Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan tilvenne en kattunge å være ute?


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg og samboeren (Fredrik, og som jeg ler når jeg ser tråden til katten Fredrik :D ) har en kattunge, Sushi, på litt over 5 mnd. Hun er nå sterilisert og ID-merket, og hun vil ut og utforske verden! Hun river snart ned veggene for å komme se ut! Vi har en veranda, som er i 2. etasje, og vi har latt henne bli med ut dit for å utforske litt mens hundene har vært i hagen, men nå er ikke det bra nok lenger. Jeg holdt på å miste henne til den store nedenforverdenen halv ett i natt, litt halvpanisk var jeg, da.

Uansett, vi må vel snart innse at det er på tide å "la henne gå". Men, hvordan gjør man det, i praksis? Det jeg tenker er et pluss for oss, er at det begynner å bli kaldt nå, så kanskje hun ikke vil være ute så lenge om gangen. :P Men hvis hun skulle gå seg bort, så er det jo verre. Hun er jo veldig glad i oss, og hun kommer løpende når vi roper, men jeg vet jo ikke om det gjelder ute også. Og jeg vet ikke om vi ville klart å holde henne i nærheten, om hun først ville utforske masse.

Hjelp, hvordan gjør man dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...det jeg alltid har gjort er små turer i hagen først, og følge med at pusen ikke går for langt,

katter har ikke god stedssans før de er nærmere ett år gamle,

jeg passer alltid på at katten får gå inn og ut selv, så den lærer seg veien,

bærer den aldri med meg for så å sette den ned, for det kan bli forvirrende når den ikke

vet hvor den kom fra. Det som har skjedd her med den siste pusen er at han begynte å bli med oss på tur,

og da har han alltid blitt med hele runden og også hjem igjen..

Det var en periode han syntes dette var altfor hyggelig, og da jeg skulle gå lenger enn han bør en gang,

ble han helt med til togstasjonen med meg og hundene, da tok jeg han på armen, stappa han i bilen og kjørte han hjem :lol:

Så i en periode så stengte jeg han inne når jeg skulle gå lengre turer med hundene så han ikke gikk seg bort..

Men nå har han lært, og er kun med på de faste korte lufterundene som han kan veien på :)

Det har fungert greit med alle kattene vi har hatt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Vær ute sammen med henne til å begynne med. Ta med godbiter og leker og tren på innkalling, og også at pus skal holde seg i nærheten. En 5 mnd gammel kattunge ville jeg ikke latt være ute på egenhånd, da skal det ikke mye til før de roter seg vekk. Kattunger lar seg lett distrahere, løper etter noe, og har da glemt hvor de kom fra, og tusler videre. Vips, borte.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, men vi har ganske stor hage, hva om hun plutselig bare finner ut at hun skal løpeløpe vekk og kikke på andre ting? Er det jeg er så redd for, det er ikke inngjerda her, så er jo ikke noen steder hun må stoppe og tenke seg om, slik at vi rekker å ta henne (er ikke sikkert det her noen gang vil bli noe problem, men tenk om atte hvis om atte, ikkesant). :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som de sier over her du,følg henne ut og vær sammen med henne.Lek med henne,la henne klatre i trær og bli kjent med uteområdet sitt.

Ikke løp etter henne om hun går for langt,ha med godis og lokk henne tilbake.Ikke slipp henne ut hvis du skal bort,sånn i tilfelle det tar tid å få henne inn igjen. :thumbs:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor godbiter og leker, slik at du kan få oppmerksomheten hennes igjen. Leker typ denneer veldig populære til utendørsbruk, gjerne noe med raslelyd inni seg, slik at hun hører leken selv når hun snur hodet vekk. Når hun da kommer til deg, så roper du navnet hennes, og leker masse med henne og gir godbiter. Da lærer hun seg etterhvert at det lønner seg å komme når du roper :)

Og ikke vent til hun er i enden av hagen med å rope, start når hun er en halvmeter fra deg omtrent, bare med hodet "feil vei". Ikke la hun komme langt vekk før du prøver å få kontakt, da blir det mye vanskeligere å fange interessen hennes.

Edit: la til noe.

Endret av Puttiva
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi hadde katt for hundre år siden tok vi kattungen i bånd (T-sele) ute de første gangene, slik at den skulle kunne bli kjent med omgivelsene sine uten at vi trengte å bli redd for at den skulle stryke til skogs eller forsvinne under noe. Etterhvert så fulgte vi bare etter den rundt litt så vi kunne holde øye med den, til vi følte oss trygge på at han fant veien hjem igjen.

Han pleide å være grei på å komme når vi ropte på ham, men det som funket aller best var å rasle med aluminiumsfolie, for aluminiumsfolie=innpakket fisk :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt mulig å venne dem til sele og langline (ville kanskje brukt hyssing e.l. på en kattunge for at det ikke skal bli for tungt). Når de er ute er tankene så mange andre steder, at de bryr seg knapt. Selvsagt individuelt, men skader ikke å tilvenne pus det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikkje hatt problem med at nokon av våre kattar har forsvunne. Har gjort det litt gradvis, som nokre har nemnt, med å ha vore med dei ut i hagen og fulgt litt med, men vi har ikkje sprunge etter dei om dei skulle finne på å gå seg ein tur på eigen hand. Dei har alltid kome attende :) . Men ja, ta han med ut i hagen, la han gå laust, ha med litt NAM (skinke, ost, det han likar best) og ta det som det kjem :ahappy: .

Elskar namnet (Sushi) :lol: .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine puser vil ikke ut de. Men når milomann blir snippet og stor nok så skal han få gå ut sammen med oss og jentene.

Han har ramlet ut av vinduet en gang alt (førsteetasje) og poff ned i snøfonden under vinduet, kom en litt forskrekket og skrekkelig stolt milo inn igjen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg putta på langline. :lol: Frost var utholdelig slitsom en periode, og da gikk vi ut i hagen. Enten tråkka vi rundt, eller så satt jeg meg med et blad, og bandt fast pus i langlina. :lol: Det fungerte veldig fint altså, en periode hvertfall. Jeg tok han også med på tur med bikkja, men da satt han stortsett på armen. Ikke tolmodighet. :aww: Etterhvert som han ble for stor til å gidde det, fikk han gå løs i hagen, mens vi var med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...