Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På Boerboel var det i flere år et problem med mye korsbåndskader. Av 11 innkjøpte og 30 egenproduserte Boerboeler, har 3 stykker hatt problemer med leddskader. 2 av 3 tilfeller skyldes min egen tankeløshet med heftig lek på uegnet underlag, det siste en løpsk hund på vei ned en bratt bakke med nedtråkk i et hull i bakken.

Jeg er hellig overbevist om at hvis hundene dine ikke hadde hatt genetisk svakhet for å rive korsbånd ville ikke 2 av de 3 tilfellene dine skjedd.

Guest Belgerpia
Skrevet

Korsbåndskader kan skje på hvilken som helst rase av forskjellige årsaker. På noen raser er det bare uheldige omstendigheter (lek på glatt underlag, henger fast osv. - mens på andre raser, som rottweiler blant annet, så er det helt klart at det er en genetisk sammenheng.

Det har også en fysisk sammenheng med stor motor hos hunden og ett karosseri som ikke først og fremst er bygd for eksplosive aktiviteter. Da får man skader. Og det er da veldig typisk for en del molosser - de er bygd for å være sterke, men ikke nødvendigvis for å ha ett bevegelsesmønster som en border collie - når man så forsøker å kombinere de to så får man konflikt. Setter man motoren til en lamborghini i en lada så går det ikke nødvendigvis så bra :)

Korsbåndskader har ikke noe med lite eller mye vinkler å gjøre - i alle fall ikke slik vi tenker på det. Det handler om hvordan selve kneleddet er vinklet INNI, og det ser du ikke utenpå.

Korsbåndskader er ekstremt vanlig på rottweiler, beklageligvis så er det svært få oppdrettere som snakker om det. Jeg var heldig med min, de er helt åpne om at de sliter med det på ene linjen sin (jeg har selv hatt hund fra den linjen som røk korsbåndet), og så får folk ta ett valg. De forsøker jo selvsagt å komme vekk fra det, og jobber med det - men det er ikke gjort i en håndvending.

Skrevet

Jeg tror du har et poeng med motor og karosseri, Belgerpia. Da vi snakket med bullmastiffoppdrettere var ikke korsbåndsproblemer en gang nevnt, mens på boerboel som er mye mer hopp, sprett og hakket mer atletisk har jeg inntrykk av at "det skjer hele tiden og er lett å fikse med operasjon".

Skrevet

På Flat har jeg fått vite at det ligger på enkelte linjer og helt klart har en arvelig faktor.

Har flere venner med Flat og ble selv overrasket når to stk sa det samme uavhengig av hverandre. Det er ikke en ting som er "kjent" om man står utenfor rasemiljøet.

Skrevet

Jeg har tenkt lenge på at jeg skulle spørre foreleseren min, som er veterinær, om hennes mening rundt dette. Jeg har helt glemt det inntil idag.

Så leser jeg siste innlegg til Belgerpia, som oppsummerer mye av det svaret jeg fikk:

Korsbåndskader kan skje på hvilken som helst rase av forskjellige årsaker. På noen raser er det bare uheldige omstendigheter (lek på glatt underlag, henger fast osv. - mens på andre raser, som rottweiler blant annet, så er det helt klart at det er en genetisk sammenheng.

Det har også en fysisk sammenheng med stor motor hos hunden og ett karosseri som ikke først og fremst er bygd for eksplosive aktiviteter. Da får man skader. Og det er da veldig typisk for en del molosser - de er bygd for å være sterke, men ikke nødvendigvis for å ha ett bevegelsesmønster som en border collie - når man så forsøker å kombinere de to så får man konflikt. Setter man motoren til en lamborghini i en lada så går det ikke nødvendigvis så bra :)

Korsbåndskader har ikke noe med lite eller mye vinkler å gjøre - i alle fall ikke slik vi tenker på det. Det handler om hvordan selve kneleddet er vinklet INNI, og det ser du ikke utenpå.

Korsbåndskader er ekstremt vanlig på rottweiler, beklageligvis så er det svært få oppdrettere som snakker om det. Jeg var heldig med min, de er helt åpne om at de sliter med det på ene linjen sin (jeg har selv hatt hund fra den linjen som røk korsbåndet), og så får folk ta ett valg. De forsøker jo selvsagt å komme vekk fra det, og jobber med det - men det er ikke gjort i en håndvending.

Vinkler har lite med det å gjøre. ((Faktisk vil dårlige vinkler (les stor vinkel i kneleddet) slite mindre på korsbånd en bedre vinkel (les mindre vinkel hvis man kun tenker på vinkel, fordi en liten vinkel er mer i spenn (ah , så dårlig på å forklare!). ))

Men de faktorene som spiller en rolle er vekt ift skjelett, genetikk og belastning. Hopp og sprett, agility/flyball/pinnekasting, brått skifte retning ofte, vil være ting som påvirker.

Feks staffen har veldig mye vekt iforhold til størrelsen, hvis man sammenlikner med andre raser på samme størrelse så har staffen ca 30% mer vekt, men skjelettet vil fortsatt være relativt likt. Så kneleddet til en staff bærer mye mer vekt enn kneleddet til en shiba. Overvekt vil derfor også være en faktor.

Skrevet

Jeg trur den teorien om dårlige, moderate eller knappe vinkler bak som katalysator for korsbåndskader bør skrinligges. Jeg har feks aldri hørt om en eneste shiba med korsbåndskade, og dette er en rase med til dels meget moderate bakbeinsvinkler.

  • Like 1
Skrevet

Jeg trur den teorien om dårlige, moderate eller knappe vinkler bak som katalysator for korsbåndskader bør skrinligges. Jeg har feks aldri hørt om en eneste shiba med korsbåndskade, og dette er en rase med til dels meget moderate bakbeinsvinkler.

Korsbåndskader kan alle raser få. Jeg vet bla om flere AK med det. Men det spørs på utbredelsen innen rasen :)

På AK fins det feks ingen sammenheng mellom linjer og de hundene som får korsbåndskader, og de fleste som får skaden er over 8 år og fortsatt i hardt bruk på AK.

Skrevet

Korsbåndskader kan alle raser få. Jeg vet bla om flere AK med det. Men det spørs på utbredelsen innen rasen :)

Selvsagt kan alle raser få det, men poenget mitt var at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom knappe vinkler og korsbåndskader. :)
Skrevet

Og den "boomen" det refereres til kan rett og slett være fordi det er en boom av diverse raser også. Det er ikke mer vanlig nå til dags enn før i tiden, men det er flere individer pr rase, og kanskje også mer utbredt å trene med hundene enn i gamldager. Dersom man hadde statistikk fra før i tiden og regnet ut prosentvis og sammenliknet med idag tror jeg ikke det hadde vært så stor forskjell. En annen ting er at man bruker mer penger på å behandle hundene i dans samfunn, når en hund i gamle dager fikk korsbåndsskade ble den kanskje bare avlivet, kanskje ikke diagnostisert en gang.

  • 2 months later...
Skrevet

Som registrert Boerboel oppdretter, har denne problematikken opptatt meg siden min første Boerboel ble korsbåndskadet under lek våren 2007. Jeg sendte i mars 2010 en forespørsel til Astrid Indrebø i NKK på mail, med spørsmål om arvelighet og eventuelle vitenskapelige undersøkelser som kunne bekrefte arveligheten ift det som mange kaller for "råtne" korsbånd osv. Jeg skreiv videre noe om mine egne tanker rundt korsbåndskader, som jeg i all hovedsak mener skyldes dårlige vinkler kombinert med unormal aktivitet på uegnet underlag.

Av de 3 oppdretterne som utgjør Mafreli Boerboels og våres 16 innkjøpte hunder fra andre oppdrettere, har 2 hunder røket korsbåndet, og 1 hund har skadet korsbåndet uten ruptur. Av Mafreli Boerboels 63 produserte valper per dags dato, har 3 hunder røket korsbåndet under oppveksten. Totalt har 6 av 79 hunder vi med sikkerhet kan si noe om, røket eller skadet korsbåndet sitt.

Dette var svaret jeg fikk av Astri Indrebø på mail ift min henvendelse:

Kim A Fredheim

De veterinærene du har snakket med og de fagartiklene du har lest om at hundens konstruksjon, inkl knevinkling, disponerer for korsbåndsskade stemmer overens med min kunnnskap om dette. I mange tilfeller har hunden et påkjent leddbånd (stadig flere av fibrene I leddbådet ryker) forut for en akutt hendelse som medfører at korsbåndet ryker helt eller delvis. I enkelte (sjeldne) tilfeller kan en kraftig akutt skade uten forutgående påkjenning av leddbådet medføre akutt overrivning av leddbådet, slik som det I blant kan skje ved en akutt svært kraftig belastning hos mennesker (håndballspillere, alpinister etc).

Hundens konstruksjon og vinkling er selvsagt genetisk betinget. Følgelig er også risikoen for korsbåndsskade I de fleste tilfeller genetisk betinget og bør tas hensyn til I avl.

Mvh

Astrid Indrebø

veterinær fagsjef, Norsk Kennel Klub

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde vært veldig interessert i å se en statistikk fra England hvertfall, det er allerede to stk fra kullet før Marvel som har hatt operasjon og jeg syns det virker rart at alle syns det er "vanlig" og at det ikke bekymres mer omkring det :| . Det er vel en svakhet i de linjene kanskje.

Skrevet

Jeg fatter ikke at noen kan påstå korsbåndsskade er en BAGATELL. Hunden min har vært halt i 1 år, og etter TTA-operasjon, menisk-operasjon, 3-4 mnd på betennelsesdempende er det så vidt vi kan gå 20-30 minutter i strekk selv enda. Hun har ikke vært løs på over 1 år. Jeg unner pinade ikke det til en eneste hund, og hvis det finnes de som ser på korsbåndsskader (i ren arvelig grad) som en bagatell burde de fått seg en like stor smekk som de som avler nesene til bulldogger og mops INN i trynet på bikkjene, og avler hodeskallene til cavalierene så små at hjernen omtrent tyter ut øya på bikkjene. Mennesker....!!! :gaah:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...