Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan tilvenne en kattunge å være ute?


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg og samboeren (Fredrik, og som jeg ler når jeg ser tråden til katten Fredrik :D ) har en kattunge, Sushi, på litt over 5 mnd. Hun er nå sterilisert og ID-merket, og hun vil ut og utforske verden! Hun river snart ned veggene for å komme se ut! Vi har en veranda, som er i 2. etasje, og vi har latt henne bli med ut dit for å utforske litt mens hundene har vært i hagen, men nå er ikke det bra nok lenger. Jeg holdt på å miste henne til den store nedenforverdenen halv ett i natt, litt halvpanisk var jeg, da.

Uansett, vi må vel snart innse at det er på tide å "la henne gå". Men, hvordan gjør man det, i praksis? Det jeg tenker er et pluss for oss, er at det begynner å bli kaldt nå, så kanskje hun ikke vil være ute så lenge om gangen. :P Men hvis hun skulle gå seg bort, så er det jo verre. Hun er jo veldig glad i oss, og hun kommer løpende når vi roper, men jeg vet jo ikke om det gjelder ute også. Og jeg vet ikke om vi ville klart å holde henne i nærheten, om hun først ville utforske masse.

Hjelp, hvordan gjør man dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...det jeg alltid har gjort er små turer i hagen først, og følge med at pusen ikke går for langt,

katter har ikke god stedssans før de er nærmere ett år gamle,

jeg passer alltid på at katten får gå inn og ut selv, så den lærer seg veien,

bærer den aldri med meg for så å sette den ned, for det kan bli forvirrende når den ikke

vet hvor den kom fra. Det som har skjedd her med den siste pusen er at han begynte å bli med oss på tur,

og da har han alltid blitt med hele runden og også hjem igjen..

Det var en periode han syntes dette var altfor hyggelig, og da jeg skulle gå lenger enn han bør en gang,

ble han helt med til togstasjonen med meg og hundene, da tok jeg han på armen, stappa han i bilen og kjørte han hjem :lol:

Så i en periode så stengte jeg han inne når jeg skulle gå lengre turer med hundene så han ikke gikk seg bort..

Men nå har han lært, og er kun med på de faste korte lufterundene som han kan veien på :)

Det har fungert greit med alle kattene vi har hatt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Vær ute sammen med henne til å begynne med. Ta med godbiter og leker og tren på innkalling, og også at pus skal holde seg i nærheten. En 5 mnd gammel kattunge ville jeg ikke latt være ute på egenhånd, da skal det ikke mye til før de roter seg vekk. Kattunger lar seg lett distrahere, løper etter noe, og har da glemt hvor de kom fra, og tusler videre. Vips, borte.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, men vi har ganske stor hage, hva om hun plutselig bare finner ut at hun skal løpeløpe vekk og kikke på andre ting? Er det jeg er så redd for, det er ikke inngjerda her, så er jo ikke noen steder hun må stoppe og tenke seg om, slik at vi rekker å ta henne (er ikke sikkert det her noen gang vil bli noe problem, men tenk om atte hvis om atte, ikkesant). :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som de sier over her du,følg henne ut og vær sammen med henne.Lek med henne,la henne klatre i trær og bli kjent med uteområdet sitt.

Ikke løp etter henne om hun går for langt,ha med godis og lokk henne tilbake.Ikke slipp henne ut hvis du skal bort,sånn i tilfelle det tar tid å få henne inn igjen. :thumbs:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor godbiter og leker, slik at du kan få oppmerksomheten hennes igjen. Leker typ denneer veldig populære til utendørsbruk, gjerne noe med raslelyd inni seg, slik at hun hører leken selv når hun snur hodet vekk. Når hun da kommer til deg, så roper du navnet hennes, og leker masse med henne og gir godbiter. Da lærer hun seg etterhvert at det lønner seg å komme når du roper :)

Og ikke vent til hun er i enden av hagen med å rope, start når hun er en halvmeter fra deg omtrent, bare med hodet "feil vei". Ikke la hun komme langt vekk før du prøver å få kontakt, da blir det mye vanskeligere å fange interessen hennes.

Edit: la til noe.

Endret av Puttiva
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi hadde katt for hundre år siden tok vi kattungen i bånd (T-sele) ute de første gangene, slik at den skulle kunne bli kjent med omgivelsene sine uten at vi trengte å bli redd for at den skulle stryke til skogs eller forsvinne under noe. Etterhvert så fulgte vi bare etter den rundt litt så vi kunne holde øye med den, til vi følte oss trygge på at han fant veien hjem igjen.

Han pleide å være grei på å komme når vi ropte på ham, men det som funket aller best var å rasle med aluminiumsfolie, for aluminiumsfolie=innpakket fisk :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt mulig å venne dem til sele og langline (ville kanskje brukt hyssing e.l. på en kattunge for at det ikke skal bli for tungt). Når de er ute er tankene så mange andre steder, at de bryr seg knapt. Selvsagt individuelt, men skader ikke å tilvenne pus det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikkje hatt problem med at nokon av våre kattar har forsvunne. Har gjort det litt gradvis, som nokre har nemnt, med å ha vore med dei ut i hagen og fulgt litt med, men vi har ikkje sprunge etter dei om dei skulle finne på å gå seg ein tur på eigen hand. Dei har alltid kome attende :) . Men ja, ta han med ut i hagen, la han gå laust, ha med litt NAM (skinke, ost, det han likar best) og ta det som det kjem :ahappy: .

Elskar namnet (Sushi) :lol: .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine puser vil ikke ut de. Men når milomann blir snippet og stor nok så skal han få gå ut sammen med oss og jentene.

Han har ramlet ut av vinduet en gang alt (førsteetasje) og poff ned i snøfonden under vinduet, kom en litt forskrekket og skrekkelig stolt milo inn igjen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg putta på langline. :lol: Frost var utholdelig slitsom en periode, og da gikk vi ut i hagen. Enten tråkka vi rundt, eller så satt jeg meg med et blad, og bandt fast pus i langlina. :lol: Det fungerte veldig fint altså, en periode hvertfall. Jeg tok han også med på tur med bikkja, men da satt han stortsett på armen. Ikke tolmodighet. :aww: Etterhvert som han ble for stor til å gidde det, fikk han gå løs i hagen, mens vi var med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...