Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Får valp på nyåret og ønsker gode råd og erfaringer. Føler introduksjonen til vårt hjem, vår familie med vår snart 5 år gamle springer er viktig, - får ikke gjort det om igjen!

Har jo hatt valp før, men da var det ikke hund i huset fra før. Er veldig opptatt av samspillet hundene seg imellom, føler det er avgjørende for et trivelig hundehold. Dette er vel ingen selvfølge, men jeg/vi vil i alle fall legge alt til rette for at det skal bli bra for alle.

Vi har verdens herligste, behageligste, springer, men skjønner at det kan komme oppførsel og mønster vi ikke har sett før når han må dele oppmerksomheten. Det er ingen små barn i huset, vi har god plass og det er rolige forhold inne. Aktiviteten vil vi ha utendørs.

Skrevet

Du kjenner hunden din best :) Hvordan er din nåværende hund med andre hunder? med andre valper osv?

Jeg ville latt de møttes ute på nøytral grunn om du er usikker på om det går bra :) Ha begge i bånd i starten å se an atferden, så sørger du for at ingen av dem blir overkjørt.

Jeg fikk valp da den eldstehunden var 8 år gammel, men jeg kjente hunden min godt og han har null problemer med valper eller andre hunder. Jeg tok eldstemann ut på plena i hagen vår, og så slapp jeg ut valpen (hadde bånd på eldstemann tilfelle valpen skulle bli litt usikker). Det gikk knirkefritt :) Etter en liten stund på¨plena så gikk vi inn, eldstemann fikk beskjed om å legge seg og valpen fikk mulighet til å tusle rundt i huset og utforske.

Jeg har selv planer om valp neste år, eldstehunden er nå 10 år :) Yngstehunden blir 3 år neste år, jeg kommer nok bare til å ta med valpen inn til yngstehunden da jeg vet at det vil gå bra. Jeg passet valp på 8 uker før sommeren, tok den bare med inn og møtte yngstemann inne på stuen. Null problemer!

Jeg tror du rett og slett må kjenne hunden din :) Vite hvordan den reagerer på valper og andre hunder. Så tar du det derifra.

Skrevet

På hunder vi har tatt inn, både valper og voksene har jeg aldri dillet noe med det. Hunden blir med inn, her skal den være og sånn er det. Enkelt og greit. Også lar jeg de styre litt som de vil MED oppsyn.

Nå kjenner jeg mine godt, og mine godtar hva som helst på besøk. Men minst mulig dill tror jeg du vinner mer på.

Vi henter beaglevalp (hund nr 4) neste torsdag, siden det er så langt å kjøre må alle tre være med, da får de lukte på hverandre i bilen på vei hjem, også går vi bare inn og bor sammen :)

  • Like 3
Skrevet

Når valpen kommer i hus er vel det beste å la hundene finne ut av hverandre selv. Med såpass stor aldersforskjell på hundene kan ikke jeg se at det skal bli problemer mellom dem med mindre den gamle ikke aksepterer å dele din kjærlighet med noen andre. Min erfaring er at ting som regel ordner seg selv og vi har vel bare hatt en hund som har vært vanskelig med valper, alle de andre har vært enten gode oppdragere eller verdens beste lekekamerater :)

Som eier tror jeg det viktigste er å sette grenser for den ene eller andre hunden der det måtte være behov for det. Er valpen for masete må man prøve å begrense det og er den gamle for streng må man kanskje begrense litt der også, som eksempler.

Det kan være greit å ha den voksne hunden i bånd kanskje første gang de møtes, men det aller beste er vel om de møtes utenfor huset uten bånd. Valpen bør ikke ha bånd, en 8 uker gammel valp kan jo ikke sånt :P

Skrevet

Takk for gode svar :D

Springeren min er en veldig mild hund, litt feminin, egentlig og det liker jeg. Han er nysgjerrig og leiken, har aldri vært ugrei mot noen og har aldri opplevd noe vondt selv, så alt lover godt, men en vet jo aldri :cry: Ønsker bare å være godt forberedt.

Skrevet

Jeg skal hente min valp på fredag og vi kommer hjem utpå kvelden. Eldstehunden (7 1/2 år) er hjemme da og jeg har tenkt å la dem hilse på hverandre inne siden det er så seint og mørkt ute.

Amigo har alltid vært fin med valper og jeg regner med at det vil han fortsatt være nå også. Det blir litt snusing og hilsing før det blir natta; valpen får ligge i en korg ved siden av senga mi mens Amigo får gå til og fra som han vil.

Deretter tror jeg nok ting vil gå seg til nokså raskt; minst mulig styr er oppskriften. Jeg må sørge for balansen mellom dem både i lek og oppmerksomhet; jeg har hatt voksen og valp et par ganger før og det har gått kjempefint.

Skrevet

Jeg tok med eldste hunden når jeg var og hentet valpen. Den eldste er bare litt over ett år eldre enn valpen. Etter hentebesøket, gikk vi bare og satte oss i bilen alle sammen, med valp og det hele. Eldstehunden glodde nok litt ekstra på den fremmede lille greia som var med, men ingen større reaksjoner.

Etter en stopp underveis for tissepause for valpen, så dro vi hjem, gikk ut i hagen en stund og lot de leke litt. Når vi var ferdige med det, bare åpnet vi døren og gikk inn. Alt som vanlig.

Ingen big deal overhodet. Det eneste var at eldstehunden ikke ville ligge i nærheten av valpen de første dagene. Kom han bort til henne og la seg ned, flyttet hun seg til stikk motsatt ende av sofaen. Ikke likte hun at han forsøkte og sove i hennes hundeseng heller, da gikk hun og la seg på gulvet. Men på slutten av første uka, så begynte hun åpenbart og skjønne at småen var kommet for å bli. Og plutselig var alt greit. Hun lot han sove i samme seng som seg, og lå der og vaska han i fjeset før de skulle sove og ga ørene hans en runde med tunga også :- )

Eldstehunden har glefset og knurret sinna til den yngste på alvor EN gang, og det var da han prøvde å ta mat hun mente var hennes. It's lesson learned; jeg gir dem ikke en Kong fyllt med tørrfôr på deling igjen (jeg hadde tenkt å gi dem en sånn for tidsfordriv mens jeg var ute, og ville bare la dem prøve den en gang først mens jeg var hjemme.... og da lærte jeg at det ikke var så lurt).

I dag er de absolutte bestevenner og dilter etter hverandre overalt. De leker sammen dagen lang, og har stor glede av hverandre siden de er såpass unge begge to, så er lekelysten på topp hos begge.

Men jeg kan tenke meg at hvis aldersforskjellen er stor mellom ny og gammel hund, så kanskje ikke eldstehunden er helt villig til å leke med valpen dagen lang. Og en valp vil jo bare leke, leke og leke, så det kan bli litt masete for eldstehunden om man ikke hjelper den og "skjermer" den litt mot en overivrig valp? Man behøver vel ikke blande seg inn hele tiden, mente jeg, men sånn av og til når man ser eldstehunden ikke vil ha en herjete valp oppå seg og bare ønsker og være i fred.

Skrevet

Ikke tenk så mye du :) Det går helt sikkert fint.

:D Det var som å høre mannen min...tenker og grubler for mye, ja...Control freak, heter det visst :cry:

Guest lijenta
Skrevet

Har tatt med eldste når jeg ahr hentet yngste så dem fikk leke/hilse der. Ellers være som vanlig

Skrevet
Men jeg kan tenke meg at hvis aldersforskjellen er stor mellom ny og gammel hund, så kanskje ikke eldstehunden er helt villig til å leke med valpen dagen lang. Og en valp vil jo bare leke, leke og leke, så det kan bli litt masete for eldstehunden om man ikke hjelper den og "skjermer" den litt mot en overivrig valp? Man behøver vel ikke blande seg inn hele tiden, mente jeg, men sånn av og til når man ser eldstehunden ikke vil ha en herjete valp oppå seg og bare ønsker og være i fred.

Viktig poeng :) Vi fikk valp i hus da eldstehunden hadde bikket åtte år og var blitt en stereotyp gretten gammel gubbe. Han var overhodet ikke interessert i å bruke tid på en hyperaktiv pelsdott som nappet ham i ørene. For ham var det helt uunnværlig med et eget sted å trekke seg tilbake. Da kunne han styre samværet med valpen selv. De fant ut av det til slutt, men det var ikke før valpefaktene dabbet av. Trådstarter har tydeligvis en litt mer omgjengelig hund enn vår gamlefar, men det er greit å gi den eldste mulighet til å være i fred hvis det trengs.

Skrevet

Nå er det ikke lenge siden jeg fikk valp i huset. Eldstemann godt over 5 år og har alltid vært veldig snill og rettferdig med alle slags hunder. Jeg stoler 100% på han og jeg bruker han mye til å "sosialisere" usikkre og bråkjekke hunder. Selv om han er grei med andre så har han aldri vært den som leker, klenger eller ligger ved siden av andre hunder. Når jeg kom hjem med valpen så hilste de ute på plenen siden begge måtte luftes etter timer i bil/hjemme alene. Det gikk uten problemer. Jeg har aldri gått inn å blandet meg mellom hundene enn så lenge for de finner utav ting selv og valpen tar et hint når eldstemann ikke leker tilbake eller bare flytter seg og legger seg andre plasser. Det er helt utrolig å se samspillet mellom de 2 nå. De ligger i samme seng, leker sammen og eldstemann går ofte bort for å vaske henne når hun sover.

Jeg tror dette går bra jeg så ikke tenk for mye :) Lager du veldig styr rundt det så er det større sannsynlighet for at hunden reagerer på din oppførsel enn på ny hund i hus :)

Skrevet

Oida.. jeg har faktisk ikke tenkt over dette engang! :lol: Jeg tar bare valpen med inn i huset og tar det som en selvfølge at alt går fint :ahappy: Men jeg sørger for at de eldre hundene har "fristed" om den lille pirayavalpen blir plagsom :)

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med valp!

Vi har en hund på litt over syv år, og hentet en valp for en uke siden.

Jeg tenkte også på hvordan vi skulle løse dette og at vi måtte skjerme den eldste hunden fra en liten piraja.

Det har gått kjempefint!

Den eldste hunden var litt oppgitt de to første dagene. Deretter har det kun vært lek og kos.

Det som overrasker meg mest er at den eldste hunden, som egentlig aldri har lekt med andre hunder, elsker å leke med valpen.

Veldig hyggelig å se, og en veldig fin uke har vi hatt.

Lykke til! Det kommer sikkert til å gå kjempefint :)

Skrevet

Jeg tok med valpen min rett inn i huset når jeg fikk han til min13 år gamle frøken fra før. Hun var borte og snuste litt, så gadd ikke hun å bry seg noe mer og gikk for å slappe av :) Går nok helt fint for din del også :)

Skrevet

På hunder vi har tatt inn, både valper og voksene har jeg aldri dillet noe med det. Hunden blir med inn, her skal den være og sånn er det. Enkelt og greit. Også lar jeg de styre litt som de vil MED oppsyn.

Nå kjenner jeg mine godt, og mine godtar hva som helst på besøk. Men minst mulig dill tror jeg du vinner mer på.

Veldig enig!

Sånn har vi gjort det med de 4 vi har nå, og det har fungert veldig bra.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...