Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, fyttikatta. Jeg har et grått lammeskinn i sofaen som Sølve elsker å ligge på - og når han ligger der så kan du nesten ikke se hva som er sau og hva som er hund. Så sånn sett vet jeg sånn ca hvordan et Sølveskinn ville sett ut- ganske pent faktisk - men det kunne virkelig ikke falle meg inn å flå han for å beholde skinnet. Det hadde bare blitt helt feil.

Jeg har et tovet sitteunderlag med Sophuspels i og det brukte jeg mye når Sophus levde. Etter at han døde ble det litt rart å bruke det, så det har Sølve overtatt og har i bilburet sitt. Jeg synes det er litt koselig at Sophus varmer Sølve på kalde vinterdager. :)

Skrevet

Er litt usikker faktisk. Sau, ku osv har jeg ingen betenkeligheter med, lager jo leker både av sau og kaninskinn...

Synes tanken på at mine døde hunder skulle blitt flådd er ekkelt, men siden begge de to siste ble obdusert, så er det like ekkelt å tenke på :(

Men om jeg prøver å ikke tenke så mye, så tror jeg det hadde vært ok å kunne klappe på de når jeg ville.. Myke gode vakre pelsen...

Utstoppet? NEI TAKK

Skrevet

Dyreskinn passer ikke helt inn i stilen i leiligheten, så ville ikke hatt det her. På en evt fjellhytte hadde det passet mye bedre med f.eks saueskinn eller reinskinn, på familiehytten til eksen hadde de begge deler. Men nå tror jeg at jeg er på vei tilbake til å bli veggis, og i så fall vil det ikke vaere aktuelt.

For min del høres det helt sykt ut å snakke om å ha skinnet til kjaeledyret sitt på veggen eller i sofaen.. Hadde jeg kommet hjem til noen og de hadde et hundeskinn liggende, så hadde jeg først trodd de køddet, og når det så gikk opp for meg at det var på ekte, blitt litt bekymret for den mentale velferden deres. Ikke meningen å fornaerme dere som synes det er greit, men jeg synes det er helt absurd.

Skrevet

Nei, ellers takk. Skal søren meg ikke ha noen schäferfell liggende på gulvet, og hadde jeg kommet hjem til noen med bikkja si flådd på gulvet, hadde jeg nok gått derifra og aldri kommet tilbake.

  • Like 1
Skrevet

Det hakke så mye med etikk eller sånn, men det blir bare for sært for meg.

Jeg har ikke noe i mot en sauefell, eller kyr eller sånt for den saks skyld. Men for meg handler det mer om at husdyr som ku, sau, geit ikke får det samme INDIVIDSverdien som hunden min har. Jeg lever ikke nærmest 24/7 med disse som jeg bestiller over nett eller fra bekjente. Hunden min er jo som en søster/bror/datter/sønn for meg, jeg hadde ikke tatt skinnet av et barn etter meg, søster eller bror, mor eller far, uansett hvor dekorative de nå enn måtte vært :P Mest fordi det er rart å ha noe fra noen som var et individ med individsverdi som var veldig HØY hos meg.

Og dette hadde vært ubehagelig for meg.

Men for andre faller det kanskje annerledes :)

Skrevet

*Fnis* Klarer ikke la være å le pittelitt av problemstillingen. Jeg har spøkt noen ganger med at Zima sitt skinn ville vært veldig dekorativt - men da i isbjørnskinn i grevinnen og hovmesteren-stil, altså med hodet og labbene på. Men det er altså bare spøk, det hadde vært altfor creepy for min del. Liker skinn da, og en anonym sau eller ku blir for meg noe helt annet. Men en venninne av meg, som bodde på gård og hadde kjælesau som liten, hun fikk skinnet da den døde. Det er også hakket for creppy synes jeg. Jeg vil helst ikke ha skinnet til noen jeg kjenner på vegg, gulv eller andre steder i leiligheten, uansett om det er hest, hund eller menneske.

  • Like 1
Skrevet

Haha, jeg tok spørsmålet til Debbie utelukkende som spøk, jeg! :lol:

Det var litt begge deler. Litt spøk, litt alvor.

Vet ikke om jeg hadde taklet det, men har ikke noe imot skinn av hverken det ene eller andre, så lenge dyret har levd godt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har flere saueskinn, både ute og inne, men å ha hunden liggende i godstolen eller slengt over sofakanten? Det blir litt for sært for meg kjenner jeg..

Edit; og skinn på veggen er uaktuelt hos meg, samma hva slags dyr det er :aww:

Skrevet

Ble sittende å diskutere dette med noen venner. Det begynte med at vi var hos en kamerat som hadde et kuskinn på gulvet. Det var skinnet etter en av hans egne kuer. Han synes det var helt greit.

Så spørsmålet er:

Kunne dere tenkt dere å hatt skinn av eget dyr i hus, på vegg, gulv el?

Jeg har dalmatiner,og jeg kunne faktisk tenkt meg å ha skinnet når ho er død. Blir jo veldig dekorativ da,og er jo fremdels med meg.

Hva synes dere?

ALDRI i livet om jeg ville flådd Casper :lol: Selv om han jo har en stilig pels. Hadde jeg gjort det hadde vel uansett hårene falt av innen ett døgn...

Skrevet

ALDRI i livet om jeg ville flådd Casper :lol: Selv om han jo har en stilig pels. Hadde jeg gjort det hadde vel uansett hårene falt av innen ett døgn...

Hehe, det tenkte jeg og :P

Skrevet

Jeg har saueskinn, et vanlig og et villsau skinn. Syns det er veldig pent. Jeg liker også reinskinn, men det er så dyrt at det har jeg ikke selv. Det er veldig godt å sitte på skinn utendørs også. Ku skinn har jeg aldri hatt sans for, eller skinn på veggen.

Da jeg tok Nitro med meg på jobb, var det en kollega som utbrøt : åååhhh han hadde blitt et skikkelig fin skinnfell på senga! :P Jo, sikkert, men nei takk :P

Før her i landet var det veldig vanlig å bruke skinnet på hundene, ja også det å stoppe ut hundene. Nå er det vel mer vanlig å ha en askeurne i stua.

Skrevet

Hadde ikke vært komfortabel med en av mine hunder/katter/hester. Og syns ikke kuskinn er noe pent. :lol: Men jeg har ikke etiske problemer med å flå et dyr etter at det er dødt for å ta vare på skinnet. :)

Skrevet

Jeg har hatt kuskinn, helt til en av bikkjene hadde spist kattedritt og spydd utover hele, jeg orka ikke jobben med å få det rent igjen :lol: Vi har sitteunderlag av Reinskinn, og også et helt reinskinn. Men aldri i verden om jeg hadde flådd en av bikkjene, det måtte isåfall blitt Bodil, for hun er så myk og god :lol:

Skrevet

Hadde aldri orket å ha fell av egne dyr i hus tror jeg. Men som Hermes skrev - jeg synes det er en vesensforskjell på å bruke skinn fra dyr som brukes til mat og på det som kommer fra dyr som ene og alene er avlet opp for pelsens del. Når det er sagt så er det, rent etisk, ikke noe man heller burde ha av skinn/pels enn det som har sittet på de hundene/dyrene vi har inne i heimen. De lever stort sett veldig gode liv, og når de først er døde kan man jo fint bruke skinnet. Meeeen. Nei. Det blir litt for creepy for meg :P

Skrevet

ALDRI i livet om jeg ville flådd Casper :lol: Selv om han jo har en stilig pels. Hadde jeg gjort det hadde vel uansett hårene falt av innen ett døgn...

Det har jeg også tenkt:)

For reinsdyrfeller mister jo hår så det detter etter.

Skrevet

Hundene mine? Nææ, tror ikke det. Men så ville ikke de blitt veldig pene skinn uansett. Skinn fra dyr man ikke har det samme forholdet til er helt fint.

Har det kuleste kopp-lammet ever liggende i sofaen her. Hun var fin i live, og er fin som fell <3

Ei venninne har første ponnien sin som fell. Hun er virkelig glad i det skinnet, og det er tydeligvis et godt minne å ha.

Så: hundene - Nei... Hestene; kanskje? Sauene: helt klart - det er en del av saueholdet. Uansett hvor godt jeg liker sauen, så er skinnet en del av utnyttelsen av slaktet. Reven: ja, er glad i dyret, men den flotte pelsen skal ikke gå til spille (sånn etterhvert)

Guest Gråtass
Skrevet

Sauene er det helt naturlig å ha skinn av, men må ærlig innrømme at kopplammet som ble tatt av ulven og de to som døde på gjerdet ble gravd ned med fellen på kroppen. Så her skjer det ved slakting, ikke sjøldauing. Avlivet en hest forrige uke, vurderte ikke engang tanken på å ha igjen skinnet. Selv om jeg i alle år har fleipet om at jeg skulle ha henne som sånn isbjørnskinn foran peisen, med hue og alt.

Skrevet

Ang. det at hårene ville falt av innen et døgn.

Besteforeldrene mine hadde tidligere et sebraskinn på veggen, det kvittet de seg med fordi det rett og slett ble et forferdelig arbeid av det, røytet utrolig mye.

Men nei, kunne aldri hatt et dyr jeg hadde hatt en tilknytning til dødt i mitt hjem. Om det så hadde vært en sau, det blir bare for merkelig. Og synes heller ingenting om utstopping av dyr generelt som pynt - ser bare ikke det pene i det i glassøynene og at de skal se ut som levende.

Skrevet

Ang. det at hårene ville falt av innen et døgn.

Besteforeldrene mine hadde tidligere et sebraskinn på veggen, det kvittet de seg med fordi det rett og slett ble et forferdelig arbeid av det, røytet utrolig mye.

Det kommer av dårlig garving (evt. også dårlig forarbeid - mangelfull salting kan også gi slikt resultat)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...