Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfer vs. Rottweiler - innspill


L.M.
 Share

Recommended Posts

Prøver å velge meg ut en rase nå (da jeg gjerne vil skaffe hund i løpet av 2013, evt 2014), og jeg har jo hatt en viss peiling på hva slags hund jeg vil ha, så jeg sitter med noen få alternativer, men jeg har litt problemer med å velge (gjør meg sprø..!). Rasene jeg har på topp er (åpenbart) Schæfer og Rottweiler, rett og slett fordi jeg vil ha en greit allsidig brukshund, en aktiv hund med godt arbeidshode som også kan leve i leilighet (med tilstrekkelig mosjon). PS: Dersom jeg skaffer meg en av disse rasene, blir det mest sannsynlig ikke valp fra en av de sterkeste brukslinjene, oppdretter og linjer ser jeg an..

Tankene mine er litt sånn at de to rasene er generelt veldig like, schæferen har jeg hørt kan være noe sky ovenfor andre dyr/folk, men jeg har samtidig opplevd dette med rottis så tenker dette er en individuell ting :P Tenker også at schæferen kan være en smule mer allsidig (virker det som, utifra hva jeg har sett), men rottisen har jo et godt arbeidshode så det kan jo godt være at schæferen bare er mer "populær". I tillegg ser jeg endel på aktivitetsbehov, rottisen virker mer eksplosiv mens schæferen virker mer utholden, altså vil det kreve mer tid å slite ut en schæfer. Schæferens impulskontroll (sånn generelt utifra inntrykket jeg har fått) virker også smulen bedre enn rottisen sin.

Noen innspill, evt. forslag til hva jeg kan gjøre for å gjøre valget lettere? Mottas med takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lang erfaring fra begge raser.

Pr i dag er jeg usikker på hvem av de jeg ville valgt meg. Men, jeg har et svakt hjerte for Rottweileren. Men det hele kommer an på linjer og individet. Jeg kan ikke si jeg har opplevd noe mer eksplosivt hos rottweileren kontra schäferen. De individer jeg har hatt har hatt, etter min mening, den perfekte kombinasjon av egenskaper.

Jeg synes en schäfer er lettere å trene, den tar ting kjappere.

Men, jeg liker litt motstand (er ikke mye det dreier seg om da), derfor foretrekker jeg rottweileren.

Skulle jeg pr i dag valgt meg en av rasene uten å ha foretrukket den ene fremfor den andre, så hadde jeg gått etter oppdrettere og foreldredyr. Jeg ønsker en hund jeg kan vise frem i ringen og som også fungerer som brukshund. I tillegg til at den skal kunne koble av hjemme.

De rottweilere jeg har hatt har ikke vært lettere å slite ut enn schäferene jeg har hatt. De har heller ikke hatt mindre eller dårlige impulskontroll. Men så har jeg vært ganske klar på hva jeg vil ha når jeg har skaffet hund også. Derfor har jeg valgt linjer og individ etter hva jeg ønsker.

At schäferen virker mer allsidig er nok fordi den er enklere å trene. De tar ting kjappere enn rottweileren, og det er flere av dem enn det er av rottwileren. Det er flere innen politiet f.eks som velger schäferen, ofte fordi de krever "mindre" arbeide.

På trening for mange år siden sa en politimann til meg at hans høyeste ønske var å få seg rottweiler på jobb. Men, siden de krevde litt mer, så var det vanskelig å få til, da politietaten ønsket resultater kjapt. Han fikk forrøvrig en rottweiler fra meg, som etter kort tids trening ble tatt i bruk i etaten (jeg tar på meg en del av æren der).

Jeg føler at rottweileren i mange situasjoner er stødigere enn schäferen. Den er mer "satt" på en måte. Har ikke det "flyvende" gjeterinnstinktet.

Fra rette linjer og rette oppdrettere, så vil du få en super hund uansett rase.

Skal du f.eks ha hund akkurat NÅ, hadde jeg nok tatt en titt på hva Ymirheim har å tilby når det kommer til Rottweiler, og hva Yobaro har å tilby når det kommer til Schäfer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om de er ganske forskjellige raser så kan de brukes til mye av det samme og med mindre du sikter høyt så tror jeg begge er bra nok. Så i en slik situasjon ville nok jeg gått for den rasen som tiltaler meg mest, evt sett på begge raser og valgt valp fra den kombinasjonen som passer meg best, uavhengig av rase.

Jeg er jo veldig glad i schæfer og eneste grunnen til at jeg ikke har en er alle sykdommene som er relativt fremtredende på rasen, det finnes sikkert mer og mindre friske linjer, men jeg tørr ikke kjøpe schæfer pr i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje ikke noen hemmeliget at jeg ville sagt schæfer, men det finnes gode rottiser også. Men den største forskjellen er nok utholdenheten ja. Når rottisen legger seg ned, så er det liksom ikke noe å lure på, mens de fleste schæfere vil holde det gående, til du faktisk ber dem om å slutte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode svar, jeg får vel bare kjenne litt (mer) på det og se hvilken oppdretter og linje jeg liker best.

Du skal jo ha en langhåra Schæfer! :aww: Ikke noe å lure på det her... :whistle:

Hahaha :lol: Jaa, det var jo planen, men så kom dette med rottisen da, fiine fine rottisen :wub: Og nå er jeg greit støkk mellom to drømmeraser :|:wacko:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at en gjennomsnittlig rottweiler er friskere og stødigere enn en gjennomsnittlig schæfer. Ser for meg at det krever mer forarbeid å sikre seg en schæfer av høy kvalitet etter årevis med eksplosiv avl. Samtidig er det som Justisia sier, man må jo uansett ta utgangspunkt i oppdretter og linjer/foreldredyr. Dermed burde man ha alle forutsetninger for å finne en like god hund innenfor begge rasene. Kanskje det kan være lurt å ikke henge seg opp i rasevalget, men snakke med forskjellige oppdrettere. Finn ut hva du ønsker deg, og sammenlign med hvilke egenskaper oppdretter avler på. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at en gjennomsnittlig rottweiler er friskere og stødigere enn en gjennomsnittlig schæfer. Ser for meg at det krever mer forarbeid å sikre seg en schæfer av høy kvalitet etter årevis med eksplosiv avl. Samtidig er det som Justisia sier, man må jo uansett ta utgangspunkt i oppdretter og linjer/foreldredyr. Dermed burde man ha alle forutsetninger for å finne en like god hund innenfor begge rasene. Kanskje det kan være lurt å ikke henge seg opp i rasevalget, men snakke med forskjellige oppdrettere. Finn ut hva du ønsker deg, og sammenlign med hvilke egenskaper oppdretter avler på. Lykke til :)

Jeg tror man skal være forsiktig med slike synsende uttalelser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos helsa dems, har hørt schæferen gjerne får en del allergier og annet, ved siden av det med HD og sånt. Hvordan er rottisen med dette? De kan jo få HD de også, men hva med andre ting? Og er HD så utbredt i disse rasene om man velger sunne, friske linjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Absolutt. Men det er vel ikke bare synsing at schæferen i større grad enn rottweileren har vært plaget av dårlig helse?

Hvis du mener det ikke bare er synsing burde det jo være enkelt for deg å komme opp med noe bedre enn bare synsing eller?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke kaste meg inn i noen diskusjon om schæferhelse da jeg skjønner at det er et betent tema. Trådstarter spurte om innspill, så da tok jeg meg den friheten å komme med nettopp det. Jeg er ikke kompetent nok til å komme med noen bastante uttalelser, og har ingen statistikk å vise til. Men et forum er vel til blant annet for å kunne lufte tankene sine? Mitt inntrykk er basert på de hundene jeg kjenner til. Og de vitner om en del rusk i rasen. Samtidig er schæferbestanden i landet enorm, og det er vel litt håpløst å generalisere en rase med så mange forskjellige individer.

Du har helt sikkert mer kunnskap enn meg, så kom gjerne med statistikker og artikler på temaet. Det er nyttig for både trådstarter og sånne som meg, som kanskje har latt seg smitte av diverse skrekkpropaganda om schæferen.

Jeg måtte sjekke hos Agria, og ser at det er dyrere å forsikre rottweiler enn schæfer. Der fikk jeg utfordret fordommene ;) Hadde vært interessant om noen kunne dele litt kunnskap om helseforskjeller på de to rasene.

Beklager å kuppe tråden din, L.M.!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos helsa dems, har hørt schæferen gjerne får en del allergier og annet, ved siden av det med HD og sånt. Hvordan er rottisen med dette? De kan jo få HD de også, men hva med andre ting? Og er HD så utbredt i disse rasene om man velger sunne, friske linjer?

Rottweiler er en frisk rase hvis du er litt fornuftig me oppdretter.. Ellers så finnes det både hd og ad på rottisen.. Det skumleste i mitt hode er likevel korsbåndskader.. Man kan ikke si det garantert at det er arvelig, men ser at noen linjer er mer utsatt enn andre..

Ellers vil jeg si at jeg største forskjellen på rasen er at rottisen blir senere moden i hodet, er litt mer selvstendig og tester ut grenser på en helt annen måte enn en gjeter.. De er generelt "hardere" laget, men det er som regel ikke noe problem så lenge man har noen regler i huset ;)

En rottis er også mer stille er min erfaring.. Veldig mye mer stille :P men ulempen er at det er en del vanskeligere å få tak i en ordentlig god brukshund.. Men spørs også veldig på ambisjonene dine også.. Vær obs på å finne en oppdretter som har litt interesse og forståelse for mentaltesting også. Da kommer du langt ;)

Må også si at rottisen sliter generelt lite me allergier, men ser noen linjer sliter me våteksem..

Min erfaring er at schäfer sliter mer me småsykdommer (sensitiv mage, allergi osv).. Mentalt så er det begge deler i begge leirer..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Red: La ut statistikk på HD/AD men det ble bare kål med kolonner og rader.. Ligger på dogweb.

Ser man det, rottisen kommer noe bedre ut på HD, Men dårligere på AD. Pest eller kolera, foran eller bak?

Det er vel etterhvert blitt ganske kjent at bruksrasene generelt er under forfall, jeg klarer ikke helt se at rottisen skal være noe unntak fra "regelen".

Her forteller Dirk Vandecasteele (Visepresiden i det Internasjonale Føderasjonen av Rottweilere) om sin drøm under årets IFR VM IPO 2012, han hadde vel ikke gjort dette om alt hadde vært klokkereint.

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt. Men det er vel ikke bare synsing at schæferen i større grad enn rottweileren har vært plaget av dårlig helse?

Schæferen er generelt en sjuk rase, det er rottisen også. Rottisen har akkurat de samme plagene som schæferen, HD, AD, OCD, allergier, autoimmun sykdom, osv. Jeg vet ikke hvilke av disse som er hardest rammet, men jeg har sett litt for mye ULIKE plager på begge raser, nok til at jeg antar at det å velge mellom dem på bakgrunn av helse er fullstendig meningsløst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser man det, rottisen kommer noe bedre ut på HD, Men dårligere på AD. Pest eller kolera, foran eller bak?

OT, men jeg vil ha bak, foran vil hunden legge mye mer av vekten sin, opp til 75 %, i tillegg er leddene og leddfestene i albuene mye mer kompliserte. Så, AD er verre enn både pest og kolera.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte sjekke hos Agria, og ser at det er dyrere å forsikre rottweiler enn schæfer. Der fikk jeg utfordret fordommene ;) Hadde vært interessant om noen kunne dele litt kunnskap om helseforskjeller på de to rasene.

Rottisen er vel dyrere å forsikre delvis fordi de tidligere har stått for et par bitt mer enn "vanlig".. Eller tar jeg helt feil her? Det er ihvertfall ryktet jeg har hørt, eller hva man skal kalle det.

Rottweiler er en frisk rase hvis du er litt fornuftig me oppdretter.. Ellers så finnes det både hd og ad på rottisen.. Det skumleste i mitt hode er likevel korsbåndskader.. Man kan ikke si det garantert at det er arvelig, men ser at noen linjer er mer utsatt enn andre..

Ellers vil jeg si at jeg største forskjellen på rasen er at rottisen blir senere moden i hodet, er litt mer selvstendig og tester ut grenser på en helt annen måte enn en gjeter.. De er generelt "hardere" laget, men det er som regel ikke noe problem så lenge man har noen regler i huset ;)

En rottis er også mer stille er min erfaring.. Veldig mye mer stille :P men ulempen er at det er en del vanskeligere å få tak i en ordentlig god brukshund.. Men spørs også veldig på ambisjonene dine også.. Vær obs på å finne en oppdretter som har litt interesse og forståelse for mentaltesting også. Da kommer du langt ;)

Må også si at rottisen sliter generelt lite me allergier, men ser noen linjer sliter me våteksem..

Min erfaring er at schäfer sliter mer me småsykdommer (sensitiv mage, allergi osv).. Mentalt så er det begge deler i begge leirer..

Sent from my GT-I9100

Disse småsykdommene som allergier og sensitiv mage som du nevner, er det noe det er vanskelig for hund og eier å leve med, eller er det generelt ganske greit (bare litt ekstra oppmerksomhet rundt fôr og vaner rundt mat/aktivitet)? Er dette noe som fort/lett/ikke uvanlig kan bli et såpass ille problem at bikja heller burde avlives?

Planen var ikke egentlig å skaffe hund fra de sterkeste brukslinjene, da jeg ikke føler jeg trenger det, har ingen planer om å konkurrere høyt eller "satse", så da kommer det jo litt an på hva du mener med en ordentlig god brukshund, men om du tenker en veldig "ekstrem" brukslinje så tror jeg ikke jeg trenger det (?). Ambisjonene mine er å ha mye morro med en hund jeg kan trene aktivt i bruks og som "gets it" og liker jobben, om det blir riktig å si (jeg har ikke prøvd mange hundesporter før (i mangel på hund :P ), men jeg har studert litt og funnet IPO, som jeg føler treffer veldig nær det jeg vil drive med sammen med hunden) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Rottisen er vel dyrere å forsikre delvis fordi de tidligere har stått for et par bitt mer enn "vanlig".. Eller tar jeg helt feil her? Det er ihvertfall ryktet jeg har hørt, eller hva man skal kalle det.

Disse småsykdommene som allergier og sensitiv mage som du nevner, er det noe det er vanskelig for hund og eier å leve med, eller er det generelt ganske greit (bare litt ekstra oppmerksomhet rundt fôr og vaner rundt mat/aktivitet)? Er dette noe som fort/lett/ikke uvanlig kan bli et såpass ille problem at bikja heller burde avlives?

Planen var ikke egentlig å skaffe hund fra de sterkeste brukslinjene, da jeg ikke føler jeg trenger det, har ingen planer om å konkurrere høyt eller "satse", så da kommer det jo litt an på hva du mener med en ordentlig god brukshund, men om du tenker en veldig "ekstrem" brukslinje så tror jeg ikke jeg trenger det (?). Ambisjonene mine er å ha mye morro med en hund jeg kan trene aktivt i bruks og som "gets it" og liker jobben, om det blir riktig å si (jeg har ikke prøvd mange hundesporter før (i mangel på hund :P ), men jeg har studert litt og funnet IPO, som jeg føler treffer veldig nær det jeg vil drive med sammen med hunden) :)

Disse to setningene er ikke kompatible. I IPO programmet så krever det at du har en ekstremt stødig, mental nervefast, belastbar og driftig hund- Hvis ikke planen din er å "satse", så bør du holde deg unna en av verdens mest krevende brukshundsporter. Der kreves det gode hunder med tilstrekkelig med drifter og det finner du ikke blandt den gemene hop av eksteriøroppdrettere, uansett om det er rottis eller schäfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Rottisen er vel dyrere å forsikre delvis fordi de tidligere har stått for et par bitt mer enn "vanlig".. Eller tar jeg helt feil her? Det er ihvertfall ryktet jeg har hørt, eller hva man skal kalle det.

Det høres rart ut hvis vi snakker om veterinærforsikring så skal jo den dekke skade på hunden, ikke skade på andre hunder og det er sykdommer og skader på rasen forsikringspremien settes etter.

Planen var ikke egentlig å skaffe hund fra de sterkeste brukslinjene, da jeg ikke føler jeg trenger det, har ingen planer om å konkurrere høyt eller "satse", så da kommer det jo litt an på hva du mener med en ordentlig god brukshund, men om du tenker en veldig "ekstrem" brukslinje så tror jeg ikke jeg trenger det (?). Ambisjonene mine er å ha mye morro med en hund jeg kan trene aktivt i bruks og som "gets it" og liker jobben, om det blir riktig å si (jeg har ikke prøvd mange hundesporter før (i mangel på hund :P ), men jeg har studert litt og funnet IPO, som jeg føler treffer veldig nær det jeg vil drive med sammen med hunden) :)

Både Sch og rottis er brukshund så valget står vel mer mellom om du ønsker rasetypiske individ eller utmuterte utstlillingsvarianter. Jeg skjønner ikke helt dette med ekstreme brukslinjer. I alle kull er det individer og det er vel mer det du må sikte på, å få rette individet når du har bestemt deg for rase og oppdretter. Hvis du vil drive med IPO så er det vel ingen hemmelighet at Schæferen er ett større naturtalent. Der ville nok valget mitt vært enkelt. ;):D

OT men Stordalen har bruksschäfer så det er ikke nødvendigvis en hund for "ekstreme".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det jo greit og nevne at vertfall i C arbeidet så er man avhengig av hjelpsomme figuranter som bruker mye tid på og utdanne deg og din hund og da kan det være greit og ha litt ambisjoner. Dessuten er det en rimelig omfattende sport som krever mye tid og arbeid generellt, bådde fra deg og hunden så om det er det du vil så burde du gå for en hund med litt gutts i. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel bikkja til stordalen ganske så høyt premiert innen ipo og ettersom jeg vet må denne søte sofahunden til slemmeskole til oppdretteren sin en gang i blant :P det er det ryktene sier i alle fall ;)

Og til ts; allergi er et slit. Er du heldig, så får du bare forallergi og må gå på spesialfor. Men middallergi er noe helt annet.

Jeg har valgt rottis fordi jeg takler ikke lyd og fordi det var det beste valget for meg. Og jeg kan også si at du kommer ikke langt i ipo hvis du skal ha en hobbyhund.. Min hobbyhund var ikke sterk nok mentalt til å tørre å bite i jaktlek engang.. Hun jeg har nå biter, men det nok ikke en hund for hvermansen.. Det står ikke akkurat folk i kø som vil eller kan passe henne feks :P

Men lær rasene å kjenne bedre personlig.. Jeg kan ikke si at rasene er så veldig lik annet enn at de er brukshund og gjør jobben ;)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT men Stordalen har bruksschäfer så det er ikke nødvendigvis en hund for "ekstreme".

For å si det sånn, det er ikke slik at Mr. Stordalen må anstrenge seg unødig for å håndtere denne hunden, nei. Kustmarkens Qross har vært konkurransehund på internasjonalt nivå, men er nå pensjonert. Den trenes jevnlig for vedlikehold. Den er vel per i dag, en ren show off-hund, for Stordalen sin del, og har lite å gjøre med at "alle" kan å håndtere en bruksschæfer.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...