Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi trenger å få i fuglehunden litt mer kalorier, hun er altfor dårlig til å spise opp tørrforet sitt. Tenker å gi henne rent fett for å få i henne mye kalorier på lite volum, så hun får legge på seg litt.

Er det mulig å gi planteolje, eller bør fettet helst komme fra en animalsk kilde? Hvor mye olje tåler eventuelt en 20 kgs hund å få i maten sin?

Noen som har noen tips for å få tak i fett fra dyr? Dette er vel avfall på de fleste slakterier, men er litt usikker på hvordan gå fram.

Noen andre matkilder med høy andel fett? Utenom sjokoladekake og chips?

Sånn for ordens skyld så går hun nå på Eukanuba sitt høyenergi for.

Skrevet

Frysetørket vom, egg, olje funker (helst animalsk), fisk, litt olje fra tunfisk bokser setter god smak på foret så de spiser mer. Slakteavfall er jo kjempemessig, men jeg har ingen tips til hvordan du går frem, vet ikke.

Skrevet

Tunfisk i olje var en god ide. Ellers har jeg prøvd litt slakteavfall etter jakta. Hjemmelaget lungemus var visst ikke så godt, hjemmelaget kjøttdeig var greit nok. Lever går ned på høykant, men det er jo mest protein og (for) lite fett. Vi bruker det som vofse-lunsj under en jaktdag.

Skrevet

Ja, det er kanskje det enkleste. :P Jeg måtte sende tilbake sekken med høyenergifôret fra Eukanuba, for ingen av dem ville spise det.

Ofte er det enkleste det beste ;)

Vet av endel som ikke vil ete det, selv ikke Valpis som vanligvis kaster seg over tørrfôr syns noe om det.

  • Like 1
Skrevet

Etter at jeg begynte å fore vesla på valpeforet til V&H og høyenergiforet til Canimat ble jeg redd for at hun ikke fikk god nok balanse protein/fett, så kjøpte et par poser ister fra frysedisken. Det er livretten til vesla (som ellers er nokså småspist) - og valpen holdt på å glefse av meg armen i iver da han fikk smake. Ister = nam!

Skrevet

Etter at jeg begynte å fore vesla på valpeforet til V&H og høyenergiforet til Canimat ble jeg redd for at hun ikke fikk god nok balanse protein/fett, så kjøpte et par poser ister fra frysedisken. Det er livretten til vesla (som ellers er nokså småspist) - og valpen holdt på å glefse av meg armen i iver da han fikk smake. Ister = nam!

Hva mener du med god nok balanse? Så lenge hunden holder vekta på en ok mengde, er balansen god. Ellers tror jeg at kyllingfettet fra voh er rimeligere enn ister, så om du trenger ekstra fett jevnlig, kan det lønnes å kjøpe sammen med voh'en.

Og fett smaker som regel veldig godt, det er derfor så mange tørrfôr sprayes med det ;)

Skrevet

Gi henne ister, det gjør jeg med min lille jakthund, og det er det eneste som holder på vekta når hun freser rundt. Det er helt gull. :)

Ister? Har aldri hørt om det. Hvordan ser det ut, og hvor kjøpes det?

Eller bytt til et fôr hunden vil spise.

Hun spiser egentlig helt greit, ingen storspiser, men hun får jo i seg nok til en "normal" dag. Men når man er jakthund som kan brenne opp mot 4000 kalorier på en jaktdag, så er det bare ikke nok mat i tørrforet. Hadde egentlig ikke brydd meg så veldig heller, men nå skal vi jo på NKK Lillestrøm, og det ser ikke noe fint ut med munsterlendere som man aner ribbeina på. De skal helst ha litt å være glad i :D

Yak, nå prøvde vi en boks tunfisk i olje over maten, og det lukter i hele huset. Det gikk ned, men måtte flytte pus vekk fra hundeskåla opptil flere ganger. Godt vi har en vofse som kan dele med andre.

Skrevet

Ister? Har aldri hørt om det. Hvordan ser det ut, og hvor kjøpes det?

Hun spiser egentlig helt greit, ingen storspiser, men hun får jo i seg nok til en "normal" dag. Men når man er jakthund som kan brenne opp mot 4000 kalorier på en jaktdag, så er det bare ikke nok mat i tørrforet. Hadde egentlig ikke brydd meg så veldig heller, men nå skal vi jo på NKK Lillestrøm, og det ser ikke noe fint ut med munsterlendere som man aner ribbeina på. De skal helst ha litt å være glad i :D

Yak, nå prøvde vi en boks tunfisk i olje over maten, og det lukter i hele huset. Det gikk ned, men måtte flytte pus vekk fra hundeskåla opptil flere ganger. Godt vi har en vofse som kan dele med andre.

Ister er hvite klumper med fett, og du finner det i frysedisken. At man skimter ribbena er da bare bra det, hunden er slett ikke for tynn. (og jeg har aldri lest i en rasestandard om hundens vekt/hold, at den skal ha noe å være glad i.... :P )

Skrevet

Ister er hvite klumper med fett, og du finner det i frysedisken. At man skimter ribbena er da bare bra det, hunden er slett ikke for tynn. (og jeg har aldri lest i en rasestandard om hundens vekt/hold, at den skal ha noe å være glad i.... :P )

Er Ister menneskemat eller hundemat?

Jeg er forsåvidt enig at hunder ikke skal være feite, og det skal heller ikke vår være, men de skal jo ikke være magre heller. De må jo få dekket kaloriene de bruker. Jeg vil kunne telle ribbein ved å ta på hunden, men ikke bare ved å se på den. Men det varierer veldig mellom rasene da. Kan man telle ribbein på en Grand Danois er den fin, og kan man telle ribbein på en labrador er man dyremishandler. Munsterlenderen skal ligge litt imellom.

Skrevet

Er Ister menneskemat eller hundemat?

Jeg er forsåvidt enig at hunder ikke skal være feite, og det skal heller ikke vår være, men de skal jo ikke være magre heller. De må jo få dekket kaloriene de bruker. Jeg vil kunne telle ribbein ved å ta på hunden, men ikke bare ved å se på den. Men det varierer veldig mellom rasene da. Kan man telle ribbein på en Grand Danois er den fin, og kan man telle ribbein på en labrador er man dyremishandler. Munsterlenderen skal ligge litt imellom.

Ister er fett fra innvoller, og er mye brukt i posteier, puddinger osv. Dvs ingredienser til menneskemat.

Hvorfor er en GD fin om man kan telle ribben på den, i motsetning til andre raser? Jeg har aldri kunnet forstå det der, at på mynder er det helt ok og korrekt å telle omtrent alt av ben og knokler, mens på labrador er det fyfy om man kan skimte konturer av skjelettet. Å skimte ribben er ikke tynn hund, uansett rase, syns jeg. Fett på ribbena er ikke et sunnhetstegn på noe som helst vis, det er overskuddsfett uansett hvordan man vrenger og vrir på det. Fett er fett, mens muskler og kondisjon er sunnhet.

  • Like 1
Skrevet

Ister er fett fra innvoller, og er mye brukt i posteier, puddinger osv. Dvs ingredienser til menneskemat.

Hvorfor er en GD fin om man kan telle ribben på den, i motsetning til andre raser? Jeg har aldri kunnet forstå det der, at på mynder er det helt ok og korrekt å telle omtrent alt av ben og knokler, mens på labrador er det fyfy om man kan skimte konturer av skjelettet. Å skimte ribben er ikke tynn hund, uansett rase, syns jeg. Fett på ribbena er ikke et sunnhetstegn på noe som helst vis, det er overskuddsfett uansett hvordan man vrenger og vrir på det. Fett er fett, mens muskler og kondisjon er sunnhet.

Det er vell ikke egentlig forskjell på raser på hvordan hold en hund bør være i, men det kan hende TS refererer til det som er tendensene på utstillinger.. For det er tendenser til at spesielt enkelte raser "skal" være tjukke, noen skal være mer passelig, mens andre igjen blir sendt ut av ringen med 'feit' hund om den er normalvektig.. Nå hadde jeg aldrig gjort hunden min feit for at den skulle på utstilling, men det kan godt hende jeg hadde lagt på den et kg om jeg liker de lette til vanlig for og ha bedre muligheter i ringen.
Skrevet

Tja, på enkelte raser har jo fettet en funksjon da. I begynnelsen av jakta er fettet en ekstrareserve for jakthunden å tære på. De fleste går ned mange kilo i løpet av høsten, og da er det godt å ha litt ekstra i begynnelsen så man ikke går altfor kraftig i minus sent på høsten. Og for labradoren så skal vel fettet delvis isolere mot det kalde vannet, selv om noen utstillingshunder kanskje drar det litt for langt...

Skrevet

Hva mener du med god nok balanse? Så lenge hunden holder vekta på en ok mengde, er balansen god. Ellers tror jeg at kyllingfettet fra voh er rimeligere enn ister, så om du trenger ekstra fett jevnlig, kan det lønnes å kjøpe sammen med voh'en.

Og fett smaker som regel veldig godt, det er derfor så mange tørrfôr sprayes med det ;)

Nye studien fra New Zealand tyder vel på at hunder foretrekker fettrik mat?

Skrevet

Tja, på enkelte raser har jo fettet en funksjon da. I begynnelsen av jakta er fettet en ekstrareserve for jakthunden å tære på. De fleste går ned mange kilo i løpet av høsten, og da er det godt å ha litt ekstra i begynnelsen så man ikke går altfor kraftig i minus sent på høsten. Og for labradoren så skal vel fettet delvis isolere mot det kalde vannet, selv om noen utstillingshunder kanskje drar det litt for langt...

Mhm, det er greitt å ha en kilo eller to ekstra før jakta om den ikke får i seg nok næring underveis, men den jakter jo ikke hele året? Ei heller er utstillinga en jaktsit der den trengerfett på ribbena. Så om den får et fôr den eter godt av hele året, og tilskudd av feks fett under jakta er det helt ok, men det er noe annet enn at bikkja skal ha noe å være glad i hele året, eller rett før en utstilling...

Nye studien fra New Zealand tyder vel på at hunder foretrekker fettrik mat?

Jeg har aldri sagt at det er galt med fett, jeg lurte bare på hva den sk riktige balansen var, siden Rødhette var "bekymret". Om hunden har god pels, poter og ikke raser i vekt på normal mengde mat, er fett/prot rett balansert for den hunden.

Skrevet

@ Tulip. Vanlig vedlikeholdsfor til voksen hund har vel som regel mer fett ifht protein. Vesla har alltid vært småspist, så tanken var å kunne fore litt mindre, men gi ekstra fett som tilskudd, fordi valpeforet og høyenergiforet er såpass proteinrikt. Ser riktignok at bekymringen var grunnløs, vesla er i bedre hold enn noensinne, spiser godt og bygger musklatur. Ser rett og slett sunn ut. Isteret tas derfor bare frem som snacks i ny og ne :-) livrett :-)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

@ Tulip. Vanlig vedlikeholdsfor til voksen hund har vel som regel mer fett ifht protein. Vesla har alltid vært småspist, så tanken var å kunne fore litt mindre, men gi ekstra fett som tilskudd, fordi valpeforet og høyenergiforet er såpass proteinrikt. Ser riktignok at bekymringen var grunnløs, vesla er i bedre hold enn noensinne, spiser godt og bygger musklatur. Ser rett og slett sunn ut. Isteret tas derfor bare frem som snacks i ny og ne :-) livrett :-)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Neh, de fleste fôr er veldig fett og proteinfattige (mye mindre fett enn prot) og karborike. Alle tørrfôr med over 20% fett har "mye" fett mtp vedlikeholdsfôr, og regnes ofte som høyenergifôr... Canimat er et knallfôr, rimelig også ;)
Skrevet

Nå har jeg kikket rundt både etter fett-terningene og fett-pølsene til vom og hundemat. Ingen hell. Noen som vet hvor man får tak i dette i Arendalsområdet?

Bare for å klare opp så er det ikke snakk om store endringer i vekt for vår del. 19 kg så er hun tynn, 20 kg så er hun grei og 21 kg så er hun fin. Noe mer får hun ikke lov å legge på seg, hun skal jo holde farta oppe ute i skogen også.

Og for de som lurte er jaktsesongen for fugl fra september og ut februar. I tillegg så er jaktprøve-sesongen fra august til april, så det er vel nesten hele året.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...