Gå til innhold
Hundesonen.no

Korsbånds skade, hvorfor?


Stine
 Share

Recommended Posts

På Boerboel var det i flere år et problem med mye korsbåndskader. Av 11 innkjøpte og 30 egenproduserte Boerboeler, har 3 stykker hatt problemer med leddskader. 2 av 3 tilfeller skyldes min egen tankeløshet med heftig lek på uegnet underlag, det siste en løpsk hund på vei ned en bratt bakke med nedtråkk i et hull i bakken.

Jeg er hellig overbevist om at hvis hundene dine ikke hadde hatt genetisk svakhet for å rive korsbånd ville ikke 2 av de 3 tilfellene dine skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Korsbåndskader kan skje på hvilken som helst rase av forskjellige årsaker. På noen raser er det bare uheldige omstendigheter (lek på glatt underlag, henger fast osv. - mens på andre raser, som rottweiler blant annet, så er det helt klart at det er en genetisk sammenheng.

Det har også en fysisk sammenheng med stor motor hos hunden og ett karosseri som ikke først og fremst er bygd for eksplosive aktiviteter. Da får man skader. Og det er da veldig typisk for en del molosser - de er bygd for å være sterke, men ikke nødvendigvis for å ha ett bevegelsesmønster som en border collie - når man så forsøker å kombinere de to så får man konflikt. Setter man motoren til en lamborghini i en lada så går det ikke nødvendigvis så bra :)

Korsbåndskader har ikke noe med lite eller mye vinkler å gjøre - i alle fall ikke slik vi tenker på det. Det handler om hvordan selve kneleddet er vinklet INNI, og det ser du ikke utenpå.

Korsbåndskader er ekstremt vanlig på rottweiler, beklageligvis så er det svært få oppdrettere som snakker om det. Jeg var heldig med min, de er helt åpne om at de sliter med det på ene linjen sin (jeg har selv hatt hund fra den linjen som røk korsbåndet), og så får folk ta ett valg. De forsøker jo selvsagt å komme vekk fra det, og jobber med det - men det er ikke gjort i en håndvending.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du har et poeng med motor og karosseri, Belgerpia. Da vi snakket med bullmastiffoppdrettere var ikke korsbåndsproblemer en gang nevnt, mens på boerboel som er mye mer hopp, sprett og hakket mer atletisk har jeg inntrykk av at "det skjer hele tiden og er lett å fikse med operasjon".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Flat har jeg fått vite at det ligger på enkelte linjer og helt klart har en arvelig faktor.

Har flere venner med Flat og ble selv overrasket når to stk sa det samme uavhengig av hverandre. Det er ikke en ting som er "kjent" om man står utenfor rasemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt lenge på at jeg skulle spørre foreleseren min, som er veterinær, om hennes mening rundt dette. Jeg har helt glemt det inntil idag.

Så leser jeg siste innlegg til Belgerpia, som oppsummerer mye av det svaret jeg fikk:

Korsbåndskader kan skje på hvilken som helst rase av forskjellige årsaker. På noen raser er det bare uheldige omstendigheter (lek på glatt underlag, henger fast osv. - mens på andre raser, som rottweiler blant annet, så er det helt klart at det er en genetisk sammenheng.

Det har også en fysisk sammenheng med stor motor hos hunden og ett karosseri som ikke først og fremst er bygd for eksplosive aktiviteter. Da får man skader. Og det er da veldig typisk for en del molosser - de er bygd for å være sterke, men ikke nødvendigvis for å ha ett bevegelsesmønster som en border collie - når man så forsøker å kombinere de to så får man konflikt. Setter man motoren til en lamborghini i en lada så går det ikke nødvendigvis så bra :)

Korsbåndskader har ikke noe med lite eller mye vinkler å gjøre - i alle fall ikke slik vi tenker på det. Det handler om hvordan selve kneleddet er vinklet INNI, og det ser du ikke utenpå.

Korsbåndskader er ekstremt vanlig på rottweiler, beklageligvis så er det svært få oppdrettere som snakker om det. Jeg var heldig med min, de er helt åpne om at de sliter med det på ene linjen sin (jeg har selv hatt hund fra den linjen som røk korsbåndet), og så får folk ta ett valg. De forsøker jo selvsagt å komme vekk fra det, og jobber med det - men det er ikke gjort i en håndvending.

Vinkler har lite med det å gjøre. ((Faktisk vil dårlige vinkler (les stor vinkel i kneleddet) slite mindre på korsbånd en bedre vinkel (les mindre vinkel hvis man kun tenker på vinkel, fordi en liten vinkel er mer i spenn (ah , så dårlig på å forklare!). ))

Men de faktorene som spiller en rolle er vekt ift skjelett, genetikk og belastning. Hopp og sprett, agility/flyball/pinnekasting, brått skifte retning ofte, vil være ting som påvirker.

Feks staffen har veldig mye vekt iforhold til størrelsen, hvis man sammenlikner med andre raser på samme størrelse så har staffen ca 30% mer vekt, men skjelettet vil fortsatt være relativt likt. Så kneleddet til en staff bærer mye mer vekt enn kneleddet til en shiba. Overvekt vil derfor også være en faktor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur den teorien om dårlige, moderate eller knappe vinkler bak som katalysator for korsbåndskader bør skrinligges. Jeg har feks aldri hørt om en eneste shiba med korsbåndskade, og dette er en rase med til dels meget moderate bakbeinsvinkler.

Korsbåndskader kan alle raser få. Jeg vet bla om flere AK med det. Men det spørs på utbredelsen innen rasen :)

På AK fins det feks ingen sammenheng mellom linjer og de hundene som får korsbåndskader, og de fleste som får skaden er over 8 år og fortsatt i hardt bruk på AK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den "boomen" det refereres til kan rett og slett være fordi det er en boom av diverse raser også. Det er ikke mer vanlig nå til dags enn før i tiden, men det er flere individer pr rase, og kanskje også mer utbredt å trene med hundene enn i gamldager. Dersom man hadde statistikk fra før i tiden og regnet ut prosentvis og sammenliknet med idag tror jeg ikke det hadde vært så stor forskjell. En annen ting er at man bruker mer penger på å behandle hundene i dans samfunn, når en hund i gamle dager fikk korsbåndsskade ble den kanskje bare avlivet, kanskje ikke diagnostisert en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Som registrert Boerboel oppdretter, har denne problematikken opptatt meg siden min første Boerboel ble korsbåndskadet under lek våren 2007. Jeg sendte i mars 2010 en forespørsel til Astrid Indrebø i NKK på mail, med spørsmål om arvelighet og eventuelle vitenskapelige undersøkelser som kunne bekrefte arveligheten ift det som mange kaller for "råtne" korsbånd osv. Jeg skreiv videre noe om mine egne tanker rundt korsbåndskader, som jeg i all hovedsak mener skyldes dårlige vinkler kombinert med unormal aktivitet på uegnet underlag.

Av de 3 oppdretterne som utgjør Mafreli Boerboels og våres 16 innkjøpte hunder fra andre oppdrettere, har 2 hunder røket korsbåndet, og 1 hund har skadet korsbåndet uten ruptur. Av Mafreli Boerboels 63 produserte valper per dags dato, har 3 hunder røket korsbåndet under oppveksten. Totalt har 6 av 79 hunder vi med sikkerhet kan si noe om, røket eller skadet korsbåndet sitt.

Dette var svaret jeg fikk av Astri Indrebø på mail ift min henvendelse:

Kim A Fredheim

De veterinærene du har snakket med og de fagartiklene du har lest om at hundens konstruksjon, inkl knevinkling, disponerer for korsbåndsskade stemmer overens med min kunnnskap om dette. I mange tilfeller har hunden et påkjent leddbånd (stadig flere av fibrene I leddbådet ryker) forut for en akutt hendelse som medfører at korsbåndet ryker helt eller delvis. I enkelte (sjeldne) tilfeller kan en kraftig akutt skade uten forutgående påkjenning av leddbådet medføre akutt overrivning av leddbådet, slik som det I blant kan skje ved en akutt svært kraftig belastning hos mennesker (håndballspillere, alpinister etc).

Hundens konstruksjon og vinkling er selvsagt genetisk betinget. Følgelig er også risikoen for korsbåndsskade I de fleste tilfeller genetisk betinget og bør tas hensyn til I avl.

Mvh

Astrid Indrebø

veterinær fagsjef, Norsk Kennel Klub

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde vært veldig interessert i å se en statistikk fra England hvertfall, det er allerede to stk fra kullet før Marvel som har hatt operasjon og jeg syns det virker rart at alle syns det er "vanlig" og at det ikke bekymres mer omkring det :| . Det er vel en svakhet i de linjene kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke at noen kan påstå korsbåndsskade er en BAGATELL. Hunden min har vært halt i 1 år, og etter TTA-operasjon, menisk-operasjon, 3-4 mnd på betennelsesdempende er det så vidt vi kan gå 20-30 minutter i strekk selv enda. Hun har ikke vært løs på over 1 år. Jeg unner pinade ikke det til en eneste hund, og hvis det finnes de som ser på korsbåndsskader (i ren arvelig grad) som en bagatell burde de fått seg en like stor smekk som de som avler nesene til bulldogger og mops INN i trynet på bikkjene, og avler hodeskallene til cavalierene så små at hjernen omtrent tyter ut øya på bikkjene. Mennesker....!!! :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...