringens vei for rasens del.

De spanske er hakket mindre enn portisene også. Egenskaper i forhold til trenbarhet tror jeg er ganske så likt. Begge rasene er kjent forå være veldig hengivne ovenfor familien sin.

Føler egentlig ikke jeg har nok erfaring med de spanske til å si noe konkret om forskjellene. Det er en del år siden jeg så spanske jevnlig på vannhundtreff. Jeg har en bekjent som driver oppdrett av de spanske som du kunne snakket med? Jeg tror nemlig de hadde passet deg bra de og! Så kunne du hørt med henne hva hun tenker?

Det skader vel ikke å sende henne mail? :) Selvom jeg allerede er litt overbevist

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...